 |
|
|
Feltsøk
Tekst: Rolv A. von Krogh
Å skrive om øvelsen feltsøk, og samtidig prøve å dekke målgruppene "tjenestehundførere" og "konkurranseutøvere", er ingen enkel oppgave. I tillegg finnes det miljøer og personer med lang hundemessig erfaring, og med sin egen oppfatning av hvordan kunnskapen om forskjellige øvelser skal tilføres hunden. Det som er fellesnevneren uansett oppfatningen av hvordan øvelsene skal innlæres, er ønsket om at hundene skal bli så bra som mulig og kunne være i stand til å prestere det vi ønsker, når vi ønsker det og hvor vi ønsker det (Målet).
For å finne/utvikle den optimale metode for den enkelte hund, bør man imidlertid følge visse "kjøreregler" uansett hvilken målgruppe man tilhører. Nedenfor vil det bli belyst hovedlinjer som bør følges for å nå dette målet. For noen vil innholdet være "gammelt nytt", for andre vil det være endel nye momenter.
INNLEDNING
På lik linje med alle øvelser som involverer samarbeid mellom mennesker og dyr, trengs det også ved feltsøk en nøye planlegging før man setter i gang. I den påfølgende teksten er det bevisst unngått å gå direkte inn på metodebruk. Årsaken til dette er at det også når det gjelder øvelsen feltsøk finnes et "utall" varianter av løsninger som alle har det felles mål at man ønsker å få en "god feltsøkhund". De forskjellige metodene kan være tilpasset hundens erfaringsbakgrunn, rase, anvendelsesområde osv. Tenkemåten til enhver hundefører bør imidlertid være at "i de aller fleste tilfeller spiller metoden man anvender mindre rolle så lenge man får et godt kvalitativt og varig resultat i forhold til målsetningen".
I forhold til den tid vi bruker på f.eks. øvelsene spor og rundering, blir feltsøket ofte et "stebarn" i forhold. Hvor ofte har man ikke hørt "jeg har litt tid til overs, så jeg legger et felt...." , "jeg er ikke noe særlig motivert til å løpe i skogen i dag, så jeg legger et felt istedenfor.....", "jeg har ikke planlagt noe spesielt for treningen i dag, men jeg tror at jeg skal legge et felt...." osv. osv.
Feltsøket er imidlertid en øvelse som krever en like stor nøyaktighet ved planlegging, tilrettelegging og gjennomføreing som enhver annen øvelse som vi arbeider med hvis man ønsker et godt resultat.
Noen miljøer ønsker at hunden skal gjennomføre feltsøket i et forholdsvis rolig tempo, med en stor grad av nøyaktighet og lav nese. Andre ønsker at hunden skal dekke et forholdsvis stort område på kort tid. En felles egenskap som man ønsker, er en god selvstendighet på hunden, at den på egen hånd og uten for mye tilrop skal være i stand til å gjennomføre søket inntil vi mener at området er dekket, eller tiden er ute. Hva som er best, er avhengig av hva hunden skal anvendes til i det miljøet som man tilhører.
Når dette er nevnt dukker det opp en del viktige spørsmål; Hva er egentlig et felt? Hvilke hovedmomenter og delmomenter består øvelsen av, og hvilke egenskaper ønsker vi å utvikle hos hunden? Hvordan skal vi tilrettelegge treningen for at hunden skal få en så god forståelse og utholdenhet som mulig?
Nedenfor skal vi gå nærmere inn på øvelsen feltsøk, og prøve å "plukke" denne øvelsen fra hverandre slik at man skal få et visst innblikk i hvor omfattende denne øvelsen egentlig er. Videre skal det presenteres noen forskjellige måter å trene hunden på for at vi skal få tilegnet hunden den lærdom og forståelse som vi ønsker.
