| Forfatter |
|
Maria Gj
Dobbelchampion
Rase:
Schäferhund
Bonuspoeng:
35486
Innlegg: 1029
Offline
|
Postet: Mandag 11. Aug 2003, 10:28
Valg av "barnevakt" |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Hei,
Jeg har en schäfervalp på 12 uker. Fra neste uke av er det ingen hjemme hos oss på dagtid, så jeg har ordnet meg med hundepass i en overgangsperiode til hun kan være alene en hel arbeidsdag (klarer fint et par timer alene nå).
Valet står mellom min mor og min far. De bor begge i nærheten av jobben min, så jeg kan komme innom i lunsjen ol. Men jeg vet sannelig ikke hvem av dem som er best egnet... et valg mellom onder :)
Faren min har to gutter på 11 og 13 + en stedatter på 8. Med andre ord kommer det til å være barn i hus fra 14 tiden og utover til jeg henter henne i 17 tiden. Alle barna er greie og snille, men de har ofte med seg venner hjem, og jeg ser for meg at det kan bli endel hui og hei der. Det kommer nok til å være voksne til stede, men foreldre har jo en tendens til å ikke merke hvor masete ungene deres er.... Jeg kan jo instruere endel, men må jo til syvende og sist akseptere at hvis huns skal være der, så er det på den familiens premisser, og stort sett sammen med barna. Yngste bror på 11 er veldig glad i dyr, så jeg kan nok gi ham litt ekstra ansvar, menhan er jo ikke gamle karen. Huset er ikke særlig stort, så det er ikke så mange ´rolige´ kroker med 3 barn og 2 voksne fordelt på 4 rom. Samtidig vil jeg jo at valpen skal lære seg å omgås barn og bli vant til litt kaos og ikke bare vårt rolige voksen-hjem.
Alternativ to er min mor, som kommer til å ha hjemmekontor en stund framover. Hun er en veldig rolig og forsiktig person, og jeg er usikker på om hun er ´myndig´ nok overfor en ganske så energisk schäfervalp. Jeg er stort sett oppdratt med litt kremting og blikk, aldri noe mer, og jeg er usikker på om Shiva vil forstå denslags subtile signaler. Ser for meg at udyret vårt kan ta helt overhånd der. Dessuten vil hun få lite alene-trening dersom hun er der, og også lite sosialisering mht. barn og liv og røre.
Det ideelle er selvsagt en blanding, men det er jo litt tungvint mht. å frakte bur mm fram og tilbake. Kommer til å prøve litt kombi, men må nok basere meg mest på en løsning.
Er det noen som har noen synspunkter? Kan tre barn skape usunt stress og uro? Eller er det en utmerket anledning til å sosialisere hunden på barn? Eller er det best med ro og fred hos morsan?
Maria
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av Maria Gj |
Liker |
|
|
|
|
|
|
nebby
Trippelchampion
Rase:
Pointer
Bonuspoeng:
56224
Innlegg: 667
Offline
|
Postet: Mandag 11. Aug 2003, 11:10
hei maria |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
tja, hva bør du velge? du kan jo prøve å starte med at valpen er hos moren din, instruer henne litt det er ikke så veldig mye som skal til, forklar henne om daglige situasjoner som vanligvis dukker opp, og fortell henne hva hun skal gjøre. (dette gjelder også familien til faren din). Etter en stund la den være hos faren din, hvis du da får prøvd å instruert dem litt, å prøv å få en egen rolig plasss til valpen din så den kan trekke seg tilbake hvis den blir trøtt eller det blir for ståkete. Jeg kan ikke gi deg noe svar på om tre barn kan skape stress og uro det er individuelle forskjeller, og det kan være forskjellig fra dag til dag.
Jeg ville ha kjøpt to bur/senger til valpen din. Ett til hvert hus. (Du finner sikkert noe billig og egnet på Ikea e.l) Så ville jeg ha latt valpen være noen dager hos faren din og noen dager hos mora di. Alstå byttet litt på. To dager her og Tre dager der...
håper du finner en best mulig løsning. Lykke til :)
mvh nebby
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av nebby |
Liker |
|
|
-tinka
Champion
Rase:
Schäferhund
Bonuspoeng:
20784
Innlegg: 558
Offline
|
Postet: Mandag 11. Aug 2003, 11:43
Unger og lek |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Kan du ikke være tilsvarende mengde timer på forhånd hos din far? Så kan du se hvordan ungene behandler valpen? Nå er min valp litt større, men vi var på besøk hos noen med tre unger fra 5-10 år, og det gikk da helt bra, bare vi passet litt på at valpen fikk sove. Men da var vi der i mange timer.
Jeg ville tatt det som en strålende anledning til å venne valpen til barn - hvis da barna kan ta litt hensyn til valpen.
-tinka
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av -tinka |
Liker |
|
|
T
Dobbelchampion
Bonuspoeng:
38378
Innlegg: 259
Offline
|
Postet: Mandag 11. Aug 2003, 12:29
Din mor |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Hei.
Utfra det du her skriver så hadde jeg valgt din mor.
Du kan heller venne valpen til din fars barn når du selv er til stede.
Dersom det ikke fungerer hos din mor, så har i allefall ikke valpen lidd noen overlast.
