Valpen og unghunden

- om det å vokse opp

Turid Rugaas

Hunder som oppdrar hunder, får perfekte hunder ut av avkommet sitt. Ulver som oppdrar ulvebarn, får perfekte ulver, klare til et liv som "overlevere". Når vi mennesker oppdrar hunder, får vi problemer. Hvorfor? For det første lar vi ikke valpene få den oppveksten de ville fått, og har krav på og ville vokst opp naturlig på, om de hadde blitt oppdratt av hunder. For det andre setter vi våre egne krav til hunden, noe som ofte blir uforståelig for hunden, den greier ikke å mestre de kravene vi stiller til den fordi de er helt feil i forhold til hundens aldre, utvikling og mestringsevne. Valpene som vokser opp blant sine egne, lærer gradvis den selv-kontrollen de skal ha som voksne individer. Det greier de bra! Som voksne har de all den selv-kontrollen de trenger for å overleve. Vi må lære oss å oppdra valper slik de skulle vært oppdratt om naturen hadde gått sin gang og tatt hånd om hundens oppdragelse fra valp til voksen alder.

VALPELISENS

Den første, og største feilen vi mennesker gjør, er å stille så store krav til den lille valpen at den er helt uten mulighet til åmestre det. I naturen og der hundene selv får gjøre dette naturlig i flokk, lærer de selv-kontroll veldig gradvis. Fram til 16-20 uker lever de på "valpe-lisens". De kan vifte med lisensen og si "erta-berta du kan´ke ta meg - se, jeg har valpelisens!" Dette ser man ofte at valpene utnytter. De herjer med de voksne, og en kan nesten se at det lyser erte-lyst ut av øynene på dem. De voksne lar valpene holde på. De kan være ubegripelig tålmodige med valpene i denne perioden.

Ved 16-20 ukers alder går valpe-lisensen ut på dato, og gradvis må valpene lære litt mere selv-kontroll og høflig opptreden. Fortsatt blir mange feil og bommerter tilgitt - de er jo ikke voksne enda! En naturlig progresjon fram til voksen alder er en del av ungenes opplæring. Det kan virke forvirrende at en valp kan bevege seg fra et utviklingstrinn til et annet i løpet av noen dager, men da må en huske på at en hund skal bli voksen i løpet av snaue 2 år. Vi mennesker holder på i 20 år før vi kan kalle oss voksne (mange er det ikke da engang), og det går litt i rykk og napp - både med valper og mennesker.

DEN UNGE HUNDEN

Når valpetida er over ca. 4 - 4,5 måned, begynner ungdomstiden. Den går i perioder fram til voksen alder, rundt 2 år. Noen ganger litt senere, andre ganger litt før. Unge hunder er som unge mennesker

De liker aksjon og bevegelse.

De kjeder seg lett når ingenting skjer.

De har overhodet ikke selv-kontroll.

De kan ikke styre seg når noe spennende foregår (f.eks. unger som oppdager brannbilen / hunder som kjenner lukten av harepus).

De har dårlig konsentrasjonsevne ("husker" ikke å gå hjem fra skolen, akkurat som hunden ikke husker hva du ba den om 10 sekunder tidligere).

De vil helst være sammen med jevnaldrende og likesinnede.

Skole-terp dreper all lærelyst og glede ved å lære nye ting. Unge hunder skal trenes, men i små og hyggelige porsjoner, så de har mulighet til å lære og konsentrere seg, og ikke gå lei.

Behovet for aksjon kan vi gi dem ved å trene lette hinderbaner i korte økter, innkallingstrening, turer i skog og mark, være sammen med andre hunder i fri lek osv.

De skal gradvis lære selv-kontroll, men litt av gangen. Derfor går vi gradvis fram med f.eks. "Bli sittende"-øvelsen (2 sek - 5 sek - 10 sek osv.).

Ta hensyn til at konsentrasjonen blir borte - la hunden få en pause til å få igjen hodet sitt, hjelp den til å fortsette. Straff og sinne har ingenting i dette bildet å gjøre.

