Hei dere!

Jeg har kommet i en utrolig kinkig situasjon. Jeg har nå siste året blitt grepet av skilsmisse-statistikken og blitt alene med 2 små barn og verdens herligste goldengutt på 4 år.

Før skilsmissen hadde jeg mulighet til å trene hund og eie hund, var jo ikke alene med barna da. Nå har ting forandret seg betydelig, til det verre for hunden min. Fra å leve med trening 3-4 ganger i uka, gode skogsturer hver eneste dag har nå hverdagen hans blitt tisseturer i hagen på hverdagen og skogsturer på helga.

Tidsklemma har tatt meg. Når jeg kommer hjem fra jobb kl 17 vil to slitne barn ha middag og så skal lekser gjøres, minstemann i seng kl 19. Jeg er bundet opp hjemme, kan jo ikke reise fra ungene for å trene/gå tur. En tur på en liten halvtime kan jeg nok få til, men ikke hver dag. OG det er her poenget mitt kommer; bør jeg omplassere hunden min, for HANS skyld? Dette er jo ikke noe bra hundeliv. Han er hjemme alene mens jeg er på jobb, men det er han vant til, da ligger han til "lading", men det han lader får han jo ikke brukt... - annet enn på helga...

Jeg ser at han er like glad, snill og herlig som han alltid har vært, men samvittigheten min innhenter meg og jeg spør meg selv; er det riktig å beholde ham eller vil han få det bedre hos andre som vil bruke han og få gått turer HVER dag? Mao gi ham tilbake det livet han hadde for inntil 1 år siden?

Jeg tenker og tenker, og ser jo at sånn som det har blitt nå vil hverdagen fortsette å være i et par-tre år til.

Jeg skriver ikke dette innlegget for å "få napp" på nye eiere her inne, nei, jeg har absolutt ikke bestemt meg for å omplassere,  men jeg lukter på det og tenker tanker. Det jeg vil oppnå her er en mening om hva jeg BØR gjøre. Det skal også sies at godgutten og jeg har et veldig nært forhold, han har stått støtt ved min side i alle år og spesielt nå i det tunge året med skilsmisse. Han er "min" og vil helst krype inn i meg om han hadde kunnet. En skikkelig kosegris som elsker ungene og er i sitt ess når de koser med ham, jo fler jo bedre. En helt utrolig herlig gutt!

Håper på realistiske meninger her, takk for svar! God helg :)

Hei! Syns å høre om situasjonen din..

Jeg er praktisk talt alenemamma til en gutt på 5år da sambo jobber borte og er hjemme annen hver helg. Dette får jeg til å gå opp ved at jeg enten tar meg en tur etter middag, gutten er hjemme (bor i tomannsbolig og naboen følger med, pluss at er det noe så går han til henne), eller så går jeg når han har lagt seg, klart disse turene ikke blir så givende for hunden siden jeg må gå forbi huset vårt ørten ganger i løpet av turen, men det er det jeg får til nå. Ellers så har jeg barnevakt to dager i uken hvor jeg drar i hundeklubben en dag og vi tar oss en skikkelig tur en annen dag. Så har vi jo helgene da. Ikke det at dette er så ideélt heller, men frøkena mi virker fornøyd hun :)

Det skal sies at hun får masse hjernetrim hver dag i tillegg :) 

Godt å høre at det er fler! Men allikevel ikke helt det samme... Jeg har ikke mulighet til barnevakt på fast basis for å dra på hundeklubben å trene. Dessuten har guttene mine slitt med mye følelser og sorgreaksjoner i etterkant av skilsmissen og jeg vil ikke gjøre de utrygge ved å forlate dem når de har lagt seg. Det hender ofte at særlig minsten våkner og trenger meg. Det er ikke så enkelt for små å forstå hvorfor ikke pappa er her lenger...

Dette vil nok såklart bedre seg med tiden, men jeg aner ikke hvor lang tid det vil ta. Det må jo bare ta den tiden det må.

Jeg har stor hage, 1,5 mål, og hunden min løper der flere ganger om dagen, men det kan jo ikke sammenliknes med tur. Nå er han kjent med hver eneste krok av hagen og spenninga er borte.

