|
Solveig Trippestad har svart på spørsmål om agility. Solveig har hatt hunder i nesten 30 år og drevet med agility siden 1992. Hun er medforfatter av NKK-kompendiet "Agility er gøy", og har også skrevet et hefte om Farts- og motivasjonstrening og Føringsteknikker som er utgitt i USA.
agility-trening på hobby basis...Takk for tidligere svar. Jeg har fått et pussig dilema nå for tiden med min store leonbergergutt. Han har jo aldri vært det man kan kalle "ivrig i sporten", og har jo som tidligere sagt vært redd for høyder før. (tidligere innlegg
(Besvart 02.03.2003)
Hei Kristin, Godt du sier det selv – at du er utålmodig :-) Du gjør meg nå veldig usikker på om jeg virkelig har funnet riktig ”Kristin” –for hvis jeg har funnet riktig innlegg, er det nå bare 8 –9 måneder siden dere startet med agility. Muligens trener du sammen med noen spesielt velegnede agilityhunder som du sammenligner dere med. Jeg trener ikke lenger i en klubb med ”vanlige” agilityraser, og jeg kan forsikre deg om at ikke alle hunder ville rast rundt på banen et år etter som om det var i går de trente sist. Det finnes flere hunder som bruker lang tid på å komme over/gjennom noen av hindrene – og 8 –9 måneder er i den forbindelse ikke lang tid. Hva glemmes lett – eller hva huskes best? Jo – det som huskes best er alt som oppleves veldig positivt eller alt som oppleves veldig negativt/skremmende. For noen hunder er det å få løpe rundt en positiv opplevelse i seg selv – og dermed noe de ikke så lett glemmer. Andre hunder må læres opp til å like å løpe rundt, de må læres opp til å løpe fort, de må læres opp til å like hindrene - og naturligvis tar dette lengre tid. Det betyr mye belønning over lang tid for å få hunden til å oppleve det å løpe rundt på hindrene som positivt. En hund som skal overkomme frykten for høyder i tillegg til å lære å like agility, vil trenge mer tid og ikke minst mye belønning over lengre tid for at disse hindrene skal bli positive. Når jeg skriver at hindrene skal bli positive, betyr det at jeg mener du bør trene slik at hunden står og tripper etter å få lov å ta hvert enkelt hinder – da først er hindrene i mine øyne tilstrekkelig positive. Men – det må vedlikeholdes – en periode uten positiv tilbakemelding / belønning på enkelthindre, og mange hunder vil ikke lenger ha samme gleden, iveren og farten mot hindrene. Jeg greier ikke tro at hunder kan være så utspekulerte at de vil late som de har glemt. Jeg tror nok ikke han har glemt – men jeg tror at den positive erfaringen han har med hindrene ennå ikke helt overskygger den frykten han en gang hadde. Kanskje huskes redselen han hadde bedre enn belønningen på vippa, men det er bare å pøse på med belønning, så blir hindrene positive – det tar bare litt tid. All læring med hund er noen skritt frem og noen skritt tilbake, og noen ganger føles det som det går mer bakover enn forover, men så plutselig går det noen skritt fremover igjen – akkurat som dere på vippa. Det beste rådet jeg kan gi deg er nok å og glede deg over de små fremskrittene. Overse tilbakegangen (den må forventes i trening av hund), senk kravene, begynn gjerne helt forfra igjen på noen hindre, vær positiv og entusiastisk, og du vil raskere komme noen skritt fremover igjen. Hvor langt dere vil nå i agility, kan jeg naturligvis ikke svare på. Jeg tror de fleste hunder kan gjøre det bra i konkurranseringen hvis hunden er frisk. Jeg tror det meste avhenger av oss, av hvordan vi trener og ikke minst av at vi tar hensyn til hva hver enkelt hund trenger. Lykke til videre! Solveig
Logg inn for å kommentere denne artikkelen |
