Trening av ro i oppflukt og skudd (RIOS) med klikkertrening
Tekst: Thomas Stokke
Klikkertrening brer stadig om seg og begynner så smått å nå frem til fuglehundmiljøet. "Ekte" klikkertrening kjennetegnes som kjent ved 1) kun bruk av positiv forsterkning og negativ straff, 2) å spille på hundens egeninitiativ/ikke lokke eller lure og 3) systematisk bruk av betingede forsterkere. Riktignok er det fortsatt lite "ekte" klikkertrening av fuglehunder og det syndes oftest mot krav 2, men også mot krav 1 i den såkalte kravfasen. Jeg prøver på ingen måte å påstå at jeg har løsningen på alt eller at min metode fungerer for alle, men ønsker å dele mine tanker og erfaringer med treningen av den strihårede vorsteheren, Pax, med leserne.
En stående fuglehund
skal avsøke terrenget på overvær, fortrinnsvis i galopp. Når den finner fugl skal den markere denne for jegeren og få den til å trykke ved å ta stand. Atferden "å ta stand" kalles populært for et "instinkt", det vil si medfødt atferd; en kombinasjon av reflekser og arvelige atferdstrekk. Stående fuglehunder fra gode jaktlinjer trenger ikke lære å ta stand, presenteres de for fugl på en fornuftig måte vil genetikken gjøre jobben for å si det litt enkelt.
Når hunden har festet stand og får fuglen til å trykke godt, blir den stående slik til jegeren kommer opp til hunden. På kommando, for eksempel "Ja!", skal hunden reise fuglen, det vil si få fuglen på vingene, slik at jegeren får skutt. Det er helt avgjørende for hundens egen sikkerhet at den holder seg i ro under oppflukt og skudd under praktisk jakt, men ro i oppflukt er også viktig for den prøveinteresserte som vil sikre seg en god premiering. Ro i oppflukt og skudd (RIOS) er dressurmomentet som byr på de største utfordringene for en fuglehundtrener.
Tradisjonelt trenes dette momentet ved hjelp av en kombinasjon av både positiv og negativ forsterkning, samt positiv straff. Det finnes en masse ulike metoder på markedet. En vanlig metode er imidlertid å bruke positiv forsterkning og mye hjelp under nyinnlæring, som for eksempel kommandoen "Sitt!" sammen med håndtegn og lokking med godbiter over hundens hode. Andre bruker kun negativ forsterkning og positiv straff fra starten; de kommanderer "Sitt!" og trykker hunden over krysset. Setter den seg, opphører presset. Deretter kommanderes "Sitt!" i en rekke ulike situasjoner blant annet ved foring, når hundens skal ut gjennom dører og under lek med rypevinge i fiskestang der vingen nappes opp foran hunden. Ofte settes kriteriene raskt så høyt at hunden mislykkes og det blir anledning til å korrigere (altså bruk av positiv straff). Dette er særlig utbredt når hunden tas med i fjellet og kommer i fuglesituasjoner uten egentlig å ha lært hva den skal gjøre når rypa letter.
En klikkertrener deler opp hvert moment i små deler og lærer hunden nøyaktig det vi forventer av den. Vi lar hunden jobbe selvstendig uten lokking og påvirkning. I tillegg fokuserer vi på hva hunden skal gjøre fremfor på hva den gjør feil. Hunder gjør ikke feil, de gjør bare det de har lært lønner seg. Samtidig må en selvfølgelig fokusere på kontroll i hverdagen og ikke gi hunden anledning til å lære seg unoter ved "belønne seg selv" når den springer fritt i skogen eller i fjellet.
Før vi tar for oss treningen trinn for trinn, vil jeg nevne noen meget nyttige verktøy jeg har lært av en av de store klikkertrenerne i USA, Morgan Spector. Disse verktøyene har effektivisert treningen min betraktelig.
Latenstid
= "tiden fra du presenterer cuet til hunden kan utføre atferden." Et `cue` kan være et signal/kommando eller bare at du stiller deg opp og venter.
