INNKALLING MED ANDRE HUNDER I NÆRHETEN
Hei! Jeg har en cocker spaniel hann på 9 1/2 år som jeg overtok som 2 åring. Jeg hadde mye problemer med han i begynnelsen pga manglende grensesetting hos tidligere eiere, men jeg synes selv jeg har fått han godt til nå etter hvert. Det er likevel én ting jeg gjerne skulle ha hatt svar på. Jeg har lest boken din, men finner ikke noe "svar" der. Hunden er en meget egenrådig og trygg herremann, snill mot valper og langt fra noen slåsskjempe. Når vi går tur og møter andre hunder vil disse gjerne leke med hverandre mens min egen går og snuser rundt helt i sin egen verden. Da er han så uoppmerksom at han ikke enser at jeg går. Hvis jeg da roper på han, hører han med det døve øret. Det jeg generelt pleier å gjøre er å gå bort til han og si "nei" i en bestemt tone. Så snur jeg meg og går. Da får han ros og godbit for å følge etter meg og ta kontakt. Etter dette pleier jeg gjerne å leke litt for å liksom løse opp situasjonen, og en innkalling etter dette fungerer nærmest perfekt selvfølgelig fremdeles med veeelig blid stemme og masse ros. Deretter blir det ikke terpet noe mer.
Problemet mitt er når det er andre (særlig hannhunder) til stede. Man har jo behov for å kalle inn hunden da også. Hunden min går gjerne og snuser utenfor den lekende "massen" av hunder og knurrer kraftig, markerer og sparker bakut hvis de andre hundene forstyrrer hans "aktivitet". Hvis han ikke hører på innkalling og jeg går bort for å hente han på den måten jeg tidligere har nevnt, står han med stiv hale og øyne mot meg og knurrer. Hvis jeg da overser dette og bare tar han i bånd, er liksom resten av turen ødelagt. Uansett hvor mye jeg da prøver å løse opp situasjonen, er han veldig vaktsom, veldig anspent og knurrer litt. Dette kan skje selv i de veldig få tilfellene han (i andre hunders nærvær) kommer på innkalling.
Hva foregår i hundens hode? Er det i det hele tatt noe jeg kan gjøre for løse dette problemet? Jeg klarer ikke å finne en "myk" løsning på dette, men jeg vil gjerne være konsekvent med innkallinga noe som også innebærer at jeg prøver å la være å kalle han inn når jeg har 100% for å mislykkes. Håper på svar! På forhånd takk!
Vennlig hilsen Ellinor
(Besvart 16.10.2000)
Ellinor, all den snusingen hans i nærheten av andre hunder, er du nå så sikker på at det er snusing hvis han gjør dette så konsekvent som du antyder, så er jeg temmelig sikker på at det er demping. Det er i såfall noe en må finne ut med rimelig sikkerhet før en begynner med noe. Å gå opp til en hund i en slik situasjon og si "nei" er vel temmelig håpløst. Du tror kanskje du forteller hunden at han ikke skal snuse, men snusing er så instinktivt hos hunder at han vil ikke assossiere det med det, men sannsynligvis heller med de luktene av hund han kjenner, eller med de hundene som er i nærheten og som han nok egentlig er veldig opptatt av. På den måten vil du jo egentlig bare lære ham at andre hunder er "nei" og "fy". Ikke særlig lurt spør du meg. Jeg foreslår at du får en gjennomgang av hele greia med en trener for å finne ut hva det egentlig er, hva som skjer, og hva en kan legge opp av trening. Observasjon er nødvendig. Trenger du hjelp til å finne fram til en som kan hjelpe deg, så ta kontakt med meg igjen, så skal jeg se hva jeg kan gjøre.
Turid
