Bergen


  Follo








  Oslo










FORSIDEN

 

 

 

 

Besøkende: 2107

Innlogget: 6

Hund og ernæring


av Angelika Florvaag



En hunds velvære og helse avhenger av at den får tilført korrekt mengde av næringsstoffer. Næringsstoffer er kjemiske komponenter som inntas av levende vesener og er nødvendig for overlevelse. Næringsstoffer deles inn i følgende 6 grupper:





  • vann

  • protein

  • fett

  • karbohydrater

  • mineraler

  • vitaminer



Med unntak av vann er de fleste kommersielle hundefôr markedsført som 100% komplette.



 


Energi



Hunder har behov for energi, og får dekket dette behovet gjennom karbohydrater, fett og proteiner fra kosten. Energi er ofte hovedregulatoren for hvor mye mat hunden skal tilføres. Fett inneholder mer kalorier/gram (9 kcal/g) enn karbohydrater og proteiner (4 kcal/g).



Hunder kan ikke utnytte den totale mengde energi de tilføres gjennom kosten. Dette er årsaken til at innholdet av energi i noen tilfeller oppgis som fordøyelig energi.



Hva påvirker energibehovet ?


Sammenlignet med en voksen hund, trenger en valp så mye som 2-4 ganger så mye energi per kg kroppsvekt. Kaloribehovet per kg kroppsvekt avtar etterhvert som valpen vokser.



Hunder som bor ute og er utsatt for ekstremt vær har et varierende kaloribehov. I varmt vær avtar energibehovet, og mindre mat er påkrevd. Motsatt vil kaldt vær øke hundens energibehov fordi mer energi er påkrevd for å holde kroppstemperaturen.



Hardtarbeidende hunder trenger mer energi per kg kroppsvekt i perioder når de trenes eller arbeider hardt. Et eksempel er jakthunder som i jaktsesongen har et økt behov for energi per kg kroppsvekt. Når en hund ikke trener eller arbeider hardt er ikke energibehovet økt, og vedlikeholdsfôring er tilstrekkelig.



Energi er påkrevd for alle prosessene i kroppen, og hundene spiser for å dekke sine energibehov. Inntaket av næringsstoffer er påvirket av inntaket av energi. Energiinnholdet i et fôr begrenser normalt den mengde fôr en hund vil få tilført. Ansvarlige fôrprodusenter tar hensyn til dette slik at hunden ikke må tilføres overflødig energi for å få dekket sitt behov av næringsstoffer.



 


Vann



Alle dyr trenger vann for å leve. Vann finnes inne i cellene og utenfor cellene og er involvert i de fleste biokjemiske reaksjoner i kroppen. Vann er det viktigste næringsstoffet for overlevelse på kort sikt, og ofte det næringsstoffet som oftest blir neglisjert.



Vann er essensielt når det gjelder regulering av kroppstemperaturen, drenering av kroppsvev og som væskemedium for blodet og lymfesystemet. Fordi vann er involvert i praktisk talt alle reaksjoner i kroppen vil tilførsel av for lite vann fort gi negative reaksjoner.



Vanninntaket er kontrollert av tørste, sult, metabolsk aktivitet i kroppen og miljøet (luftfuktighet og temperatur).



Hunder får dekket sitt vannbehov gjennom vannet de drikker, fôret og vann dannet i metabolske prosesser i kroppen. Vann er tapt gjennom urin, avføring, respirasjon og i små mengder gjennom tap av hudceller, spytt og nasal sekresjon. For tisper med valper vil vann også være påkrevd for produksjon av melk.



Behovet for vann er hovedsakelig bestemt av den mengde fôr hunden konsumerer hver dag. Generelt kan en si at en hund trenger 1 ml vann for hver kcal energi. En hund som trenger 1000 kcal om dagen vil da trenge omtrent 1000 ml vann. Noen hunder vil trenge mer enn dette, andre mindre, og det er derfor det anbefales at hunder har tilgang på friskt vann hele tiden.



Dersom vanninnholdet i fôret øker vil hunden normalt drikke mindre vann. Hunder som spiser hermetisert fôr der vanninnholdet er omtrent 70-75% vil normalt drikke mindre enn hunder som spiser tørrfôr, som inneholder omtrent 8-12% vann.



