De fleste av de 34 instruktørene i Canis Hundeskole har en eller annen favorittaktivitet som de trener med hunden sin. De fleste trener aktivt innen lydighet, brukshund eller agility. Andre driver med redningshund eller militære tjenestehunder. Noen er til og med meget dyktige på hestetrening også!
Men selv om alle kanskje har et område der de satser spesielt, har det vært skolens filosofi at instruktørene skal beherske klikkertrening av et stort antall forskjellige atferder, også innen andre områder. Grunnen er at det er ingenting som er så utviklende for trenerferdighetene som å trene nye atferder du ikke har trent før. Det er også betryggende å se at samme treningsfilosofi kan brukes innen mange forskjellige områder av hundetreningen.
Og dette var bakgrunnen for at Canis Hundeskole inviterte den amerikanske hundeinstruktøren Michele Pouliot til Oslo 17.-19. april for å lære oss mer om førerhundtrening og freestyle - to aktiviteter som ingen av oss hadde noe særlig erfaring med fra før.
Jeg hadde blitt godt kjent med Michele gjennom ClickerExpo der vi begge har undervist i et par år, og var derfor trygg på at her ville vi få kvalitetsundervisning. Michele har 35 års erfaring med trening av førerhunder, og konkurrerer i tillegg i freestyle med sine private hunder. Hun har trent ca. 350 (!) hunder i sin karriere. Michele er også en meget behagelig instruktør som det er en fornøyelse å bli undervist av.
Fredag: Foredrag om klikkertrening av førerhunder
Fredag kveld holdt Michele et foredrag om klikkertrening av førerhunder som var åpent for alle. Ca. 75 personer møtte opp, derav ca. 15 personer fra forskjellige førerhundskoler i Norge.
Michele er instruktør for den største førerhundorganisasjonen i USA, Guide Dogs for the Blind. I 2000 begynte hun å innføre klikkertrening i organisasjonen. Det var ikke enkelt. Men som Michele sa: "Heldigvis hadde jeg vært her lenger enn alle de andre trenerne, så det var nok lettere for meg enn om det skulle kommet en ung trener med nye idéer".
Den største hindringen var bare det å innføre bruk av mat som belønning. En førerhund må kunne overse all mat som ligger strødd gatelangs og i andre situasjoner der den ferdes. Dette løses ved et fast system for mathåndtering. All mat serveres fra hånda til treneren, og hundene lærer tidlig å ignorere all mat som ligger på bakken (noe som også trenes med mat som forsterkning!). Når først idéen om å bruke godbiter belønning var akseptert gikk innføringen av selve klikkertreningen forholdsvis greit til sammenligning, ifølge Michele. Kathy Sdao har også vært en viktig støtte i arbeidet med å innføre klikkertrening i organisasjonen.
Guide Dogs for the Blind bruker idag kun ca. 60 treningsøkter på å utdanne en ferdig førerhund (3-4 måneder). Dette er overraskende lite ihvertfall etter min vurdering. Etter at de innførte klikkertrening i organisasjonen har effektiviteten i treningen økt med ca. 25%, og ikke minst er det stadig færre hunder som må "vrakes" fordi de ikke egner seg til treningen.
Tidligere ble 40-55% av hundene som påbegynte treningen godkjent. Idag ligger det mellom 55-70%. Den største forskjellen ser ut til å være at de litt mykere og mer sensitive hundene av naturlige årsaker takler denne typen trening mye bedre.
Lørdag: praktisk førerhundtrening for Canis-instruktørene
Lørdag skulle altså en spent gjeng med klikkertrenere, som aldri før har vært borti førerhunder, trene sine egne hunder i førerhundferdigheter. Deltakerne var Canis-instruktører og elever på årets instruktørkurs.
En god førerhund skal blant annet kunne:
Lede brukeren fra A til B
Stoppe opp foran nivåendringer på bakken (fortauskanter, trapper osv)
Stoppe opp foran hinder under hodehøyde for brukeren
Lede brukeren utenom hindringer på bakken
Finne knapper i fotgjengerfelt
Finne ledig stole på buss eller venterom
Ha full fokus på omgivelsene uten å la de forstyrre den i å gjøre jobben sin
Overse mat og andre fristende ting på bakken
Apportere
Kari-Anne Undlien, som deltok på kurset, tok endel videklipp fra noe av treningen vi gjorde som du kan se nedenfor. Se forøvrig Kari-Annes blogg for et bra referat fra helgen.
På filmen ovenfor ser du Åsa og Popsy trene markering på knapp på lyktestolpe. Det som var litt interessant med denne øvelsen var blant annet hvordan man tidlig etablerte det at brukeren følte seg fram til knappen på lyktestolpen og ned til hunden (der belønningen ble servert) som en betinget forsterker. Dette gjør at brukerne enkelt kan vedlikeholde atferden i hverdagen uten at de trenger å bruke klikkeren lenger.
