HUNDER LÆRER VED ASSOSIERING
Turid Rugaas
Hunden din lærer både ord, øvelser og følelser ved assosiering. Alle vet at det brukes strømhalsbånd på sau for å få dem til å forbinde smerten med sauen, og dermed gå lange omveier utenom sau. I noen få tilfeller virker strømmen stikk motsatt: hunden blir rasende på sauen som ga han slike smerter. Men uansett: hunden assosierer det den føler (smerten av halsbåndet) med det den ser (bruk av sansene) - nemlig sauen, og blir redd for, alternativt rasende på nettopp sauen.
Når du er ute med hunden din, og den i iver og glede over å se en annen hund begynner å bjeffe, dra i båndet eller noe annet du misliker, så er det opp til deg om hunden skal lære å bli redd for / sint på andre hunder, eller få ha et godt forhold til dem. Hvis du ab irritasjon rykker i båndet, kjefter på hunden, blir sint, rister den i nakken, vrir øret, legger den i bakken el.l., så vil hunden assosiere alt ubehaget med den andre hunden (og i noen tilfeller også med deg), og begynne å bli skeptisk til å møte andre hunder.
Etterhvert øker hundens angst / sinne, og til slutt etter X antall situasjoner, har du en aggressiv hund som ikke tåler å se andre, eller en vettskremt hund som bare vil langt vekk. I tillegg kan du også ha fått en hund som trekker seg så langt vell i fra deg som mulig, fordi den forbinder ubehag og smerte med nærhet til deg ute på tur. Den kan være tillitsfull nok inne hvis du der er vennlig, for da har hunden lært at inne er mor/far vennlig, ute er han/hun farlig.
Eksakt hva hunder assosierer med, kan vi ikke vite fordi det er ikke bestandig vi ser hva hunden ser på akkurat da vi rykker / kjefter / rister og vrir - vi vet heller ikke nøyaktig hva hunden hører av lyder eller kjenner av lukter. Men mange ganger er det helt tydelig, fordi hunden f.eks. er heltent på den andre hunden den ser der borte - eller sauen for den saks skyld.
Vi kan lære hunden å ha gode følelser for det som er viktig for oss i dagliglivet: oss selv, mennesker, barn, andre hunder, andre dyr. Eller vi kan lære hunden å assosiere noe av dett med ubehag, smerte o.l. og dermed få et negativt forhold til det: bli redd eller aggressiv.
For valper gjelder det først og fremst å lære dem tillit til omgivelsene. Det lærer vi dem ved å gi dem gode og positive assosieringer til oss, andre mennesker og andre hunder. Går vi inn med sinne, fysisk straff og trusler overfor en valp, så vil denne tilliten bli brutt, fordi hunden vil assosiere straffen og ubehaget med oss og lære at vi er skumle.
Eksempel på assosiering
Min hannhund gikk alltid løs på tur - han var en elskelig sjel og lett å styre, så hvis noe skulle skje, så regnet jeg med at det gikk greit å få tak i han. Om sommeren gikk vi tur langs en sti hvor det var en del sauer som han aldri så mye som så på (ei søye hadde snudd seg og sett på ham og stampet med forbeina, og siden assosierte han sauer med noe det var best å holde seg unna - hvilket han klokelig gjorde).
Det kom noen mennesker oppe i lia, og jeg vet hvordan mennesker reagerer på løse hunder og sau, så jeg ropte på han, men jeg var muligens litt overivrig i stemmen? Antakelig. Han så forundret på meg, men kom selvfølgelig - og fikk samtidig øye på menneskene som kom gående.
I hele sitt liv senere, 7-8 år, gjorde han følgende: når jeg ropte han til meg ute på tur, så han seg først rundt - hvor er menneskene? Han hadde lært å assosiere det å bli ropt på ute på tur med at det kom mennesker. Det glemte han aldri.
Dette var et uskyldig eksempel, men mange slike ting lærer vi hundene våre i hverdagen - både på godt og vondt.
Vi må lære å bli mer bevisste på hva vi gjør og sier, slik at hundene våre kan lære å assosiere slik vi ønsker at de skal. Ingen ønsker å ha en hund som er redd for seg (håper jeg). Altså må vi ikke bruke metoder som gjør hunden redd - hunden skal ikke lære å assosiere meg, hendene mine, bena mina, armene mine, det at jeg kommer mot hunden med noe skremmende.
Hunden skal lære å assosiere meg med en overordnet den kan ha tillit til. Den skal assosiere hendene mine med vennlige handlinger. Hunden skal lære å assosiere andre mennesker med noe hyggelig og andre hunder med sosial omgang - ikke med forsvar av liv og helse.