 


Protein



Protein er et essensielt næringsstoff, og deltar i flere funksjoner i kroppen som vekst av muskler, reparasjon av vev, enzymer, blod, immunforsvar, hormoner og dannelse av energi. Proteiner er bygd opp av aminosyrer som er bundet til hverandre i forskjellige mengder og sekvenser. Hver proteintype har en spesiell kombinasjon av aminosyrer som er spesiell for akkurat den typen protein, og rekkefølgen av aminosyrene bestemmer proteinets natur. Proteiner som tilføres gjennom kosten blir fordøyd i magen og tarmen, og brytes ned til aminosyrer som tas opp i kroppens blodbane.



Over 20 forskjellige aminosyrer er involvert i syntesen (dannelsen) av proteiner i kroppen. 10 av disse er essensielle, det vil si at hunden ikke kan danne dem selv eller i tilstrekkelige mengder, og de må tilføres gjennom kosten. Ikke-essensielle aminosyrer kan kroppen selv produsere i tilstrekkelige mengder, og de må ikke nødvendigvis tilføres gjennom fôret.



Essensielle aminosyrer for hund er;





  • arginin

  • histidin

  • isoleucin

  • leucin

  • lysin

  • methionin

  • fenylalanin

  • threonin

  • tryptofan

  • valin



Proteinbehov hos hunder



Hunders proteinbehov varierer avhengig av alder og aktivitet. Generelt trenger valper mer protein tilført gjennom kosten enn voksne hunder. Energibehovet er også høyt i vekstfasen, og proteinbehovet hos en valp kan dekkes ved at 20-25% av energien kommer fra høyverdig protein. Voksne hunder bør ikke gis fôr der proteininnholdet er høyere enn 22%.



Fôr utviklet for vedlikeholdsfôring av voksne hunder gir som regel tilstrekkelig protein, mens undersøkelser har vist at minimum proteinbehov for aldrende hunder er opptil 50% større enn for yngre voksne hunder



Proteinmangel hos hunder kan føre til redusert matinntak, hemming av vekst, vekttap, gi unormale konsentrasjoner av blodproteiner, tap av muskelmasse, hunden blir avmagret og kan i verste tilfelle dø. Mindre alvorlig proteinmangel kan gi ru matt pels, nedsatt immunforsvar og dårlig melkeproduksjon hos tisper som har valper (reproduserende). Hunder som har utilstrekkelige proteinreserver er mer utsatt for stress, infeksjoner og effekter fra giftige eller kreftfremkallende substanser.



I perioder med stress kan proteinbehovet øke. Ved reproduksjon anbefales for eksempel et fôr med minst 21% protein. Hardtarbeidende hunder trenger et diett med høyere innhold av kalorier og fett. Normalt, når kaloriinnholdet økes, vil også proteininnholdet øke.



´Slankefôrª laget for overvektige hunder har lavere fett- og kaloriinnhold, og ofte lavere proteininnhold. Disse fôrtypene har ofte også en høy andel av fiber. ´Slankefôrª er påtenkt hunder som skal redusere sin vekt, og passer ikke for unge valper som skal vokse eller tisper som venter eller har diende valper.



 


Proteinkilder



Protein kan være både av animalsk og vegetabilsk opprinnelse. Animalske proteiner er proteiner fra kjøtt og kjøttbiprodukter mens vegetabilske proteiner er proteiner fra planteriket. De fleste proteintyper inneholder utilstrekkelige mengder av en eller flere aminosyrer, og er dårlig egnet som eneste proteinkilde. Unntaket er proteiner fra melk og egg. Det er derfor viktig å sette sammen en diett der ingrediensene utfyller hverandre. Hverken proteiner fra kjøtt eller soyabønner er idealproteiner, men de er tilstrekkelig i kombinasjon med andre proteinkilder.



For noen hunder er et fôr bestående av bare planteproteiner tilfredsstillende.


