 |
|
|
Handling - kunsten å styre hunden på agilitybanen
Tekst: Eva Bertilsson & Emelie Johnson-Vehg
Agility går enkelt forklart ut på at hunden skal kunne utføre alle hindrene på agilitybanen, og at føreren skal kunne styre hunden mellom hindrene. Det å styre hunden kalles på agilityspråk for handling (med engelsk uttale, "hændling"). Dette med handling i agility er spesielt for denne sporten. På agilitybanen har føreren full frihet til å bruke bevegelser, kroppsspråk og ord. Man får gi så mange "dobbeltkommandoer" som man ønsker, og ekvipasjen bedømmes ut fra hundens prestasjon på banen og ikke ut fra hva føreren gjør eller ikke gjør.
Dette er den første av to artikler om handling - den andre kommer i neste nummer. I denne artikkelen kommer vi til å gjennomgå det grunnleggende i agilityhandling og hva handling går ut på. Vi innleder med et avsnitt om "den usynlige gummistrikken" hvor vi beskriver hvordan hunder generelt reagerer på ulike bevegelser fra føreren. Deretter gir vi en oversikt over grunnelementene som all agilityhandling består av. I neste del, som vi har kalt "Det fins forskjellige måter å gå agility på", diskuterer vi ting som ikke går på grunnelementene og som derfor varierer fra ekvipasje til ekvipasje. Etter dette følger et avsnitt om signaler og hva som er spesielt med nettopp signalene som brukes i agilityhandling. Så går vi igjennom tre ulike måter å endre på hundens atferd, før vi avslutter med en del om hundens kunnskap. Her ser vi på ferdigheter i forbindelse med handling og som hunden kan lære seg. I neste artikkel kommer vi til å gå nærmere inn på ulike handlingsmanøvre, handlingssystem og trender i agilityhandling.
Før vi kaster oss over diskusjonen om handling så ønsker vi å understreke viktigheten av hindersikkerhet. Hunden må være sikker på hva den skal gjøre med det hinderet den kommer til! Det kan virke som en selvfølge, men man kan ofte se førere som forsøker å styre hundene sine til hindre som hunden ikke helt vet hva den skal gjøre med. Vi er av den mening at selve idèen med handling er å kunne styre hunden i riktig retning slik at den kommer seg til det hinderet som føreren ønsker at den skal til - hvordan hinderet skal utføres må hunden allerede ha lært!
Med dette i minnet ønsker vi nå å ta deg med på en reise inn i handlingens fascinerende verden.
Den usynlige gummistrikken
Først og fremst kan vi konstatere at hunder ser, legger merke til og reagerer på andres bevegelser. Hunder har også lett for å justere egne bevegelser avhengig av hvordan andre beveger seg. Å bevege seg i harmoni med føreren er derfor et prinsipp som hunder har lett for å ta til seg. Hundens evne til å oppfatte menneskets naturlige bevegelser - og tilpasse seg disse - gjør at det som regel er enkelt å jobbe frem en form for usynlig "gummistrikk" mellom fører og hund. Å bruke sine egne kroppsbevegelser som gummistrikk for å styre hunden er det mest grunnleggende prinsippet i agilityhandling. Handlingen kan så forfines og gjøres tydeligere på ulike måter, og hundens reaksjoner på bevegelsene til føreren kan forsterkes eller forandres. Grunnlaget er dog hundens naturlige evne til å tilpasse sine bevegelser. Her følger en enkel beskrivelse av hvordan "gummistrikken" fungerer i praksis - enten det er i hverdagen eller på agilitybanen.
Retning
Din retning styrer hundens retning. Det kan dreie seg om at dere er på vei i samme retning, eller mot samme mål. Tenk deg for eksempel en vanlig tur i skogen (forutsatt at hele flokken er ute på tur sammen og ikke går hver sin vei...) - svinger du mot nord så vil også hundene dine svinge nordover, selv om de befinner seg 30 meter foran deg. Et annet eksempel er når hunden oppdager at du er på vei mot et spesielt sted (ytterdøren, bilen), og går mot samme mål.
Hastighet
Dersom du beveger deg raskere så vil også hunden bevege seg raskere. Om du saktner farten så gjør hunden det samme.
Bøye seg og vri seg
Hunder er flinke til å oppdage intensjonsbevegelser, dvs de små endringer som varsler om f.eks. en endring i retning eller hastighet. Å bøye seg eller vri seg er det første som skjer ved en endring i retning. Å flytte tyngdepunktet fremover er forstadiet til å øke hastigheten, mens det motsatte - å flytte tyngdepunktet bakover - varsler om at man skal til å senke farten. Hunden ser dette og tilpasser følgelig sine bevegelser.
Krype sammen
Å krype sammen og gjøre seg mindre ser ut til å ha en avstandsminskende effekt. Det er som om føreren gjør kroppssonen sin mindre, noe som gjør det mulig for hunden å komme nærmere enn den ellers ville ha kommet. På agilitybanen kan man se hvordan førere "slipper" hunden nærmere innpå seg ved å krype sammen, eller synke sammen, eller gjøre seg smalere og samle armer og ben inn mot kroppen. Det motsatte, å gjøre seg større, ser ut til å få hunden til å holde seg på noe større avstand.
Akkurat som hundene, har vi mennesker også en medfødt evne til å bevege oss i samspill med andre. Vi har dog ofte ganske lite trening i å gjøre det. Som agilityfører er det viktig at du øver deg på å slappe av og "føle" hundens bevegelser, og observere hvordan dine egne bevegelser påvirker hundens. Det er også viktig at du som fører trener opp din "likesidighet". På agilitybanen kommer hunden til å være like mye på din høyre side som på din venstre. For at du skal kunne bruke begge sider av kroppen din like bra (slik at "gummistrikken" fungerer på samme måte enten hunden er til høyre eller venstre for deg) bør du konsentrere deg om jobbe med hunden på begge sider av deg også i andre situasjoner. Forsøk også å variere mellom å bruke høyre og venstre hånd når du for eksempel gir godbiter, leker, eller viser i hvilken retning hunden skal gå.
Basis i all handling
Agilityhandling kan som sagt defineres som førerens måte å styre hunden mellom hindrene på agilitybanen. Når vi sier "mellom hindrene" mener vi delvis at føreren styrer hunden fra ett hinder til det neste, og delvis at føreren før hinderet forteller hunden i hvilken retning den skal etter dette hinderet. Det finnes mange forskjellige (mer eller mindre gjennomtenkte) strategier for å få til dette. Slik vi ser det, er likevel all handling basert på de samme fellesnevnere, som består av tre deler:
• Hunden sikter på det hinderet den beveger seg mot, og utfører hinderet korrekt.
• Føreren kan bevege seg med hunden på sin høyre side eller på sin venstre side.
• Hunden følger naturlig førerens bevegelser og retning ("gummistrikken")
Det at hunden sikter på det hinderet den beveger seg i retning av, og utfører dette på riktig måte er, som vi understreket innledningsvis, en forutsetning for at man skal kunne styre hunden mellom hindrene. Den er jo nødt til å vite hva den skal gjøre med det hinderet du styrer den til! At du skal kunne arbeide med hunden både på høyre og venstre side av deg er også en forutsetning. Om du beveger deg i riktig retning og hunden følger din retning relativt bra (dvs gummistrikken fungerer) uansett på hvilken side av deg den befinner seg, og hunden tar det hinderet den er på vei mot, så har du faktisk begynnelsen til en handling som fungerer.
et fins ulike måter å gå agility på
Som sagt er all handling basert på de samme prinsippene. Man trenger likevel ikke å ha sett mye agility for å se at det er stor forskjell på hvordan de ulike ekvipasjene jobber. Hvordan forskjellige hunder oppfører seg på agilitybanen og hvordan de beveger seg i forhold til føreren, varierer ganske mye, og det er også stor forskjell på hvordan førerne oppfører seg. Dette har ikke bare å gjøre med at ulike ekvipasjer har ulik grad av erfaring eller dyktighet, det fins helt enkelt mange forskjellig måter å gå agility på.
Dette kan virke som en selvmotsigelse, spesielt fordi vi akkurat har brukt en tredjedel av artikkelen på å beskrive hvordan hunder generelt reagerer på førernes bevegelser. Burde det ikke være slik at dersom forskjellige hunder oppfører seg forskjellig på agilitybanen, så er årsaken til dette rett og slett at førerne deres beveger seg på forskjellig måte og dermed påvirker hundene sine gjennom den "usynlige gummistrikken"? Svaret er "nja"... Grunnmønsteret i hunders naturlige reaksjon på bevegelser er i utgangspunktet likt, men hundene lærer seg jo også ulike ting i ulike sammenhenger og atferden endres som følge av dette.
Hva er det da som utgjør forskjellen mellom mellom de ulike ekvipasjer? Hva består agilityhandling av, bortsett fra de prinsippene som handling er basert på? I grove trekk så kan man si at det finnes to ulike typer detaljer som varierer: hundens oppførsel (hva hunden faktisk gjør) og førerens hjelpere og signaler. Det hundene faktisk gjør kan se forskjellig ut, og det førerne gjør kan også se forskjellig ut.
I mange andre typer hundetrening (inkludert innlæringen av de forskjellige agilityhindrene) er det hundens handlinger og hundens kunnskaper som er i fokus. Når det gjelder agilityhandling, er det derimot førerens bevegelser og signaler som er viktigst. Dette er ikke så merkelig med tanke på at agilityhandling som sagt bygger på et "naturlig" forhold mellom førerens og hundens bevegelser, noe som gjør at det er en sammenheng mellom hundens oppførsel og førerens hjelpere og signaler. Vi synes likevel at det er viktig å huske at det hunden til enhver tid gjør ikke bare er avhengig av hva føreren gjør på samme tid. Hva hunden gjør er også avhengig av dens kunnskap og tidligere erfaringer. Vi opplever at det i agilityverdenen er en tendens at man legger så stor vekt på hva føreren gjør at hunden kommer helt i bakgrunnen. Vi skal se nærmere på ulike måter å endre på hundens atferd, men først skal vi ta for oss litt om hvordan handlingsignaler i agility skiller seg fra andre signaler.
Signaler
Det finnes en mengde ulike hjelpere og signaler som agilityførere bruker for å styre hundene sine. Mange av disse bruker førerne til og med uten at de er klar over det. En rekke signaler havner nemlig i gråsonen mellom "bevegelser som forekommer naturlig hos mennesket når de setter opp eller ned farten, eller skifter retning" og "planlagte og innlærte signaler som hunden har blitt lært opp til å kjenne igjen og følge".
I annen hundetrening forsøker man som regel å få signalene så "rene" som mulig, slik at hunden f.eks. alltid setter seg når man gir signalet "sitt" uansett om føreren står på hodet, vifter med armene, løper i vei, eller tar frem matpakken. Folk som aldri har trent agility lurer gjerne på hvorfor man ikke gjør dette på samme måte i agility. Kan man ikke like gjerne lære hunden navnene på hindrene, samt retningskommandoene, slik at man bare kan stå på sidelinjen og dirigere hunden rundt banen? Svaret er at, ja, rent teoretisk kan man selvfølgelig gjøre det på denne måten. Det er fullt mulig å lære hunden en rekke ord og signaler, for så å manøvrere hunden gjennom banen kun ved å bruke disse. På en enkel bane, eller på en bane med velkjente kombinasjoner, kunne det til og med fungere bra. Men agility er en dynamisk sport der ingen situasjon er helt lik en annen, og samspillet med hunden må være lynraskt og nyansert for at hundens vei gjennom banen skal være så kort og rask som mulig. Derfor trenger du å ha et så komplett og effektivt signalsystem som overhodet mulig, og da holder det ikke med bare signaler og ord som hunden reagerer på enkelte ganger.
For at kommunikasjonen skal skje så kjapt og klart som mulig bør du altså både utnytte hundens naturlige evne til å tilpasse sine bevegelser etter førerens og spesielle, innlærte signaler som hunden er trent til å reagerer på med èn spesiell atferd. Fordelen med disse spesielt innlærte signalene er at de skal gi mer detaljert informasjon enn hva de større kroppsbevegelsene kan gi. Siden du kommer til å være i fart når signalene gis så er det viktig at de innlærte signalene fungerer sammen med dine andre bevegelser. Du bør være nøye på at hunden ikke får motstridende informasjon, men derimot at de signalene hunden gis er lette å lese og tydelig skiller seg fra andre signaler som har en annen betydning. Husk at jo tydeligere og klarere du kan kommunisere med din hund på banen, desto lettere blir det for hunden å forstå nøyaktig hva den skal gjøre.
Å endre hundens adferd
Hvordan går man så frem for å endre på det hunden gjør? Om du vil forandre på det hunden gjør i en viss situasjon så kan du enten forandre på dine egne bevegelser og på denne måten påvirke hunden direkte, eller du kan lære hunden å gjøre noe annerledes i akkurat denne type situasjon. Vi skiller mellom tre måter å endre hundens atferd på. En måte er å benytte seg av hjelpere og signaler som hunden allerede kan (dette påvirker atferden der og da). En annen måte er å prøve ut nye bevegelser hjelpere og signaler for å se om det fungerer (det som fungerer er det som påvirker atferden der og da, og dette kan brukes på samme måte neste gang). En tredje måte er å gi hunden nye kunnskaper og lære den en ny atferd (forandrer hundens atferd på sikt og gjør det mulig for føreren å velge hvilket signal han/hun vil bruke).
La oss for eksempel si at du ønsker å lære hunden å hoppe over et hinder og deretter svinge så skrått som mulig tilbake. Du kan oppnå dette ved å bruke ulike hjelpere som hunden allerede kjenner, som f.eks. bremse opp kraftig, vri på deg, krøke deg sammen, rope navnet til hunden og/eller klappe i hindene. Dette kommer sannsynligvis til å få hunden til å svinge raskere enn den ellers hadde gjort. Husk at hundens tidligere erfaringer påvirker hvordan den oppfatter dine hjelpere og signaler. Om du f.eks. ønsker at det å vri kroppen kraftig rundt skal bety "sving mot meg så skrått du kan" så er det veldig dumt å bruke akkurat den vri-bevegelsen om du bare vil ha hunden til å svinge litt for deretter å ta et nytt hinder. Derfor er det viktig at du bruker hjelpere dine på en måte som hunden forstår, samtidig som at hjelperen fortsetter å ha den betydningen som du ønsker at den skal ha!
En annen løsning man ofte ser, er at fører en ganske enkelt tester ut forskjellige signaler som kan fungere og ser hvordan hunden reagerer på dem. Det kan være at du prøver en ny måte å vri deg på, en ny bevegelse med armen, eller et nytt ord. Dersom du fungerer noe som virker som det kan fungere så kan du legge det til reportoaret. Du har egentlig ikke lært hunden noe nytt - du har bare funnet et signal som hunden av en eller annen grunn (antageligvis takket være tidligere lærdom) forstår. Av og til kan det være vanskelig å se hva som er innlæring av noe nytt, og hva som bare er at føreren beveger seg på en litt annerledes måte og på den måten får hunden til å oppføre seg annerledes. Det finnes også en viss risiko for at man bare fortsetter med å variere signalene sine og ser hvordan hunden reagerer på disse, istedet for å prøve å lære hunden nye ting. Men så lenge man er bevisst på hva man holder på med så er det er morsom måte å finne frem til nye atferder og signaler på.