Lykke til !
|
|
| Til toppen |
Send PM |
| |
Andre innlegg av T |
Liker |
|
|
GbG
Eliteklasse
Rase:
Dvergpuddel
Bonuspoeng:
5462
Innlegg: 82
Offline
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av GbG |
Liker |
|
|
Klara
Dobbelchampion
Rase:
Cavalier king charles spaniel
Bonuspoeng:
43884
Innlegg: 954
Offline
|
Postet: Mandag 11. Aug 2003, 14:28
Enig med T |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Jeg ville også satset på mor.
Barn er litt ukontrollerbare, spesielt når de har med venner hjem, så selv om far er til stede ville jeg foretrukket å ha hund og barn sammen når jeg var til stede selv.
Det var nå min mening, men du må jo bestemme selv ettersom du sannsynligvis kjenner både mor og far bedre enn meg :-D
Klara
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Klara |
Liker |
|
|
2ne
Trippelchampion
Raser:
Belgisk fårehund, Groenendael
Belgisk fårehund, Tervueren
Bonuspoeng:
69114
Innlegg: 1734
Offline
|
Postet: Mandag 11. Aug 2003, 14:34
Hvis poenget er at |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
hunden skal vennes til å være alene en hel arbeidsdag, ville jeg nok valgt din mamma. Der er det rolig, og siden moren din jobber hjemme, blir det en "nesten alene hjemme"-greie.
Om du lar den være hos faren din, vil den bli forholdsvis vant til at det skjer ting hele tiden, og jeg tror kanskje at tilvenningen til å være alene hjemme tar lengre tid da?
Det er ikke sikkert 3 barn skaper usunt stress og uro, det kommer an på både hunden og barna. Det jeg ville hatt problemer med, var mer at "mine" kjøreregler ville gjelde mindre enn familiens kjøreregler, samt jeg ikke hadde kontroll over hva slags omgang hunden har med barna når jeg ikke er der.
At moren din "dresserte" deg med kremting og blikk, betyr ikke nødvendigvis at valpen din ikke syns at moren din er "myndig nok". At du ikke "dresserer" den på samme måten, betyr ikke at din hund ikke forstår hva din mor mener heller. Jeg tror hunder har evnen til å forstå at det er forskjell på folk, og at de klarer å forholde seg til de forskjellige metodene, så lenge DERE ikke blander metoder (dvs at du ikke bruker din mors metoder og omvendt). Sånn er det ihvertfall med Tommy, han veit at enkelte ting er lov hjemme, som ikke er lov hos mine foreldre, eller omvendt. Han veit også at når jeg sier "gå og legg deg", MÅ det ikke skje med en gang, mens når X´en sier det, da betyr det NÅ.. (nå er Tommy 11 år gammel da, så han er vant til at det er forskjell på oss:o) hehe)
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av 2ne |
Liker |
|
|
Mie
Trippelchampion
Rase:
Blandingshund
Bonuspoeng:
83188
Innlegg: 2242
Offline
|
Postet: Mandag 11. Aug 2003, 14:42
Lett valg |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Jeg ville absolutt valgt din mor dersom det gjaldt min egen hund, og da vil jeg anbefale det samme for din valp !
Da får valpen en rolig rutine i livet, synes hun høres helt topp ut jeg når det gjelder oppdragelse, det er ikke de som skriker høyest som får best respons av valper/hunder, ofte vil de da adlyde for å unngå ubehag mm.
Den som behandler den rettferdig og behersket får respekt fra valpen/hunden og treningen blir mere lystbetont.
Når det gjelder sosialisering med barn osv. synes jeg at det skal du gjøre dette selv, besøke din far, barn osv. når det passer deg og bli så lenge det passer deg og valpen orker !
En løsning med et par dager her og et par dager der osv. vil nok bli et lite stressmoment for valpen din, når den blir litt større vil den klare bedre slike overganger uten å bekymre seg nevneverdig !
Lykke til med barnevaktvalget ditt !!
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av Mie |
Liker |
|
|
lagopus
Trippelchampion
Rase:
Collie korthåret
Bonuspoeng:
66971
Innlegg: 729
Offline
|
Postet: Mandag 11. Aug 2003, 14:52
Morsan, uten tvil! |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Ikke enkelt når man må velge mellom to onder : )
Men etter å ha lest innlegget ditt så mener jeg valget må bli enkelt: morsan.
Jeg tror ikke hun kan ha så altfor dårlig innflytelse på valpen din, selv om du mener hun ikke er myndig nok. Valpen får den roen og det tilsynet den trenger hos henne, ut fra dine beskrivelser. Hvis du bare instruerer henne og forteller hvordan DU vil ha det, så kommer sikkert det til å gå bra. Og man kan noen ganger komme like langt i oppragelsen med blikk og kremt. "Store fakter" trenger ikke nødvendigvis være noe bedre.
Videre, ut fra dine beskrivelser så høres det ut for at det kan bli alt for stressende for valpen hos din far og hans familie. Hos dem er jeg redd for at valpen din utvikler seg til å bli en veldig stresset hund. Ungene der er i en aktiv alder, og blir det for mye "hui og hei" så kan det være svært ugunstig for valpen. Den er ennå såpass liten og trenger ro og fred, det kan det bli vanskelig å få med så stor aktivitet rundt seg – selv om det bare er snakk om tre timer. Og som du selv er inne på: foreldre har lett for å overse egne barns atferd. Og videre, hvis valpen skal være hos dem så er det på familiens premisser?? Det høres ikke helt bra ut, for passet og omgangen med valpen må da skje på _dens_ premisser!
