Se alle spørsmål til Solveig Trippestad

Hei igjen,

Takk for hyggelig tilbakemelding!

Rekkefølgen i treningen din høres flott ut – det lønner seg gjerne å gå tilbake noen skritt for å få til noe nytt! Samtidig med at du trener avstand på agilitybanen kan du jo utenfor agilitybanen trene fart og raske reaksjoner, så er det ”bare” å overføre til agilitybanen når avstanden og selvstendigheten fungerer.

Det er riktig som du skriver at V-set kan benyttes til å føre hunden i motsatt retning av hva den skal (det er faktisk det siste nye jeg har lest om), men V-set brukes mest for å få hundens bane til å bli rette linjer (og dermed vinkler) i riktig retning.

Da jeg begynte med agility, var noe av det viktigste vi lærte å krysse bak hunden, men nå sier ”ekspertene” utenlands at man bør unngå å krysse bak hunden så sant det er mulig fordi det å krysse bak ofte fører til tre ting:

1. Riv 2. Vegringer og/eller mindre fart 3. Lite effektive svinger

Det anbefales å krysse foran hunden når det er mulig, og for å få til det med en rask hund, må hunden ha god fremadsending og avstand til fører, dvs. hunden må kunne gå selvstendig fram i én retning, mens fører løper i posisjon for å krysse foran et annet sted i banen.

For å få til V-set = rette strekninger og vinkler i banen, benytter vi oss ofte av å krysse foran hunden. Det blir vanskelig å forklare uten å kunne tegne. Jeg vet ikke om du har sett på det skrivet ”Føringsteknikker i agility” som jeg laget for et par år siden. Det ligger i arkivet på Norsk Agility Side’s Agility Forum for nedlasting/utskrift (gi beskjed hvis du ønsker å finne det, så skal jeg beskrive bedre). Der brukes riktignok ikke betegnelsen ”V-set” (var ikke kjent den gangen), og ikke har jeg tegnet inn hundens bane, men på noen av tegningene om å krysse foran, kan du ved å tegne inn hundens bane se at det blir en vinkel før den starter mot neste hinder. Det er kanskje lettest å forklare dette ved et eksempel, og på utenlandske mailinglister var det en tid mye skriverier om formen på hundens bane i et ”pinwheel” = kjerrehjul (ofte omtalt som ”stjerne” på norsk. Hoppehindre settes så de ser ut som et stort " + " med god plass i midten.

Strekene på pluss-tegnet blir pinnene på de fire hoppehindrene. Ofte står fører mer og mindre i ro i midten og dirigerer hunden rundt, men dette fører til at hunden går en sirkelformet bane. Hundens bane i et kjerrehjul bør være rektangelformet - dvs hunden bør gå rette strekninger fra et hoppehinder til det neste.

Dette krever mer aktiv føring, men fordelene er mange:

* Fører beholder farten (og dermed hundens fart) * Effektive svinger * Færre riv * Hundens banestrekning blir vesentlig kortere * Feller elimineres

I et slikt kjerrehjul kan man ved å krysse foran hunden idet den lander og ved å krysse bak hunden etter at hunden har landet, oppnå disse rette strekningene og vinklene i banen. Fører beveger seg ut og inn av dette tenkte rektangelet, og hunden ”skyves” mot neste hinder og også mot midten av kjerrehjulet.

Jo nærmere midten hunden ”skyves”, jo kortere blir hundens banestrekning, og en rett strekning er som kjent kortere enn en buet strekning. Et kjerrehjul med hinderavstand 6,5 – 7 meter (i slakk bue fra et hinder til neste) – betyr med en sirkelformet bane at hundens banestrekning på disse fire hindrene i beste fall blir 26 - 30 meter. Ved å lage vinkler i banen etter hoppehindrene – kan hundens banestrekning reduseres med 1 - 5 meter – avhengig av hvor stor plass hunden trenger for å snu.

Siden fører beholder sin bevegelse, sikres at hunden beholder farten. Hadde det vært en felle etter et av hoppehindrene, oppnår man ved å krysse foran hunden at man selv snur seg vekk fra fellen, og da skjønner hunden at den ikke skal dit. Vanskelig å forklare og også vanskelig å få til i første forsøk - men vel verdt flere forsøk!

En redusert banestrekning på 3 - 4 meter vil antagelig bety ca. et sekund mindre forbrukt tid på resultatlistene. Det kan fort bli flere sekunder å spare ved å finne steder hvor man kan få hunden til å gå rette strekninger istedenfor å gå i buer. Utfordringen består i å se mulighetene i banen – ikke alt er like gjenkjennelig som et kjerrehjul.....

LITT MER OM 1-2-3-LEKEN Flott Troja likte 1-2-3-leken! Jeg burde også skrevet at når hunden blir ivrig, vil den ofte begynne å reise seg fra bli sittende. En stor forskjell mellom denne treningen og tradisjonell trening er at Susan Garrett ønsker at hunden skal gjøre feil. Hun elsker at hunden prøver å reise seg opp for tidlig fordi det forteller at hunden virkelig ønsker å leke med henne. Hvis hun da hadde gitt en verbal eller fysisk korreksjon, ville dette fortalt hunden at hun ikke ønsker at den skal være begeistret og ivrig i denne leken.

Det eneste du skal gjøre hvis hunden reiser seg, er å rette deg opp fra din framoverbøyde stilling = leken er slutt.... Du venter så til hunden har satt seg igjen eller går bort til den for å starte forfra. Det tar ikke lang tid før hunden skjønner den MÅ bli sittende helt til du sier ”gå” for at det skal bli noe av leken!

Lykke til!

Solveig