Se alle spørsmål til Solveig Trippestad

Send inn spørsmål til Solveig Trippestad

Hei Venche,

Noen lure tips for å få opp farten på Maja...... Tja – jeg brukte vel opp det meste jeg hadde av lure tips i de svarene du allerede har lest – vet ikke om du har prøvd noe av det?

På måten du beskriver hva som skjer, vil jeg tro Maja ikke har lært at fart er noe du ønsker. Kanskje har hun også lært at det er riktig å være bak deg. Høres ut som hun følger deg godt – noe som er nyttig i agility, men jeg vil tro du bør trene henne til å fokusere litt mer fremover mot hindrene og til å storme fra deg og mot hindrene. Kanskje bør du en stund prioritere å trene mye fremadsending og enkle fartssirkler. For meg høres det ut som Maja trenger å bli mer motivert på hvert enkelt hinder, og til dette kan du kanskje bruke pipedyret - du kan f.eks. legge det etter hinderet og/eller kaste det fremover når hun er ferdig med hinderet. Ikke minst: Ros/klikk for alle små antydninger til fartsøkning og for at hun løper fram og fra deg! (fint å trene på også på tur).

Fint at du har skjønt at dine konkurransenerver påvirker Maja – da gjenstår ”bare” å overbevise deg selv om at konkurranser er like gøy som trening :-) Svært ofte er førere så fokusert på å sikre at hunden ikke skal feile i konkurranser at de ”kontrollerer” hunden mer enn de gjør på trening – dvs. fører er ikke så avslappet som på trening, noe som både kan føre til at hunden feiler og går saktere. Det er mange måter å drepe farten på, og dessverre må man ofte jobbe lengre for å få igjen farten i etterkant enn det tar å lære den inn fra begynnelsen.

For Emmas vedkommende er det flott at du trener enkle baner – farten dempes lett ved å la hunden gå vanskelige baner/kombinasjoner før den (og ikke minst fører) kan gå enkle baner med stor fart.

Jeg mener at det også for nybegynnerhunder er viktig å ta vare på farten. Jeg har tidligere nevnt Susan Garrett, og ved hjelp av hennes innlæringsprinsipper skal jeg forsøke å forklare hva jeg mener med å ta vare på farten for nybegynnerhunder.

Hun kaller sine innlæringsprinsipper ”DASH” – og det står for:

D = ”Desire” Hunden må ha stor lyst til å trene sammen med deg og til å ta hinderet (1-2-3-leken er fin til dette).

A = ”Accuracy” Når hunden har lyst til å ta hinderet, jobber du med nøyaktighet/hindersikkerhet på ett og ett hinder (f.eks. vinkler, avstand, felt).

S = ”Speed” Når nøyaktigheten er god, trenes fart på ett og ett hinder – dvs. før flere hindre settes inn. H = ”Habitat” Miljøtrening – dvs. ett og ett hinder trenes på stadig varierende steder. Ikke lett i agility – men litt hjelper det at hindrenes plassering på banen varierer. Innlæringen av hvert hinder brytes ned i små momenter – og ”DASH” skal oppnås på hvert lille skritt i innlæringen før man går videre. Eksempel: Innlæring av et hoppehinder kan starte med pinnen på bakken. ”DASH” skal oppnås på hoppehinderet med pinnen på bakken - før man går videre og trener på å få ”DASH” på et høyere hoppehinder, og man bør ha oppnådd ”DASH” på det høye hoppehinderet før man setter inn flere hoppehindre.

Du nevner at Petter Nordlien presiserer at man skal gjøre alt enkelt i begynnelsen, og han har også sagt at ingen hund bør feile mer enn to ganger – gjør den det, trener du for vanskelig og bør gjøre det hele enklere. Den gradvise økningen i vanskelighet som er skissert over, sikrer både at man tar vare på farten på et tidlig stadium i treningen, og at hunden har minimal sjanse til å feile, noe som er nødvendig for å beholde hundens motivasjon.

Emma bør ikke få mulighet til å skjønne at ting går feil – og når du går tilbake uten å si noe for å prøve på nytt, skjønner hun høyst sannsynlig at noe er feil. For veldig mange hunder vil motivasjonen (og dermed farten) dempes når fører stopper opp i banen for å starte pånytt – selv når dette gjøres uten noen form for korreksjon. Hundens lyst til å storme fram mot et hinder kan raskt bli borte hvis den ikke får positiv tilbakemelding på det, og det får den jo ikke når fører ikke sier noe, men bare snur og går tilbake for å prøve en gang til.

Du bør late som alt Emma gjør på agilitybanen er riktig og rose og belønne henne for det. Hvis det blir feil, har du antagelig gått for raskt fram – dvs. du har ikke lært henne hinderet godt nok ennå, og hinderet bør isoleres og trenes mer på. Hvis det er føringen din som blir feil, (og det er det for de fleste av oss i 99% av tilfellene), bør Emma få ros og belønning for det hun gjorde (selv når det ikke var det du hadde tenkt), eller helst bør du fortsette noen hindre så du ikke stopper opp.

Du nevner at jeg tidligere har skrevet at du bare kan trene på én ting ad gangen, og når du skriver at du klikker ”når det går bra”, håper jeg det betyr at du klikker når du oppnår det du trener på.

Trener du fart, klikker du for hver lille fartsøkning – uansett om noe annet gikk galt. Men – du lar igjen ikke hunden feile mer enn to ganger – så hvis det blir feil, har du gått for raskt fram, og du bør gå tilbake et nivå for å kunne trene fart. Trener du nøyaktighet på hinderet, klikker du for at hunden tar hinderet riktig. Men – ikke klikk når hunden er ferdig med hinderet eller ferdig med kombinasjonen. Det er viktig at du klikker for det du trener på - det kan bety at du bør klikke: På feltet - idet hunden svever gjennom hjulet – for farten mot et hinder - idet hunden tar riktig inngang i slalåmen – idet hunden raser fram på en fremadsendingsetappe. Det er merkverdig lett å gå i fellen å rose/klikke når hunden står i ro og er ferdig med noen hindre :-)

Håper dette hjalp litt, men jeg håper også du vil prøve noe av det jeg tidligere har nevnt i innleggene om fremdrift og fart.

Lykke til!

Solveig