Mange hunder vil imidlertid reagere negativt på et fôr som bare inneholder proteiner fra korn, spesielt dersom de ikke får tilført andre proteiner gjennom middagsrester, godbiter osv. Slike ´kornhunderª vil etter 6-8 uker få grov og skjør pels, huden blir tørr og flasser og pelsen blir oljeaktig. Ved tilførsel av kjøtt eller andre høyverdige proteiner vil tilstanden bedre seg i løpet av et par uker.



Proteinkvaliteten avgjøres av fordøyeligheten og innholdet av de ulike aminosyrene.



 


Proteinfordøyelighet



Når en vurderer proteinnivåer i dyrefôr er det to faktorer en bør ta hensyn til. Den ene er innholdet av protein, den andre er proteinets fordøyelighet. 2 dietter kan inneholde samme mengde protein, mens et fôringsforsøk kan vise svært forskjellige nivåer av proteinfordøyelighet. Et hundefôr med 21% protein med 85% fordøyelighet vil tilføre like mye protein som et hundefôr med 23% protein og 78% fordøyelighet.



Tilføres mer protein gjennom kosten enn det som er nødvendig, vil overskuddet bli omdannet og brukt til å dekke energibehovet. I motsetning til fett vil ikke overskudd av protein lagres i kroppen som protein. Når behovet for aminosyrer er dekket og proteinreservene fulle, vil energi fra protein kunne lagres i kroppen som fett.



 


 


Karbohydrater



Karbohydrater er ulike typer sukker, stivelser og kosfibre. Enkle sukker som består av de minste sukkermolekylene er lettest fordøyd og absorbert. Komplekse karbohydrater eller stivelser er sammensatt av enkle sukkermolekyler som danner lange kjeder, og krever mer fordøyelse før de kan absorberes i blodstrømmen. Kostfibre er karbohydrater som ikke kan fordøyes fullstendig.



Hovedsakelig er karbohydrater i kosten tilført gjennom korn og enkle sukker som glukose, sukrose og laktose (melkesukker). Karbohydratene fordøyes hovedsakelig i tynntarmen der komplekse forbindelser brytes ned til glukose, som er et enkelt sukkermolekyl. De fleste karbohydratene i hundefôr brytes ned til glukose, som er en energikilde brukt av de fleste cellene i kroppen.



Får hunden i seg mer karbohydrater enn den trenger vil karbohydratene lagres som glykogen i leveren og musklene, og omdannes videre til fett og lagres som fettvev. I situasjoner med stress eller under trening vil glykogen raskt brytes ned til glukose som via blodstrømmen spres i hele kroppen.



 


Karbohydratbehov


Hovedfunksjonen til karbohydrat er å tilføre energi via kosten.


Undersøkelser har vist at drektige tisper som ble fôret på karbohydratfri diett hadde problemer med å føde valper, og valpene var heller ikke sterke og sunne.



Noen minimumskrav for hvor mye karbohydrater hunden trenger er ikke satt, men de er lett fordøyelige og omdannes til energi som kroppens celler kan utnytte.



 


Karbohydratkilder


Karbohydrater utgjør mellom 40 og 55% av tørrfôr til hund. En stor del av karbohydratene i fôr stammer fra korn. Kornet er vanligvis malt, fjernet skallet på eller kokt for å øke smakeligheten og lette fordøyeligheten. Typiske karbohydratkilder i hundefôr utenom korn kan være melkeprodukter som tørket skummet melk eller myse, havre og havremel, hvete, ris og bygg.



 


Fiber


Fiber er komplekse karbohydrater som ikke fordøyes av enzymene i hundens tynntarm. Noen fibertyper kan brytes delvis ned av mikrofloraen i tykktarmen.



Kostfiber har en rekke effekter i fordøyelsessystemet. Noen fiber sveller opp i vann eller har høy vannbindingskapasitet. Evnen til å binde vann kan påvirke tiden fôret bruker på å passere gjennom tarmen. Fiber har en normaliserende effekt på hastigheten til fôret gjennom tarmen, ved diarè vil hastigheten senkes og ved forstoppelse vil den øke. Kostfiber reduserer fordøyelsen og absorpsjonen av næringsstoffer som fett, vitaminer og mineraler.



For mye kostfiber kan føre til luft i magen og flatulens.



