|
Solveig Trippestad har svart på spørsmål om agility. Solveig har hatt hunder i nesten 30 år og drevet med agility siden 1992. Hun er medforfatter av NKK-kompendiet "Agility er gøy", og har også skrevet et hefte om Farts- og motivasjonstrening og Føringsteknikker som er utgitt i USA.
måååål!Jeg har prøvd å trene inn 1-2-3-leken (som jeg kaller klar-ferdig- GÅ!), og dette ser ut til å fungere veldig bra så langt i alle fall. Dvs vi er ikke kommet så veldig langt i hinder-treningen ennå, men har fungert kjempefint over 3 hinder.
(Besvart 03.09.2004)
Siden det ikke er lov å ha noen synlig påvirkning i målområdet (da blir ekvipasjen disket), har det blitt noen endringer på hvor båndet legges. Det hender fortsatt at båndet (slik du skriver) legges etter siste hinder, men det hender også at det legges i en bøtte litt til side for siste hinder, og noen ganger hender det at banemannskapet har glemt å flytte båndet eller står med det i hånden når ekvipasjen kommer i mål. Det betyr at treningen bør være variert – du bør nok ikke legge opp treningen med tro på at båndet ligger rett etter siste hinder. En synlig påvirkning som ikke er rett bak siste hinder vil kunne trekke hunden utenom siste hinder, men dette vil være en treningssak. Noen hunder er lært opp til å hente båndet – enten det ligger på bakken eller i en bøtte, og dette er naturligvis noe du kan lære hunden din og gjøre en lek ut av. Bruker du hundens bånd til å leke med, bør du tenke på at du i startområdet, når du skal starte, må slenge båndet fra deg – og da er det en fordel at hunden også har lært å ikke løpe etter båndet når du slenger det fra deg. 1-2-3-leken kan på en måte også brukes til å trene fremadsending – for eksempel ved kappløp – noe du med fordel kan starte med utenfor agilitybanen. De fleste hunder elsker slike kappløp og vil dermed løpe så fort de greier fra deg. Legg en leke/godbitskål/båndet på bakken så hunden ser det – gå 10-20 meter unna sammen med hunden – og si ”klar, ferdig, frem”. Du og hunden starter så samtidig å løpe fram mot leken/godbitskålen. Skulle du komme først, spis godbiten eller lek selv med leken, og det tar da vanligvis ikke mange repetisjonene før hunden vil prøve å rekke fram før deg for å sikre seg belønningen. Når hunden raser fra deg, er det viktig å rose den! Bruk litt tid på å lære inn dette og på å variere hvor du legger belønningen (ikke alltid synlig - den kan legges i en bøtte, på bakken, lenger og lenger vekk eller langt tilside for siste hinder, den kan legges oppi sekken din eller på stolen din). Dermed lærer du hunden til å øke farten og til å styrte fra deg når du sier ”frem”, og den fremoverbøyde holdningen du inntar når dere starter 1-2-3-leken, blir et signal som kan brukes mange steder på banen kombinert med ordet ”frem”. Siden hunden ikke nødvendigvis ser belønningen når den kommer i mål, er det viktig at du ikke stopper opp, ikke snakker med andre, men fortsetter i samme tempo, forteller hunden at dere skal finne leken/båndet, og har full fokus på hunden helt til dere har funnet belønningen og har startet leken. Det er som du skjønner mulig å bruke 1-2-3-leken til mer enn ren innkalling. Den fremoverbøyde holdningen du inntar i denne leken, blir et signal til hunden om å løpe for fullt – også fra deg - et signal du kan benytte deg av mange steder i banen – ikke bare i starten eller innspurten. Du kan bruke det når hunden kommer ut av et buet rør – kommer ut av tunnel-pølsa – når hunden avslutter ned-feltene – er i ferd med å avslutte slalåmen – det betyr på steder hvor du kan være foran hunden i banen og har mulighet til å innta denne fremoverbøyde holdningen idet du skal starte å løpe for fullt igjen. Jeg har hørt svenske utøvere i innspurten si ”fremad godis” og ”fremad ekorn”. Vi så verken godbitskål eller ekorn i målområdet, men de bare fortsatte å løpe innover på området etter at målstreken var passert, og kommandoene funket kjempebra, så naturligvis kan du lære inn ”mål”. Jeg ville foretrukket å bruke samme kommando flere steder i banen, og selv om jeg i ovenstående har skrevet "frem", ville jeg skilt på hva som er ”frem” og hva som er ”ta de hindre du ser”. På trening ville jeg brukt slike kommandoer flere steder på banen og i innlæringsfasen løpt av banen og funnet leken hver gang. Senere blir det viktig med variasjon – dvs. ikke hente leken hver gang men bare rose hunden for fartsøkningen (hunden kan fort lære at når kommandoen gis, skal den løpe av banen). Selv i konkurranser får de fleste av oss anledning til å løpe av banen før mål (ved disk) og leke, så det blir vanligvis ikke problem å få variasjon i treningen på dette. Jeg ville tro du får litt mer glede av en slik fartsøkende kommando hvis den kan brukes flere steder i banen, ikke minst siden det ikke alltid er flere hindre rett fram mot mål – men kanskje andre steder i banen. Mvh Solveig
Logg inn for å kommentere denne artikkelen |














