 Håkon Groven er instruktør ved Canis Hundeskole avd. Trondheim. Han svarer på spørsmål om blodspor/ettersøk, brukshund, militær tjenestehund og konkurranselydighet.
Leting etter hundJeg har i det siste prøvd å bidra i leting etter savnede hunder, og oppdaget at jeg helt mangler kunnskap om hvordan en hund oppfører seg i en slik situasjon. Slik kunnskap vil kunne bidra til at man leter på ”riktige” steder og på ”riktige”måter (grad av finsøk). For eksempel lurer jeg på:
(Besvart 18.11.2006)
Jeg må først presisere at du her stiller spørsmål som jeg ikke har spesielt gode forutsetninger for å besvare. Du bør derfor vurdere å stille disse spørsmålene til en eller flere av de andre i ekspertpanelet. Jeg svarer derfor ikke konkret på alle dine spørsmål, men sier litt om de efaringene jeg selv har gjort meg med mine jakthunder, som ved flere anledninger har vært borte både ett og flere døgn. Dvs. at alt jeg sier under baserer seg på letting etter hunder som har blitt borte i skogen/fjellet. For det første virker det som om hundene blir skyere jo lenger de har vært borte. De kan fort bli så skye at ikke en gang personer som de kjenner veldig godt klarer rope dem inn/få tak i dem. De som er med og leter bør derfor utstyre seg med mye god mat og ikke basere seg på at hunden "sikkert blir veldig glad for at noen finner den". De fleste hunder som setter seg fast eller som skader seg vil nok gi lyd fra seg, men det er ikke noe man kan basere letinga på. Hvis man skal drive "aktiv leting" tror jeg det beste er å oppholde seg en god stund på ett sted før man forflytter seg. Jeg har tro på å tenne bål, rope og vente. I tillegg kan det være effektivt å kjøre alle veier i det området man forventer at hunden kan oppholde seg i, igjen og igjen og igjen. Det er også veldig viktig at man får spredd informasjon om at en hund er savnet og om hunden - både til venner, andre jegere, politiet, lokalradio, lokalaviser etc.
Logg inn for å kommentere denne artikkelen
|