En annen ting som jeg synes er viktig å tenke på mht til barn og hund er at de trenger tilsyn hele tiden. Kan de voksne i huset ta ansvar for både valpen og barna, observere dem, og styre aktiviteten? Klart det er fint at valpen sosialiseres med barn, men er nok redd at det kan bli i meste laget med "sosialisering" her... Valper og barn sammen er nå både søtt og koselig det, men uten tilsyn så kan valpen bli veldig stresset og utvikle uønsket atferd. Foruten at det kan skje skader, selvfølgelig. Ta sosialiseringen når du er sammen med dem selv.
Jeg har selv hatt "huset fullt" både av hunder (fra valpestadiet) og egne og andres barn. Det har gått riktig bra det. De har hatt gjensidig glede av hverandre. Men jeg har aldri sluppet dem av syne, og har vært spesielt opptatt av dette mens hundene ennå har vært valp, og lett påvirkelige. Og jeg ville ha vært skeptisk til å overlate en av valpene mine til en sånn livlig familie.
Så jeg holder nok en knapp på morsan ja : )
Du kan evt la din fars familie ta over litt når valpen blir større. Din bror på 11 blir nok en flink og lykkelig hundepasser – under ditt tilsyn!
Lykke til!
Mvh
Jorunn
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av lagopus |
Liker |
|
|
Maria Gj
Dobbelchampion
Rase:
Schäferhund
Bonuspoeng:
35486
Innlegg: 1029
Offline
|
Postet: Mandag 11. Aug 2003, 15:25
Takk for hjelp til nærmere ettertanke! |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Hehe! Mange syn her, de fleste reflekterer det jeg selv har tenkt på.
Og ved nærmere ettertanke vet jeg jo at jeg SELV blir stresset av å være hos gamle-far. Jeg unner jo ikke min elskede bøllefant en slik tilværelse. (Nå er barna på skole halve dagen, så det hadde bare blitt noen timer med dem, men likevel...). Jeg kan heller ha henne der når vi er ferdig med valpekurset, så det ikke blir så mye aktiviteter på en gang. Så får vi heller dra dit sammen og miljøtrene oss begge to på at 3 barn som løper rundt og 2 voksne som støvsuger, snakker i telefonen og klipper plenen samtidig ikke er så farlig likevel. Så kan vi dra hjem til vår egen roooolige stue og hvile ut etterpå, og bearbeide stresset sammen mens vi ser på Animal Planet :)
Så får jeg heller dra med meg Morsan opp på oppdretterns treninger på Ekeberg. Da ser hun nok at man kan ta litt hardere i enn å resonnere med pedagogsik stemme til hunden at "Når du biter meg i hånden blir jeg lei meg...". Hun prøvde faktisk å være litt streng med henne her om dagen. Resultatet var at jeg fikk klump i magen (har jo aldri hørt henne så streng i hele mitt liv), mens Shiva fortsatte ufortrødent med skostjelingen sin :)
Takk for innspill - det var til stor hjelp!
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av Maria Gj |
Liker |
|
|
akela
Trippelchampion
Bonuspoeng:
70368
Innlegg: 3876
Offline
|
Postet: Mandag 11. Aug 2003, 17:13
hvorfor ta hardt i? |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Hvorfor i det hele tatt ta hardt i? La heller moren din få låne for eksempel boka til Bodfäldt eller Micke, så kan hun gjøre noe som er nærmere hennes natur - enn å "lære å late som" hun blir sint.
Den der venstreløpingen hos oppdretter.... vel, hvis det er den oppdretteren jeg aner det er, så kan de hundeutstilling - men er ellers rimelig tradisjonelle schäferfolk med tanke på "dressur" (det schäferfolk liker å kalle innlæring).
Du er litt inne på det der.... For tror du det hjelper å snakke i streng stemme til en hvalp, dersom den ikke vet hvorfor du er streng? At en hvalp automatisk skjønner at sko er forbudt, mens en rekke andre ting er lov? Gi heller positive treningsformer en sjanse, så kanskje du slipper å lære moren din til å heve stemmen i det hele tatt!
Cecilie her på Canis forteller en historie når hun holder kurs... om flat´en hennes som KUN slipper yndlingskongen når man sier "slipp" i mild stemme. Og hva skjer når hun trener med schäferfolk? Jo, som førstevalg begynner de gjerne å BRØLE slipp, og det virker ikke. Mild, rolig stemme, takk - så finjustert kan innlæringen virke, dersom du vet knappene å trykke på.
Jeg har en liten tass som henger som en rasende villmann i ermet mitt hvis jeg oppfordrer til det, og brøler og knurrer som bare det - og så sier jeg med lav og blid stemme "slipp", og hva har jeg? Jo, en hund som øyeblikkelig slipper, kobler av på sekundet, og logrer i blid forventning om noe positivt - kanskje en godis - i belønning. Dette gikk fra starten av, og han er vel så rå som endel schäfere.... men det sitter kanskje litt lenger inne å prøve med en større hund for mange.