Trene i hagen har jeg gjort når jeg har hatt mulighet, men så er det jo også sånn at man kommer til et punkt hvor man trenger hjelp/ et par øyne til som ser og hjelper en videre. Nå sitter alle øvelsene i kl 1 som spikret, startet på kl 2-øvelser, men det er ikke bare bare å kave rundt alene i hagen.

Kjedelig situasjon.

Du har ikke muligheten til å låne ham bort til noen turglade mennesker noen dager i uka da?

Vet flere som er i denne klemma, men som har løst det ved at de låner bort hunden til noen som gjerne vil ha hund, men som ikke har tid. Kjempeløsning for begge parter :)

Sett inn en annonse i avisa å prøv da vel :)

Evt. Så er det jo også noen hundeskoler oll. som tar på seg pass av hund, men de skal selvfølgelig ha betalt noen kroner også.

Så leit å høre.. Men det er fint at du tenker på hundens beste.

Jeg vil ikke tro hunden din har det fælt hos deg, det er mange hunder som har en slik hverdag og klarer seg fint.
Hvor gamle er barna dine? Ville det vært et alternativ å inkludere de når du drar på skogsturer og trening eller er de for små til det?

Jeg hadde en hund jeg ble nødt til å omplassere, og det var fordi jeg syntes hun ikke hadde det bra nok hos meg. Jeg klarte etterhvert ikke å fylle hundens behov. Hun var kjempeaktiv, og ville være ute konstant, men jeg flyttet til en leilighet hvor hun ville være nødt til å være inne det meste av dagen, og jeg hadde ikke hjerte til å la henne leve sånn. Vi pleide også å gå tur i skogen hver dag, og jeg syntes og det var synd at det plutselig skulle stoppe. Livet hennes i en leilighet hadde vært helt greit, hun hadde jo fått gåturer, men det ville aldri blitt det samme. Så hun ble omplassert til noen som kunne gi henne en bedre hverdag.

Jeg vet ikke hva slags råd jeg skal gi. Jeg har jo ikke lyst å be deg omplassere hunden din, for jeg vet hvor vondt det kan være. Men du får tenke nøye gjennom det. Hunder er vanedyr og kan tilpasse seg det meste :) Men du får gjøre det du føler er riktig.

Lykke til uansett :)

Jeg har selv tidligere overtatt en "skilsmissehund" og har også omplassert hunder fordi de ikke hadde det så godt i flokken hjemme hos meg. Jeg har stort sett bare positive erfaringer med omplassering. De fleste har skjedd gjennom kjente, men men jeg har også våget meg på en annonse (her på Canis - ikke på Finn) ved en fortvilet anledning.

Jeg synes hundene har taklet dette veldig bra og at de raskt har slått seg til ro i sine nye hjem. Jeg tror dette er vanskeligere for oss mennesker enn det er for de fleste hunder. Selvfølgelig under forutsetning av at de kommer til et godt hjem hos ny eier også.

Skillsmissehunden min var et kapittel for seg - en hund jeg hadde mange glade dager med og som alltid vil ha en helt spesiell plass i hjertet mitt. Jeg bodde ikke langt fra den opprinnelige eieren og vi hadde en ordning med at hun kunne låne hunden tilbake noen dager når savnet ble for stort og hun hadde litt tid til overs. Når hun traff sin opprinnelige eier var det full jubel og hun inntok sitt gamle hjem som om hun aldri skulle bodd noe annet sted. Men når jeg kom for å hente henne var gjensynsgleden like stor ovenfor meg og hun sprintet til bilen for å bli med meg hjem. Og dette var ikke en hund som var alt for robust i utgangspunktet.

Jeg håper mine erfaringer kan være til nytte og at du finner en løsning til beste for hunden og for deg selv.

-MoTH-:

Så leit å høre.. Men det er fint at du tenker på hundens beste.

Jeg vil ikke tro hunden din har det fælt hos deg, det er mange hunder som har en slik hverdag og klarer seg fint.
Hvor gamle er barna dine? Ville det vært et alternativ å inkludere de når du drar på skogsturer og trening eller er de for små til det?

