 Ulf Boger har svart på spørsmål om redningshunder. Ulf er hundefører og instruktør i Norske Redningshunder. NRH er en landsomfattende humaniter redningsorganisasjon som baserer sitt arbeid på bruk av hund i redningstjenesten. Det utdannes ekvipasjer, hund og fører, til bruk i ettersøkninger, snøskred og ruin/katastrofeområder.
Sluttgjenstand i sporHva er sluttgjenstanden i sporet i redningen? Den savnede? (Besvart 17.08.2006)
Hei Godt spørsmål. Det er et spørsmål som har skapt debatt i mange år. Når du går spor på ettersøkning er det selvfølgelig fordi du håper og tror at det sporet du følger er sporet etter den savnede. Ideelt sett vil derfor sluttgjenstanden være nettopp den du leter etter. Imidlertid er det ikke alltid så enkelt. Det er ikke sikkert at sport du følger fører til den savnede da vedkommende kan ha ramlet i en elv, gått inn i en bil, eller av andre åsaker gjort slik at sporet forsvinner. Det kan også skje at den savnede mister saker og ting på veien, eller at han/hun har plukket med seg noe som vedkommende senere har kastet. Særlig hvis den savnede har mistet noe underveis kan det være nyttig å finne dette for på den måten å få bekreftet at vi er på det rette sporet. Finner du f eks en vott så kan pårørende kanskje bekrefte at dette er den savnedes vott og dermed har vi fått bekreftet at den savnede faktisk har vært akkurat her. Det er også slik at et spor etter en savnet kan være stygglangt. Vi vet også at hundens mpotivasjon for å gå spor langt kan økes gjennom at den finner gjenstander som den kan belønnes for underveis. Nok en gang så kan vi se for oss den savnede som har mistet en vott som du finner. Dette gir deg mulighet til å belønne hunden og gi den ekstra motivasjon for å fortsette å søke. På grunn av disse faktorene har vi i prøvesporet vårt små gjenstander underveis og en litt større gjenstand i slutten som hunden skal finne. De små gjenstandene er mest for å få en bekreftelse på at ekvipasjen faktisk har fulgt sporet og ikke funnet slutten gjennom et rent overværsøk, men også som du skjønner fordi det faktisk er praktisk å ha en hund som er i stand til å finne disse små gjenstandene/bevisene underveis. Grunnen til at sluttgjenstanden er noe større er av praktiske grunner. Det hender at selv den beste sporhund går forbi en gjenstand, men ut fra teorien om at det på ettersøkning tross alt er et relativt stort menneske vi skal finne ville det være dumt å stryke noen fordi de gikke forbi sluttgjenstanden, men hadde funnet resten av det som skulle finnes. Med andre ord, i en reell ettersøkning vil "sluttgjenstanden" på et spor ideelt sett være den savnede, men av mange årsaker bruker vi i det daglige gjenstander av ulik størrelse og type. En liten sak til slutt. Vi har 1000 m spor som prøvespor i NRH. Mange lever derfor under den misforståelsen at 1000 m er et langt spor. Det er det ikke. 1000 m er for en litt trenet hund et kort spor. Du må opp i lengder på over 5000 m som et minimum for å kunne begynne å snakke om lange spor. Vi har eksempler på hunder som har fulgt spor i mer enn 10 km. Desverre har de ofte blitt "snytt" for funnet ved at andre, gjerne helikopter, har gjort funnet på grunn av sporets retning. Hilsen Ulf I Kabul
Logg inn for å kommentere denne artikkelen |