HISTORISK TILBAKEBLIKK
Jeg satt for en tid tilbake og bladde i en bok om hundetrening som jeg fikk i gave. Denne var en orginalutgave fra 1910. Jeg må ærlig innrømme at jeg fikk et aldri så lite sjokk når jeg så hvilke problem-stillinger som ble reist. Det er faktisk stort sett det samme som vi holder på med i dag!
Øvelsene rundering, spor, innlæring av kryssende spor, spor i beferdet område, vannsøk, feltsøk ("apportering af fremmede gjenstande"), lydighet osv. er nøye beskrevet samt hvordan disse øvelsene skal læres inn. Her var det ikke snakk om "kadaver disiplin" og "kustus". Ord som "lyse tilraab", "lidenskabelig apportør", "elskede gjenstand", "masse ros" osv. går igjen i boken. Det var interessant å lese at de fleste metoder og øvelser som anvendes i dag, også ble brukt for ganske så mange år siden.
Den største forskjellen fra den gang til nå, var at samtlige øvelser den gang i vesentlig større grad var rettet mot det praktiske, altså finne mennesker / gjenstander som var savnet / forsvunnet, enn mot konkurranser, slik som tendensen er i mange miljøer i dag.
SELVE FELTSØKET
Kort forklart så innebærer feltsøk med hund i hovedsak at "hunden skal gjennomsøke et gitt område og markere / apportere eventuelle gjenstander / artikler som befinner seg i området med en fremmed lukt i forhold til resten av miljøet".
Avhengig av om man har tjenestehund eller konkurransehund, så ønsker man feltsøket gjennomført i henhold til slik øvelsen er definert innenfor sin egen "gren".
La oss ta utgangspunkt i definisjonen:
"Hunden skal gjennomsøke......"
I langt de fleste tilfeller så er det hunden alene som skal gjennomsøke området. Dette innebærer at fører skal oppholde seg i en posisjon som ikke forstyrrer hunden mens den arbeider. I henhold til noen programmer får fører anledning til å bevege seg langs to tilhørende grunnlinjer (områdets ytterkant), mens andre tillater fører kun å bevege seg langs en grunnlinje.
I uttrykket "gjennomsøke" gis det informasjon om at dette er en øvelse som krever at hunden aktivt og på eget initiativ søker over et tildelt område. Varigheten av et slikt søk varierer med feltets miljø, størrelse, hundens motivasjon, forståelse, erfaring samt at det ofte er lagt tidsbegrensninger til gjennomføringen.
De fleste regelverk som finnes i dag, opererer med en tidsbegrensning for gjennomføring av søket. Med tidsbegrensning menes at hunden, i henhold til den tid som er tildelt, burde ha mulighet til å dekke området på en god måte.
"et gitt område......"
I dette ligger det at det ikke nødvendigvis er fører selv som plukker ut søksområdet samt at området kan være av variabel størrelse og vanskelighetsgrad. Området kan også være i et hvilket som helst miljø. Området kan være helt eller delvis overtråkket av mennesker / dyr, eller det kan være "jomfruelig". Ved gjenomføringen av godkjenningsprøver og konkurranser er det ovenstående regulert av det regelverk som man skal godkjennes i, eller som man konkurrerer etter. Som regel innebærer det også at området er overtråkket av mennekser / dyr en angitt tid i forveien.
"markere / apportere......"
I langt de fleste tilfeller lar man hundene apportere gjenstander / artikler som den finner i området, dvs. plukker opp og bringer gjenstand / artikkel tilbake til fører. Det finnes imidlertid tjenstehunder som man av forskjellige årsaker ikke ønsker skal apportere, men markere gjenstander / artikler som blir funnet. Markeringen kan utføres som krafs, sitt, dekk, stående passiv og halse ved funnstedet.
Hvis gjenstanden apporteres, legges det som regel vekt på at denne ikke beskadiges av hunden. Det vil med andre ord si at hunden skal holde gjenstanden / artikkelen med et jevnt fast bitt inntil den får beskjed fra fører om å slippe.