Jeg hadde en hund jeg ble nødt til å omplassere, og det var fordi jeg syntes hun ikke hadde det bra nok hos meg. Jeg klarte etterhvert ikke å fylle hundens behov. Hun var kjempeaktiv, og ville være ute konstant, men jeg flyttet til en leilighet hvor hun ville være nødt til å være inne det meste av dagen, og jeg hadde ikke hjerte til å la henne leve sånn. Vi pleide også å gå tur i skogen hver dag, og jeg syntes og det var synd at det plutselig skulle stoppe. Livet hennes i en leilighet hadde vært helt greit, hun hadde jo fått gåturer, men det ville aldri blitt det samme. Så hun ble omplassert til noen som kunne gi henne en bedre hverdag.

Jeg vet ikke hva slags råd jeg skal gi. Jeg har jo ikke lyst å be deg omplassere hunden din, for jeg vet hvor vondt det kan være. Men du får tenke nøye gjennom det. Hunder er vanedyr og kan tilpasse seg det meste :) Men du får gjøre det du føler er riktig.

 

Lykke til uansett :)

Takk for svar.

Ungene mine kan jeg ikke ta med på trening, det blir for sent. De er 9 og 4 år og for 9-åringen er det jo superviktig at han får gjort lekser skikkelig, ellers kunne nok han ha blitt med. 4 åringen min sitter og glipper med øynene etter middag etter en lang dag i bhg.

Å få andre til å ta ham med på tur vet jeg ikke... Jeg er så "teit" sånn, er ikke glad i å låne ham bort til mennesker som ikke "kan" hund for han er så fin nå, også i forhold til andre hunder etc, og jeg vil ikke ha en bjeffende, trekkende hund i flexi heller...  Så de opplevelsene han skal ha på tur vil jeg gjerne ha kontroll på.

til å omplassere hunden. Fire år er en magisk alder for hunder. Hadde han vært et år gammel ville han muligens trengt noe mer. Men ikke nå.

Hunder endrer seg radikalt når de passerer fireårsalderen og det er egentlig da (først) de blir kule!

Jeg har konvertert to hunder fra superaktiv hverdag til svært lite. Og det fungerte helt fint.

Å trene mange dager i uken er oppskrytt;) Man trenger å trene opp de unge hundene men mye vil ha mer og mange lager seg stressbomber fordi de styrer alt for mye med denne "treningen" sin.

Etterhvert som tingene faller til ro og det blir lengre lyst kan det jo være du kan ta med en av ungene på trening innimellom? ha den andre hos en kamerat osv.

Ikke heng deg opp i at hunden din trenger så mye mer. Det den trenger allermest er sin familie og sin trygghet i deg. Så organiserer du bare best mulig? Litt mer tur når det går an, litt trening når det passer. Og ellers venner hunden seg fort til et roligere liv nå som den er ordentlig voksen.

goldie73:

Å få andre til å ta ham med på tur vet jeg ikke... Jeg er så "teit" sånn, er ikke glad i å låne ham bort til mennesker som ikke "kan" hund for han er så fin nå, også i forhold til andre hunder etc, og jeg vil ikke ha en bjeffende, trekkende hund i flexi heller...  Så de opplevelsene han skal ha på tur vil jeg gjerne ha kontroll på.

Akkurat der er jeg like teit :) Men det kan være mange som "kan" hund som gjerne vil ha en turkamerat. Jeg var hundeløs i bortimot 8 år selv på grunn av min livsituasjon, men vi hadde en hund i familien vi var så heldige å få låne iblant før jeg kunne gå til anskaffelse av hund igjen.

En gammel nabo av meg hadde en slik avtale med ei nabokvinne som hadde mistet mannen sin i kreft så de delte denne hunden omtrent 50/50 før den døde.

Jeg synes bare du ikke skal slå fra deg en slik mulighet for jeg skjønner jo innerst inne at du gjerne ønsker å beholde gutten din :)

Jeg ønsker deg masse lykke til :)

Zapp:

til å omplassere hunden. Fire år er en magisk alder for hunder. Hadde han vært et år gammel ville han muligens trengt noe mer. Men ikke nå.

Hunder endrer seg radikalt når de passerer fireårsalderen og det er egentlig da (først) de blir kule!

Jeg har konvertert to hunder fra superaktiv hverdag til svært lite. Og det fungerte helt fint.

Å trene mange dager i uken er oppskrytt;) Man trenger å trene opp de unge hundene men mye vil ha mer og mange lager seg stressbomber fordi de styrer alt for mye med denne "treningen" sin.

Etterhvert som tingene faller til ro og det blir lengre lyst kan det jo være du kan ta med en av ungene på trening innimellom? ha den andre hos en kamerat osv.

