![]() Turid Rugaas har svart på spørsmål om hundens kroppsspråk, problemadferd, hverdagslydighet og det meste som har med hunder å gjøre. Turid driver Hagan Hundeskole, er forfatter av boka "På talefot med hunden" og er internasjonalt anerkjent for sitt arbeid på hundens dempende signaler.
Da har det skjedd.Det som jeg håpet jeg skulle unngå. Min 18 mnd Bullmastiff har bestemt seg - ganske plutselig- at hannhunder er skumle, og det er nå viktig å knurre, bevre med leppa, boffe og henge seg i båndet.
(Besvart 18.03.2004)
Jeg er ikke helt sikker på hva du bør gjøre - jeg har jo ikke sett denne hunden, og da er det veldig vanskelig å gjøre seg opp noen sikrere mening. Dere har vært riktig flinke, men jeg sitter med en liten følelse av at det har blitt litt for mye for hunden. Denne rasen er ofte ganske bedagelig, og vil gjerne ha litt fred og ro. Du er inne på det selv - kortere turer, minst en dag i uka veldig korte. Han stresser seg altså opp av dyrlegebesøk, men utstillinger pleier faktisk å være enda verre. Jeg synes dere skal droppe utstillinger en periode, at han overreagerte sånn tyder ganske klart på at noe var for mye for ham. Turer sammen med andre (ikke så lange !) er viktig å holde på med. Gå i samme retningen er det beste du kan gjøre så hunden får tid til å finne ut av den/de andre hundene. Siden han så lett får utslag av stress når det skjer for mye, så må dere passe på at det ikke blir for mye. Han er røntget går jeg ut fra ? Skikkeliug sjekket av dyrlege - helsjekk ? Prøv en kjemisk kastrering og se om det har noen virkning. Det er meget mulig dette er en hund som burde vært kastrert - det kan ihvertfall godt være hormoner som spiller ham noen puss. Alderen er der. Medisinering - kanskje. Det vet jeg ikke. Se på daglige rutiner. Får han nok ro og fred i løpet av dagen ? Ikke prøv å få ham med på noe hvis han viser liten interesse. Gjør ting han liker og viser glede over, men ikke hele tiden. Uansett så er reaksjonene hans typiske for stress, så det er om å gjøre å finne ut hva som forårsaker det, og så gjøre noe med det, - utstillinger ser ut til¨å være en av de tingene. Mange hunder blir forferdelig slitne av bråk og mas og tetthet rundt seg - meget forståelig. Det hadde nok ikke vært så dumt å la noen utenforstående se på dette - dere har vært virkelig flinke, men det er lettere å se de små detaljene som kan gjøre hele forskjellen for en som ser det utenfra. En blir ofte litt blind på sine egne. Kjemisk kastrering for å ta "toppen" akkurat nå som hormonene kanskje raser som verst, mere ro, ikke utstillinger og lign. ting noen måneder framover, korte turer, men turer sammen med andre hunder fortsatt. Og privattime med noen som kan se nærmere på hunden og detaljene i hundens liv. Se litt på det - og jeg vil gjerne høre mere om hvordan det går. Men i øyeblikket har jeg ikke mere å si. Turid Rugaas
Logg inn for å kommentere denne artikkelen |














