Bergen

  Follo







  Oslo







FORSIDEN

 

 

Nyttårsraketter og angst hos hund



Det freser og gnistrer i luntene mens frostrøyk blander seg med kruttrøyk og "kjempebomba" til 900 kroner eksploderer i en hjertestoppende kraftsalve. Hilsener om godt nytt år klinger med champagneglassene. Det er DA din Passopp eller naboens lille Pluto har det som verst!

"Peser, skjelver, klynker, vandrer hvileløst rundt, prøver å gjemme seg, klatrer opp etter veggene, kollapser av utmattelse til slutt…" Dette var vår lille Gaias versjon av Nyttårsaften, en opplevelse få forunt. Men like sikkert som julekvelden på kjerringa kommer nyttårsaften på våre firbeinte venner.

Hvert eneste år går dyrevenner ut i avisen og oppfordrer folk til å vente med fyrverkeriet til nyttårsaften klokka 12. Hvert eneste år gir folk blaffen og setter i gang med rabalderet tidlig i desember. Hele romjula er preget av timer bak sofaen, skjelvende hunder og søvnløse netter for mange dyre-eiere. Mange dyr er helt skrekkslagne når rabalderet setter i gang.

Tidligere var nyttårshelga en tid vi dyrleger solgte "nyttårsdop" som om det var sukkertøy. Det er det nå slutt på. Nå er det feromoner (duftstoffer) og tilvenningsterapi som er tingen! Her følger noen tips:

Forebygging av lydfobi
Det er viktig å være forberedt på det som skal komme og legge til rette for at plagene blir mildest mulig for dyret.

* La ikke dyret være alene hjemme. Hvis du vet hunden din er redd for raketter, er å være alene det verste den kan oppleve. I ensomheten blir panikken ytterligere forsterket.

* Avled oppmerksomheten. Sett i gang med leker, øvelser, eller liknende. Aktiviser dem, gi belønning. Ta frem matskåla, godbiten. Sett gjerne på litt musikk, men ikke på veldig høyt volum; rakettlyden trenger uansett gjennom, og høy musikk kan forverre stressopplevelsen. En annen hund i huset som ikke er nervøs kan også virke beroligende og avlede oppmerksomheten.

* IKKE forsterk frykten ved å trøste eller vise bekymring. Forsøk å være upåvirket og oppfør dere som vanlig. Trøst viser at lydene også påvirker dere, og forteller hunden indirekte at dette virkelig er noe farlig.

* La dyrene få mulighet til å gjemme seg. Søker hunden ly et sted eller rom med mindre støy og lys, eller i et favorittoppholdsrom, så la den gjerne være der. Ikke steng det hunden ser som rømningsveier - la døra til rommet stå oppe. Slipp de heller ikke ut, da de kan stikke av og gjemme seg ute, og i verste fall bli påkjørt.

* Bruk beroligende duftsoffer (DAP). D.A.P. står for "Dog Appeasing Pheromone", eller hundens beroligende feromon. Feromoner er "luktfrie", naturlige duftstoffer som dyra (og mennesker) skiller ut og har en virkning på andre individer. Det beroligende duftstoffet skilles ut fra bukens midtlinje hos diegivende tisper, og gir trygghetsfølelse hos avkommet. Forskning har vist at det også virker beroligende på voksne dyr. Dette stoffet har nå kommet "på boks", til bruk for hunder i situasjoner preget av uro og angst. Det er dokumentert effekt på hunder som har lydfobi, hunder som er redde for å være alene hjemme, osv. Et tilsvarende produkt finnes til katt, og heter Feliway. Produktet D.A.P. finnes som diffuser som settes i stikkontakten, og som spray til tepper, og andre ting.. Det er viktig å bruke D.A.P. sammenhengende minst to-tre uker før nyttår og fortsette ca. to uker etter. Diffuseren brukes i det/de rommene hunden/katten oppholder seg mest. Bruk av D.A.P. kan også virke forebyggende for valper og unghunder som ennå ikke har vist tegn til frykt for raketter, tordenskrall og lignende. For dyr med reell angst er det viktig å kombinere D.A.P. med de ovennevnte punkter.

* Angstdempende medisiner. For mange hunder er tiltakene ovenfor nok. Men for de som har betydelig lydfobi og er plaget av panikkangst vil det ofte være nødvendig med bruk av medisiner i tillegg. Disse er kun mildt sløvende, men demper fryktreaksjonen og korttidsminnet, slik at de ikke huser de skremmende opplevelsene.

* Unngå rene sløvende medisiner. De lar dyra høre like mye og være like redde, men doper dem så de ikke klarer å "stikke av" fra det de hører. Disse medisinene har vi dessverre brukt i alle år, og nyere studier viser at dyra egentlig har det verre ved bruk av disse. Ikke minst husker de det de opplever, slik at de neste gang de opplever skremmende lyder blir enda verre.

Hunder som tidligere har fått rene sløvende medisiner, kan i enkelte tilfeller vise mer redsel, og eieren kan oppleve situasjonen som verre. Men dersom dyret viser redsel er det egentlig positivt, da det nå får muligheten til å gjemme seg unna, og glemmer det etterpå. Med sløvende medisiner er de like redde, men er bare så sløvet i musklene at de ikke klarer å komme seg vekk.

Samtidig bruk av medisiner og D.A.P. kan forsterke hverandre og gi ennå bedre effekt enn bare medisiner alene, det kan også gjøre det mulig å hjelpe dyrene med lavere dose medisiner.

Andre behandlingsmetoder
Urteterapi kan på enkelte hunder også ha en beroligende og angstdempende effekt, og kan brukes over en lengre periode. Når man plages av raketter i hele romjulen er dette kanskje en riktigere behandling enn angstdempende "nervemedisin". Så kan man heller bruke angstdempende legemidler nyttårsaften. Spør veterinæren om råd og hvilke urter som kan hjelpe din hund.

Psykologi
Den beste behandlingen er å forebygge lydfobiene med tilvenningsterapi, ved å jobbe sammen med dyrlegen eller en atferdstrener over lang tid, eventuelt ved hjelp av medikamenter. Lydfobi kan sammenlignes med tilsvarende fobier hos mennesker der man kan få hjelp hos psykolog/psykiater. Her vennes hunden gradvis til lydene og tryggheten gjenoppbygges gjennom et treningsprogram. Hunden blir utsatt for lyder i stadig stigende volum på en kontrollert måte, og utvikler på den måten toleranse ovenfor lydene. Deretter trener man dem til å like lydene gjennom belønning. Dette kalles på fagspråket for "desensitisation & counterconditioning".

Du kan få kjøpt en CD hos dyrlegen til bruk på stereoanlegget hjemme. Denne skal brukes i samråd med atferdstrener eller dyrlege. Denne heter "Soundsscary" og er laget av to britiske veterinærer som er spesialister på atferdsproblemer hos dyr. Husk, dette tar tid, og man kan ikke begynne i desember og ha løst problemet til nyttår!

Om Forfatteren
Stein Dahl: Veterinær. Uteksaminert fra Edinburg i 1994. Arbeidet 2 år i Wales før vendte hjem til Norge. Erfaring som veterinær ved Forsvarets Hundeskole, Drammen Veterinærkontor og to år som klinikkveterinær ved Norges Veterinærhøgskole med ansvar for dyrepleierutdanningen. Eksamen i akupunktur 1998.

(Sist endret: 16.10.2012)


Tips noen om denne artikkelen


Logg inn for å kommentere denne artikkelen



spacer
leftgradient rightgradient

Vil du annonsere her?