 


Diabetes Mellitus


Diabetes er en sykdom der bukspyttkjertelen skiller ut for lite insulin. Symptomer er økt tørste, økt appetitt, tretthet, vekttap og økt urinering. Sykdommen skyldes ikke for høyt inntak av karbohydrater. Bukspyttkjertelen skiller ut for lite insulin, og for lavt innhold av insulin i blodet hindrer sukker i blodet fra å entre musklene og fettcellene der det kan brukes som energi. Dette fører til økt bruk av fett som energikilde mens sukker akkumuleres i blodet eller skilles ut i urinen.



Har en mistanke om at hunden har diabetes bør en kontakte veterinær. Diabetes behandles med insulin, regelmessige måltider og trening. Energi- og proteinbehovet til hunder med diabetes er ikke annerledes enn hos friske hunder, men en moderat økning i kostfiber kan være fordelaktig.



 


Problemer med karbohydratabsorpsjon/karbohydratmalabsjorpsjon



Karbohydrater må omdannes til enkle sukker av enzymer i tarmen før de absorberes. Karbohydrater som ikke er fullstendig absorbert kan gi problemer som gass i tarmen og/eller diaré. Det vanligste problemet med å fordøye karbohydrater skyldes mangel av enzymet laktase i tarmen. Laktase kan bryte ned laktose, som er det sukkeret en finner i melk. Valper har mulighet til å fordøye laktose, men mange voksne hunder mangler laktase i liten eller stor grad. De fleste hunder kan tolerere en liten mengde laktose i fôret uten å få problemer, mens en hel skål med melk nok vil gi problemer !



 


Fett



Fett er en konsentrert form for energi. Det meste av fettet i hundefôr er triglycerider, som er en gruppe av tre fettsyrer. Fettsyrer kan klassifiseres etter lengden av karbonkjeden (karbonmolekyler danner ´skjelettetª i fettsyrene), nærvær eller fravær av dobbeltbindinger, dobbeltbindingers posisjon og fettets smeltepunktet.



Fett som ikke inneholder dobbeltbindinger kalles mettet fett. Fett som inneholder dobbeltbindinger kalles umettet fett. Mettet fett er normalt i fast form ved romtemperatur, mens umettet fett er flytende.



 


Fettbehov


Hunder trenger linolensyre, som er den eneste essensielle fettsyren kroppen selv ikke kan danne. Linolensyre må derfor tilføres gjennom kosten. Det benyttes fett både av animalsk og vegetabilsk opprinnelse i hundefôr, men vegetabilske oljer er den beste kilden til essensielle fettsyrer.



 


Fettets funksjoner


Fett har flere funksjoner i hundefôr. For det første er det en konsentrert energikilde. Fett tilfører essensielle fettsyrer som hunder trenger for å vedlike sunn hud og pels. I tillegg er også fett bærer av fettløselige vitaminer. Fett øker også smakeligheten av fôr,



 


Overskudd og underskudd av fett


For stor tilførsel av fett fører til at fettet lagres i kroppen i fettvev, og hunden blir overvektig. Overvektige hunder har større risiko for å oppleve komplikasjoner ved inngrep, og faren for mange andre sykdommer som for eksempel diabetes mellitus øker også.



Mangel på essensielle fettsyrer fører til tørr grov pels og flassende tørr hud.



 


 


Mineraler



Mineraler er relativt enkle molekyler sammenlignet med andre næringsstoffer. Hundefôr bør inneholde en passende balanse av de ulike mineralene hunden trenger.



Mineraler deltar i flere funksjoner i kroppen som ben og brusk, enzymatiske reaksjoner, opprettholdelse av væskebalansen, transport av oksygen i blodet, normal muskel- og nervefunksjon og produksjon av hormoner.



Tilførsel av et spesifikt mineral kan føre til ubalanse i kosten, og påvirke hundens ernæringsmessige helse. Seriøse produsenter av dyrefôr produserer fôr der inneholdet av de ulike mineralene er tilstrekkelig høyt.



Mineralene deles inn i to grupper; makromineraler og mikromineraler. Makromineraler er mineraler det er behov for i større mengder i fôret, og som er funnet i større mengder i kroppen enn mikromineraler.



