Vi har det virkelig ikke bra for tiden.. Det hele begynte for en mndes tid siden, lille gutt begynte å halte.. Har alltid synes han går litt rart, og i det siste har halen hans konstant hengt rett ned. Han klarer ikke falle til ro, piper konstant og er ikke seg selv. Var hos spesialist på skjellett i dag, og han konstanterer noen problemer i ryggen. Han sa (og vi ser) at lille gull er i enormt mye smerter, og selv sterke smertestillende hjelper ikke.

Han er 5 mnder gammel nå, og har såvidt begynt på livet sitt. Lille engelen min, hvorfor har alt dette skjedd med deg? Sitter her rådvill og trist.. Spesialisten sa det ikke var noe vi kunne gjøre. Vi kan holde han i ro, nesten ikke gå tur med han, ingen aktivitet som kan gjøre ryggen verre, så kanskje han vokser det av seg. Men det vet vi ikke før han er over 12 mnder.. Hvilket liv er vel det for en liten samojedgutt? Han skal springe i snøen nå.. Være løs sammen med oss i skogen slik som før.. Jeg vet vi må gjøre det som er best for lille gull, men akkurat nå føles det som livet vårt er tomt. Jeg vil ikke vente i syv mnder der han er i konstant smerte, for en sjangs på at han blir bedre..

Hva hadde dere gjort? Jeg kan ikke se for meg livet mitt uten lille pjokken, vi har vært sammen nesten hver eneste dag siden han kom i hus, og han har gjort verden et bedre sted.. Samtidig kan jeg ikke være egoistisk.. Ååh, dette er vanskelig.

Huff, dette var trist!

 Om veterinær og spesialist har uttalt seg om at valpen har sterke smerter og det ikke vil hjelpe med smertestillende ville jeg ha avlivd hunden. Tenk om den ikke blir bra når den er rundt året, da har den gått rundt og hatt det vondt i lang tid.

Du kjenner din egen hund best, men slik som du beskriver det ville nok jeg ha avlivd. Ikke et kjekt valg å ta uansett. Lykke til uansett hva du velger, du gjør nok det rette.

Har du og/eller veterinæren snakket om eller vurdert alternativ behandling som f.eks. kiropraktor. Vet ikke hva slags problem valpen din har, og det gjør det vanskelig å gi konkrete råd. Men jeg vet at kiropraktikk har gitt hunder som mer eller mindre var "avlivningsklare" et bra liv. Dette etter at veterinærer har sagt at det ikke er noen løsning på problemene.

Uansett er det forferdelig trist å høre om en så ung hund med så store smerter. Hvis eneste løsning er å vente og se så lenge som 7 mnd, da er det ikke fair å gjøre dette mot en valp- Der er vi helt enige...

Uansett forstår jeg hvor vondt dere har det nå, valpetiden skal jo være en lykkelig tid, ikke fylt av smerte.

Spesialisten kunne ikke si helt sikkert, da rønkenbildene ikke gav helt tydelige svar, bare antydninger. Men da han hadde lille gull på bordet og kjente nedgjennom ryggraden hans, datt han nesten sammen og hylte av smerter da han kom til et spesielt punkt, mellom siste ryggvirvel og korsryggen. Han har vært på smertestillende en stund nå, 2 uker tror jeg og vi ser ingen forandring.

Jeg begynte å gråte imens gutten var i narkose enda og jeg satt å snakka med spesialisten, og spurte om det ikke var noe som kunne gjøres for å ta bort smertene hans. Men nei, var bare å holde han i ro og håpe han vokser det av seg. Jeg kan jo ikke gjøre det? Å la han gå i 7 mnder i smerter uten å få utløp for energien sin? Han brukte å være fornøyd med ca 45 minutter rusletur i skogen, og nå kan han knapt få tisseturer på et par minutter..