Noen regelverk krever avlevering som ved apporterings-øvelsen i lydighet ved hvert funn, mens andre bare forlanger at hunden villig skal komme tilbake til fører med gjenstanden.
"gjenstander / artikler......"
Med gjenstander / artikler menes alt som kan være utplassert / gjemt / mistet / gjenglemt i det miljøet hvor vi gjennomfører søket. Avhengig av hvilket trenings-miljø man er "hjemmehørende" i, så anvender man seg av den type gjenstander / artikler som det er relevant å benytte. Man kan også se at regelverkene tar hensyn til dette ved beskrivelsen av tilretteleggelsen av øvelsen.
".... en fremmed lukt i forhold til resten av miljøet."
I utgangspunktet ønsker man at hunden skal markere / apportere alle gjenstander som har en fremmed lukt i forhold til resten av miljøet hvor søket pågår. Denne fremmedlukten ønsker langt de fleste at skal inneholde lukt av mennesker. De fleste regelverk er da også utformet slik at det er gjenstander besmittet med menneskelukt som er lagt ut.
HOVEDMOMENTER / DELMOMENTER I ØVELSEN
Før man setter i gang med å trene feltsøk, er det viktig å se i detalj på hvilke momenter som øvelsen består av. Dette er meget viktig for at vi skal kunne tilrettelegge innlæringen av øvelsen på en systematisk måte. Det er også viktig å ha klarhet i dette i forbindelse med problemløsning. Har man en god oversikt over hvilke hoved-/delmomenter som øvelsen består av, er det lettere å lokalisere hvor i øvelsen problemet finnes, og hvordan man skal prøve å løse dette.
Hovedmomentene og delmomentene i øvelsen som vi må ta hensyn til, og som kan få betydning for resultatet er:
Selve søket
Utholdenhet
Konsentrasjon
Selvstendighet
Kontrollerbarhet
Systematikk
Motivasjon
Funnet
Registrering (kjenner lukt avgitt fra gjenstanden)
Lokalisering (finner kilden til lukten)
Markering / apportering
Avlevering
Miljøet hvor søket gjennomføres
Alle typer terreng / underlag
Overtråkket / utråkket
Lukt-, lyd-, synsforstyrrelser
Alder / liggetid
Størrelse
Ulike vær- og vindforhold
HVILKE EGENSKAPER SØKER VI HOS HUNDEN?
Når vi så har brakt klarhet i hva et feltsøk er og hvilke hovedmomenter og delmomenter som dette består av, er tiden kommet for å se på hvilke egenskaper vi ønsker hos hunden. Dette er noe man ofte glemmer når man skal lære hunden en ny øvelse. Vi har etter hvert blitt flinke til å anvende forskjellige metoder, men problemet som imidlertid ofte oppstår i forbindelse med trening av hund er at vi forsøker å tilpasse hunden til en metode, fremfor å tilpasse metoden til hunden.
For å finne en anvendelig metode for den enkelte hund, er det viktig å se litt på noen av de egenskaper som hunden må / bør inneha for at øvelsen skal kunne gjennomføres med et tilfredstillende resultat.
Hunden bør være / inneha:
Søksvillig
Apporteringsvillig
Evnen til å konsentrere seg om en oppgave
Selvstendig
Samarbeidsvillig
Egenmotivasjon
Mangler hunden helt eller delvis noen av disse egenskapene er det meget viktig at disse innlæres / stimuleres før man starter selve feltsøkstreningen. Hovedårsaken er at vi har behov for disse egenskapene når vi påbegynner treningen, og at det øker sannsynlig-heten for at hunden mottar læringen slik vi ønsker.
Mange har vel erfart at ved å ikke ta hensyn til at det er harmoni i det ovenstående, så har det oppstått store problemer forholdsvis tidlig i innlæringsfasen. Problemer er til for å løses, men ved riktig forberedelse kan man unngå de store "fallgruvene" og gjøre veien fram mot målet vesentlig mindre konfliktfyllt.