Men tilbake til det opprinnelige spørsmålet ditt, så har du allerede fått mange gode svar - og også jeg holder en knapp på moren din. Hun skal ikke oppdra hunden for deg, bare "ha den" - og da får hunden heller begrenses i et stort bur, eller med grinder, til neste periode kommer og den skal flyttes hjem til deg. Husk bare at dette er forløperen til hjemme alene-trening, og at det gode er at moren din lar hvalpen være mest mulig i fred - at den ikke venner seg til noen aktiviteter, men bare skal vente og sove. Jo mindre hun snakker til den, jo bedre. For ellers gjør du det ikke lettere for deg når du MÅ begynne å trene på ekte hjemme alene.
Barnetreningen tar du når du er tilstede, da vet du hva som skjer - og kan styre det. Barn er barn, og kan gjøre teite ting noen ganger - og innser de sjøl at det er dumt, er det ikke sikkert de forteller deg om det, og da kan du få en overraskelse senere, fordi hunden din har fått en erfaring du ikke aner noe om.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av akela |
Liker |
|
|
pisilene
Dobbelchampion
Rase:
Schäferhund
Bonuspoeng:
48714
Innlegg: 2479
Offline
|
Postet: Mandag 11. Aug 2003, 17:57
akela! |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Som alltid får du 10 poeng av meg for saklig og velformulert innlegg. Men det du nevner med venstreløping hos oppdretter... Hva snakker du om da? Det står da ikke noe slikt i det første innlegget?
mvh en forvirret pisilene
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av pisilene |
Liker |
|
|
akela
Trippelchampion
Bonuspoeng:
70368
Innlegg: 3876
Offline
|
Postet: Tirsdag 12. Aug 2003, 09:42
nevnte det i svaret |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
|
Det ble nevnt i svaret som står over mitt at det er treninger der, og det tror jeg det bare er en som driver med. Ikke for å si noe negativt om noens oppdrettere; men for å si at det ikke nødvendigvis er dem som man alltid bør høre på når det gjelder trenings/innlæringsmetoder. Mange schäferfolk driver fremdeles veldig ...tradisjonelt, for å si det slik, og er man interessert i nye tanker, og søker mot et miljø som dette på Canis, så finnes det mange andre steder å hente kunnskap fra som kanskje kan passe litt bedre i egen situasjon.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av akela |
Liker |
|
|
Maria Gj
Dobbelchampion
Rase:
Schäferhund
Bonuspoeng:
35486
Innlegg: 1029
Offline
|
Postet: Tirsdag 12. Aug 2003, 10:07
Schäfermetoder... sukk |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Hei igjen,
Du har rett i at det er mest utstillingstrening, men det er også valpetrening og egne lydighetstreninger der. Uansett har vi meldt oss på "vanlig" valpekurs - har lyst til å ha min egen greie også.
Desverre har mannen min kun erfaring med typiske schäfermetoder, så vi har endel uoverensstemmelser der. Jeg hater høy og streng stemme, men prøver å møte ham litt på midten, ellers slik at vi blir litt mer samstemte og konsekvente overfor valpen. Forhåpentligvis får han litt større forståelse av min tilnærming når vi går på valpekurs (hos Din Beste Venn). Synes han er for streng med henne, og forventer for mye for tidlig.
Synes det er utrolig mye macho-greier i det jeg har sett av schäfermiljøet, men det er vanskelig å trumfe igjennom mine syn når jeg faktisk ikke har mer enn 5 ukers erfaring med hund... Ikke så veldig troverdig når jeg står der og piper at "Jammen, det står i boka til XX at ...".
Men hun er veldig knyttet til meg, og det er jeg som kommer til å ha mest ansvar for henne, så jeg håper det løser seg på et vis. Det er jo alltid flere veier til samme mål, og oppdretter gir veldig bra oppfølging, selv om jeg ikke alltid er enig i gamle-skolen. Jeg får plukke sammen det jeg synes fungerer best etterhvert som jeg høster noen erfaringer.
Klikker-hevnen skal bli riktig så søt når den engang kommer!
Maria
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av Maria Gj |
Liker |
|
|
akela
Trippelchampion
Bonuspoeng:
70368
Innlegg: 3876
Offline
|
Postet: Tirsdag 12. Aug 2003, 10:25
maria... |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Om klikkerhevnen... bare husk at hvis du ender opp med å kombinere positivt og negativt, så får du ikke full uttelling på de positive metodene! En hund har større interesse av å unngå straff, enn å jobbe for belønning - å unngå straff handler nærmest om å "prøve å overleve", mens belønningen blir luksusen på toppen.... Jeg gikk i den fella med førstehunden, og unngikk det forholdsvis nøye med nummer to. Ser stor forskjell på dem. Om nummer to er en liten kar, så er han vel så "rå" som noen schäfer mentalt, så nå angrer jeg selvsagt på at jeg drev med "litt av hvert" på den eldste frøkna.
Finn deg et godt læringssted, jeg er en stor fan av Ulvehiet for eksempel, og gå for det de sier. Jeg kjenner ikke Din Beste Venn selv, men det virker jo greit ut fra egenreklamen.
