Referat
fra NKK-seminaret "Hund & Samfunn"
Nina
Haaland
Seminaret "Hund
og Samfunn" var et ledd i Norsk Kennel Klubs 100-års markering
i 1998. Som det ligger i navnet skulle seminaret sette fokus på
hundens samfunnsmessige betydning. Selve gjennom-føringen av
seminaret var svært profesjonell, og bortsett fra noen små
tekniske problemer gikk alt svært glatt. Det burde kanskje vært
mulighet for spørsmål og diskusjon mellom foredragene,
da det alltid gjør at man får belyst tema grundigere og
det hele blir mer interessant og lærerikt.
Seminardeltakerne
dekket stort sett hele hunde-miljøet. Det var selvsagt mange
oppdrettere der, men i tillegg var det også en del veterinærer,
veterinær-studenter og ellers andre interesserte hundeeiere.
Lørdag
31. Oktober
Helge Lie åpnet
seminaret med en kort introduksjon til gjennomgangstemaet, "Hund
og Samfunn". Han la vekt på hundens varierte betydning for
mennesket og på oppdretteres ansvar for hundenes utvikling.
Videre snakket
Anne Herseth, byråd for helse og sykehus, varmt om hundens betydning
for folks helse. Samtidig poengterte hun at det likevel ikke er ubetinget
positivt å ha hund. Man skal være seg bevisst ansvaret og
arbeidet hundeholdet krever.
Det er kjent
at hunden har en positiv virkning på menneskers helse og trivsel.
Hunden blir av den grunn tatt mer og mer i bruk innen helsevesenet.
Vi begynner blant annet å få hunder som bor på eller
besøker institusjoner i Norge (blant annet på St.Hans Haugen
sykehjem). Dette for å minske institusjonspreget og øke
trivselen til beboerne.
Liv Emma Thoresen
tok tilhørerne med på en kulturell reise gjennom tid og
sted. Hun gav oss et kulturhistorisk bilde på forholdet menneske
og hund i Europa på 18- og 1900- tallet. Gjennom tidene har hunder
hatt svært forskjellige stillinger i samfunnet. Oppgavene har
variert fra å være adelens kjæledyr til blant annet
å være trekkhunder og maskoter for soldatene under 1. verdenskrig.
Thoresen fortalte for eksempel at pigghalsbånd, tilsvarende den
brutale varianten som enkelte hundeeiere i dag bruker med piggene inn
for å ha kontroll over hunden, på 1800-tallet ble brukt
med piggene ut for å beskytte hunden mot rovdyr. Fascinerende
lysbilder understreket foredraget.
Etter min mening
var det Dr. Karen Overalls foredrag som bar hele seminaret. Jeg var
så heldig å få en lang prat med henne etter foredraget
hennes, og vil derfor vie det meste av denne artikkelen til henne.
Frode Lingaas,
forskningssjef i NKK, snakket om "Hund og menneskets helse".
Hunden er det mest utbredte husdyret i den vestlige verden, og det er
mange holdepunkter for at hundehold har gunstige virkninger på
helse og trivsel. Vitenskapelige undersøkelser viser at hundeeiere
er mindre utsatt for en del lidelser enn personer som ikke har hund.
Hunden har i tillegg et stort potensiale som terapeut, og er brukt ved
en rekke institusjoner og sykehus for å oppnå konkrete behandlingsmål
eller bedre trivsel og pågangsmot hos pasienter. Årsaken
til helseeffektene av hundehold er ikke klarlagt, men det er sannsynlig
at den sterke tilknytningen mellom menneske og hund kan ha fordelaktige
psykologiske og fysiologiske virkninger. Hundehold gir aktivitet og
mosjon, og dette bidrar til bedre helse.
Lars Moe, professor
i veterinærmedisin ved Norges Veterinærhøgskole,
holdt et interessant innlegg om hunden som "vakthund for miljøendringer
og kreftrisiko hos mennesker". Kreft er av de hyppigste sykdoms-
og dødsårsaker hos hunder og mennesker i vår del
av verden. Ulike kreftsykdommer er døds-årsaken hos en
tredjedel av alle hunder, men frekvensen varierer til dels betydelig
mellom hunderaser. Foredraget tok for seg sammenhenger mellom kreft
hos mennesker og hund og om hvorvidt hunder kan tjene som helsevakthunder
for mennesker. Moe informerte også om kreftprosjekter på
hund som er på gang i Norge.
Mange hunder
avlives grunnet allergi hos eiere. Hvorvidt allergikere kan ha hund
er et spørsmål som opptar mange, ikke minst allergikeren
selv. Roald Strand er spesiallege ved avdeling for miljø og ernæring
ved Balderklinikken i Oslo hvor han i stor grad jobber med ulike miljøfaktorers
betydning for helsen. Han konkluderte innlegget sitt med at
Lørdagens
siste foredragsholder var advokat Ingar Karlsen som tok for seg hundeeiernes
plikter og ansvar etter loven og etter sedvane. Dette er noe enhver
hundeeier bør vite litt om, og bøker man kan lese er blant
annet kommentarutgave til dyrevernloven av Arne Frøslie 1997
og "Hundeeierens Lovsamling".