Ikke heng deg opp i at hunden din trenger så mye mer. Det den trenger allermest er sin familie og sin trygghet i deg. Så organiserer du bare best mulig? Litt mer tur når det går an, litt trening når det passer. Og ellers venner hunden seg fort til et roligere liv nå som den er ordentlig voksen.

 

TAKK!!!! Ja, for slik tenker jeg også, tryggheten hos meg/oss som han tydelig er så glad i og trives hos, som han er kjent med. Det er der jeg har hatt den store tvilen. åh, nå ble jeg lettet :)

Hvor gamle er ungene? Kan de et par-tre ganger i uken være med på tur med hunde enten ved å gå eller trilles i barnevogn sammen kanskje? :)  

Utover det høres det ut som din mammadalthund vil ha det best hos deg selvom det er litt mindre aktivitet enn før. Han er jo en god støtte for deg også, og at du setter pris på hunden oppleves positivt også for ham. :) Hunder er tilpasningsdyktige dyr. :) 

Thorbjørn:

Hvor gamle er ungene? Kan de et par-tre ganger i uken være med på tur med hunde enten ved å gå eller trilles i barnevogn sammen kanskje? :)  

Utover det høres det ut som din mammadalthund vil ha det best hos deg selvom det er litt mindre aktivitet enn før. Han er jo en god støtte for deg også, og at du setter pris på hunden oppleves positivt også for ham. :) Hunder er tilpasningsdyktige dyr. :) 

Nei, å ta med ungene på tur på kveld etter middag og lekser er ikke aktuelt. SOm jeg nevnte over er minsten nær søvnen etter middag, men vogn har han vokst fra. Så jeg er litt bundet her...

Han er en god støtte ja, han har stått last og brast med meg hele livet han og jeg ser jo at han helst vil være hos meg. Er vi borte og jeg reiser meg er han på pletten uansett hvor vi er. Nå skal det sies at han alltid er med i bilen når jeg må ut og handle etc., da får han iallefall sett folk, tenker jeg... huff, syk tenking... Men jeg vil jo helst beholde ham, ja. Blir jo så glad i de pelsdottene :)

Sasha-JS:
Syns du skal høre på ZAPP jeg :) Virker som du ikke vil omplasere hunden, og da syns jeg ikke du skal gjøre det heller :) Den lider jo ingen nød hos deg :)

Nei, nød lider han ikke, men det er et ikke optimalt lenger. Men jeg hører på Zapp ja, det var gode ord å lese det...

Skriver under på innlegget til Zapp, hehe, slapp jeg skrive så langt;)

Har opplevd en MYE mer aktiv rase som pga. endret livssituasjon måtte gi opp gjeting på småbruk, og bo mer sentralt i leilighet i den alderen, og fikk redusert aktiviteten ganske mye. Det gikk og går veldig bra, slått ut på at hunden har blitt mer intens i kosen og et par puter har gått med i "kreativ" lek når han har vært alene, men det er jo bagateller.

Jeg ville beholdt den, uten tvil:)

Jeg kom i akkurat samme situasjon for noen år siden. Med barn i nesten samme alder som deg.

Mange mente nok at jeg burde omplassert hunden min da, og tanken var vel (såvidt) innom hodet mitt også. Men jeg er utrolig glad jeg ikke gjorde det i dag!!

Jeg tok ofte med ungene på tur. Vi gikk gjerne til en lekeplass hvor ungene lekte og jeg trente litt lydighet med bikkja. I tillegg ble hun en racer på sklia... :-) Når man har med barn på tur blir det jo gjerne mest rusling, men det er nyttig allikevel. Om ikke minsten er klar for ture nå, kan det hende det blir annerledes allerede til våren.  Har tenkt på det mange ganger, hvor mange fine turer vi har hatt alle sammen.

Innendørs holdt vi mye på med triks og sånn. Barn synes som regel det er kjempegøy når de får hunden til å gjøre som de vil.

De helgene/dagene jeg var uten barn, brukte jeg masse tid på hunden. Og hun var veldig god å ha når jeg satt der og synes ting kanskje var litt stusselig. Husker spesielt første påsken alene uten barn var litt kjip. Da var det godt å ha en trofast kompis i hus. Vi gikk tilsammen mange mil den påsken.