En parallell: Har en bekjent med tre barn, og en noe autorativ mann som var oppdratt gammeldags. Hun begynte familiebarnehage, med den påkrevde regelmessige oppfølging av førskolelærer som hun kommuniserte bra med - og som hun lærte mye av. Dermed fikk hun tyngde til å stå imot mange av mannens urimeligheter, han var mer villig til å fire når det kom fra såkalt etablerte autoriteter - enn når det "bare" kom fra kona. Hun følte seg også tryggere når hun visste at "dette er riktig", og hadde førskolelæreren som støtte i ryggen. Og det har definitivt vært til beste for barna.
Kan ikke du overtale mannen din til å la deg prøve deg først? Med god faglig oppfølging fra hundemiljø? Helt ærlig; det er bedre at en av dere har hovedansvaret, at dere blir enige om det, enn at begge skal trene - det har jeg sett før fungerer dårlig, når mann og kone er rimelig forskjellige i innfallsvinkelen til treningen. Og en lita tispe, som er fra vanlige utstillingslinjer og ingen hyper brukshund.... jeg tror ikke akkurat at det blir problemhunden de lux. Behøver ikke bruke noen kaptein Vom-metoder der; "ta" henne før hun rekke å gjøre noe gæærnt. Høyst sannsynlig blir det største problemet med en slik hund at den ikke går så bra sammen med andre tisper kanskje, og da vil det helst være fordi den er litt usikker. Husk at "tøffe" hunder helst er usikre. Og hva virker best på en usikker hund? Jo, trygge, rolige metoder og en eier den har full tillit til!
Hvem er det forresten oppdretter har til å kjøre lydighetstreningen sin? Kanskje du har flaks, at det er en som er dyktig, det kan jo være noe.
Jo, en ting.... Par jeg kjenner, har tidvis erfart noe av det samme; at hunden holder seg til den av partene som er strengest mot hunden. Det tas da til inntekt av denne parten for at hunden "liker det slik" og liker grensene. Egentlig handler det jo om at hunden prøver å holde seg inne med den som er "farligst", slik jeg ser det... De er fødte overlevere, og særlig schäfere kan ha en hang til å innsmigre seg - de er føreravhengige. Bare nevner det!
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av akela |
Liker |
|
|
Maria Gj
Dobbelchampion
Rase:
Schäferhund
Bonuspoeng:
35486
Innlegg: 1029
Offline
|
Postet: Tirsdag 12. Aug 2003, 11:26
Akela |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Hei igjen,
Hmmm. Synes dette er vanskelig, men visste det kom til å bli et "problem" at mannen min og jeg har ulike innfallsvinkler. Er også klar over at blanding av positiv forsterkning og straff ikke er ideelt. Men det er vanskelig å oppdra både mann og hund samtidig :)
Før vi fikk henne bestemte jeg meg derfor for å forsøke dagens mellomting fram til vi kommer ordentlig igang med valpekurs og treff hos oppdretter. Det er ikke ideelt, men jeg tror ikke det skjer noen stor skade av det. Likevel synes jeg det er helt pyton når mannen min "tar" henne når hun f.eks. biter ham litt hardt i føttene (tar henne i nakkeskinnet, streng stemme og skyver henne bort - hun piper og kryper sammen). Selv synes jeg det er mer enn nok å holde henne over snuten og si rolig nei. (Hun piper med en gang da, og noe vil sikkert synes dette er for strengt også).
Samtidig har jeg litt problemer med deler av "positiv-skolen". Hvis alt skal styres gjennom belønning, betyr det at din belønning/du selv alltid må være mer interessant for hunden enn det den ulovlige aktiviteten. Og jeg har vanskelig for å se at det at jeg sier "flink pike" til henne skal utkonkurrere instinkter om å jage spurv eller løpe ettet bil osv. Det virker også vanskelig å lære inn å _ikke_ gjøre ting - f.eks. hoppe, stjele mat el. annet de bare gjør en sjelden gang. Umulig å belønne at de ikke gjør det + ingen adferd man kan ignorere heller. Som du selv skriver: "En hund har større interesse av å unngå straff, enn å jobbe for belønning" (eller har jeg lagt et annet innhold i det du skrev?). Som mannen min sier; hun skal lystre oss, ikke bare når hun selv har lyst. (Og hun er ganske raskt til å gjøre regnestykket om det er mer interessant å snuse på blomstene enn å komme når vi roper.)
Regner med at jeg finner ut av dette når jeg kommer igang med valpekurset. Min tanke foreløpig er at all innlæring og trening skal foregå positivt, men at det også finnes faste grenser for hva man får gjøre i dagliglivet, f.eks. mht biting, hopping, tigging, bjeffing, hvilke gjenstander som er off limits, at nei betyr nei osv. Her kan jeg godt være litt mer myndig og korrigere med straff.
Vet ikke helt hvordan oppdretter legger opp sine treninger ennå, annet enn dette med utstillingtrening som du nevner, elementær valpetrening i egen gruppe + at folk går sammen og hyrer inn instruktører i lydighet. Selv om jeg kanskje ikke alltid skulle være enig i alt, synes jeg det har en egenverdi å ha et miljø å trene i og hente erfaringer fra. Lav terskel og helt gratis. Jeg har ikke råd til å ta masse dyre kurs og ingen av venner/familie har hund.