Søndag
01. november
Astri Indrebø
er veterinærkonsulent i NKK. Hun har vært aktiv innen hundemiljøet
i en årrekke, og driver selv som oppdretter. Indrebø holdt
et engasjert foredrag rundt "samfunn og hundeoppdrett" der
hun la vekt på oppdretteres ansvar overfor hundene. Av en hund
kreves mental styrke og stabilitet, evnen til å tilpasse seg og
evnen til å lære. Av oppdrettere kreves viljen og kunnskapen
til å gi hunden mulighet til å utvikle disse evnene. Spesielt
la hun vekt på hvor viktig det er å finne passende eiere
til valpene og å følge opp disse etter salget.
Dansken Mads
Jørgensen, etolog, tok for seg hundens kroppsspråk, valpens
første 8 uker - preging og læring, samt Det nye familiemedlemmet
- fra tryggheten i valpekassen til familielivets utfordringer. Han kom
med mange tips til hvordan vi ved å lese hundens språk lettere
kan kommunisere og unngå misforståelser. Hundens bruk av
hale og ansikt/munnviker ble vektlagt. Jørgensen gikk også
gjennom forskjellige former for stress og motivasjon hos hunden.
Hundeinstruktør
Torleif Lundquist skulle snakke om "Hundens tilpasning til det
moderne samfunn". Istedenfor å belyse dette tema holdt han
en times langt stand-up comedian show. Den røde tråden
gjennom forestillingen var alle de negative forventningene mennesker
hele tiden møter, og hva dette gjør med den enkeltes holdninger.
Gjennom hele oppveksten blir vi fortalt at "det går nok galt
skal du se" - og til slutt tror vi på det. Snur man det hele
og ser på mennesket som en vinner, da blir det en vinner. Dette
kan overføres til trening med hund. Altså vil positive
forventninger under hundetrening føre til positive resultat.
Minst tre fjerdedeler
av vitsene burde med fordel ha vært erstattet med stoff direkte
relatert til foredragets tittel. Poenget ville uansett ha kommet frem
- og vi ville fått vite hvordan Lundquist i realiteten jobber
hunder som stadig blir utsatt for negative forventninger, og ikke minst
hvordan han jobber med hundenes eiere. Mannen var helt klart morsom,
og skulle han ønske å skifte karriere er det ikke tvil
om at han vil ha en fremtid i underholdningsbransjen.
Gunvald Andersen
er trener av spesialhunder og direktør i Guide Dogs, Sverige
og Norge. Han foreleste om profesjonell trening og bruk av hund i menneskets
tjeneste, samt hvordan det er/bør organiseres ut fra dagens samfunns
behov og ønsker. Guide Dogs driver målrettet avl på
hunder som trenes opp til forskjellige typer hjelpehunder. Guide Dogs
står blant annet for treningen av hunden Hampus som NKK forærer
den funksjonelt blinde gutten Aleksander. Hampus fungerer som en jubileumsgave
fra NKK i forbindelse med hundreårs jubileet. Aleksander og Hampus
samt Aleksanderfondet kan interesserte lese mer om i Hundesport nr.
10/98. Foredraget ble avsluttet med video som viste hunder i arbeid,
blant annet førerhunder for døvblindt ektepar, minehunder
i trening i Bosnia samt Aleksander og hans hund Hampus.
Seminaret ble
avsluttet av Øystein Eikeseth, organisasjonsleder i Norsk Kennel
Klub. Han ga tilhørerne et tilbakeblikk på året som
har gått, NKKs jubileumsår.
Dr. Karen
L. Overall
Karen L. Overall
er foreleser i adferdsmedisin ved University of Pennsylvania (Penn),
USA, samt direktør for adferdsklinikken ved samme universitet.
Hun er utdannet veterinær (1983) fra Penn og har sin Ph.D (tilsvarer
doktorgrad) fra University of Wisconsin (1997). Dr. Overall er godkjent
spesialist i "The American College of Veterinary Behaviorists"
og "the Animal Behavior Society". Etter endt veterinærutdannelse
fortsatte hun å forske i Big Bend Nasjonalpark, Texas, blant annet
på reptiler. Hun fikk så et tilbud om en stipendidat stilling
innen adferdsmedisin ved Penn. Adferd hadde alltid interessert henne,
men det var eksotiske dyr som interesserte henne mest, som for eksempel
apekatter - den klassiske etologi (I 1978 mottok hun en Master Degree
for hennes forskning på tegnspråk blant chimpanser i fangenskap).
