 Turid Rugaas har svart på spørsmål om hundens kroppsspråk, problemadferd, hverdagslydighet og det meste som har med hunder å gjøre. Turid driver Hagan Hundeskole, er forfatter av boka "På talefot med hunden" og er internasjonalt anerkjent for sitt arbeid på hundens dempende signaler.
problem ved hund og barnHei!
(Besvart 11.01.2001)
Her må dere vurdere hele stuasjonen med hund og barn. Små barn og hunder er en risiko-faktor i seg selv, og det er viktig at dere har overoppsyn med det som hender. Det går som regel greit når barna er babyer, når de begynner å krabbe, gå og bevege seg rundt, blir de en trussel for hunden. Barnet virker truende, med stirrende blikk, veivende armer, går direkte mot hunden osv. Jeg håper dere har lest boka mi om dempende signaler ? Hvis ikke bør dere lese den, så skjønner dere hva jeg mener med truende signaler. Første betingelse med barn og hund er at barn aldri skal gå mot hunden, ikke når den ligger nede, ikke når den spiser eller holder på med noe, og ikke når den står i band. Hunden kan få gå til barnet, men barnet skal ikke gå til hunden, hverken for å kose eller annet, det må dere voksne passe på. Da går dere imellom dem, snur eller avleder barnet så dere beskytter hunden. Og dere må for all del ikke kjefte på hunden - den bare følger sine instinkter og forsvarer seg. Hvis dere hadde lest boka mi så ville dere visst at logring slett ikke behøver å bey at en hund er glad. Det kan, sammen med andre signaler som bjeffing, knurring ell.l. bety at hunden faktisk er usikker og prøver å få noen snill igjen, eller det kan være ren opphisselse. Det kan hende jeg tar feil, men det høres ut for meg som dere har kjeftet på hunden i slike situasjoner, og da blir den jo bare enda mere utrygg. Det kan høres slik ut på hundens atferd. Slikkingen er ofte noe usikre hunder bruker for å vise hvor snille de er, og få dere snille, men det kan også være andre ting. Når det gjelder barna ute, så bør dette ses på, og et treningsprogram lages for dere. Jeg tror det er mye viktigere her at dere lærer en annen måte å håndtere tingene på, enn akkurat å gå på klikkerkurs - det vil ikke bli noe bedre hvis dere gjør det samme hjemme. Jeg foreslår at dere får hjelp til dette. Siden det handler om barn, så blir det veldig ofte følelsesladet og en gjør dermed ofte ting som ikke burde vært gjort. Hvis dere sier hvor dere bor, så kanskje jeg vet om noen i nærheten som kan hjelpe dere. Finner dere noen selv, så vær obs på at straff og sinne i denne forbindelsen er helt uakseptabelt. Det vil bare gjøre det verre.
Logg inn for å kommentere denne artikkelen |