Enn så lenge trøster jeg meg med at det finnes masse folk som lykkes helt fint med hundene sine til tross for allverdens rare og vaklende metoder. Så snart vi kommer igang med kurs er det også lettere å argumentere for mine metoder. Ikke sånn å forstå at mannen min er en bølle - han er veldig glad i henne, og koser, trener og leker masse med henne.
Maria
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av Maria Gj |
Liker |
|
|
-tinka
Champion
Rase:
Schäferhund
Bonuspoeng:
20784
Innlegg: 558
Offline
|
Postet: Tirsdag 12. Aug 2003, 13:35
Litt matt... (ble lang!) |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Blir litt matt jeg, og får bare større og større respekt for disse dyra som, uansett hva slags forvirrende oppdragelse de får, faktisk vokser opp til å bli bra hunder.
Vil fortelle deg om min valp som nå er 5 måneder. Hun ble solgt sist, fordi folk likte ikke at hun knurret når hun ble løftet opp. Liten dame med egne meninger det der! Så kom vi hjem da. Og hun fikk griseøre. Og voktet griseøret sitt selvfølgelig. Det vil vi jo ikke ha noe av, ikke sant? Men man må også se på HVORFOR hun vokter øret. Jo, fordi hun er redd for at jeg skal ta det. Så, istedet for nakkeristing for knurring, så overbeviste jeg henne om at jeg ikke har tenkt å ta øret. Jeg ga henne derimot en EKSTRA godbit når jeg kom bort til henne. 3-4 godbiter, så er problemet borte.
Valpebiting hadde hun også. Ikke noe verre det, bare fjerne det hun biter på! Hender kan gjemmes, tar hun føttene, så blir jeg bare borte. Går ut en tur, eller på et annet rom. Nakkeristing er helt unødvendig!
Vil du har argument overfor din mann, så spør ham om han er en hund. hvis han ikke er hund kan han heller ikke snakke "hundespråk". Vi kan lære litt om hundespråk, men langt på nær nok til å bruke det til å straffe med. Syns jeg. Fordi en voksen hund bruker MANGE signaler før de går til det skritt å ta valpen i nakken. Og hvis valpen etter ignorering, snu seg bort, (prøves leeenge, gjerne 5-10 min) fremdeles ikke slutter å bite, så kommer gjerne et stormangrep som kan ende med et tak rundt nakken som garantert ikke gjør vondt. Tennene til hunden er ikke nær omtrent en gang. Voksne hunder er utrolig tålmodige mot valper, og tåler MYE biting i hals/nakke/ansikt/munn(!) før de sier stopp. Eller be han ringe meg, jeg har nesten ødelagt en schäfer med nakkeristing. Det har vært MYE jobb for å rette opp tilliten. Nå er han 4 år, og ting begynner å gå seg til.
Det er riktig som Akela sier, hunder jobber mer for å unngå straff enn for å oppnå belønning. Og du trekker paralleller til "kom" kontra jage bil. Når du har trent "kom" ca 4000 ganger med pølsebiter, så vil de 4000 pølsebitene bety mer enn bilen. Ikke tenk bare på den ene pølsebiten eller ballen der og da, du har en belønnings-historie også!
Nå har ikke jeg fulgt hele denne tråden, men så vidt jeg husker er det en 12 uker gammel schäfer tispe(?) Hun "regner ikke ut" om det lønner seg å snuse på blomstene eller å komme når dere roper. Hun KAN ikke "når mor roper lønner det seg å komme"! Selv om hun har gjort det en rekke ganger, betyr det ikke at hun KAN det. Hun KAN det ikke før hun tverrsnur på vei mot en katt... :-) Husk at dette er en VALP, og de har konsentrasjon som varierer fra 0 til 2,5 sånn omtrent...
Uff, ble langt dette...
-tinka
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av -tinka |
Liker |
|
|
Maria Gj
Dobbelchampion
Rase:
Schäferhund
Bonuspoeng:
35486
Innlegg: 1029
Offline
|
Postet: Tirsdag 12. Aug 2003, 14:32
Vet du vil vel... |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
... og det vil jeg også. Vi fillerister henne absolutt ikke, og jeg har lest Turid Rugaas sin bok + mange av svarene hennes på ekspertpanelet. De gangene vi tar henne i nakkeskinnet, holder vi henne bare fast, eller løfter henne unna - vi slenger henne selvfølgelig ikke rundt omkring - er du gal!
Hun får masse godbit, kos og tålmodighet. Men når hun biter mannen min i foten flere ganger på rad, etter økende "Nei" og gjør det enda en gang, så sier han ifra så hun forstår det. Jeg gjør det helst på en annen måte. Men det ble mye konflikter oss i mellom, fordi han blir irritert over at jeg hele tiden legger meg opp i hvordan han var overfor valpen. Han har hatt hund som yngre og de har alle blitt fine hunder, så jeg har ikke så mye å slå i bordet med. Hvis jeg skal tvinge ham til å gjøre alt på min måte, blir det bare utrivelig. Da får det heller vente til vi kommer på valpekurs og noen kan forklare dette for oss begge på en måte vi kan diskutere mer nøytralt.
