Hei!

Jeg har skrevet tidligere her om passeringsproblemer jeg har med hunden min. Hun er 1,5 år og blir usikker og gjør utfall mot andre hunder vi passerer. Jeg har kommet kjempelangt med henne ved å trene mye i slike situasjoner. Hun bjeffer ikke lenger og utagerer ikke, men hun bare strekker seg etter den andre hunden idet vi passerer. Pelsen på ryggen pleier å stå rett opp, men hun glemmer fort den andre hunden når vi går videre. Planen min er jo at hun ikke skal bry seg om andre hunder på tur og at vi ikke skal hilse på noen hunder vi treffer.

Men i situasjoner der det blir naturlig å hilse på andre hunder så er hun helt umulig. Selv om de andre hundene er vennlige og hilser med dempende signaler så fyker hun på dem etter noen sekunder. Hvordan kan jeg gå frem med å få henne trygg i hilsesituasjoner? Lurer også på om jeg skal holde meg vekk når hun fyker på andre hunder og la dem ordne opp selv? Jeg pleier å fjerne henne men det er fordi det virker som om hun ikke har tenkt å gi seg. Det er spesielt tisper hun ikke liker. Hvis hun treffer eldre tisper så oppfører hun seg fint, nesten litt smiskete. :)

Hva mener du ordnes om du lar hunden fly på andre av frykt?

1. Du lærer offeret at hunder er farlig, og de vil ty til aggresjon selv etterhvert, 2. Du lærer hunden din at det er helt riktig å bruke aggresjon mot andre.

Din jobb er å se til at hunden din slipper å komme i slike situasjoner før hun kan takle det - om du vet hun flyr på, så se til at hun ikke kommer i sutasjonen. Gå heller turer med hunder, som hun slipper å hilse på - så hun kan lære seg at det er trygt å omgås hunder, og at man trenger ikke hilse, og fortesett å jobbe med å trygge det å møte uten å hilse.

løsbitt:
Hvorfor må hun hilse?

Jeg vil jo ha en hund som kan takle et hilseritual med en annen hund. Vil ikke isolere henne fra andre hunder. Hunder har jo godt av å være med andre hunder av og til. Jeg kjenner mange med hund og det hadde vært kjekt om jeg kunne tatt med min hund på besøk eller få besøk av andre med hund. Når jeg går tur så får hun ikke hilse på andre hunder, det har jeg skrevet om i mitt første innlegg. 

Athletic K9`s:
Signerer forrige innlegg..
Hvorfor må hun hilse?
Det er jo ikke en nødvendighet for henne, men mer noe som du ønsker av henne.
Skjønner jo selvfølgelig at det er kjedelig med en hund som ikke går sammen med andre, men av og til så får man bare bite i det sure eplet og godta det ;)

Så du mener jeg må holde henne unna andre hunder resten av hennes liv? Det er ikke mulig å jobbe med dette problemet i hennes unge alder?

Må nok si meg litt enig med noen andre her inne som skrev hvorfor hunden din må hilse på andre? Ut i fra det du har skrevet i dette innlegget, får jeg en følelse av at du har en veldig usikker og utrygg hund i omgang med andre hunder. Dersom det er tilfelle, syns jeg ikke du skal utsette henne for noe hun åpanbart ikke takler.

Dette med å hilse på enhver man møter på tur, syns jeg er en uting og mest for oss mennesker enn for hundene selv. Det jeg ville anbefalt deg, er dersom du har hundevenner som hunden din takler og leker med? La henne heller leke og oppleve trygg og god samkvem med andre hunder og jobb og tren med henne i andre sammenhenger. For hver gang du opplever en situasjon hvor hun må gå til det skrittet og utagere, vil hennes frykt forsterkes og fortsettes når hun da finner ut at....."å pokker.....dersom jeg bare brisker meg litt jeg så er det ingen som ser at jeg er redd" og hun fastsette mønsteret sitt ytterligere.

Noen hunder lever hele hundeliv uten å kunne hilse og leke med fremmede hunder, kun kjente, uten at de lider noen nød av den grunn:-)

Dersom du ikke har vært hos en hundetrener, ville jeg anbefalt deg å gjøre dette snart slik at du kan få god hjelp til å lære deg hva du skal og ikke skal gjøre i disse situasjonene.

Jeg syns det er en uting at du lar henne hilse på hunder dersom hun kan utagere mot andre hunder. Det er dårlig gjort ovenfor andres hunder syns jeg.

Jeg vet om en veldig god hundetrener som jobber med så kalte "problemhunder". Si fra dersom du ønsker en PM om navn og sted, og lykke til!

Jeg lar aldri hunden få hilse på andre hunder når vi går tur, aldri. Jeg har trent henne såpass bra at hun kan passere andre hunder på tur uten å utagere. Hun har lært at vi ikke skal bry oss om andre hunder når vi går tur.

I noen situasjoner er vi jo ikke på tur men treffer alikevel andre hunder. Det hadde vært greit om hun hadde lært seg å gi beskjed til andre hunder at hun ikke er interesert i kontakt på en mer dempende måte. Og det er ikke alle hunder hun ikke liker. Hun har selv tatt iniativ til å leke med en annen hannhund, og det gikk helt fint. Det er ikke først og fremst fremmende hunder jeg vil hun skal kunne hilse på. Det hadde vært kjekt om jeg kunne tatt henne med på felles bading om sommeren med vennene mine som har hund. Hun trenger jo ikke å hilse på ALLE, men at hun kan være med dem uten å bry seg om dem.

