Se alle spørsmål til Solveig Trippestad

Send inn spørsmål til Solveig Trippestad

Hei!

Måten du beskriver cavalieren på høres velkjent ut :-) Jeg har ofte endt opp med å tenke at siden de er så ekstremt kontaktsøkende, svinser de kanskje mer enn vanlig rundt beina våre, noe som igjen gjør at det er påkrevet med litt ekstra trening på å fokusere fremover. Alle former for targettrening kombinert med enkle baner / rette strekninger er fin trening for dette!

Jeg tar det letteste spørsmålet ditt først:

Det finnes mange enkle måter å lage lettere og kortere tunnel-pølser på – tren gjerne hjemme - mulighetene er mange med liten hund! Pølse kan du f.eks. trene hjemme ved å:

* lære henne å krype under dyna eller under et pledd – legg gjerne godbiter etter hverandre så hun bare må krype fra en godbit til en annen.

* få henne til å krype inn i en forsekk av papir - la det gjerne ligge igjen noen godbiter i sekken.

* lage en provisorisk pølse av voksduk eller presenning festet til en taburett el.l. – legg på pledd/filleryer etterhvert for å gjøre “pølsa” tyngre.

På trening kan du lære henne å gå gjennom pølsa motsatt vei først (da blir åpningen i “slutten” større og lysere). Noen pølser er også mulige å lage litt kortere ved å brette opp presenningen – noe som ofte hjelper. På noen pølser er det mulig å tre et rør inn fra slutten og på den måten få lurt hunden gjennom. Det er viktig å la andre holde pølsa godt åpen lenge – helt til farten og gleden er på plass. Sett gjerne en godbitskål med ekstra gode godbiter etter pølsa og hold henne igjen litt mens du får henne til å fokusere mot pølsa/godbitene. Jeg må jo også denne gangen få nevne effekten av 1-2-3-leken (beskrevet i tidligere innlegg) – utrolig fin å bruke foran ethvert hinder – gjerne kombinert med godbitskål etter hinderet. Godbitskål kombinert med 1-2-3-leken hjelper hunden til å fokusere fremover mot hindrene.

Om du bør trene med bånd på henne, vil jeg si avhenger av om båndet demper farten og gleden hennes – det er nok best du ser hvordan hun takler det.

Når det gjelder slalåm, er nok vimsingen rundt beina kanskje vanligere for småhunder enn for store. Hvis du tar bånd på, kan du styre, men ikke dra henne gjennom - lokk henne gjennom – men ikke glem å lokke bare fem-seks ganger før du ser om hun har forstått litt av hva som skal skje. Hvis du kan vente til du får satt opp slalåm hjemme, er nok alléslalåm å anbefale. Med min cavalier fant jeg at jeg ville teste ut en ny treningsmetode (å bruke bånd var ikke særlig vellykket på min cavalier), og jeg følte behov for nettopp det å få stoppet henne fra å vimse foran beina mine, og ikke minst å få rettet meg selv opp så jeg kunne gå normalt. På loppemarked fikk jeg tak i hauger med gamle kakerister, kjøpeskapshyller og andre nettinglignende smågjerder. Jeg festet et “gjerde” på hver pinne ved hjelp av strikk, slik at hunden ble rettledet til å gå inn riktig, og gjerdene styrte henne også fint gjennom slalåmen. Også her måtte jeg begynne med å lokke hunden gjennom – det var naturligvis ikke å forvente hun skulle skjønne at disse små gjerdene ikke skulle hoppes over. Dette blir en slags alléslalåm hvor pinnene fra første stund står riktig - hvor hunden blir styrt gjennom slalåmen, og disse gjerdene kan også gradvis tas vekk og/eller settes på igjen – man kan bruke kun ett gjerde eller flere gjerder – avhengig av hvor hunden gjør feil - og de kan lett settes på en hvilken som helst annen slalåm.

Både for “gjerde”-metoden eller en mer vanlig metode - begynn med bare to - tre pinner og øk gradvis, men varier ofte og gå tilbake til bare to-tre pinner slik at du kan øke avstanden fram til slalåmen. Det aller viktigste i slalåm er å få rost og belønnet ofte (det får man ikke på mange pinner), og det veldig mange glemmer: Hunden må tenke selv for å lære – den må selv finne ut hva vi ønsker den skal gjøre. Det er ofte “bare” å la den få litt tid foran slalåm – før vi gjør håndbevegelsen som lokker den inn. Også her viktig å få trent hjemme i fred og ro – så vi får håpe frosten forsvinner fort hos deg!

Lykke til!

Solveig