Nå er Shiva en hund som lager mye lyd både ved kos og skjenn - hun ulte noe helt forskrekkelig og løp av gårde med halen mellom beina de gangene jeg så moren si i fra til henne. Så man trenger ikke være så streng for å få respons.
Men nå høres det jo ut som om vi bare kjefter og står i med henne. Meste parten av dagen går jo til rusling, lek og innlæring med godbit og moro og hun er veldig tillitsfull og glad.
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av Maria Gj |
Liker |
|
|
akela
Trippelchampion
Bonuspoeng:
70368
Innlegg: 3876
Offline
|
Postet: Tirsdag 12. Aug 2003, 17:27
noen innspill.... |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Jeg skjønner at du prøver å gå diplomatisk frem her. Skal mannen din være med på hvalpekurset? Kan du ikke prøve - i hemmelighet, på forhånd - å få en av instruktørene på kurset du skal begynne på, som antagelig er enig med deg/oss, på en "elegant" måte å si at det er best for en familie å bli enige om oppdragelsesmåte, så den ene ikke ødelegger for den andre? Slik at det ikke helt er så tydelig at det er gubben din det blir siktet til....? Jaja, skal ikke akkurat fremskynde familiekrangelen... :-)
Men det gjør det ikke enklere av argumenter som at "dette har jeg gjort før", og "de hundene ble bra". Hadde alle lyttet til det, hadde ingen kommet noen vei - for selvsagt er hunder så fleksible at de tåler det meste, og tilpasser seg. Det er så synd, for da får tilhengerne av selv nokså brutale metoder "rett". I vår familie har vi hatt hauger av hunder, alle har hatt sin!, og selv om de har vært meget velfungerende, så ser jeg jo en viss progresjon og økning av kunnskapsnivået vårt - selv om mine foreldre opprinnelig kom svært langt med sunt bondevett. (Men nå skal det sies: Faren min luftet hundene, og var en utrolig mild og tålmodig mann som ALDRI ble sint, men som likevel var handlekraftig. Hundene hadde en utrolig tillit til ham. Moren min var skarpere, men hun gikk ikke tur med hundene - de hadde fordelingen i orden! Og oppdragelsen av hundene var det vi respektive søsken som hadde ansvaret for når det gjaldt våre hunder!)
Jaja, tilbake til deg: Kanskje en mulighet kan være at mannen din gir deg "rett" til å trene hunden, mens han selvsagt kan si fra - på noenlunde sivilisert vis - i dagligdagse ting? Kanskje det går an å få inn i hodet hans at han kan sette grenser på sin måte, som han er vant til, men at han får følge visse minimum når det gjelder ikke å heve stemmen/bli sint? Dette å ikke bli sint/irritert er det vesentlige, egentlig. Det er ikke stemmeleie det kommer an på, men om hunden merker at du begynner å hisse deg opp. Stor forskjell!
Selvbeherskelse og tålmodighet er alfa og omega. En jeg trente med, som kan være ytterst autoritær og streng i metodene, har likevel en voldsom fordel; vedkommende blir aldri irritert, lar noe aldri strekke seg for langt, for så "plutselig" å slå til. Hundene hennes er likevel tillitsfulle, fordi de vet akkurat hva de kan vente. Det er alltid konsekvens.
Det som jeg ser i andre, mindre heldige sammenhenger, er at folk lar det gå for langt - til tålmodigheten er brukt opp, eller de er lei, og så brøler "fy". Det er j.... dumt og mer ødeleggende enn en som er jevnt streng, men rettferdig, i min erfaring. Skjønner du nyansen?
Veldig mange er tilsynelatende "snille" med hundene, til de går lei, og blir irritert. Er det en hvalp som maser, så vet du at den vil fortsette å mase - da får du reise deg opp/gjøre noe/handle FØR du blir irritert og kjefter. Du VET jo at det er en hvalp som ikke kan, og da får du som tenkende menneske ta konsekvensen av det - det er jo det samme som måten man BØR behandle barn på....
Jaja, det er din mann og din hund, men jeg synes du har så mye bra for deg, at du fortjener å bli hørt - selv om du er fersk og ikke kan "skilte med" at du har hatt hund før!!!! Føler du deg fersk, så finn frem Hundesport der det står om hvordan en grønn nybegynner med "pen" hund klarte å bli nordisk mester i bruks (stod for noen nummer siden, om Elisabeth Bekkeli og groenendalen Chac)!
Lykke til, håper du får gubben til å innse utfordringen i å gjøre noe nytt - og at han kan tro på det. Han ville gjerne ha schäfer i sin tid, ville han ikke? Mange smått autoritære menn liker schäfere... og blir mildt sinnssyke når de prøver seg på andre, mer såkalt "egne" raser som har mer hang til å gå egne veier. Valget av rase sier noe om deg selv og hva du liker, men utfordringen ligger kanskje i at man heller jobber MED hunden - og utnytter schäferens utrolige ønske om å jobbe med eieren sin, og være i flokken. De fortjener så mye bedre enn å fratas alt initiativ og underlegges streng disiplin.....