Jeg vet hva jeg må gjøre, men.. Han er første hunden min (familien har hatt fler, men første siden jeg og sambo flyttet sammen 2 år siden), og jeg har blitt så sinnsykt glad i han. Jeg vil bare han skal ha det bra.. Spesialisten sa det ikke var noe jeg kunne gjort for å forhindre dette, det hjelper litt, men ikke mye.. Nå sover han heldigvis. Håper han får sove litt gjennom natten, tviler på jeg får.

FIkk tårer i øyekroken av dette:/ Utrolig trist å høre, og jeg forstår at du må være ganske oppgitt og kjempetrist når noe slikt skjer med en ung valp...

Må egentlig si meg enig med de over, hvis valpen har store smerter så ville jeg latt han slippe! Trist er det, men man må tenke på hva som er best for dyret her. Og å gå med konstant smerte i 5mnd uten noe sikkerhet om at ting blir bra? Nei, det høres jo ikke noe særlig ut... Vil tro dette påvirker allmenntilstanden til hunden deres kraftig, og jeg tror ikke det er rettfærdig å la han gå gjennom noe mer:(

Hva sier veterinæren om dette, har dere hørt med han om hva som er best for valpen? Om veterinær også anbefaler avliving så er det jo egentlig ingen tvil. Desverre...

Dette kommer til å gjøre vondt for dere, og det vil ta tid å komme over! Men jeg tror at dere vil angre kraftig og at ting vil bli vanskeligere om dere lar valpen få 7mnd med smerter, og det viser seg at han ikke blir bedre:/ Da tror jeg dere vil få vondt av det også, alt valpen må gjennom...

Når alt er sagt så synes jeg ikke at dere på noen måte skal føle skyld på dette, det er jo som veterinær sier IKKE deres skyld. Og dere bør heller ikke gi dere selv skylden... Dere får tenke på at dere gjør det som er det beste for stakkaren!

LYkke til, og jeg sender dere noen varme tanker. Slike valg er alltid harde:/

Huff, dette var trist :"(

Om lille valpen din er i sterke smerter og smertestillende ikkje virker, så er det nok dessverre for lenge for lille vovven din å vente til den er 12 mnd. Tenk om det da ikkje blir bedre?

Jeg fikk meg en valp i slutten av mai i år (født i begynnelsen av april), og han hadde så sterke smerter uten at smertestillende hjalp han noe. Det var en veldig vanskelig avgjørelse å ta, men i oktober måtte jeg "krype til korset" og avlive han da ingenting virket. Fikk omtrent samme beskjed som deg om at jeg kunne vente til han var 12 mnd, så kanskje det gikk over av seg selv, og om ikkje så kunne de jobbe mer med han da, men jeg, personlig, syntes det var for lenge.

Jeg føler veldig med deg, og vet hva du går gjennom! :( Det er et utrolig vanskelig valg og det er et vondt valg, men det gjelder å tenke på lille boffe.

Jeg ville gått for avliving. Men du kjenner hunden din best. Du må "bare" sette dine egne følelser til side en liten stund og tenke hva hunden føler. Du må ha masse lykke til! Jeg håper det ordner seg for dere!

Jeg hadde en hund, som fikk dødsdom av veterinæren, men som fikk mange gode år etter besøk hos kiropraktor (hun ble HELT frisk:). Så det er vel verdt å prøve synes jeg..

 Uansett, lykke til :)

Skrev først et langt svar, men ble logget ut - så her kommer en kortversjon.

Til å begynne med vil jeg bare si at jeg virkelig føler med deg, og jeg krysser fingrene for at det finnes et lite håp ved morgendagens besøk/konsultasjon med spesialist. 

Med mindre dere får noe som virkelig virker lovende i morgen, henger jeg meg på flesteparten av postene her. Hvor vondt det er for deg, så virker det faktisk som om din lille kompanjong lider mer - og dette til tross for smertestillende medisiner. Det er egentlig dette jeg reagerer mest på. Det høres kanskje kynisk ut, men er langt ifra dette - men døde hunder lider ikke!