Trodde ikke hun ville finne hunde- og katteadferd interessant, men i
og med at hennes mann, Dr. Arthur Dunham, hadde en professorat stilling
i biologi (han jobber innen miljøvern og klimaendringer) ved
Penn, takket hun ja til stillingen. Etterhvert fattet hun mer og mer
interesse for de dyrene som er mennesket nærmest, katter og hunder.
Snart begynte hun å elske jobben. Da rådgiveren hennes i
1989 sluttet i jobben, arvet hun en fast stilling innen adferd.
Da det i det
amerikanske hundemiljøet allerede var et positivt klima for adferdsmedisin
var det lett å kunne åpne praksis og få klienter.
Blant veterinær-kolleger var det en del skepsis til å åpne
en egen klinikk for dyr med atferdsproblem, og klinikken måtte
derfor legges på et høyt vitenskaplig nivå for å
få aksept. Ved veterinærstudiet i Penn er det nå obligatorisk
for studentene med et kurs i atferdsmedisin. Ledelsen ved universitetet
var kritisk til klinikken, og mente prosjektet var for dyrt. Derfor
måtte prisene raskt settes opp for at klinikken selv kunne finansiere
utgiftene. Fra 35 til 125 dollar. Etter at prisene ble satt opp økte
pågangen på klienter sterkt. I dag koster en kosultasjon
250 dollar. Det er likevel ikke slik at kun velstående kan oppsøke
klinikken. Det er mulig med avbetalingsordninger, og i tillegg får
eldre og andre vanskeligstilte grupper avslag i prisen. Dersom det er
et spesielt interessant tilfelle kaller Dr. Overall det for forskning,
og klienten slipper å betale. Hver konsultasjon tar 3-4 timer.
Fra første til andre konsultasjon går det 1-3 mnd. I mellomtiden
får klientene tilbud om gratis kurs i atferdstrening.
Det har tatt
10 år med hardt arbeid å bygge opp klinikken til det den
er i dag. Klientene er agressive dyr som har vært gjennom både
lydighetskurs og veterinær-undersøkelser uten at man har
funnet årsak til problemene. Eierne er mennesker som absolutt
ikke ønsker å oppgi dyrene selv om de kan være farlige
for omgivelsene. Gjennom veterinær, lydighetsinstruktør
eller omtale i media får de så høre om Dr. Karen
Overall. Det er lang tids venting på å få en konsultasjon,
men en del råd og støtte kan de i mellomtiden få
pr. telefon og ved skriftlig informasjon. I tilfeller der det er generelle
problemer der eieren har for dårlige kunnskaper og for eksempel
har jobbet for lite eller feil med hunden, tar Karens medarbeider, Alice,
seg av problemene pr. telefon eller ved skriftlig informasjon. Hos de
hundene som ender opp hos Dr. Karen Overall er det ikke i første
rekke snakk om feil oppdragelse (mange hunder får jo det uten
å bli aggressive, utføre tvangsatferd osv.), men medisinsk
relaterte atferdsproblemer. Alle dyrene gjennomgår grundinge medisinske
undersøkelser før den eventuelle atferdsmedisinske behandlingen
tar til. Atferdsklinikken har et tett samarbeid med nervologer som ofte
kan finne årsaken på dyrets problemer. Nervologene sender
også ofte hunder til Dr. Karen Overall dersom de mener hun kan
løse problemet. Disse hundene kan i en viss grad brukes som modeller
for humane pasienter innen psykiatrien.
Dr. Overall
har et tett samarbeid med oppdrettere. Gjennom årene har Overall
måttet jobbe hardt for å oppnå anerkjennelse i oppdrettermiljø,
men etter hvert som arbeidet hennes har fått aksept i resten av
hunde- og veterinærmiljøet er de fleste oppdrettere interessert
i å samarbeide. I begynnelsen var dette vanskelig da de ville
fraskrive seg hunder med atferdsproblemer. Det er nå blitt forståelse
for at det bedrer deres rykte som oppdretter dersom de seriøst
engasjerer seg i atferds-problemer hos hunder fra oppdrettet. I dag
er mange oppdrettere med hundeeieren til konsultasjonene ved klinikken,
og de følger opp kullsøsken for å finne ut om det
er tilsvarende problemer hos flere i kullet.
Ofte ønsker
ikke eieren å bruke medisinering i behandlingen. Da prøver
de først en periode med kun atferdstrening og vurderer så
ved neste konsultasjon om medisinering er nødvendig. Ofte foreslår
eier da selv at hunden skal settes på medisiner. Etter hvert som
hundens atferd bedres, reduseres medisineringen. Hele tiden jobber eier
aktivt med hundens atferd. Målet er alltid at hunden skal kunne
fungere normalt uten medisinering.
En av Dr. Karen
Overalls egne hunder, Flash (Australian Sheperd) var i utgangspunktet
en farlig hund som hadde skadet tre mennesker. Den skulle omplasseres,
men man fant ikke et egnet hjem til den. Karens mann, Art, var sterkt
i mot at de skulle ta ham hjem, men etter flere ukers bønn gikk
han med på at de kunne ta ham hjem på to ukers prøve.
Etter to dager var Art frelst. Fortsatt erter Karen ham med at hans
gode venn Flash er hunden han ville drepe.
Dr. Overall
har nær kontakt med "Delta Society" Delta Society jobber
for aktiv bruk av dyr i arbeidet med å bedre menneskers helse,
selstendighet og livskvalitet. De har som mål å utvide samfunnets
oppmerksomhet overfor den positive virkningen dyr har på menneskers
helse og utvikling, samt redusere barrierer i samfunnet som hindrer
mennesker i å ha glede av dyr i hverdagen. Delta utdanner og leverer
hjelpehunder til mennesker med funksjons-hemninger. Et av prosjektene
deres går ut på å la insatte i fengsel være
med å trene opp hjelpe-hunder. Under strengt tilsyn og veiledning
har de ansvar for en hund og er med på å trene den frem
til den overtas av en funksjonshemmet. Hundene er ofte hittehunder.
Her er det både hundene, de innsatte (som lærer å
ta ansvar samt å gi og få kjærlighet og tillit) og
de funksjonshemmede som har glede og nytte av prosjektet. Delta Society
jobber sammen med "Human Society" for å sertifisere
hundetrenere som benytter seg av human trening av hundene.
Dr. Karen Overall
har skrevet flere interessante artikler om atferd samt boken Clinical
Behavioral Medicine for Small Animals. Artiklene og informasjon om boken
kan finnes på internet: http://www.vet.upenn.edu/cs_phila/sam/overall.htm
Deltas internett adresse er: http://petsforum.com/DeltaSociety/ dsd000.htm
Fra foredraget:
Ofte oppstår
det problemer på grunn av at hundene som valper har blitt skånet
fra omverdenen. Oppdretter og den nye eieren har vært redd for
å skremme valpen. Når den så blir eldre, takler den
ikke verden utenfor sine trygge, vante omgivelser. Det er derfor viktig
at valpen tidlig får komme seg ut og utforske verden.
Dr. Overall
er svært opptatt av måten vi behandler hunden på og
jobber for en mildere form for lydighetstrening. I hundeverdenen finnes
ikke kjønnsroller. Lederen kan være både hankjønn
og hunnkjønn, og rollen er ofte situasjonsbetinget. I steden
for stadig å benytte seg av "dominans" må hundeeieren
lære å "lese" hunden. Hva er det den prøver
å fortelle oss? Praktiser all trening basert på gjensidig
respekt mellom hund og eier. Dette er basert på hundens eget signalspråk
og tillater deg å belønne hunden på en human måte
tusenvis av ganger om dagen bare for å være god og stille.
Fysisk korreksjon må ikke brukes - hunder lærer ved å
roses og rettledes.
Vanligste årsak
til avlivning og omplassering av hunder er at den ikke tilfredsstiller
eiers forventninger. Men er det da hunden eller forventningene det er
noe galt med? Det er viktig å ha en forståelse av hva som
er "normalt". Visse typer hunder passer for eksempel ikke
som familiehunder og bør ikke straffes grunnet atferd som er
naturlig for rasen. Som for eksempel å gjete (selv om det er barn
som gjetes - hundene gjør bare det som er natulig for dem).
Vi må
sette pris på hundens vilje til å prøve, ikke forvente
det perfekte. Det er viktig å ha forståelse for at hunder
er en annen art enn oss, og tilpasse forventningene deretter. Praktiser
selv respektfull atferd overfor hunden og lær den at du ikke er
en trussel. Belønn positiv atferd, også når det skjer
spontant og uoppfordret. Bekymre deg ikke om små detaljer.
La alltid hunden
vite at den kan få leker, mat eller kjærlighet hvis den
setter seg ned og venter på at du skal gi den det. Gi den umiddlebar
verbal respons når den setter seg, og følg raskt opp med
den fysiske utvekslingen. "Sitt" demper valpen/hunden og kan
brukes i alle situasjoner. Ta aldri en leke eller maten fra hunden bare
for å vite at du kan det. Dette gjelder ikke deg - det gjelder
hunden, og den trenger også sin personlige integritet. Snakk med
hunden din, bruk navnet dens og bruk tydlige signaler. Sørg for
at hunden alltid kan stole på deg. Vær klar og konsekvent
i dine signaler og belønn alltid god oppførsel med kjærlighet.
La hunden hjelpe deg til å bli en snillere, mer generøs
person.
(Sist endret: 15.10.2012)
Logg inn for å kommentere denne artikkelen