HVORDAN BØR VI TILRETTELEGGE TRENINGEN?
Det bør for alle førere som aktivt anvender hunden sin til noe, være en gylden regel at man bruker tid på å observere hunden for å kunne tilrettelegge treningen så riktig og effektivt som mulig. Fører bør som nevnt, forut for innlæring prioritere å øke motivasjonen for de egenskaper som trengs for å gjennomføre øvelsen.
Det er viktig å huske på at selve innlærings-metoden må tilpasses det enkelte individ, og at det før innlæringen starter må ha blitt foretatt en vurdering av de egenskaper som det vil være behov for i øvelsen.
Bl.a. følgende momenter må være vurdert:
Søkslyst
Jaktlyst
Kamplyst
Byttelyst
Samarbeidsevne
Konsentrasjon
Selvstendighet
Utholdenhet
Temperament
Hundens fysikk / kondisjon
Nysgjerrighet
Når vi aktiviserer hunden i lek kan det være interessant å observere hvordan hunden oppfører seg. Vi må prøve å skaffe oss et overblikk over hundens gode og mindre gode egenskaper sett i forhold til hvordan vi ønsker øvelen utført. Når dette er gjort må vi prioritere å stimulere de atferder som trengs å utvikles før man setter i gang med selve treningen.
Med bakgrunn i forskjeller i alder, rase, pregning, medfødte anlegg osv. vil vi kunne se tildels store atferdsforskjeller hos hundene. Dette gir seg utslag i at vi vil kunne observere at hunden har atferder som er sterkere / utløses lettere enn andre. Dette må vi ta hensyn til når vi tilrettelegger treningen.
Altfor ofte så kan man se at tilretteleggingen fra fører sin side er motivert ut i fra metoden, og ikke hva hunden har behov for. Dette vil igjen kunne lede til problemer. Erfaringene har vist at mange hundeførere ikke tenker over viktigheten av en riktig tilpasset innlæring før etter at problemer har dukket opp, og man må så slite i lang tid for å prøve å overkomme / løse disse problemene. Problemer som kunne vært unngått hvis man hadde tatt seg noe bedre tid til å forberede øvelsen.
Det er viktig å tenke på at de fleste innlærings-metoder er basert på å prøve å forhøye hundens motivasjon (med motivasjon menes i dette tilfellet et høyt tempo i utførelsen av arbeidet). Har man en hund som allerede er "høyt temperert", gir det seg selv at vi gjennom treningen kan skape et irreversibelt negativt stress som vi kontinuerlig vil måtte arbeide med for å forsøke å få under kontroll.
Har allerede hunden et problem med et eller flere av momentene i feltsøket, har ikke "toget gått" av den grunn. Vi har fremdeles muligheten til å "ta øvelsen fra hverandre" for så å prøve å sette momentene i et ønsket system. I langt de fleste tilfeller så klarer man å overkomme de hindringer som har oppstått.
Utholdenhet
Når det gjelder utholdenheten til hunden, altså hvor lenge den kan arbeide effektivt uten nevneverdig innblanding fra fører, nevnes tre viktige momenter:
1. Total søkstid
Søkstid mellom funnene
Antall funn
Søkstid mellom funnene kan være vanskelig å kontrollere, men total søkstid og antall funn har vi, under trening, full kontroll på. Det er et faktum at man ofte kan tilbakeføre manglende utholdenhet til nettopp dette at man har latt hunden søke for lenge uten at den gjør funn. Som ved all trening av hund er det her snakk om å "balansere" og tilpasse treningen til det enkelte individ.
Vanligvis når det gjelder hund, er det viktig å tenke på at det hunden fremviser som regel er et resultat av de erfaringer som hunden har blitt tilført. Dette innebærer at hunden ikke utfører øvelsen på en måte som avviker i fra det som vi ønsker for å holde oss for narr, men at den utfører øvelsen på en måte som ut fra tidligere erfaring ofte har ledet til resultat. Med dette i bakhodet bør vi tenke oss om minst ti ganger før vi "eksploderer" når hunden ikke gjør det som vi ønsker at den skal gjøre.
2. Generalisering
Det kan også virke som om mange glemmer, i større grad enn i andre øvelser, at feltsøket også trengs å generaliseres for at det skal fungere tilfredstillende. Generalisering innebærer at hunden skal kunne utføre samme handling med lik / tilnærmet samme kvalitet i ulike miljøer. Dette er spesielt viktig for tjenestehunder og må gripes fatt i som et eget treningsmoment. Også konkurranseutøvere har erfart at hvis miljøet hvor feltet skal gjennomføres avviker fra det som hunden er vant til, så ser man at hunden kan få store problemer med å gjennomføre oppgaven med så høy kvalitet som vi ønsker.
Generalisering er viktig for alle kategorier hundeførere da det leder til en sikrere hund i øvelsen. Jeg er sikker på at hvis man tenker over hvor mye man varierer i spor og rundering, så vil langt de fleste oppdage at man ikke varierer "halvparten" så mye innenfor øvelsen feltsøk. Nedenfor følger noen eksempler på generaliseringsmomenter i feltsøk:
Størrelse og materiale på gjenstander
Antall gjenstander
Underlag
Liggetid
Varighet
Størrelse på feltet
Tråkket / utråkket terreng
Sted
Tid på døgnet
Vær og føreforhold
Variasjon av hånderingslukt på gjenstander
Lukt-, lyd- og synsforstyrrelser
Tar man hensyn til en del av de ovenstående generaliseringsmomenter, vil man ikke bare få en sikrere hund - det vil også bli vesentlig mer utfordrende, motiverende og interesant å trene feltsøk.
Avslutningsvis er det viktig å tenke på at som for enhver annen øvelse opprettholdes en god kvalitet også i denne øvelsen gjennom en kontinuerlig variasjon med hovedvekt på motivasjon.
Logg inn for å kommentere denne artikkelen  |
100% positiv hverdagslydighet
|
| I denne boken finner du alt du trenger å vite om oppdragelse av familiehunden. Denne konsekvente måten å drive positiv hverdagslydighet på har ikke tidligere vært beskrevet i andre hundebøker, og bygger på erfaringene forfatteren har gjort seg i løpet av årene med egen hundeskole. Gjennom utallige kurs, privattimer og hjemmebesøk har han fått et meget godt innblikk i hvilke problemer de fleste hundeeiere strever med - og hvilke positive løsninger som fungerer i praksis. |
|
 |
På talefot med hunden
|
| En av tidenes største norske hundebok suksesser har nå kommet i femte opplag - over 25 000 solgte bøker i Norge!! I denne boka lærer du om de forskjellige dempende signalene. Du lærer å "lese" hunden og forstå hva den prøver å si. Du lærer å bruke dempende signaler selv slik at hunden din lettere kan forstå deg. Du kommer kort sagt - "På talefot med hunden". En bok som burde vært obligatorisk for alle hundeeiere! |
|
 |
Klikkertrening for din hund
|
| Klikkertrening er en utrolig fasinerende treningsmetode. Med klikkertrening kan du lære hunden din alt den er fysisk og psykisk i stand til å gjøre, bruker erfarne klikkertrenere å si. Klikkertrening er heldigvis ikke bare for proffe hundetrenere. Alle hundeeiere kan lære å trene sin hund på en effektiv måte, og i denne boka lærer du hvordan. Boka gir deg først en grundig innføring i teorien bak klikkertrening. Du lærer å forstå hvorfor hunder gjør som de gjør, og hvordan de lærer. Og du lærer om de fire hemmelighetene for å bli en "supertrener". En fri klikker følger med boka når du bestiller den hos Canis. |
|
 |
Lydighetstrening i teori og praksis
|
| Endelig er den her - sannsynligvis den mest omfattende boka som er skrevet om konkurranserettet lydighetstrening til nå. Boka tar for seg innlæring av alle appelløvelser i NKK`s lydighets- og bruksprøveprogram. Men ikke nok med det. Den går også dypere inn i læringsteorien som ligger bak metodene enn noen hundebok tidligere har gjort. Dette er en videregående bok for den seriøse hundeeieren som ønsker å utvikle sine egne treningsferdigheter så langt som mulig. |
|
 |
Rundering i teori og praksis
|
| I denne boka lærer du hvordan du kan trene opp en god runderingshund, uansett om du trener rundering for konkurranser, redningshund/tjenestehund eller bare for aktivisering og moro. Forfatterne deler runderingen opp i fire hoveddeler og går systematisk gjennom innlæringen av hver enkelt del. |
|
 |
Ikke skyt hunden!