Lær hunden å jobbe raskt fra første økt. Riktignok sies det at en skal ta av hatten for rypa før en løfter hagla, men hunden bør ikke nøle med sitten når fuglen går opp. Mange som hører at vi bruker så lite hjelp som mulig i klikkertrening tror at vi står og venter mange sekunder eller til og med flere minutter! Med enkle grunnferdigheter bør det ikke være nødvendig å vente mer enn 3 sekunder. Må du vente lenger, har du satt dine kriterier for høyt. Når hunden presterer med latenstid=3sek senker du latenstiden til 2 sek. Målsetningen bør være latenstid på 0 sek.
Treningslogg og 80 % regelen
Å sette passende kriterier er en stor utfordring. Suksessraten tidlig i innlæringen påvirker i stor grad hvor pålitelig det endelige resultatet blir. Derfor et det lurt å planlegge hver økt nøye, lage gode kriterieplaner og loggføre hvert eneste klikk. Først når kriteriet er nådd innen den definerte latenstid og du klarer å klikke presist i 4 av 5 (eller 80 %) av forsøkene kan du vurdere å øke kriteriene. Hold deg innenfor 80 % regelen og unngå for enhver pris å gjøre 2 feil på rad. 1 feil er et uhell, 2 feil er en uvane, 3 feil er en livsstil!
Å begynne i riktig ende
Det første vi gjør er å definere en målsetning for hva hunden skal kunne når vi er ferdig, i hvilke situasjoner den skal kunne utføre det og evt. på hvilken kommando (stimuluskontroll). For eksempel: Hunden skal sette seg umiddelbart (latenstid = 0 sekunder) når den ser eller hører en fugl ta til vingene i alle (jakt)situasjoner både etter reisingsordre og ved støkk.
Stimuluskontroll: Lyden av vingeslag/synet av fugl på vingene skal være en "miljøkommando" (diskriminativ stimulus) for å sette seg. (I tillegg vil jeg ha sitt på verbal "førerkommando", men når fuglen flyr opp, har jeg nok med å løfte hagla til skulderen, og da skal hunden skal kunne sine saker uten verbal kommando.)
Jeg begynte som vanlig å trene valpen til å tilby gode frivillige grunnferdigheter. Grunnferdighetene er enkle atferder som du senere får bruk for i treningen. Fordelen med frivillige grunnferdigheter er blant annet at mange grunnferdigheter senere skal inngå i forskjellige øvelser med ulike kommandoer. Kommandoene settes på først når grunnferdigheten er ferdigtrent og skal videreutvikles til et spesifikt delmoment. Det er i grunn kun 4 grunnferdigheter som inngår i RIOS:
1. Fokus
2. Sitt
3. Holde posisjonen (Bli)
4. DoggieZen
For øvrig bør en fuglehund kunne følgende grunnferdigheter:
5. Galopp mot fører (Innkalling)
6. Springe til avstandsbelønning (Reis)
7. Holde fast uten å tygge (Apport)
8. Slipp
I tillegg kan disse grunnferdighetene være greie å ha på repertoaret:
9. Ligg
10. Utgangsstilling
11. Gå ved siden og se opp (fri ved foten) og/eller
12. Gå bak (fritt valg!)
13. Bakpartskontroll
14. Stå
15. Target
La oss konsentrere oss om de fire første grunnferdighetene med diverse varianter Du finner sikkert flere varianter selv, tilpasset din hund, din jaktform og dine behov.
1. Fokus/styrbarhet
Kall det gjerne arbeidsmodus eller kontakt (kjært barn har mange navn). At det er greit å ha en hund som har god kontakt med jegeren selv om den går stort, sier seg selv. Hunden skal kunne være styrbar selv om den er på vei bort fra jegeren. Trenes dette på en positiv måte er det ingen grunn til bekymring for å bryte ned hundens selvstendighet. Generelt kan en si at en setter eller pointer sannsynligvis behøver mer kontakttrening enn en vorsteher. Husk likevel at det er forskjell mellom rasene, men også mellom individene innad i hver rase. Tren mye kontakt med en selvstendig hund og tren mindre kontakt med en hund som bare går i bena på deg. Når jaktlysten våkner og hunden har vært i noen fuglesituasjoner, trenger du all kontakt du kan få, så begynn tidlig med dette.