Tida går jo så fort, og selv om ting virker vanskelig nå, blir det mye lettere etterhvert. Man får jo mer system og rutine på hverdagen med tida også.

Nå har det gått 5 år siden jeg ble alene, og nå kan vi dra på lange turer i skogen alle sammen. Kjempekos for alle.

Nei, ta en dag av  gangen, senk skuldrene og tenk at det blir lettere med tida. For det gjør det.

For meg har det å drive med hund ved siden av alt annet vært en form for avkobling. Det gir overskudd og godt humør. Og det kan jo komme godt med til tider når man er alene om det meste. :-)

Jeg er enig med Zapp. Hunder er utrolig tilpasningsdyktige og så lenge det ikke er ett individ med masse motor og arbeidslyst, så tror jeg han har det best der han er. Det finnes jo masse ting du kan gjøre innendørs. Du kan jo også trene i hagen når minsten har lagt seg. Jeg tror også at det vil bli tøft for ungene å miste sin firbente bestevenn nå. Og når ungene er på samvær hos far, da har du jo mulighet til å ta deg ekstra av hunden.

Jeg er såkalt fungerende alenemor med hund. Mannen jobber på sjøen og har ofte vært borte i månedsvis i slengen. For meg gir det mer overskudd i hverdagen å drive med hund. Da får jeg gjort noe positivt i hverdagen, møte andre folk, få frisk luft, brukt kropp og hode etc. Man skal ikke bare være mamma heller. Man må få litt egeninput for å fungere over tid. Jeg hadde alliert meg med en pålitelig ungdom som kunne vært hjemme med ungene mens jeg dro på hundeklubben. Så egoistisk synes jeg man kan være. Både for sin egen og hundens del. Helgekurs kan du jo også få til å være med på hvis ungene er hos far. Du kan jo også høre med noen i klubben om dere kan bytte på å være barnevakt annenhver uke?

Jeg ønsker deg lykke til med tidsklemma og husk at det blir bare bedre:)

Hunder er heldigvis tilpasningsdyktige.

Jeg er en alenemor med ei datter på 5 år, og to hunder. Heldigvis er jeg student, så jeg får sneket inn litt turer på dagtid, men det er ikke alltid like enkelt.

Mye av treningen gjør jeg ute på gårdsplassen. Hvis du er usikker på om guttungen din våkner, bruk babycall, så hører du han og kan forte deg inn. Datteren min er også med på trening ca. en gang i uka. Selv om sønnen din er trøtt nå, så kan det hende det går over etterhvert.

Jeg tenker som så, så lenge hunden ikke blir stresset og tydelig understimulert, dere finner en grei rutine som fungerer for dere, så er det helt greit. Hvis alle til enhver tid skulle være i en livssituasjon hvor man var perfekt hundeeier, så ville det nok vært mange omplasseringshunder. Har man en stabil og grei hund, så synes jeg det er bedre å få det til å fungere i hverdagen enn å gjøre enda flere endringer. Hadde du vurdert å skaffe deg en ny hund, så hadde det vært en ting, men å beholde en hund er noe helt annet.

Og alt har en tendens til å ordne seg etterhvert vet du:) Man vet aldri hva som venter rundt neste hjørne...

Jeg tror også at hunden tipasser seg godt når den er over 4 år.

Du må tenke på guttene dine også. De har allerede mistet en familimedlem i hverdagen. Hunden er også en i familien som hører til hos de.

Mye hundetrening kan jo også foregå inne på stua eller i hagen. Pirking på lydighet ol.

Du får en tøff periode fremover, men fra bunn går det bare en vei:-)

Ønsker deg lykke til:-)

wheaten.:

Jeg tror også at hunden tipasser seg godt når den er over 4 år.

Du må tenke på guttene dine også. De har allerede mistet en familimedlem i hverdagen. Hunden er også en i familien som hører til hos de.

Mye hundetrening kan jo også foregå inne på stua eller i hagen. Pirking på lydighet ol.

Du får en tøff periode fremover, men fra bunn går det bare en vei:-)

Ønsker deg lykke til:-)

Tusen takk for alle "gladmeldingene" :) !

Det er godt å kjenne inni meg at jeg kan senke skuldrene og fortsette som jeg har begynt! Da kan det bare gå en vei, det er helt riktig! Tusen takk, dere, og god god helg!!!