Se alle spørsmål til Solveig Trippestad

Send inn spørsmål til Solveig Trippestad

Hei Venche,

Jeg vet ikke helt hvordan progresjonen i treningen din har vært så langt. Selv begynner jeg med å trene fremadsending mot en target, så mot hoppehindre. Jeg ønsker å kunne stå 5 meter unna og sende hunden fram til et hoppehinder før jeg begynner å fremadsending til slalåm. Det at hunden er vant til å søke fram, gjør det lettere å få det til også i slalåm.

Slalåmer i hundeklubber har ofte ikke mulighet til færre enn 4 – 6 pinner, men når du kan trene hjemme, ville jeg begynt med bare 2 - 3 pinner.

Hvis hunden begynner å gå fra deg – selv om det bare er et lite skritt, klikk/ros når hun går fram (selv om det medfører at hun stopper og kommer tilbake). Klikk aldri mer enn to ganger på samme sted – da begynner hunden å forvente et klikk der og kan begynne å stoppe hver gang. Du skriver hun dyttet ned pinnene, det ville jeg sett på som positivt – hun har skjønt det har noe med pinnene å gjøre – da er det ”bare” å få henne til å forstå hva hun skal gjøre, og så gradvis øke avstanden fram.

Virker det etter noen forsøk umulig å få henne til å tenke ut at hun skal mellom pinnene, ville jeg legge en nøytral target eller godbitskål mellom pinnene slik at hun går mellom pinnene for å komme til target (eventuelt bånd på så hun går riktig). Pass på at du da klikker for at hun går mellom pinnene, IKKE for å berøre target. Target er et hjelpemiddel, og hjelpemidler bør fjernes fortest mulig (eller må gradvis forsvinne) for å få henne til å tenke og skjønne inngangen selv.

Når du trener fremadsending, ikke bry deg om hvordan resten av slalåmen går – da er det kun fremdriften og/eller inngangen som teller. Derfor foretrekker jeg å trene fremadsending på kun to pinner til å begynne med – da blir sjelden noe galt, og belønningen kommer ofte og raskt.

Jeg skrev til Lene Kristin at alle våre unødvendige signaler blir hundens ”kommando” for å gå slalåm, og for meg virker det som din bevegelse fremover er hundens signal til å gå slalåm. Hun må nok bare lære at et annet signal betyr det samme. Jeg nevnte også at det jeg beskrev, bare var et eksempel på hvordan slalåm kunne deles opp. Det viktigste er å klikke/rose for nøyaktig det du trener på og å dele slalåmen opp i momenter, og det er mange måter å dele den opp på. Kanskje er det beste for ditt vedkommende å dele opp i tre øvelser hvor du trener på forskjellig antall pinner avhengig av hvor langt dere har kommet – f.eks.:

* Tren hunden til gå slalåm på din venstre side på 4 – 6 pinner

Det høres ut som du nå er fornøyd med måten hun går 4 pinner på din venstre side på, og da kan tiden være inne til å øke til 6 pinner for denne treningen. Siden det nå høres ut til å fungere at du ikke gir hjelpende bevegelser underveis, prøv å gradvis gi mindre og mindre hjelp også ved inngangen.

* Tren fremadsending til slalåm og høyreføring på 2 – 3 pinner

Når det gjelder fremadsending og høyreføring, høres du ikke ut til å ha sett samme fremgang ennå, så for denne treningen bør du nok heller gå ned til to – tre pinner. Vanskelige innganger bør også vente til hunden går fram og tar den enkle inngangen riktig.

Det viktigste er å sørge for å lykkes – så forenkle der hvor det er nødvendig – øk vanskelighetsgraden der hvor det er mulig. På denne måten får du allerede nå variasjon i antall pinner, noe som gjør overgangen til flere pinner lettere.

Det er ikke så rart at hunden ikke skjønner noe når pinneantallet økes – men vanligvis skal det ikke mer til enn at vi er på høyde med hunden når hunden mener den er ferdig og hjelper den til å fortsette noen pinner til. Men – også her bør hjelpen vi gir fjernes igjen etter et par ganger.

Hunder som alltid trener på nøyaktig samme pinneantall, kan ha litt mer å jobbe med når det gjelder å takle variasjoner i antall pinner, mens det sjelden byr på problemer for hunder som er vant med variasjoner – de lærer å gå slalåm til det ikke er flere pinner igjen. Det er en fordel å variere antall pinner, men det er også en fordel å trene inngang på få pinner slik at man får trent litt mer på det hunden trenger, for slalåm krever mye av hunden - de blir fort slitne.

Jeg trener på alt fra 2 til 20 pinner, og jeg fikk endel av mine treningsvenners hunder til å gå 20 pinners slalåm – noe ingen av dem hadde gjort før. Ingen av oss merket noen som helst reaksjon hos hundene da de passerte 12. pinne – MEN - førerne kom nok også ut av tellingen og visste ikke hvor 12. pinne var.... Oftest er det fører som gjør en ørliten bevegelse som fører til at hunden slutter for tidlig.

Loppemarkedstiden er snart over oss for fullt – man få aldri nok skistaver :-) Er hagen stor nok, går det an å sette opp én slalåm bestående av 2 pinner (som kan økes til 3-4) og én bestående av 4 pinner (som kan økes til 6-8). Det blir lettere å sørge for variasjon på den måten.

Fin avslutning du hadde!!! DU må passe på å holde hundens motivasjon oppe :-) Flott!!! For det er din oppgave – din innstilling har alt å si. Synes du slalåm er kjempegøy, vil også hunden synes det.

Siden slalåmtrening tapper hunden for krefter, må slalåm trenes i enda kortere økter enn andre hindre. Får du hunden til å forbinde slalåm med noe positivt, vil hun se fram til å gå slalåm – noen eksempler:

Når du har mulighet til å trene hjemme i hagen, har du også mulighet til å løpe ut flere ganger og trene bare et par minutter ad gangen med masse ros og belønning. Benytt ekstra gode godbiter (kylling, biff, kjøttpålegg, vafler), for jo bedre og oftere belønning, jo ivrigere blir hunden. Jo flinkere du blir til å slutte når hunden synes det er morsomt, jo ivrigere blir den til å begynne neste gang.

Er hunden din glad i mat og ivrig når middagsmaten hennes tas fram, porsjoner middagsmaten hennes i to – tre deler og ta det med ut i hagen. La henne få en porsjon hver gang hun har gått slalåm.

Tren gjerne når du kommer hjem etter å ha vært borte en stund, da er hunden forhåpentlig ekstra glad, og farten og iveren blir gjerne større.

Bruker du lek som belønning – er et godt råd: Lek mer og tren mindre!

Det er ofte lett å glemme viktigheten av riktig timing av ros når det gjelder slalåm, og uten tilbakemelding underveis, mister mange hunder iveren i slalåm. Det er når hunden gjør ting riktig at den bør ha ros (eller klikk) – ikke etterpå:

Ros hunden underveis i slalåmen – ikke si mye – bare kom med et kort ”bra” f.eks. når hunden har en liten fartsøkning, når den viser litt mer iver, når den begynner å hoppe mellom pinnene, når den løper fram mot slalåmen, når den tar riktig inngang – det er masse å rose for i slalåmen! Stopper hunden opp når du roser (de fleste gjør det de første gangene), prøv å rose litt forsiktigere.

Ønsker du å bruke klikkeren fullt og helt i slalåmen, slik at du klikker istedenfor å rose, husk at hunden da skal ha lov til å avbryte det den gjør og komme bort til deg og få godbit - også midt i slalåmen (det praktiseres slik i utlandet – jeg har ikke hørt så mange i Norge som har prøvd dette).

Lykke til!

Solveig