|
| Don`t shoot the Dog regnes i dag som en av tidenes absolutt viktigste hundebøker. Nå er den her PÅ NORSK i en ny og utvidet utgave. Dette er mer enn en hundebok. "Ikke skyt hunden" handler om trening og opplæring generelt. Læringslovene er universelle og gjelder både for hunder, katter, blekkspruter, delfiner og mennesker. Aldri før har et så innviklet emne som læringspsykologi blitt behandlet på en så lettfattelig og ikke minst humoristisk måte. Denne boka kan snu opp ned på ditt syn på hundetrening - og ellers påvirke hvordan du samhandler med folk du møter til daglig. |
|
 |
Valpesosialisering
|
| Valpens tidlige erfaringer påvirker i høy grad hvordan hunden vil bli som voksen hund. Valper som ikke får tilstrekkelig miljøtrening og sosial trening i ung alder, vil ofte få problemer senere i livet. På den annen side kan hundeeiere få en hund som er svært stabil og velfungerende resten av livet ved å legge ned litt arbeid de første månedene av valpetiden. Sosialisering og miljøtrening er kanskje den viktigste delen av treningen i hele hundens liv. Denne boka forteller deg det du trenger å vite om dette viktige temaet. |
|
 |
Hundens språk og atferd. En illustrert håndbok.
|
| Den mest komplette gjennomgang av hundens språk og atferd som noen gang er utgitt mellom to permer! Med 1000 fantastiske fargebilder av både ulv og hund er denne boka en fantastisk leseopplevelse for den seriøse hundeeier. Bli en ekspert på hundespråk og atferd du også! |
|
 |
Kulturkollisjonen mellom hund og menneske
|
| Dette er en bok til å få bakoversveis av. Det er en bok du vil elske eller hate. Jean Donaldson har ikke akkurat på seg silkehanskene der hun dundrer løs på gamle myter og overtro. Kulturkollisjonen regnes som en av de viktigste hundebøker som er utgitt og har vunnet flere internasjonale priser. Og nå er den her endelig på norsk!
|
|
 |
Klikkertrening for utstillingshunden
|
| Hvordan får du hunden din til å ta seg flott ut i utstillingsringen hver eneste gang? Å få den til å stille seg opp, trave i slakt bånd, spisse ørene, og se vennlig på dommeren alt dette på kommando? Hemmeligheten er klikkertrening! Klikkertrening for utstillingshunden er den første boken som beskriver teknikkene og fordelene ved å bruke klikkertrening i utstillingsringen.
|
| |
 |
 |
 |
 |
|
|
Karen Pryor godbitbag
NOK 179,-
Gappay hundeførervest m/ballutløser
NOK 1399,-
Belcando treningsvest, XS-XXL
NOK 999,-
Softshell Jakke dame, rød
NOK 320,-
Softshell Jakke herre, brun
NOK 400,-
Canis Hundeførervest
NOK 792,-
Reflexbånd - slapwrap
NOK 29,-
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
|
|
|
|
|
|