Som fører blir man også observant på hvordan hunden egentlig oppfatter ens bevegelser. Bare en liten advarsel: Husk at et signal ikke nødvendigvis passer å bruke for deg selv om det ser ut til å fungere bra! Det er viktig å se om det nye signalet passer inn i resten av ditt system, slik at hunden ikke får motstridende informasjon. Du oppdager kanskje at hunden svinger flott mot deg når du vender deg mot hunden og "lokker" med den hånden som er lengst fra hunden. Dette kan bli et meget nyttig signal. Men dersom du tidligere har lagt ned masse arbeid på å få hunden til å forstå at hånden lengst fra hunden betyr "sving vekk fra meg", så blir det uklart for hunden. Det vil si, hunden reagere kanskje helt fint på den nye bevegelsen, men den betydning den hånden lengst vekk fra deg har hatt vil endres dersom du fortsetter å bruke den til to ulike signaler. Hunden vil bli tvunget til å kontrollere hva du mener og det kan komme til å koste i form av både hinderfeil og tidsfeil. Nå kan det riktignok være slik at du vurderer det nye handlingsignalet til å være så bra at du er villig til å gjøre endringer i systemet ditt, og det er jo alltid et mulig alternativ.
En tredje løsning er å lære hunden å utføre den ønskete atferden på et gitt signal. I eksempelet med å få til en brå sving tilbake så betyr dette at du må trene på å få hunden til å gjøre svingen så skrå som mulig på et spesielt signal fra deg. Du starter da med å fremkalle den ønskete handlingen ved å f.eks. bruke noe som trekker hunden i den retning du vil ha hunden til å svinge (ball, godbitskål), eller ved å benytte deg av kroppsbevegelser som hunden allerede kjenner til. Det for hunden nye, ukjente signalet legges på så snart atferden er i nærheten av slik du ønsker at den skal være. Deretter benytter du deg av strategisk plasserte belønninger (f.eks. ball/godbiter i rett tid og riktig retning) for å forsterke den atferden du ønsker. På denne måten forandrer hundens atferd på sikt, dvs den lærer seg noe helt nytt.
Metoden er i prinsippet den samme som når vi lærer inn ulike sirkuskunster, lydighetsmomenter eller detaljer i utførelse av agilityhindre. Vi ser likevel at det finnes forskjeller både i hvordan vi får frem atferden og når vi legger på signalet. I annen trening så jobber vi etter det velkjente prinsippet "atferden først - deretter signalet". Vi starter altså med å få frem den atferden vi ønsker (f.eks. ved hjelp av shaping, eller ved å "lokke/lure" og deretter minske hjelpen). Idet hunden tilbyr atferden spontant så introduseres signalet på en slik måte at det bare lønner seg å utføre atferden når den utføres sammen med signalet. Når det derimot gjelder ulike handlingssignaler, så finnes det jo et grunnsystem ("gummistrikken") som hunden følger. Vi vil helst unngå å få hunden til å spontant tilby atferd som bryter med "gummistrikkprinsippet". Derfor bruker vi mye hjelp når vi lærer inn nye handlingsmanøvre, og vi introduserer signalene tidligere enn det vi gjør i annen trening.
En annen forskjell i forhold til innlæring av signaler på sirkuskunster, lydighetsmomenter, hinderutførelse, etc. er at valget av signaler i agilityhandling ikke bør være tilfeldig. Det går f.eks. helt fint å lære hunden å legge seg på et tilfeldig signal som ordet "gulrot", eller når man klapper i hendene tre ganger på rad, eller når man løfter hånden rett opp i været. Det er derimot svært upraktisk å bruke en kraftig oppbremsing som signal for at hunden skal svinge bort fra føreren. Ikke fordi det ikke er mulig å lære inn, men fordi det strider mot det naturlige "gummistrikkprinsippet". Vi vil jo at hunden både skal følge førerens alle bevegelser (gummistrikken) og spesielle signaler. Da er det viktig at signalene ikke bryter med de øvrige bevegelsene.
Kunnskaper hos hunden
Hva bør så hunden kunne når det gjelder handling? Det er umulig å gi noe enkelt svar på det spørsmålet. Svaret er nemlig avhengig av hvordan du vil gjøre ting. Som vi tidligere har konstatert så finnes det forskjellige måter å gå agility på noe som betyr at det er forskjell på hvordan ulike hunder oppfører seg på agilitybanen og hvordan de beveger seg i forhold til førerne sine. Alle agilityhunder har altså ikke samme kunnskapsbank - og det skal de heller ikke ha. Din hund trenger kunnskaper om hvordan den skal oppføre seg i ulike situasjoner på banen, men det er du som fører som avgjør konkret hva du ønsker at din hund skal kunne. Det du bestemmer deg for å lære hunden skal være ting som passer med både din egen og din hunds personlighet, og det skal dessuten passe sammen med resten av systemet deres.
Hva bør du så (velge å) lære din hund? Først og fremst bør du tenke over hvor mye du vil satse på å lære hunden å gjøre ting på egenhånd. Det er forskjell på å lære hunden å gjøre ting og å hjelpe hunden til å utføre ting. Vi mener selv at agility ikke bare går ut på at vi som førere skal kunne styre hunden rundt på banen med så stor presisjon som mulig - vi synes at hundene skal få tydelige oppgaver som de kan få utføre og lykkes med. Vi vil også være så sikre som mulig på at hunden virkelig vet hva den skal gjøre. Men, man kan også tenke helt omvendt, og istedet jobbe mot at hunden hele tiden er avhengig av førers hjelpere. I så tilfelle må man også være oppmerksom på at hunden blir veldig avhengig av føreren sin. Forskjellen på disse to måtene å trene på blir synlige når man f.eks ser hvordan man takler et riv i en sving. På den ene siden kan man tenke seg at man vil lære hunden noe nytt (å hoppe uten å rive når man svinger på akkurat den måten). På andre siden så kan man tenke slik at føreren er nødt til å endre sitt kroppspråk (hjälper) slik at risikoen for å rive blir mindre (ikke rope mens hunden er i luften, gi hunden bedre plass før hinderet, etc.). Man kan se lignende forskjeller i hvordan man skal få hunden til å øke farten på banen. På den ene siden så kan man bruke tid på å lære hunden å løpe raskere uavhengig av føreren (ved f. eks å belønne høy hastighet og legge opp treninger som tvinger frem fart), og på den andre siden kan man velge å bruke hjelpere fra føreren (f.eks. løpe raskere). Som vi ser så har du mye å vinne på å forsøke å lære hunden så mye som mulig på trening, slik at den har kunnskap nok til å klare også vanskeligere situasjoner. Deretter kan du om du ønsker hjelpe hunden din ekstra når du føler at det er nødvendig.
Det er også stor forskjell på hvordan man ønsker at hunden skal bevege seg rundt på banen. Tar man en titt på agilityhunder så kan man se at de har forskjellige "normaltilstander" som de tar utgangspunkt i - for eksempel kan en slik tilstand være å alltid søke fremover etter neste hinder relativt uavhengig av føreren, eller å alltid holde seg parallelt med føreren, eller å alltid forsøke å bevege seg mot føreren sin. Om du som fører ikke har bestemt deg for hvilken normaltilstand hunden din skal ha, så kommer uansett hunden til å finne en utgangsposisjon å jobbe ut i fra. Risikoen er da at hundens normaltilstand ikke blir akkurat den du vil ha - kanskje den ikke passer med måten du vil utføre agility på, og det passer kanskje ikke sammen med andre ting som du vil lære din hund. Så bruk litt tid på å føle deg frem og tenke over hvordan du vil ha det, og hvordan du skal gå frem for å få det til.
En annen forskjell er hvor langt unna seg man vil ha hunden. Noen førere vil løpe fort og løpe mye selv, mens andre ønsker eller er nødt til å jobbe i et roligere tempo og er avhengig av at hunden kan jobbe på større avstand. Her synes vi at det er viktig å takle begge deler, at både du og hunden behersker både å jobbe nær hverandre og på avstand, slik at valgmulighetene for handlingen ikke blir for begrenset. Dersom du vil lære å beherske begge deler, så opplever vi ofte at det er en fordel å starte med hunden på avstand. Det kan nemlig bli temmelig vanskelig å få hunden til å jobbe bra på avstand dersom den først har blitt vant til å jobbe nær deg. Spesielt gjelder dette dersom du har en hund som har en tendens til å se ut som den er limt fast til deg. Om hunden derimot foretrekker å jobbe selvstendig på tyve meter avstand, så bør du selvfølgelig jobbe mye med å få hunden til også å fungere bra helt inntil deg.
