Jeg ønsker å drive agility med min 3,5 år gamle hund. Bare på hobbybasis, for å ha det gøy og å øke motet til hunden. Vi har holdt på i en periode men det går smått fremover.
Min hund har alltid (antagelig medfødt) vært redd for høyder. I tillegg venta vi alt for lenge før hunden fikk lov å gå trapper (hørte på feil råd) som gjrode at selv trappper er enda ikke helt komfortabel med (spesielt nedover). Han er sjekket for fysiske skavanker, - har ingen.
Han har i tillegg hatt et uhell når han datt ned fra agility bommen (som han i utgangspunktet var skeptisk til men tok allikevel) i 2 års alderen. Hunden skadet seg ikke, så vidt jeg kunne vurdere der og da, men det tok en stund (noen sekunder lå han på siden) før hunden fikk igjen pusten, og reiste seg. Vi tok hinderet med en gang etter på (lært av ridning) for å pørve å forhindre at huunden ble enda reddere. Det funka bare sånn delvis, og hunden har vegret endel siden.
Vi har brukt diverse treningsmetoder for å ta hull på denne "redsels byllen" . Desverre hørte vi i en periode på feil råd og prøvde tilnærmet tvang ved "tviholding" på bommen dvs å ikke la hunden hoppe av når han fikk "hetta".
Dette ble helt feil for min hund, noe som resulterte nærmest i at hunden tilsynelatende "svimte av". Han falt i alle fall sammen på bommen og "i fanget" på de som stod rundt på vær side av bommen og måtte bæres av bommen for at han ikke skulle falle av. han kvikna da til. Instruktøren skjønte ingen ting (sette fra mitt ståsted) og misforstod hundens signaler og begynte å kjefte heftig på meg fordi jeg ikke krevde at hunden skjerpet seg. Men såpass forstår jeg av min hund at jeg visste det ikke kom på tale at det ville hjelpe.
Det endte med at vi marsjerte ut av lokalet og har ikke trent der senere fordi treningsmetodene ikke passer hunden.
Og så til spørsmålet mitt:
Da dette er en hund jeg ønsker å drive agility med både for min del, og for å øke kvikkheten, motet og reaksjonevnen til hunden, så har vi fortsatt gjennom tiden å prøve å løse dette "problemet".
Vi har brukt diverse treningsmetoder i forhold til dette, og har kommet frem til at å "sitte å vente mens hunden finner ut av det selv" er det som er det riktige for min hund. Det tar tid og jeg må av og til telle til 1000 for å ikke miste tålmodighet, men belønningene kommer selv om det virker små skritt når man ser på andre som suser forbi.
I tillegg masse exponering til balanse oppgaver i naturen. Dette siste har vi mest drevet med det siste kvart året og har hjulpet mye ser det ut til.
Nå har jeg begynt et nytt forsøk (det går litt i perioder, siden det trengs mye tåmodighet fra både min side, og hundens side) på tilvenning til bom og vippa (som er de hindrene han har problemer med. )
Men av og til blir jeg jo oppgitt. Fordi det tar så lang tid, fordi der kommer tilbakeslag, og til og med fordi det alltid må gå på hundens premisser (denne treningen) og ikke på spillets regler (agility) ect.
Og da lurer jeg på. I forhold til dine erfaringer med redsel. Kan all redsel "trenes" bort ved helpe av gjevnlig og trutt trening ?
Mitt mål er jo at HUNDEN etterhvert skal synes dette er GØY. Det er jo derfor vi driver på. Det er liksom målet. Er det oppnåelig? Eller vil hnden alltid trenge "desensitiverings terapi" BARE for å holde redselen på et akseptabelt nivå?
hVA tror du?
Det er mulig at denne hunden har opplevd så mange episoder som har forsterket hans skepsis at det vil ta tid å komme over det, men teoretisk skal det la seg gjøre. Du kan imidlerti d ikke tenke på å holde redsel på et "akseptabelt nivå", hunden må kommer over det ved å få selvtillit og vite at han kan, og bli kvitt det.
Å komme over redsel for noe betyr desensitivisering - skritt-for-skritt trening. det er finr at du driver med andre hinder i skogen - også alt mulig annet er fint - gå bruer, forsere ting i terrenget, krakker, leke-apparater osv. Alt mulig som ikke ser ut som det han har blitt redd for. Det viktigste er imidlertid at du ikke prøver på den bommen du vil han skal gå, men kanskje starter med en planke som ligger på bakken, er bred og lett å gå på, og ikke så lang heller. Når hunden er helt komfortabel med den, så kan du minske bredden LITT, øke lengden på den, legge forskjellige underlag på den. Tren kort-kort-kort av gangen. Du må gjerne bruke klikker på denne typen trening, for å forme atferden.
Hindertypen høynes litt etter litt fra bakken, minskes i bredde, økes i lengde, men bare litt av gangen. - Lag en hinderbane i din egen hage hvis du har noen, eller et sted du kan. Planker på bakken, etterhvert oppå og mellom 2 lave stubber, godt spikret fast.
Med andre ord ikke hekt deg opp i den bommen. Start et annet sted. Tren andre hindere han liker og kan. Lag noe helt nytt - bruk fantasien.
Driv også med godbit-søk og annen søk, spor og alt av nese-arbeid. Kanskje både du og han vil finne det vel så moro - som en del av oss andre !
Husk at du alltid starter på det nivået hvor hunden overhodet ikke er engstelig, så størrelse, høyde, utseende, osv kan være veldig viktig. Da kan du gå først, det pleier hunder synes er gøy. Gjør det på en annen måte, og som sagt bruk gjerne klikker. Men tenk også andre øvelser hunder liker, og nese-arbeid er det de er best på, liker best, og er morsomt å drive med.
Turid Rugaas