Skal hunden forbinde utstillinger med noe hyggelig, må vi ikke kvele den og gjøre ringtreningen vond og smertefull ved å heise den opp etter halsbåndet, la den stå bom stille i timesvis uten å lee en muskel (prøv sjøl!) og truende dommere som oppfører seg som det var om å gjøre å skremme hundene. Mange hunder har lært å assosiere utstillinger med noe kjempe-problematisk.
Hva assosierer du selv tannlegen med?
Hvordan få en hund til å assosiere riktig?
Jeg ønsker at min hund skal få et godt forhold til barn. Ikke nødvendigvis leke med dem, men akseptere dem. Jeg må da hver gang hunden min ser eller hører barn, gi en positiv reaksjon, f.eks. snakke med vennlig stemme: "det er barn, de er vennlige" eller noe annet tøys - det viktigste er at stemmen din er rolig og høres vennlig ut. Ingen stramme bånd, ingen "PÅ PLASS" med sjersant-stemme. Gi gjerne en godbit, eller få barna til å gi det. Pass på at barn ikke går bort til hunden!
HUSK: Hunder oppfatter som truende å
- bli stirret på
- bli gått rett i mot
- bli tatt etter
- bli bøyd over av noen
Hunden skal ta kontakt, hvis den vil. Hvis den ikke er interessert, så ikke mas, ikke trekk den bortover, ikke prøv å få den til å gå bort. Kanskje en annen gang vil den gå av seg selv.
Når det gjelder å lære ting, så utnytter vi hundens evne til assosiering ved å si ordet akkurat i det den gjør noe ("SITT" i det rumpa treffer bakken, "DEKK" idet magen treffer underlaget osv.).
Innkalling
.... er noe veldig mange bommer på, og veldig ofte er det hundens assosiering de bruker feil. Sier du "KOM" til en hund som faktisk ikke har lært ordet, så vil ikke hunden assosiere ordet med å komme til deg, men med det det den holder på med akkurat i det øyeblikket - og hva var det? Stikke ut av porten, snuse på noe eller jage naboens katt ...? Var det det vi ønsket å lære den?
Få i stedet hunden mot deg ved å bevege deg selv vekk fra hunden, lage en spennende lyd (klapp på låret, smekk med tunga, rasling med sjokoladepapir, ta fram matskåla eller tur-båndet). I det den kommer bort til deg, sier du "KOM", og gjør noe hyggelig (gi godbit, maten, gå på tur osv.).
Poenget er å få hunden til å assosiere ordet "KOM" med det du ønsker den skal gjøre når du sier det: altså komme til deg. Etter en del gjentagelser (50, 80, 100?) vil hunden forstå at "KOM" betyr å komme til deg, og da kan du begynne å rope når den er på vei ut porten, opp i søppelkassa eller du bare vil ha den til deg.
Å komme til deg skal dessuten være udelt behagelig: vær ALDRI irritert eller sur på hunden når den kommer, samme hva den har gjort i forveien. DEN MÅ IKKE LÆRE Å FORBINDE DET Å KOMME TIL DEG MED NOE UBEHAGELIG! Har du bommet her og vært sint på hunden en gang, vil den grue seg for å komme til deg i uker, måneder og faktisk år etterpå. Den har lært å assosiere deg med noe skremmende og vondt, og vil oppføre seg deretter.
Nok et eksempel på assosiering
Som barn var jeg på tur til Danmark med båt. Jeg fikk ananas for første gang og syntes det smakte himmelsk - til jeg ble sjøsyk, så gruelig sjøsyk at jeg husker det enda - og opp kom ananasen. I all år senere assosierte jeg ananas med sjøsyke - og har ikke spist ananas på 40 år. Så sterke assosieringer ga det.
Assosiering
..... er det viktigste ordet for deg som skal oppdra, trene og håndtere hunder. Hunder lærer ved å assosiere ord, følelser eller handlinger med hverandre. Det er derfor belønningen må komme innen 1/2 sekund fra handlingen for at hunden skal forbinde belønningen med det den faktisk gjør.
Hunder kan lære øvelser og de kan lære følelser: redsel, sinne, forsvar - det er opp til deg (og noen ganger andre mennesker) hva din hund skal lære her i livet.
Lære deg å bruke assosiering og vær obs på hva hunden din kan assosiere med når du prøver å lære den noe - eller avlære noe.
(Sist endret: 15.10.2012)
Logg inn for å kommentere denne artikkelen