Makromineraler;




  • kalsium (Ca)

  • fosfor (P)

  • natrium (Na)

  • klor (Cl)

  • kalium (K)

  • magnesium (Mg)

  • svovel (S)



Mikromineraler




  • Jern (Fe)

  • Sink (Zn)

  • Kobber (Cu)

  • Mangan (Mn)

  • Selen (Se)

  • Jod (I)



 


Kalsium og fosfor


Kalsium og fosfor er nødvendig for normal utvikling av skjelettet. Disse mineralene gjør tenner og bein sterke, medvirker til normal blodkoagulering og bidrar under kontroll av væske gjennom celleveggene.


Underskudd av kalsium eller fosfor, spesielt i valpens første leveår, vil føre til svakheter i benstrukturen eller alvorlige skjelettdeformasjoner. Skjelettet inneholder også små mengder av andre mineraler som magnesium, natrium, fosfor, klor, fluor og andre sporelementer.



Kalsium og fosfor skal inngå i kostholdet i et forhold der 1 til 2 deler kalsium følges av 1 del fosfor per vektenhet. Overskrider fosforet i kosten mengde kalsium i kosten kan føre til unormal skjelettstruktur.


Natrium og klor



Disse to mineralene bidrar til å regulere væskebalansen mellom utsiden og innsiden av celleveggene. Natrium deltar i transporten av næringsstoffer til cellene, transport av overflødigt materiale og opprettholdelse av vannbalansen i vev og organer. Klor er nødvendig for dannelsen av saltsyre (HCl) som finnes i magesekken, og bidrar til fordøyelsen av protein.



Mangelsykdommer på grunn av manglende tilførsel av natrium og klor er svært sjelden fordi de fleste hunder i dag fôres på kommersielle hundefôr. Diaré og/eller oppkast over lang tid eller kronisk kan føre til mangel. Tilførsel av for mye natrium og klor vil, for det meste, føre til at det blir passerer gjennom nyrene og skilles ut i urinen.



 


Kalium og magnesium


Kalium er funnet i høye konsentrasjoner inne i cellene, og er påkrevd for tilfredsstillende enzym-, muskel- og nervefunksjoner. Kalium bidrar også til å holde væskebalansen i kroppen. Mangelsykdommer på grunn av for lite kalium er svært sjeldne i dag. Kaliummangel kan imidlertid opptre hos hunder som har kronisk diaré og/eller oppkast eller andre sykdommer. Mangelsymptomer viser seg som dårlig vekst, tap av appetitt, tretthet, vekttap og dehydrering.



Magnesium er en viktig komponent i både muskler og bein, og spiller en viktig rolle i mange enzymreaksjoner i kroppen. Magnesiuminnhold i hundefôr avhenger av ingrediensene, og tilsettes vanligvis ikke som supplement. Normalt inneholder hundefôr 0,05 til 0,2% magnesium.



Jern


Hundekroppen inneholder bare omtrent 0,004% jern, men likevel spiller jern en viktig rolle i livsprosessen. En liten del av jern (heme) kombinert med et stort protein (globin) gir hemoglobin, som er den oksygen-bærende komponenten i de røde blodcellene. Jern er også en komponent i de enzymene som er nødvendig for utnyttelsen av energi.



Anemi er en kjent sykdom som skyldes jernmangel. Ved anemi er antallet røde blodceller redusert. Endringer i hemoglobin kan også oppstå. Symptomer på anemi er redusert vekstrate, tretthet og økt mottagelighet for stress og andre sykdommer. Anemi som følge av for lite jern i kosten er svært uvanlig da de fleste hunder får fullkostfôr.


Dersom en drektig tispe får tilført for lite jern gjennom kosten vil dette påvirke jernreservene hos de nyfødte valpene. Å gi en tispe med valper jerntilskudd er ikke nok, da dette ikke øker jerninnholdet i melken.



Jern, kopper og B12 er alle essensielle for å forhindre anemi hos hunder. De fleste kommersielle hundefôr innneholder jern i tilstrekkelig grad slik at supplement ikke er nødvendig. For mye jern i en diett kan påvirke opptaket av fosfat ved å danne uløselige fosfatkomplekser.



 


Sink


Sink er viktig for produksjonen av proteiner og et funksjonelt immunsystem. Noen enzymsystemer er også avhengig av sink, spesielt det enzymsystemet som beskytter celler mot å bli ødelagt av oksidasjon.



Sink finnes naturlig i mange ingredienser i hundefôr, men tilgjengeligheten og det lave innholdet gjør at hundefôr normalt må tilsettes ekstra sink. Sink absorberes i tynntarmen, men bare 5-40% av sinken i fôret absorberes.



Sinkmangel er sjelden observert hos hunder. Sink er ikke ansett å være giftig, men ekstra tilskudd av sink anbefales ikke uten konsultasjon med veterinær. Overskudd av sink kan over tid føre til redusert absorpsjon og lagring av kobber.



 


Mangan


Mangan finnes i kroppen hovedsakelig i leveren, men er også tilstede i vesentlige mengder i nyrer, bukspyttkjertel og i skjelettet. Mangan er involvert i protein- og karbohydratmetabolisme og i reproduksjon. Mangan virker som en aktivator på enzymsystemer som produserer energi, syntetiserer fettsyrer og i aminosyremetabolismen.



 


Kopper


Absorpsjon av kopper er større (60-70%) i unge dyr enn i eldre dyr (10-20%). Kopper er absorbert i magen og i tynntarmen, og lagres i leveren, nyrene og hjernen.



Behovet for kopper varierer fordi det er involvert i dannelse av kollagen og elastisk bindevev, dannelse og modning av røde blodceller, antioksidant-funksjoner samtidig som det bidrar til pigmentering av hår og ull.



Koppermangel er ikke vanlig. Noen raser har høyere frekvens av problemer med koppermetabolisme enn andre. Bedlington terriere, West Highland White terriere og Doberman har ofte vært plaget av denne arvelige defekten som fører til at kopper akkumuleres i leveren.



 


 


Selen


Selen vil hovedsakelig virke sammen med vitamin E slik at de danner antioksidanter i kroppen. Dagsbehovet for selen er ikke stort, og mangel sees sjelden. Høyproteinplanter som korn er bedre kilder for selen enn frukt og grønnsaker. Kjøttprodukter inneholder også selen.



Selenforgiftning er ikke normalt, men kan oppstå dersom hunden får mer enn 2 ppm (parts per million)i fôret over en lang periode. Tegn på forgiftning vil da være hårtap, tretthet, ømhet og anemi.



 


Jod


Den eneste kjente oppgaven til jod i kroppen er at det inngår i produksjonen av hormoner i skjoldbruskkjertelen. Disse hormonene regulerer blant annet hvor fort en hund skal bruke opp energien. Dersom skjoldbruskkjertelen eller hormonene den skal produsere ikke fungerer vil hunden vokse dårlig, miste pels, tape vekt og bli ekstremt svak.



 


Vitaminer



Sammenlignet med de andre næringsstoffene, er mengden vitaminer hunder trenger liten. I forhold til mineraler har vitaminer en kompleks oppbygging. Vitaminer deles i 2 grupper;




  • Fettløselige vitaminer (A, D, E, K)

  • Vannløselige vitaminer (B-vitaminer og C)


Fettløselige vitaminer avhenger av nærvær av fett og normal fettabsorpsjon for å kunne absorberes, mens vannløselige vitaminer er avhengig av tilstedeværelse av vann for absorpsjon.



Å gi ekstra vitaminer når hunden fôres på en komplett diett i utgangspunktet kan skape en ubalanse med skadelige effekter. Rå egg kan føre til mangel på B-vitaminet biotin. Rå egg inneholder et enzym som ødelegger biotin. Torskelever og hvetekimsolje er gode kilder for vitamin D, men for stor tilførsel av vitamin D over en periode kan føre til skjelettendringer og forkalkninger. Mineral og vitamintilskudd er ikke sunt for hunder som får et komplett og balansert hundefôr.



 


Fettløselige vitaminer



Vitamin A


Vitamin A er nødvendig for normalt syn, vekst, immunsystemet og for reproduksjon. Kilden til vitamin A i planteriket er grønnsaker som inneholder beta-karoten (for eksempel gulrøtter), som omdannes til vitamin A og absorberes.