La unghunden få treffe andre hunder - VIKTIG!

Lange økter , terping på kjedelige øvelser, korrigeringer osv. ødelegger all lærelyst hos hunden.

Miljøtrening - sosial trening med folk og dyr. Lær hunden å takle alle slags situasjoner i alle slags miljøer.

Tren morsomme ting: Tricks, apportering, søksøvelser, spor osv.

Vi må alltid huske på at hunder er sosiale vesener som må lære seg både kommunikasjon, høflig opptreden og selv-kontroll. Ellers vil et liv i en flokk bli helt umulig. Og det lærer de, litt etter litt, akkurat som oss mennesker. For hvem har noensinne sett en 4- eller 6-åring med selvdisiplin? Når 4-åringen får hysterisk anfall så nytter det ikke åsnakke med den engang . Det er håpløst å lære 6-åringen noe som helst mens hysteri-anfallet står på. Vi må faktisk roe dem ned først - og så tenke på å lære dem noe.

Når hundeeiere kommer på kurs med en ung hund, en "6-åring", så vil denne unge hunden lett komme i affekt - over nye hunder, nytt sted, mye nytt i det hele tatt. Når vi da på død og liv skal presse hunden gjennom et stivt program, som i tillegg varer altfor lenge for en ung hund, er det ikke noe å si på at 6-åringen får et tilnærmet hysterisk anfall. Mange, mange hundeeiere dropper ut av kurs og klasser fordi hundene deres er impulsive, oppjagete, bortimot hysteriske. Ikke "sprø" som de kanskje får beskjed om - men med stresset på topp og null selv-kontroll. Selvfølgelig, for det har de ikke lært enda. Det hele er dømt til å mislykkes.

Ved å bruke vold for å få en hund til å "høre etter" i en slik situasjon, får vi hvertfall ikke hunden bedre. Om den ikke hadde hysterisk anfall før, så får den i hvertfall da. Vi må ikke stille for store krav til den unge hunden. Greier den ikke en situasjon, så greier den ikke den situasjonen. Vi kan forhindre at den får hysterisk anfall ved å lære å observere og se hundens følelser, som stiger gradvis, og vi må kunne gå inn å stoppe det vi holder på med før hundens følelser har nådd det punktet hvor læring og kommunikasjon flyr ut av vinduet.

TIDLIG INNBLANDING

Tidlig innblanding er nøkkelordet. Innblandingen kan bestå i:

virke mindre truende selv

skifte av kroppsposisjon for hunden: fra dekk eller stå til ikke-aktiv posisjon sittende.

Ingen stramhet i bandet - det må være så slakt at det henger ned, ellers merker hunden det (husk at stramt bånd er den raskeste veien å gå for å høyne aggresjonsnivået).

Kutt ut kamp med hunden. Forbli rolig og under kontroll (hvordan skal hunden lære selv-kontroll hvis ikke du har det?)

NÅR HUNDEN "SMELLER MED DØRENE"

Den unge hunden er i en overgagsfase i livet, og det er mye som skal utforskes og testes. La den få utforske! La den få smake på livet og la den få teste. Det er helt ufarlig. Vi setter grenser, men ikke sett grensene slik at hunden blir en fange og mister evnen til å være aktiv og til å tenke litt selv. Setter den seg opp, så er det ikke for å "overta lederskapet", men for å finne ut hva som skjer. En ung hund overtar ikke noe lederskap, det tenker den ikke på engang. Men den må teste ut reaksjonene så den vet hva som kan komme til å skje hvis den skulle få tanken senere. Ikke over-reager!! Det holder at du snur ryggen til hunden og overser forsøket - det sier mer enn 1000 ord. Og det er nøyaktig hva en voksen hund ville gjort.

Gå under ingen omstendigheter inn på noe fysisk, som nakke-risting, paragraflesing og andre stygge og skremmende straffe-metoder. Se hvordan trygge, voksne hunder gjør dette, og gjør likedan. Voksne hunder sier ifra uten å virke brutale - de snur ryggen til og går. De kan "kjefte", men ikke noe mer. Knurrer hunden? Flott! Da er den fortsatt naturlig og har ikke blitt skremt til passivitet. Knurring er ikke farlig, det er en måte å si ifra på.

VED KNURRING / VISE TENNER / GLEFSING

Var det du som provoserte det fram med noe du gjorde? Så slutt å provosere! (rykke i bandet, hyle og skrike, ta i nakken, dytte, klype, ta fra maten, forstyrre hunden når den sover eller hviler, gjør noe ubehagelig med den, kommanderer med sint stemme, forlanger for mye av den, holde den fast, dra den etter deg, erte den, bøye seg over hunden, gå rett mot en hund i band - og en del andre ting.)

Ble hunden redd for noe? Så prøv å unngå at den blir det. Ellers bygger den bare opp et sterkere forsvar etterhvert.

Går den bare fram for å teste deg? Snu ryggen til det! Den gir seg med en gang. Ikke skyt spurv med kanoner! I en dårlig situasjon bør i det minste en av dere kunne tenke klart. Og det er et faktum at de fleste krangler mellom hund og eier er under forsøk på å dominere hunden. Bruk av "sitt" er psykologisk riktig i slike situasjoner. Det er en nøytral posisjon, det er å be om å samarbeide, ikke underkastelse. Og selv en opphisset hund vil mye lettere kunne sette seg enn noe annet.

For at en ung hund skal lære selv-kontroll må den gjennom en læreprosess, og vi kan hjelpe til ved å stille en del krav til oss selv:

Hunden vet ikke selv hvilke valg den har. Vi må lære hunden at den kan velge å sitte rolig i stedet for å hoppe, løpe, virre og dra. Adrenalinet i kroppen, pga. av situasjonen, er ubehagelig, men hunden vet ikke selv hva den kan gjøre med det. Vi kan vise den og lære den.

Beveg deg sakte. Bruk rolige bevegelser. Snakk lavt og rolig. En hund blir mest overbevist av din egen atferd.

Ikke bland sammen selv-kontroll, som er frivillig, og fysisk press. Ikke dytte, presse, dra og trykke. Ikke stramt band. Svaret på en fysisk korreksjon vil bare være enda mere stress.

Arbeid med selv-kontroll i alle situasjoner. Først i distraksjonsfrie områder, i korte økter og med løst band. Tilfør gradvis flere forstyrrelser. Ikke la hunden sitte lenge til å begynne med - musklene blir slitne og stive av å sitte lenge.

Vi har også andre hjelpemidler,som dempende signaler, at vi belønner for riktig atferd, for å nevne noen. Og en dag har du en voksen hund som vet å oppføre seg, som har selv-kontroll og ønsker å samarbeide. Den dagen kommer, om du lar hunden din få en oppvekst med gradvis økende krav som den er i stand til å mestre. Ta hensyn til at hunden trenger tid på å vokse opp, slik som vi også gjør.

Del på Facebook

Del på Twitter

Logg inn for å kommentere denne artikkelen

	100% positiv hverdagslydighet
	I denne boken finner du alt du trenger å vite om oppdragelse av familiehunden. Denne konsekvente måten å drive positiv hverdagslydighet på har ikke tidligere vært beskrevet i andre hundebøker, og bygger på erfaringene forfatteren har gjort seg i løpet av årene med egen hundeskole. Gjennom utallige kurs, privattimer og hjemmebesøk har han fått et meget godt innblikk i hvilke problemer de fleste hundeeiere strever med - og hvilke positive løsninger som fungerer i praksis.

	På talefot med hunden
	En av tidenes største norske hundebok suksesser har nå kommet i femte opplag - over 25 000 solgte bøker i Norge!! I denne boka lærer du om de forskjellige dempende signalene. Du lærer å "lese" hunden og forstå hva den prøver å si. Du lærer å bruke dempende signaler selv slik at hunden din lettere kan forstå deg. Du kommer kort sagt - "På talefot med hunden". En bok som burde vært obligatorisk for alle hundeeiere!