Du kan velge om du vil lære hunden din å kjenne igjen og i stor grad også klare kjente kombinasjoner på egenhånd. Eksempler på kjente kombinasjoner er gjerdet og 270-graderssving. Et gjerde er meget enkelt forklart flere hoppehindre som er satt opp på en rekke "skulder mot skulder", som et gjerde sett forfra. Hunden skal hoppe hindrene som en slalåm, altså over det første hinderet i rekken, snu og hoppe over neste hinder andre veien, snu igjen og hoppe neste hinder fra samme side som det første osv. En 270-graderssving er to hoppehindre som er plassert slik at hunden etter å ha hoppet det første hinderet, må springe "rundt hjørnet" for å ta det neste hoppehinderet. En hund som ikke har lært seg hvordan å takle dette, blir ofte usikker og vil enten senke farten eller ta en veldig stor sving, den har jo ingenting å sikte mot. Dersom hunden på forhånd har lært seg hvordan man håndterer en 270-graderssving så slipper man slike problemer. Hunden vet da at det kommer et hinder som den kan sikte mot så fort den har tatt svingen. Kombinasjoner som de vi nevnte over kan du lære hunden din, slik at den "kan veien" og finner riktig retning. Å bruke muligheten du har til å lære hunden kombinasjoner som er vanlige kommer med stor sannsynlighet til å spare en for både tid og feil.
Om man velger å ha mange verbale signaler på banen eller ikke er en smaksak. Naturligvis kan du handle hunden utelukkende med kroppen, men mange velger å i hvertfall ha en del verbale signaler. Du har blant annet mulighet til å lære hunden din retningskommandoer som hit og ut eller høyre og venstre, eller å løpe fremover så fort som mulig (feks inn mot mål) på et spesielt ord som "go" eller "måål".
Det er også mye annet man kan lære sin hund, som f.eks. et spesielt start-rituale, eller at ulike armbevegelser har forskjellig betydning. Bare husk å gjøre hundens oppgave enkel! Din oppgave som trener er å gi din hund den nødvendige kunnskap. Din jobb handler om å være klar og tydelig i ditt kroppsspråk, og bruke signaler som hunden behersker slik at den kan stole på din handling i enhver situation.
Avslutningsvis
Agilityhandling er et omfattende emne som består av mange detaljer. Denne artikkelen har som mål å gi en grunnleggende innføring i emnet, og nå håper vi at du klør i fingrene etter å sette i gang og jobbe med handlingen din.
Logg inn for å kommentere denne artikkelen  |
100% positiv hverdagslydighet
|
| Midlertidig utsolgt. Nytt opplag ventes 5. oktober! I denne boken finner du alt du trenger å vite om oppdragelse av familiehunden. Denne konsekvente måten å drive positiv hverdagslydighet på har ikke tidligere vært beskrevet i andre hundebøker, og bygger på erfaringene forfatteren har gjort seg i løpet av årene med egen hundeskole. Gjennom utallige kurs, privattimer og hjemmebesøk har han fått et meget godt innblikk i hvilke problemer de fleste hundeeiere strever med - og hvilke positive løsninger som fungerer i praksis. |
|
 |
På talefot med hunden
|
| En av tidenes største norske hundebok suksesser har nå kommet i femte opplag - over 25 000 solgte bøker i Norge!! I denne boka lærer du om de forskjellige dempende signalene. Du lærer å "lese" hunden og forstå hva den prøver å si. Du lærer å bruke dempende signaler selv slik at hunden din lettere kan forstå deg. Du kommer kort sagt - "På talefot med hunden". En bok som burde vært obligatorisk for alle hundeeiere! |
|
 |
Hundens språk og atferd. En illustrert håndbok.
|
| Den mest komplette gjennomgang av hundens språk og atferd som noen gang er utgitt mellom to permer! Med 1000 fantastiske fargebilder av både ulv og hund er denne boka en fantastisk leseopplevelse for den seriøse hundeeier. Bli en ekspert på hundespråk og atferd du også! |
|
 |
Klikkertrening for din hund
|
| Klikkertrening er en utrolig fasinerende treningsmetode. Med klikkertrening kan du lære hunden din alt den er fysisk og psykisk i stand til å gjøre, bruker erfarne klikkertrenere å si. Klikkertrening er heldigvis ikke bare for proffe hundetrenere. Alle hundeeiere kan lære å trene sin hund på en effektiv måte, og i denne boka lærer du hvordan. Boka gir deg først en grundig innføring i teorien bak klikkertrening. Du lærer å forstå hvorfor hunder gjør som de gjør, og hvordan de lærer. Og du lærer om de fire hemmelighetene for å bli en "supertrener". En fri klikker følger med boka når du bestiller den hos Canis. |
|
 |
Lydighetstrening i teori og praksis
|
| Endelig er den her - sannsynligvis den mest omfattende boka som er skrevet om konkurranserettet lydighetstrening til nå. Boka tar for seg innlæring av alle appelløvelser i NKK`s lydighets- og bruksprøveprogram. Men ikke nok med det. Den går også dypere inn i læringsteorien som ligger bak metodene enn noen hundebok tidligere har gjort. Dette er en videregående bok for den seriøse hundeeieren som ønsker å utvikle sine egne treningsferdigheter så langt som mulig. |
|
 |
Ikke skyt hunden!
|
| Don`t shoot the Dog regnes i dag som en av tidenes absolutt viktigste hundebøker. Nå er den her PÅ NORSK i en ny og utvidet utgave. Dette er mer enn en hundebok. "Ikke skyt hunden" handler om trening og opplæring generelt. Læringslovene er universelle og gjelder både for hunder, katter, blekkspruter, delfiner og mennesker. Aldri før har et så innviklet emne som læringspsykologi blitt behandlet på en så lettfattelig og ikke minst humoristisk måte. Denne boka kan snu opp ned på ditt syn på hundetrening - og ellers påvirke hvordan du samhandler med folk du møter til daglig. |
|
 |
Valpesosialisering
|
| Valpens tidlige erfaringer påvirker i høy grad hvordan hunden vil bli som voksen hund. Valper som ikke får tilstrekkelig miljøtrening og sosial trening i ung alder, vil ofte få problemer senere i livet. På den annen side kan hundeeiere få en hund som er svært stabil og velfungerende resten av livet ved å legge ned litt arbeid de første månedene av valpetiden. Sosialisering og miljøtrening er kanskje den viktigste delen av treningen i hele hundens liv. Denne boka forteller deg det du trenger å vite om dette viktige temaet. |
|
 |
Kulturkollisjonen mellom hund og menneske
|
| Dette er en bok til å få bakoversveis av. Det er en bok du vil elske eller hate. Jean Donaldson har ikke akkurat på seg silkehanskene der hun dundrer løs på gamle myter og overtro. Kulturkollisjonen regnes som en av de viktigste hundebøker som er utgitt og har vunnet flere internasjonale priser. Og nå er den her endelig på norsk!
|
|
 |
Rundering i teori og praksis
|
| I denne boka lærer du hvordan du kan trene opp en god runderingshund, uansett om du trener rundering for konkurranser, redningshund/tjenestehund eller bare for aktivisering og moro. Forfatterne deler runderingen opp i fire hoveddeler og går systematisk gjennom innlæringen av hver enkelt del. |
|
 |
Klikkertrening for utstillingshunden
|
| Hvordan får du hunden din til å ta seg flott ut i utstillingsringen hver eneste gang? Å få den til å stille seg opp, trave i slakt bånd, spisse ørene, og se vennlig på dommeren alt dette på kommando? Hemmeligheten er klikkertrening! Klikkertrening for utstillingshunden er den første boken som beskriver teknikkene og fordelene ved å bruke klikkertrening i utstillingsringen.
|
|
|
|
|