Mangel på vitamin A er sjelden. Hunder kan også lagre vitamin A i leveren, og ta i bruk reservene i perioder der behovet ikke dekkes. For høye doser av vitamin A er giftig, og fører til deformert skjelett, vekttap, anoreksia og i verste fall død. For å unngå dette bør ikke vitamin A gis som supplement uten først å ha konsultert en veterinær.



 


Vitamin D


Vitamin D er også et hormon, og deltar i mineralisering av skjelettet, samt i absorpsjon av kalsium og fosfor fra tarmen. Vitamin D kan tilføres gjennom kosten, men hunder danner også noe vitamin D når de er ute i solen. Valper som ikke får tilstrekkelig vitamin D kan utvikle rakitt, en sykdsom der beinstrukturen ikke har fått tilført nok mineraler og blir myk. Dette fører lett til brudd.



For høye doser D-vitamin kan føre til mineralisering av bløtt vev i kroppen som hjerte og nyrer. Vevet blir da hardere.



 


Vitamin E


Vitamin E er en antioksidant, og spiller en viktig rolle innen reproduksjon. Mangel på E-vitamin fører til skader i celleveggen i cellene i kroppen.



Vitamin E brukes også som konserveringsmiddel i hundefôr siden det motvirker oksidasjon av fett.



 


Vitamin K


Vitamin K’s oppgave er hovedsakelig å bidra til koagulering av blod. Behovet er svært lite, og vitamin K-mangel hos hunder er aldri rapportert.



 


 


Vannløselige vitaminer



B-vitaminer


B-vitaminene består av thiamin (B1), niacin, riboflavin (B2), pantotensyre, pyridoksin (B6), biotin, vitamin B12, cholin, folinsyre og inositol. Disse vitaminene er påkrevd i små mengder daglig, og inngår i en rekke funksjoner i kroppen. Selv om de selv ikke inneholder energi, bidrar de til metabolisme av proteiner og fett som gir energi. Vannløselige vitaminer lagres, i motsetning til fettløselige, ikke i kroppen. De må tilføres gjennom kosten daglig.



B-vitamin mangel er sjelden hos hunder som fôres på kommersielle produkter, men mangel av et eller flere B-vitamin er observert hos hunder som har fått hjemmelaget mat. Symptomer på mangel kan være tap av appetitt, dårlig vekst, svakhet, vekttap og til og med død.



 


Vitamin C


Vitamin C, eller askorbinsyre, er involvert i produksjon av kollagen. I motsetning til mennesker, er ikke askorbinsyre essensielt for hunder. Supplement gjennom kosten er derfor ikke nødvendig, og heller bortkastet.



 


(Sist endret: 12.10.2012)


Tips noen om denne artikkelen


Kommentarer til denne artikkelen

Kunde
Kommentar
Nemi-XX
Trippelchampion

avatar_Nemi-XX

Rase: Blandingshund
Bonuspoeng: 112320
Innlegg: 7043
Offline
Postet: Onsdag 08. Feb 2012, 20:44 Støtende innlegg?

I denne artikkelen savner jeg dokumentasjon for denne påstanden: Sitet: Hverken proteiner fra kjøtt eller soyabønner er idealproteiner, men de er tilstrekkelig i kombinasjon med andre proteinkilder. Sitat slutt. Vil ikke det være tilstrekkelig om man varierer kjøttkildene og gir innmat og bein som er rikt på vitaminer og mineraler? Linker til disse undersøkelsene hadde og vært fint: Undersøkelser har vist at drektige tisper som ble fôret på karbohydratfri diett hadde problemer med å føde valper, og valpene var heller ikke sterke og sunne. Forøvrig ville refaranser og dokumentasjon gjort artikkelen mere troverdig for min del.
Til toppen Send PM Se profil Andre innlegg av Nemi-XX

Logg inn for å kommentere denne artikkelen


spacer
leftgradient rightgradient

Vil du annonsere her?
 
Hovedsponsor8
 
Du må oppgradere din Flash Player for å se denne annonsen!
 
Hovedsponsor8
 
Hovedsponsor8
 
Hovedsponsor8
 
Hovedsponsor8
 
Hovedsponsor8
 
Hovedsponsor8