	Klikkertrening for din hund
	Klikkertrening er en utrolig fasinerende treningsmetode. Med klikkertrening kan du lære hunden din alt den er fysisk og psykisk i stand til å gjøre, bruker erfarne klikkertrenere å si. Klikkertrening er heldigvis ikke bare for proffe hundetrenere. Alle hundeeiere kan lære å trene sin hund på en effektiv måte, og i denne boka lærer du hvordan. Boka gir deg først en grundig innføring i teorien bak klikkertrening. Du lærer å forstå hvorfor hunder gjør som de gjør, og hvordan de lærer. Og du lærer om de fire hemmelighetene for å bli en "supertrener". En fri klikker følger med boka når du bestiller den hos Canis.

	Hundens språk og atferd. En illustrert håndbok.
	Den mest komplette gjennomgang av hundens språk og atferd som noen gang er utgitt mellom to permer! Med 1000 fantastiske fargebilder av både ulv og hund er denne boka en fantastisk leseopplevelse for den seriøse hundeeier. Bli en ekspert på hundespråk og atferd du også!

	Ikke skyt hunden!
	Don`t shoot the Dog regnes i dag som en av tidenes absolutt viktigste hundebøker. Nå er den her PÅ NORSK i en ny og utvidet utgave. Dette er mer enn en hundebok. "Ikke skyt hunden" handler om trening og opplæring generelt. Læringslovene er universelle og gjelder både for hunder, katter, blekkspruter, delfiner og mennesker. Aldri før har et så innviklet emne som læringspsykologi blitt behandlet på en så lettfattelig og ikke minst humoristisk måte. Denne boka kan snu opp ned på ditt syn på hundetrening - og ellers påvirke hvordan du samhandler med folk du møter til daglig.

	Lydighetstrening i teori og praksis
	Endelig er den her - sannsynligvis den mest omfattende boka som er skrevet om konkurranserettet lydighetstrening til nå. Boka tar for seg innlæring av alle appelløvelser i NKK`s lydighets- og bruksprøveprogram. Men ikke nok med det. Den går også dypere inn i læringsteorien som ligger bak metodene enn noen hundebok tidligere har gjort. Dette er en videregående bok for den seriøse hundeeieren som ønsker å utvikle sine egne treningsferdigheter så langt som mulig.

	Valpesosialisering
	Valpens tidlige erfaringer påvirker i høy grad hvordan hunden vil bli som voksen hund. Valper som ikke får tilstrekkelig miljøtrening og sosial trening i ung alder, vil ofte få problemer senere i livet. På den annen side kan hundeeiere få en hund som er svært stabil og velfungerende resten av livet ved å legge ned litt arbeid de første månedene av valpetiden. Sosialisering og miljøtrening er kanskje den viktigste delen av treningen i hele hundens liv. Denne boka forteller deg det du trenger å vite om dette viktige temaet.

	Rundering i teori og praksis
	I denne boka lærer du hvordan du kan trene opp en god runderingshund, uansett om du trener rundering for konkurranser, redningshund/tjenestehund eller bare for aktivisering og moro. Forfatterne deler runderingen opp i fire hoveddeler og går systematisk gjennom innlæringen av hver enkelt del.

	Kulturkollisjonen mellom hund og menneske
	Dette er en bok til å få bakoversveis av. Det er en bok du vil elske eller hate. Jean Donaldson har ikke akkurat på seg silkehanskene der hun dundrer løs på gamle myter og overtro. Kulturkollisjonen regnes som en av de viktigste hundebøker som er utgitt og har vunnet flere internasjonale priser. Og nå er den her endelig på norsk!

	Klikkertrening for utstillingshunden
	Hvordan får du hunden din til å ta seg flott ut i utstillingsringen hver eneste gang? Å få den til å stille seg opp, trave i slakt bånd, spisse ørene, og se vennlig på dommeren alt dette på kommando? Hemmeligheten er klikkertrening! Klikkertrening for utstillingshunden er den første boken som beskriver teknikkene og fordelene ved å bruke klikkertrening i utstillingsringen.