Da jeg har samojed selv ble jeg egentlig litt satt ut, da jeg aldri har hørt om noe lignende. Jeg regner med at dyrlegen har kommet frem til en eller annen diagnose?! Dersom dette er noe kjent enten på samojedhund, eller hund generelt så bør det jo være "lettere" å ta stilling til hva som må gjøres ut fra det. 

Går utifra du har en oppdretter som støtter deg og hjelper deg til å finne en løsning på dette. Det er ikke så greit å stå alene om slike ting! 

Lykke til!!!

Cathi:

Vi har det virkelig ikke bra for tiden.. Det hele begynte for en mndes tid siden, lille gutt begynte å halte.. Har alltid synes han går litt rart, og i det siste har halen hans konstant hengt rett ned. Han klarer ikke falle til ro, piper konstant og er ikke seg selv. Var hos spesialist på skjellett i dag, og han konstanterer noen problemer i ryggen. Han sa (og vi ser) at lille gull er i enormt mye smerter, og selv sterke smertestillende hjelper ikke.

Han er 5 mnder gammel nå, og har såvidt begynt på livet sitt. Lille engelen min, hvorfor har alt dette skjedd med deg? Sitter her rådvill og trist.. Spesialisten sa det ikke var noe vi kunne gjøre. Vi kan holde han i ro, nesten ikke gå tur med han, ingen aktivitet som kan gjøre ryggen verre, så kanskje han vokser det av seg. Men det vet vi ikke før han er over 12 mnder.. Hvilket liv er vel det for en liten samojedgutt? Han skal springe i snøen nå.. Være løs sammen med oss i skogen slik som før.. Jeg vet vi må gjøre det som er best for lille gull, men akkurat nå føles det som livet vårt er tomt. Jeg vil ikke vente i syv mnder der han er i konstant smerte, for en sjangs på at han blir bedre..

Hva hadde dere gjort? Jeg kan ikke se for meg livet mitt uten lille pjokken, vi har vært sammen nesten hver eneste dag siden han kom i hus, og han har gjort verden et bedre sted.. Samtidig kan jeg ikke være egoistisk.. Ååh, dette er vanskelig.

 Hva jeg hadde gjort, nei det er inge tvil, den dagen hunden lider og det ikke er noe å gjøre for den så får den slippe. Å holde len valp/hund i live for å se om den kan vokse det av seg, hvis det ikke finned annen behandling som kan hjelpe, er for meg egoistisk, rett og slett. Jeg høres sikkert hard ut nå, men er du glad i valpen din så la den få slippe, det er mitt råd. Å pine den i 7 måneder til for å se om den kanskje kan bli bedre når spesialister mener det motsatte, er rett og slett dyreplageri. 

Cathi:jeg har blitt så sinnsykt glad i han. Jeg vil bare han skal ha det bra.. Spesialisten sa det ikke var noe jeg kunne gjort for å forhindre dette, det hjelper litt, men ikke mye.

Jeg skjønner dilemmaet ditt veldig godt og var der selv for et par uker siden.  Jeg har også vært der en gang at jeg ventet litt for lenge (bare noen dager, men dager han ikke burde opplevd), og selv om avgjørelsen er en av de verste man kan og må ta som dyreeier, så er jeg ikke i tvil om at det er bedre å avslutte før det blir virkelig ille, enn å seigpine for ens egen skyld.  Min erfaring er at det ikke bare er mye bedre for dyret å slippe, men også mye bedre for en selv i ettertid selv om det er grufullt der og da.

*klem*

RRene:

 

Cathi:jeg har blitt så sinnsykt glad i han. Jeg vil bare han skal ha det bra.. Spesialisten sa det ikke var noe jeg kunne gjort for å forhindre dette, det hjelper litt, men ikke mye.