1.1. Nær jegeren
Klikk og belønn hver eneste gang når hunden ser på deg i en masse ulike situasjoner ute på tur.
1.2. På avstand
Klikk for at hunden snur seg og tar kontakt med deg på avstand når dere er ute på tur.
Hvis hunden går for stort, bytt retning uten å si noe, evt. gå og gjem deg og klikk og belønn når hunden kommer inn.
La alltid en langline henge etter hunden når den går løs. Ikke hold i lina eller ta den opp unødig. Det skaper hjelpeavhengighet når lina senere skal bort. Bruk en tynn line som ikke setter seg fast og som ikke hemmer hunden når den løper i terrenget. Tilpass lengden til hundens aksjonsradius, for eksempel 15 meter for valper og 25-30 meter for unghunder. Denne brukes kun som en sikkerhetsventil (for eksempel når du må stoppe hunden fra å jage etter småfugl) og ikke til å styre hunden eller til å rykke eller straffe med.
1.3. Når den har lyst på noe
Se punkt 3.2; DoggieZen.
1.4. Fokus fremad
En fuglehund bør ikke bare trenes til å ha fokus på eieren, men også fremadrettet fokus. Se punkt 3.1; DoggieZen.
2. Sitt
Hunden skal sette seg når fuglen tar til vingene slik at den ikke blir skutt. Noen foretrekker ligg, fritt valg.
2.1. Nær jegeren
Klikk og belønn når hunden setter seg frivillig
2.2. På avstand
Bind opp hunden og klikk når den setter seg og øk avstanden mellom deg og hunden gradvis. Gå raskt tilbake og belønn etter klikket.
2.3. Når den har lyst på noe
Se punkt 3.3-5; DoggieZen.
3. DoggieZen
Lær hunden at den får "alt" den har lyst på bare den behersker seg og utfører en annen atferd først (for eksempel sitt). Fuglehunder bør ikke bare kunne jobbe for forsterkere som jegeren kan ha i lomma, men også for eksterne forsterkere ute i miljøet (les: fugl). Alle de overnevnte grunnferdighetene bør doggiezen-kvalitetssikres.
3.1 "Ja!" som en betinget forsterker
I tillegg til klikker og "Bra" bør hunden ha lært den betingede forsterkeren "Ja!". "Ja!" skal bety "nå var du flink - spring og forsyn deg av avstandsbelønningen".
Beting "Ja!" ved å si "Ja!" samtidig som hunden springer og spiser en godbit fra bakken eller fra en liten skål 7-8 ganger. Kjør så neste trinn en gang for å sjekke at "Ja!" er innlært. Hvis ikke hunden bråsnur og tar godbiten, bør du repetere dette trinnet noen flere ganger. Hunden bør reagere kjapt på "Ja!" slik at du kan bruke ordet for å belønne presist. Du skal ikke måtte behøve å peke på skåla eller løpe frem selv eller liknende.
"Ja!" kan også brukes som fri/værsågod-signal når hunden skal slipes løs, ut av bilen, gjennom dører, får springe bort til andre hunder med mer.
3.2 Se på fører for å få ta godbit på bakken
Repeter kontakt 5-6 ganger før du legger ut godbiten. Hold hunden i bånd og legg ut/kast en godbit eller leke utenfor båndets rekkevidde. Stå helt stille og hold igjen i båndet når hunden prøver å dra seg frem (ikke rykk eller mas). Når hunden snur seg mot deg av seg selv, belønn med "Ja!" og la den ta godbiten. I starten krever dette litt tålmodighet, men etter noen få repetisjoner vil hunden snu seg umiddelbart.
3.3 Sitt for å få godbit på bakken
Start med å klikke 5-6 raske sitter før du kaster godbiter på bakken. Hunden vil repetere den atferden som sist ble forsterket når du kaster godbiter på bakken. Kjør så samme prosedyre som over, men nå venter du til hunden setter seg og ser på deg. Du bør variere mellom å legge/kaste ut godbiten selv og å la medhjelpere gjøre det.
3.4 Sitt for å få leke på bakken
Samme prosedyre som over. Du bør variere mellom å legge/kaste ut leken selv og å la medhjelpere kaste ut leker foran hunden fra ulike vinkler. Medhjelperen skal også kunne kaste fra et skjulested. Selv trente vi med rå kyllingvinger som en medhjelper kastet ut foran oss når vi "intetanende" gikk på tur (i bånd). En lynrask Sitt og "Ja!" - løp og spis.
3.5 Sitt for å få leke i lufta
Hold en leke opp i lufta over hodet på hunden. Når hunden setter seg, klikk og senk leken ned til den. Hvis hunden hopper opp etter leken, tar du den bak ryggen.
Når hunden setter seg raskt, øker du gradvis provokasjonen. Sett leken i bevegelse, sveiv den rundt og napp den opp foran hunden, bytt ut leken med rypevinge osv. La medhjelper kaste opp lekene.
3.6 Sitt og hold posisjonen mens du lokker med godbit foran snuten
Hold en godbit foran snuta på den sittende hunden og lukk handa hvis hunden forsøker å ta godbiten direkte. Når hunden gir opp og trekker seg litt tilbake, klikker du og åpner handa. Fortsett med dette til hunden trekker snuta tilbake straks du lokker med godbit foran den. Neste gang du nå klikker for sitt og hunden prøver å reise seg, fjern handa med godbiten og vent til hunden setter seg på nytt. Da tar du kjapt frem handa igjen og serverer godbiten.
4. Holde posisjonen
Hunden bør kunne holde posisjonen etter at den har satt seg.
4.1. Nær jegeren
Så snart hunden kan sette seg raskt, venter du gradvis lenger med å klikke (1, 2, 3, 5, 7, 10, 15, 20, 30, 45, 60 sekunder, 1,5 min, 2 min osv)
4.2. På avstand
Når hunden kan sitte og holde posisjonen mens du står nær den, begynner du å løfte en fot, klikk, sett foten ned igjen og belønn. Gå et skritt i fra, klikk, gå tilbake og belønn. Slik øker du gradvis avstanden så langt du behøver. For eksempel 1, 2, 3, 5, 7, 10, 15, 20, 25, 30, 40, 50 meter osv.
4.3. Når den har lyst på noe
I starten klikker du og gir godbiten raskt mens hunden fortsatt sitter. Ganske tidlig bør du lære hunden å bli sittende også etter klikket og vente til du kommer og serverer godbiten. (Dette er et lite unntak fra regelen at klikket avslutter handlingen. Treningsavtalen har, i likhet med de fleste andre avtaler, små unntak skrevet nederst med liten skrift som hunden glemte å lese da den signerteJ) Dette trener du som et eget moment med hunden nær deg. Se punkt 3.6; DoggieZen.
Slipp godbiter eller leker på bakken mens hunden sitter. Belønn med "Ja!" og la den springe og ta belønningen sin. Hold den igjen i båndet dersom den forsøker å reise seg.
4.4. Under skudd og felling
Lær hunden å holde posisjonen mens dummy/caps/fugl kastes opp i lufta, etterhvert også kombinert med skudd. (Se "Klassisk betinging" nedenfor.) Belønn med "Ja!" som over når hunden sitter og hold igjen i lina hvis hunden skulle reise seg.
Det er en stor fordel å lage seg en god kriterieplan for hver grunnferdighet med varianter og bruke treningsloggen aktivt.
Delmomenter
Da grunnferdighetene var i boks begynte jeg å videreutvikle dem til delmomentene som inngår i fuglearbeidet. Her er det viktig å fokusere på presisjon (latenstid) og stimuluskontroll. Hele "øvelsen" eller rettere sagt fuglearbeidet består av følgende delmomenter:
1. Søket (til dels medfødte anlegg)
2. Stand (til dels medfødte anlegg)
3. Reis på kommando "Ja!"
4. RIOS (sitt når fuglen letter)
Delmoment 1. og 2. bygger til dels på medfødte anlegg, men kan med fordel trenes som egne moment og stimuleres på forskjellige måter som alene ville rommet flere artikler.
Delmoment 3 bygger på grunnferdighetene 3.1 DoggieZen og 6 Spring til avstandsbelønning, og kan blant annet trenes etter Eva Bertilsson og Emelie Jonsson-Veghs fremgangsmåte for eksplosive agilitystarter (se Canis nr. 5/2004). En agilityhund skal vente stående som et spent strikk foran første hinder, og på signal kaste seg eksplosivt frem. Dette likner veldig på fuglehunden som står i stand og bare venter på at jegeren skal gi startsignal om å reise fuglen. Målet for dette delmomentet er Stand - hunden avventer - startsignal "Ja!" - hunden reiser - belønning. Dette kan trenes på følgende måte:
1. Bruk en belønning hunden virkelig har lyst på. Mat i godbitskål, leke, rypevinge etc.
2. Når hunden vil springe til sin belønning, tar du den et lite stykke unna, snur og slipper direkte når du merker at den vil frem. Ikke vent for lenge, det skal være et skikkelig "sug" fremover. Stå stille til hunden er fremme ved sin belønning, så springer du etter og leker med hunden eller fyller på med noen ekstra godbiter. All fokus på skålen, ikke på deg. Raskt og intensivt!
3. Legg på kommando "Ja!" like før du slipper. Kun verbal kommando, ingen kroppsbevegelser. Stå rett opp og ned når du slipper hunden og vær mest mulig passiv. Ikke press den eller trykk den ved å stå fremoverbøyd, peke eller mase.
4. Nå venter du til hunden balanserer seg. Det kjenner du ved at draget i halsbåndet letter og hunden ikke legger seg på frampå like mye, men flytter tyngdepunktet litt bakover. De første gangene belønner du med "Ja!" bare hunden avventer 1/10 sekund, siden øker du tiden gradvis. Så slipper du halsbåndet forsiktig, deretter går du et skritt til siden og til slutt skal du kunne plassere deg hvor du vil i forhold til hunden. Står hunden 20 meter fra skålen og du noen meter bak hunden igjen, så er det bra. Pass på at du ikke øker kriteriene for fort, bare send hunden når den er tent og virkelig vil frem. Ikke vent så lenge at hunden blir passiv, den skal stå som et spent strikk. Skjer det en gang, er du mye kjappere neste gang til du får tilbake ønsket intensitet. Bruk en medhjelper ved skålen/leken. Hvis hunden tyvstarter, fjerner medhjelperen belønningen (negativ straff). Du gjør ingenting. Husk all fokus på skålen! Forebygg treg reis!
Delmoment 4, RIOS, har jeg trent på følgende måte:
1. Når hunden kan grunnferdigheten Sitt foran deg, på avstand og når den har lyst på noe, er det på tide å sette på "kommandoen". Kast en dummy, en caps eller en leke opp i lufta samtidig som hunden setter seg. I begynnelsen kaster du ikke særlig høyt, sørger for å klikke akkurat samtidig som hunden setter seg, tar imot igjen leken og belønner hunden. Du bør kunne belønne både med godbit og med gjenstanden. Belønn for eksempel de raskeste sittene med leken.
2. Kast gjenstanden i været like før du ser at hunden skal til å sette seg. Klikk akkurat samtidig som hunden setter seg og belønn som i trinn 1.
3. Hold gjenstanden opp i lufta og klikk når hunden setter seg. Belønn raske sitter med gjenstanden, de øvrige med godbit.
4. "Sveiv" gjenstanden rundt i lufta, klikk og belønn sitt som i trinn 1.
5. Napp gjenstanden opp fra ca 1 meter over bakken. Jeg bandt den i et tynt snøre som løp gjennom en trinse festet i et tre. Her ble jeg avhengig av medhjelper, ellers ble det alt for mye å håndtere; hund, snøre, klikker osv. Selv holdt jeg hunden ca 1 meter fra leken og slapp hunden når den var klar for å springe frem. Medhjelperen styrte snøret og nappet opp gjenstanden like foran hunden. Når hunden setter seg raskt, klikk og senk gjenstanden ned igjen til hunden som belønning. Kjør korte økter, for eksempel 5 repetisjoner av gangen og ta en pause. Noen hunder blir nølende eller fryser i stand når de slippes frem til gjenstanden. Repeter grunnferdigheten Spring til avstandsbelønning direkte uten sitt og bruk evt. "Ja!" for å løse hunden ut av standen.