Til slutt; så at jeg hadde glemt å svare deg konkret på punktene.... og forrige innsender har allerede poengtert det. Men altså: Hørt om indoktrinering? Jobber du på rette måten med innkalling (sjekk Hvalpen av Micke og Kontaktkontrakten), så FÅR aldri hvalpen mulighet til å bli stående og snuse på blomstene istedet - fordi du ikke kaller den inn da. Indoktrinerer du i tidlig stadium godt nok, så "tror" dyret ditt at "kom" alltid betyr nettopp det....
Hver gang jeg setter meg ved mitt lave stuebord med maten, og hundene setter seg rundt meg sier jeg "bra". Dette har jeg gjort fra første stund. Hva jeg sier bra for? Jo, at de setter seg - eller stopper - eller gjør ALT annet enn å prøve å ta maten. Og så belønner jeg dem!
Slipp-metoden har jeg skrevet om ørten ganger før, fordi jeg er så utrolig kry av resultatet - hunder som spytter ut koteletter i parken, døde fugleunger og alskens delikatesser - og får en tørr hundegodis som takk. Vel, det vil si; noen ganger belønner jeg dem med at de får fortsette å spise kotelettbein eller gnage på fugleungen - andre ganger får de den beskjedne godisen, og så kaster jeg yndlingsballen avgårde.
Vet jeg at hunden min har innmari lyst til å spurte ned bakken i parken fordi det pleier å være hunder på nedsiden, så tar jeg den i bånd der - lenge - mens jeg roser den når den IKKE prøver å hoppe nedover mot de andre hundene. Og leker med den der vi er... eller gir godis. Indoktrinering igjen!
Ps. Jeg har vært der gubben din fremdeles er. Og dette er utrolig mye koseligere, utfordrende, og du får mye morsommere, initiativlystne hunder av det (litt mye initiativ noen ganger, men men). De er også høyst personlige, hører stort sett bare på meg og mine kommandoer, og det synes jeg er høyst belønnende.....
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av akela |
Liker |
|
|
Maria Gj
Dobbelchampion
Rase:
Schäferhund
Bonuspoeng:
35486
Innlegg: 1029
Offline
|
Postet: Onsdag 13. Aug 2003, 09:20
Litt feil inntrykk... |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
Hei - føler dette har kommet litt galt av gårde... han er ikke noen sånn paramilitær type med gorillagange og behov for å briske seg med en underdanig hund. Riktignok var det han som insitsterte på schäfer, men rasen har jo så mange gode egenskaper at det er derfor vi har valgt den. Han foreslo faktisk puddel som alternativ (!) fordi den er lettlært, grei og kan tas med overalt.
Vi hadde senest en diskusjon i går da Shiva ikke kom når han ropte på henne (hun skjønte hun måtte inn, og lot som ingenting og når han gikk mot henne så gikk hun videre).Han tok henne igjen (etter litt løping rundt naboens tre...) og skjente på henne da (fordi han mente hun hadde forstått kommandoen, men ikke ville gjøre som han sa. Jeg sa selvfølgelig at det var for tidlig å forvente dette av henne, og at det var feil av ham å gå etter henne og kjefte på henne (han kjeftet i allefall ikke på henne for å komme til ham...). Han ble selvfølgelig irritert over at jeg skal overprøve ham hele tiden, og så satt vi og bjeffet til hverandre fram og tilbake. Og sånn blir det ofte når vi er uenige om oppdragelse.
Han er enig i at min metode virker, men synes det er mer effektivt og hensiktsmessig å sette makt bak ordene en gang i blant. Og han får til veldig mye med henne også, så det er litt vanskelig å overbevise ham om at min måte er bedre.
Han skal være med på valpekurset og andre treninger, så det kan være han ser saken mer fra min side etterhvert. (Så får jeg prøve å ikke si "hva var det jeg sa?"). Diskusjonene oss i mellom har gått litt i stå på den måten, så jeg tror det er bedre at vi begge lærer fra en tredje part og kan diskutere oss fram til en enighet derfra. Jeg er jo ingen ekspert selv akkurat, og man kan jo bli litt forvirret av å følge med på tips og råd her også.
Uansett er han ikke en type som eksploderer uforutsigbart, så hun vet hva hun har å forholde seg til. Ellers er de skikkelige kosegriser sammen, og jeg finner stadig mer svart hår i vårt hvite sengetøy - tydelig at noen ligger og dozer i senge sammen etter at jeg har gått på jobb.
Og her sitter jeg på kontoret og saaaaavner dem begge to!
Tusen takk for alle innspill, Akela, jeg setter virkelig pris på dem!
Mvh. Maria
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
Hjemmeside |
Andre innlegg av Maria Gj |
Liker |
|
|
kit
Champion
Rase:
Boxer
Bonuspoeng:
11590
Innlegg: 329
Offline
|
Postet: Onsdag 13. Aug 2003, 21:07
høres |
Støtende innlegg?
Gulltråd?
Siter
|
|
for meg ut som moren din bruker dempede signaler, og det burde jo hunden din lett forstå... (-: Synes mamma høres perfekt ut som barnevakt jeg (: !!
mvh.kit
|
|
| Til toppen |
Send PM |
Se profil |
|
Andre innlegg av kit |
Liker |
|
|
|
|
|
Min konto | Kundeservice | Salgsvilkår | Affiliateprogram