 

Jeg skjønner dilemmaet ditt veldig godt og var der selv for et par uker siden.  Jeg har også vært der en gang at jeg ventet litt for lenge (bare noen dager, men dager han ikke burde opplevd), og selv om avgjørelsen er en av de verste man kan og må ta som dyreeier, så er jeg ikke i tvil om at det er bedre å avslutte før det blir virkelig ille, enn å seigpine for ens egen skyld.  Min erfaring er at det ikke bare er mye bedre for dyret å slippe, men også mye bedre for en selv i ettertid selv om det er grufullt der og da.

*klem*

Helt enig med RRene her. Jeg har selv vært der hvor jeg har beholdt en hund alt for lenge. Han ble 3 år på dagen, men allerede når han var 8 måneder anbefalte spesialistene at han burde få slippe, da begge hoftene var helt maroder, og han allerede hadde hatt 2 korsbånd-operasjoner. Det er nå over 6 år siden han ble avlivet, og jeg angrer den dag i dag på at han ikke fikk slippe 2 år tidligere. 

Kiropraktor har du jo fått tips om, men jeg vet også om at noen veterinærer har satt inn "en liten gullklomp" i nakke/rygg region som behandling for ryggproblemer o.l. Hvor dette gjøres og om/hvordan dette evt. kan gjøres/virke vet jeg egentlig ikke, men du kan jo forsøke å ringe til Norges vet. høy skole å forhøre deg litt. Uansett er det alltid greit å få uttalelse fra flere en bare en spesialist for da kan du få nyttig fakta på bordet. Evt. ville det vært fint å fått en time der dersom du ikke bor alt for langt unna da.

Dersom det fremkommer at det er absolutt ingen behandling som vil fungere, ja da ville jeg latt klompen slippe å lide seg gjennom dagene.

Her er en link jeg fant ad. dette tema.

http://www.f-d.no/gullbehandling.htm

Flyttet til helse & sykdom.

Moderator chrissie

Dette var utrolig trist å lese...skjønner veldig godt fortvilelsen og rådløsheten du føler nå. Hvis ekspertene sier at det er lite man kan gjøre så må du ta den avgjørelsen hjertet ditt sier du må ta...

Berte:
Jeg ville prøvd Kristin Halle før jeg avlivet hunden. Hun er både veterinær og kiropraktor. Hun har hjulpet veldig mange hunder. Siden det er så alvorlig som det er så hadde jeg prøvd henne før jeg avlivet hunden. Husk også på at det ikke er alle veterinærer som har tro på kiropraktikk. Lykke til. Håper det finnes en positiv løsning.

Henne har jeg tro på også. Har jobbet for henne et par års tid da jeg gikk på videregående og hun var vikar på klinikken jeg var assistent på. Hun er veldig flink og hyggelig. Har sendt trådstarter en PM.

Jeg ville kontaktet en annen veterinær for undersøkelse, igjen, var jeg deg. Man kan ikke bare ta det første vet sier for god fisk, det finnes de som finner ut av ting som enkelte ikke finner ut av. Verdt forsøket er det for den lille krabaten! Jeg synes det er rart at en valp skal ha så store smerter og være så syk at han må avlives, jeg. Har det hendt ham noe? Det finnes garantert de som kan hjelpe hunden din, hvis du er interessert. Å kun ha vært i kontakt med et sted, og så vurdere å gi opp, synes JEG blir veldig feil. Jeg ville prøvd mer, var det meg.

Fiamor:

Jeg hadde en hund, som fikk dødsdom av veterinæren, men som fikk mange gode år etter besøk hos kiropraktor (hun ble HELT frisk:). Så det er vel verdt å prøve synes jeg..

 Uansett, lykke til :)

Yes! Jeg hadde ikke avlivet en hund med udiagnosert ryggplage uten et besøk til en dyktig kiropraktor først! Dens uttalelser hadde dog vært viktige, i tillegg til minst 2 veterinærer og storsanking av informasjon hos indikerte hundeeiere. DA har man gjort sitt, og kan vurdere avlivning.

Snakker ikke om å være egoistisk, men om å virkelig prøve å finne oppskrifta til onden før man tar livet vekk fra hunden.