6. Når dette fungerte, nappet vi opp gjenstanden fra gradvis lavere posisjon over bakken og lot den til slutt ligge på bakken før vi nappet den opp like foran hunden. På dette trinnet er det viktig å tenke på latenstiden, det skal ikke være noen nølefase der hunden står og titter etter leken i treet eller prøver å hoppe etter den. Hunden bør slippes fra ulike vinkler og gjenstanden bør nappes opp med hunden på varierende avstand (rypa trykker ikke like godt hele sesongen). Gjenstanden bør etterhvert også nappes opp med forskjellig vinkel på "oppflukten", ikke bare vinkelrett oppover. Dette kan gjøres ved å legge gjenstanden lenger unna treet med trinsen, så får du en flatere oppflukt. Dette trinnet bør generaliseres godt både i skogen, på fjellet, i ulendt terreng osv. før du går videre.
7. Når hunden setter seg med latenstid=0 sekunder ved 10 av 10 repetisjoner i flere ulike situasjoner øker du gradvis avstanden mellom deg og hunden; 2, 3, 5, 8, 10, 12, 15, 20, 25, 30 meter osv. Øk så mye som du har behov for og etter hvor stort hunden går. (40, 50, 75, 100, 150, 200 meter fra fører.) I skrivende stund (Pax er 6 måneder gammel) setter Pax seg perfekt på kort avstand, og jeg har akkurat begynt å øke avstanden.
Parallelt med trinn 1 til 7 har vi trent mye Holde posisjonen og DoggieZen der jeg frister med både godbiter, leker og rypevinger med gradvis økende vanskelighetsgrad. Klarer ikke hunden å holde posisjonen fjerner jeg belønningen eller holder igjen i lina. Sitter den stille belønner jeg med å la den springe og ta belønningen. Det letter videre trening når den ikke bare kan sette seg raskt, men også kan bli sittende og vente på "Ja!" for å springe til avstandsbelønningen som kastes ut.
Klassisk betinging
Klassisk betinging spiller også en vesentlig rolle for treningen av RIOS. Hunden bør være godt habituert til både lyden av vingeslag/synet av fugl som letter og skudd. Begge disse er en betydelig stressfaktor for mange fuglehunder og gjør dem vanskeligere å kontrollere i fuglesituasjonen. Verken skudd eller fugl på vingene bør være "sensasjoner" i en fuglehunds liv. Skuddtilvenning kan gjøres nær en leirduebane eller med startpistol. Noen kombinerer skuddtilvenning med duetrening, der det skytes mens hunden er opptatt med duene som slippes. Tilvenning til fugl kan gjøres i hønsegård, i parken med duer eller ved private dueslag. Selv har jeg tatt Pax med inn i hønsegården og satt meg rolig ned sammen med ham. Ro-trening har vi jobbet mye med i mange ulike situasjoner tidligere. I hønsegården har jeg tatt "godbittesten" for å sjekke stressnivået hans. Klarer han å spise godbiter er han rolig nok til å gå videre. Tar han ikke godbit, går vi litt lenger unna hønene. Etter to besøk i hønsegården kunne vi fortsette med operant innlæring; grunnferdighetene Sitt og Holde posisjonen inne hos hønene. Da jeg hadde fått en rask frivillig sitt var det bare å sette på "kommando". Med en høne på armen kunne jeg få den til å slå med vingene samtidig som Pax satte seg. I skrivende stund har jeg akkurat flyttet "kommandoen" fram før atferden (trinn 2 stimuluskontroll - sitt på "kommandoen" vingeslag).
Utfordringer videre
Jeg vil fortsette treningen med duer som slippes opp foran hunden med gradvis økende vanskelighetsgrad. Når jeg begynner å øke avstanden vil jeg sette på langline slik at hunden ikke får muligheten til å belønne seg selv om den skulle prøve å ruse etter. Denne treningen bør generaliseres godt både til fjell og skog fordi den lett blir meget situasjonsbetinget.