Teknikken Michele viste oss var også slik at den faktisk kunne brukes av blinde personer. Man starter innlæringen med håndtarget slik at treneren først kan føle når hunden gjør riktig. Underveis lærer man seg hvordan informasjon fra hundens kobbel kjennes ut når hunden gjør riktig, og deretter kan man fortsatt klikke ganske presist også når man øker avstanden til stolpen. Når blinde brukere lærer å gjøre dette selv kan de trene inn markering på nye objekter på egen hånd, uten hjelp fra andre. Vi fikk også prøve å trene inn dette med bind for øynene, og det var en interessant opplevelse, for å si det sånn… :-)
Når vi skulle lære hunden å stoppe opp ved fortauskanter var den største utfordringen å få hunden til å holde kroppen rett. Mange klikkertrente hunder har en tendens til å snu seg tilbake mot fører for å få belønningen, men en førerhund må alltid holde fartsretningen. Michele la stor vekt på belønningsplassering, og ikke minst på at hunder lærte seg å "fryse" i posisjoner (dette ble spesielt tydelig på søndagens freestyletrening). Mange fikk nok en aha-opplevelse her, og har forhåpentligvis trent mye på å få stabile posisjoner på hunden sin denne uka :-)
Det første året er førerhundene hos en forvertfamilie. Det varierer litt hvor mye de forskjellige førerhundskolene ønsker at forvertene skal gjøre med valpen. Guide Dogs for the Blind har utviklet et program der de lærer forvertene å gjøre endel enkel trening. Vi som klikkertrener vet jo hvor mye man tjener på å gjøre hundene "klikkerkloke" allerede som valper. På filmen kan du se en enkel øvelse som lærer hunden å overse andre hunder. Perfekt å kjøre også på "vanlige" valpekurs. Prinsippet er enkelt og greit å klikke/belønne for at valpen 1) ser på den andre hunden uten å trekk mot den, eller 2) snu seg mot eier.
Det tar ikke lang tid før hunder slutter å bry seg om forstyrrende hunder når man kjører dette opplegget. Michele understreket imidlertid at det er hvordan hunden oppfører seg i nærheten av andre hunden FØR den har fått det første klikket som forteler mest om status. Hvis hunden trenger endel klikk før den slutter å overse andre hunder har du derfor fortsatt endel trening igjen som må gjøres.
Vi trente også hunden til å overse mat på bakken. Noe vi oppdaget her var at det var mye mer effektivt å legge ut et skikkelig "minefelt" med godbiter på bakken (f.eks. 3x3 meter med 50-60 godbiter), og klikke/belønne hunden for å ta et og et skritt over godbitene. Dette var mer effektivt enn å legge én haug med godbiter på bakken som hunden måtte gå forbi, sannsynligvis fordi forsterkningsfrekvensen ble mye høyere.
Dacke spiller rollen som matglad labrador!
Når Dacke greier å overse maten på bakken, blir det klikk & godbit fra eier Lena Gunnarsson i stedet.
Søndag: praktisk freestyle-trening
Som gammel brukshundmann får man automatisk endel mentale sperrer når "dans" og "hundetrening" nevnes i samme setning. Men en ting vi oppdaget i løpet av søndagen var at freestyle er mye mer enn "triks til musikk" slik mange kanskje trodde.
Jeg tror faktisk grunnen til at freestyle ikke har spesielt mange aktive utøvere i Norge slett ikke skyldes at folk er redde for dansing - det skyldes rett og slett at freestyle er FOR VANSKELIG for de fleste trenere. Så herved er utfordringen sendt… :-)
Et helt freestyle program kan bestå av opp mot 80-90 atferder. I lydighet har vi én utgangsstilling. I freestyle er det (minst) 4-5 utgangsstillinger! (foran, bak, høyre side, venstre side og mellom beina). Og akkurat dette med å ha stødige posisjoner som kan holdes med intensitet, lærte vi virkelig betydningen av i løpet av dagen.
Michele bruker mye tilrettelegging av miljøet ("directed shaping") når hun trener inn nye atferder. Blant annet bruker hun ofte plattformer for å lære hunden å "fryse" i posisjoner samt til å holde posisjoner på avstand. Vi fikk også prøve oss på å lære hunden å snurre rundt oss baklengs ved å bruke en valpegrind som hjelpemiddel.
Rygging og (høye!) labbeløft er også viktige atferder i freestyle. Her understreket Michele betydingen av å ikke være "grådig" tidlig i treningen. Det er bedre å klikke tidlig mens labben fortsatt er på vei oppover (eller hunden fortsatt rygger bakover) enn å prøve å holde tilbake klikket i håp om å fange en større bevegelse med en gang. Hvis man er grådig vil man svært ofte klikke når labben er på vei ned, eller hunden allerede har stoppet opp ryggingen, og da lager man problemer for seg selv.
En annen smart innlæringsteknikk er å bruke "kobbelsignaler". Man lærer først hunden at den skal følge etter i den retningen vi (forsiktig) drar den i båndet. Når hunden blir dyktig på dette kan man styre den dit man vil med utrolig lite drag i lina. Når hunden har lært dette med halsbåndet, kan man også bruke samme teknikk på andre kroppsdeler. Ved å feste en line rundt buken til hunden kan man f.eks. lære den å spinne rundt fører (med ryggen til oss). Vi fikk se en film om hvordan Michele gjorde dette med sin egen hund. Dette er en atferd som vil være meget vanskelig å shape på andre måter, så denne teknikken åpnet endel nye muligheter. Michele spøkte med at klikkertrenere kanskje burde lære seg å bruke linen i treningen igjen de også, om ikke nøyaktig slik den tradisjonelt blir brukt...
Det som er viktig når man trener hunden til å følge etter press fra kobbelet, er at man slipper opp presset umiddelbart når hunden følger i riktig retning (i stedet for å fortsette å dra). Se for deg en hund som står bundet til en lyktestolpe med stramt bånd. Når hunden beveger seg mot lyktestolpen forsvinner presset i båndet umiddelbart. Samme prinsipp må også du bruke (i tillegg til at du selvfølgelig klikker og belønner når hunden beveger seg i pressretningen). Denne teknikken kan forresten også brukes for å lære hunder å gå pent i bånd, som vist i denne filmen:
I løpet av dagen fikk vi se massevis av filmer både av ferdige freestyle rutiner og innlæring av enkeltatferder. Vi får håpe Michele samler disse filmene på en DVD etterhvert. Her er forresten en av rutinene til Michele:
