Jeg lurer på i hvilken grad eldre, stabile hunder er med på å prege og oppdra unghunder. Tar unghunder lærdom av eldre hunder? Har ei tispe på 19 mnd som kan bjeffe til mennesker i mørket. Lurer på om jeg skal ta med nabo-hunden (eldre og rolig) på lufteturer. Kan det virke beroligende på henne? Kan de lære og overse folk de møter av andre hunder? Redd hun legger seg til "vokter-rollen".

Schäferhund:

Jeg lurer på i hvilken grad eldre, stabile hunder er med på å prege og oppdra unghunder. Tar unghunder lærdom av eldre hunder? Har ei tispe på 19 mnd som kan bjeffe til mennesker i mørket. Lurer på om jeg skal ta med nabo-hunden (eldre og rolig) på lufteturer. Kan det virke beroligende på henne? Kan de lære og overse folk de møter av andre hunder? Redd hun legger seg til "vokter-rollen".

Jeg har to airedaler på 11 og 1,5 år, samt en puddel på 3 år. Synes minsten tar mye etter gamlemor og lite etter 3-åringen, mens puddelfrøkna tar mindre etter de to andre.

Alle tre har vokst opp i samme familie og med tilnærmet samme oppdragelse.

Airedalene er jo samme rase, fra samme oppdretter og er i slekt langt ute. Jeg tror "hermingen" er mer rasebetinget og samme-oppdretter-betingent enn samboer-betinget i mitt tilfelle.

Hvis ikke nabohunden tar etter "masekoppen" din kan det jo hende at du er heldig og får en beroligende effekt, men jeg vil tro det må endel mer målrettet trening til.

Hadde med nabohunden nå en kveld. Når frøkna mi glodde på passerende folk, tittet hun også på "nabohunden". Virket som hun sa: "synes ikke du at denne mannen var skummel?" Nabohunden er bare glad for å få bli med på tur, så han springer bare rett fram. Hun bjeffer ikke lengre nå, men jeg ser hun gransker de som passerer.

Schäferhund:

 

Hadde med nabohunden nå en kveld. Når frøkna mi glodde på passerende folk, tittet hun også på "nabohunden". Virket som hun sa: "synes ikke du at denne mannen var skummel?" Nabohunden er bare glad for å få bli med på tur, så han springer bare rett fram. Hun bjeffer ikke lengre nå, men jeg ser hun gransker de som passerer.

Så bra=) Hvis du kan løse et problem så enkelt er jo ingeting bedre enn det!

er ivrige oppdragere. Andre ikke. Uansett må det etableres et forhold mellom hundene forut der man ser om den eldre når frem. Eller er villig til å ta jobben.

Smitte-effekt sånn bare ved at den unge ser hva den eldre gjør som i beroligende effekt kan vel forekomme, men det betinger kanskje at man vet hvorfor egen hund gjør som den gjør. Og det er det man trenger å vite uansett. For å få jobbet med noe. Tiltak skal stort sett rette seg mot årsaken. Ikke adferden. Så første skritt er å finne ut hvorfor hunden gjør det den gjør.

tenkt over om den kan være mørkredd?

Eller er det likedan i dagslys?

som ikke likte seg ute i mørket. Den første var definitivt mørkredd (hele livet) den andre begynte å vegre for tur i mørket på sine eldre dager. Så der lå problemet i synet.

Jeg ville begrenset belastningene i mørket. Om den er mørkredd. De blir jo tryggere med alderen. Om man unngår det som føles skummelt. IKKE så lett om vinteren, men å gå på kjente steder og holde avstand osv. i mørket. Og så trene mestring i dagslys? Det viktige er jo at vi begrenser det som hunden føler er skummelt. Fungerer nabohunden som demper på usikkerheten er det jo flott. Så prøv litt vidre med det?

Fint at noen har det synet! "Begrense det som hunden føler er skummelt" høres riktig ut for meg.  De fleste sier jo bare det motsatte - sosialiser, sosialiser (har vi gjort mye)- oppsøk det skumle - la hunden finne ut av det selv m.m. Traff nylig noen mennesker som ba meg bare la hunden komme mot dem tiltross for at den bjeffet (var noe usikker). Trygge folk dette.  Luften gikk nok ut av hunden, men det er jo litt utrivelig å la en bjeffende hund hilse på fremmede. De ferreste synes det er OK. Men spørsmålet mitt er: hva er best for hunden?

Schäferhund:
Tror du har veldig rett, Zapp. Hadde en fin periode hvor vi glemte at hun hadde dette "problemet". Men det startet opp igjen nå i høst.  Vokser hun det evt. av seg?

Hei !

Hadde for en del år siden en blanding som var redd leddbusser som valp. Lånte med meg en trygg eldre tispe i en fjortendagers tid og problemet var løst.

Hilsen Hel.

Schäferhund:
Tror du har veldig rett, Zapp. Hadde en fin periode hvor vi glemte at hun hadde dette "problemet". Men det startet opp igjen nå i høst.  Vokser hun det evt. av seg?

Håper det. For det er likedan med min hund. Nå bjeffer han ikke på alle han ser, og er generelt ikke så skeptisk til fremmede. Men han hadde en periode i 9 - 12 mnd alderen der han var skvetten ute i mørket. Og har en ny periode nå (er snart 18 mnd). Så jeg tenker at det nok har litt med puberteten og hormoner å gjøre. Siden det forsvant helt når han ble året, men har tatt seg litt opp igjen nå...

Klart de tar etter.

Selv bruker jeg vår (stødige) eldste tispe bevisst hvis en av de andre får noe tullball for seg. F eks på aleneturer med unghundtispa fikk hun en spøkelsesperiode som innebar bjeffing. Da ble det umiddelbart satt i gang med krevende og utfordrene turer med "gamlemor"  (ikke særlig gammel, kun 6 år) som veileder.