En stor utfordring jeg regner med å møte til tross for tilvenning til tamfugl, er at hunden vil slutte å ta godbiter i fuglesituasjonen når jaktlysten våkner for fullt. Før vi kommer så langt skal Pax ha lært å sette seg raskt og holde posisjonen. Da er klikkeren og godbitene blitt overflødige siden det ikke er vanskelig å belønne en hund som sitter stille presist, og han er vant til å bli belønnet med Ja! - spring til avstandsbelønning (leke, dummy, tørket rype eller felt fugl). For å gjøre det enklere for meg selv vil jeg vente med å belønne med hel rype til Holde fast uten å tygge (apport) er godt innlært.
Baklengskjeding
En av fordelene med å klikkertrene RIOS er at jeg kan baklengskjede delmomentene når de hver og en er ferdigtrent og godt generalisert, og belønne siste moment med Ja! - spring til avstandsbelønning. For hvert trinn kommer hunden nærmere belønningen sin og den vet godt hva som blir neste trinn, ingen overraskelser. Hunden "gleder seg" og bare venter på å få lov til å utføre neste trinn. Dermed virker det å få lov til å utføre neste delmoment også som en belønning.
Hele atferdeskjeden for RIOS ser slik ut: Søk - Stand - Reis - Sitt når fugl letter - Holde posisjonen under skudd og felling og kjeden opprettholdes av "Ja!" - spring til avstandsbelønningen (enten en tørket rype du kaster ut eller at hunden får hente fuglen du har skutt). Men her bør du også variere med å belønne selv av og til. Det er ikke alltid hunden får apportere i en ekte jaktsituasjon.
Slik baklengskjeder du i praksis:
1. Holde posisjonen under skudd og felling
Start med sittende hund, fyr av et skudd og kast samtidig ut avstandsbelønningen (fugl eller leke). La hunden sitte et halvt til 1 minutt. Dette kan den godt fra før. Belønn med "Ja!" og la hunden springe og hente belønningen sin. Gjenta dette trinnet 3-6 ganger og belønn skikkelig.
2. Sitt når fugl letter - Holde posisjonen under skudd og felling
Legg så på nest siste trinn; å sette seg når en due slippes foran hunden. Dette har du også trent masse i ulike situasjoner og hunden setter seg lynraskt når den ser og hører fuglen. Slipp duen, hunden setter seg, skuddet avfyres og apportfuglen kastes ut. Hunden blir sittende en liten stund før du lar den springe og hente belønningen sin.
3. Reis - Sitt når fugl letter - Holde posisjonen under skudd og felling
Så kommer tredje siste trinn; å reise fuglen på kommando "Ja!". Det er ikke viktig om hunden tar stand på dette trinnet, bare be den reise (springe frem mot medhjelperen som slipper duene). Når duen slippes vet hunden at den skal sette seg, skuddet går, apportfuglen kastes, hunden blir sittende og det hele belønnes med avstandsbelønningen.
4. Stand - Reis - Sitt når fugl letter - Holde posisjonen under skudd og felling
Nå legges standen på. Enten tar hunden stand selvstendig eller du kan føre den opp bak en erfaren hund slik at den sekunderer. Den eldre erfarne hunden kan så tas ut av standen og hunden under opplæring gis reisingsordre. Hunden reiser, fuglen går opp, hunden setter seg, det skytes (enten felles fugl eller apportfugl kastes ut), hunden blir sittende en stund og belønnes.
5. Søk - Stand - Reis - Sitt når fugl letter - Holde posisjonen under skudd og felling
Nå er hunden så godt som ferdig og denne delen kan kjøres i treningsterreng, gjerne med utsatt fugl slik at den med stor sannsynlighet finner fugl. Nå kjøres hele kjeden: Søk, stand, reis, sitt under oppflukt, skudd, felling, bli sittende og belønning.
For at kjeden skal henge sammen er det viktig at alle delmomentene er trent med positiv forsterkning. Dersom et moment inneholder en trussel av typen "sitt, ellers så…", vil det momentet hunden utfører i øyeblikket trusselen serveres bli dårligere (blir positivt straffet). Selv milde trusler er ikke særlig forsterkende.
Når både RIOS og apportering er godt generalisert og baklengskjedet hver for seg, kan jeg kjede sammen RIOS og apporten (forutsatt at apporten også er trent klikkersk og er fri for "trusler"). Belønningen for å sette seg og holde posisjonen under oppflukt og skudd blir da å få lov til å hente felt fugl. Sannsynligvis en godbit bedre enn noen for de fleste fuglehunder. Bommer du, får du belønne med å kaste ut en tørket rype. Du bør variere med å kjøre hver atferdskjede separat slik at du kan sende hunden ut i nytt søk etter gjenliggere før apporteringen. Imidlertid er det et interessant fenomen som en må regne med dukker opp når en baklengskjeder, nemlig testefasen. Hunder prøver alltid letteste vei til målet, og vi må lære dem at det ikke lønner seg. Sannsynlig testing kan være at hunden prøver å la være å sette seg når fuglen går opp eller tyvstarter når den hører skuddet. Da er langlina fin å ha for å stoppe hunden og dermed lære den at "sorry min venn, snarveier fører ikke til fugl i kjeften". Avbryt alltid om hunden slurver med et trinn i kjeden. Når du har jobbet deg gjennom testefasen, får du en sikker og stabil kjede.
Fordeler og ulemper
"Dette høres jo fint ut i teorien, jeg tror det ikke før jeg får se det", tenker du kanskje. Ja, jeg er spent selv, den som lever får se.
En av fordelene med klikkertrening er at du blir oppmerksom på trinnene i opplæringen, begynner i riktig ende og gjør grunnarbeidet skikkelig. Når jeg gir en kommando vil jeg ha det perfekt første gangen. Du får sikre kommandoer når du sier minst mulig under innlæring, og venter med å sette på kommando til hunden vet hva den skal gjøre. Når du spiller på hundens egeninitiativ ser det ut til at hunden blir "mer bevisst" på sin egen atferd og generaliseringen går dermed mye lettere. Dessuten forebygger du hjelpeavhengighet. Andre fordeler kan være at du kan baklengskjede både RIOS og apport (hunden reagerer raskere på kommandoene når den "vet" hva som er neste trinn), at hunden ikke blir redd for å gjøre feil (unngår viltsky hund eller usikkert søk), at sitten er positivt innlært kan forebygge treg reis (det er ikke særlig forsterkende å bli truet med "sitt, ellers…" når hunden er flink og reiser) og med en godt trent DoggieZen er det bare en fordel om hunden blir "heit" i situasjonen (da jobber den bare bedre for forsterkeren sin).
Klikkertrening har den ulempen at det krever en del mer tankevirksomhet og planlegging fra førers side enn ved andre metoder. Å straffe uønsket atferd krever ikke særlig mye tankevirksomhet. Å legge merke til og belønne positiv atferd krever en viss våkenhet. En annen ulempe er at du gjennom hele hundens oppvekst bør fokusere på kontroll, bruke langline, for enhver pris unngå ramping og ikke la unghunden springe fritt og ukontrollert i skogen. Klikkertrenere strammer ikke inn med dressur senere, men lærer hunden hva den skal gjøre fra starten av. En god hundefører setter ikke hunden sin i situasjoner den ikke takler. Men det bør legges til at ingen metoder er effektive uten god timing, passende kriterier og riktig forsterkning. Det er med klikkertrening som med alle andre metoder slik at desto bedre treneren behersker metoden og desto mer en trener med hunden sin, desto bedre blir resultatet. Den dagen du har lært deg kunsten å trene hund og hunden har lært kunsten å bli trent (les: å trene sin eier), da blir klikkertrening virkelig effektivt!
Oppsummering
Med fire enkle grunnferdigheter, litt klassisk betinging og en god treningslogg kan også fuglehunder klikkertrenes. Spørsmålet er ikke hvorvidt teknologien fungerer eller ei (læringspsykologi er en ren deskriptiv vitenskap), men om vi klarer å finne frem til gode metoder innenfor prinsippene som baserer seg på kun positiv forsterkning og negativ straff. Klikkertrening er i stadig utvikling og vi er alle med på å utvikle nye metoder. Husk at klikkertrening er mer enn klikking og pølsebiter!
(Sist endret: 16.10.2012)
Logg inn for å kommentere denne artikkelen