Jeg kunne også tenke meg å begynne på agilitykurs med henne, og da må hun jo tåle at vi av og til er nær andre hunder og at noen av dem kanskje vil prøve å hilse på henne.

Jeg har enda en hund så det er jo ikke en nødvendighet at hun skal takle å møte andre hunder. Hannhunden min er snill og leken med alle. Men jeg vil helst kunne ta med meg begge hundene blandt andre hunder av og til. 

S31:

Jeg syns det er en uting at du lar henne hilse på hunder dersom hun kan utagere mot andre hunder. Det er dårlig gjort ovenfor andres hunder syns jeg.

I 2 av 3 tilfeller hun har føket på en annen hund så har den andre hunden vært løs ute på tur alene uten eier. Da er det den som har kommet bort til min hund. Den 3 gangen var det en venninne som kom innom på jobb med hunden sin og min hund røk da på den når de hilste. 

Ok, da er du nødt til å bygge opp tilliten hennes til deg om at hun er trygg på at du har kontroll i alle situasjoner. Også de hun er utrygg på selv.

Når hun utagerer, er det fordi hun er usikker og redd og fordi hun føler hun må ta ansvar for situasjonen selv.

For best og tryggest resultat, ville jeg som sagt tatt kontakt med en god hundetrener.

kan du få henne til å fungere greit nok med andre hunder. Men da må du sørge for at hun aldri får sloss mer. Tre ganger er i meste laget.

Du må ikke la henne omgås jevnaldrende jevnbyrdige tisper før hun er blitt voksen nok. Og er hun skremmetype skal hun heller ikke omgås yngre tisper. Foreløpig.

Det er helt fint at hun mestrer på avstand i passeringer. Men så har du tydligvis kommet for nær noen i være i nærheten situasjoner. Så på med båndet. Når det da kommer en løshund bort for å hilse hindrer du henne i å fly på den andre. Stort sett vil den andre pelle seg vekk når den opplever at det ikke skal hilses og lekes.

Mange BCer er lite interessert i samvær med andre hunder. Og det kan de klare å vise uten å fly på andre. Selvom "skremming" og kjappe utfall fremover kan være en naturlig reaksjon for en unghund, som opplever at andre kommer for nært for fort.

hunder kan fint fungere sammen i bånd i tette miljøer uten å bråke med hverandre. De må bare lære at båndet representerer trygghet og fravær av behov for kontroll. Ofte er det nok med 30-40 cm mellom båndradiusene til at de slutter å aksjonere. Når de først har skjønt båndet.

Det du har hørt om at hunder "skal gjøre opp" selv gjelder ikke blandt fremmede hunder. Og du kan selfølgelig ikke slippe din løs på andre når hun har denne adferden. Ikke bare ødelegger hun de hun møter som er yngre og svakere enn henne (mentalt) men en dag møter hun en som ikke er det og som tar henne skikkelig pga hennes feile oppførsel.

Skremming er noe som kjennetegner hunder med dårlige nærver. Så all adferd har en årsak, og for å få til hunden må du jobbe paralellt med adferd og årsak. Usikkerhet forsvinner litt av segselv med alderen. Dersom hunden kun opplever ting den mestrer. Hvis hunden derimot stadig opplever ting den ikke mestrer opprettholdes usikkerheten. Så du må tenke litt tilrettelegging og sørge for mestring i det daglige.

Tusen takk for svar, Zapp! :) Årsaken kan nok være at hun har lært oppførselen av hannhunden min. Han er omplasseringshund og var ikke trygg i møtesituasjoner/passeringer i bånd. Han er bare flink når han får være løs og bruke kropps-språket skikkelig. Det tok nok en stund før jeg forsto at han var utrygg i de situasjonene for i begynnelsen peip han bare og dro i båndet fordi han ville hilse. Det utviklet seg til det værre og da hadde tispen min allerede fått med seg reaksjonen hans. Da hun også begynte å utagere så sluttet jeg å gå tur med begge på likt og begynte å jobbe med dem hver for seg. Begge to er flinke på passeringer nå, men jeg går ikke tur med dem sammen. Det gjør jeg bare i skogen hvor jeg vet at vi ikke treffer andre hunder.

handler om begge hundene i møtet. Ikke bare den ene. En eldre trygg hund ville nok tatt signalet fra din uten at hun hadde trengt å snakke så "høyt". Så det er derfor man skal unngå jevnaldrende som møtehunder i en viss alder.

Min eldste ble flydd på av to  BCer og en Terv før hun lærte seg at hun ikke hadde noe med å gå så bardus bort til fremmede for å hilse. Og blodet rant i to av tilfellene, men hun var stor nok og trygg nok på segselv til å ikke ta igjen. Selvom hun var ung nok og dum nok til å storme rett bort for å hilse.

Så det er mye unghundene skal lære av språk fra de blir kjønnsmodne og det neste året. Hadde min vært jevnstor med disse tre ville hun antagelig ikke latt seg bite i nesa så blodet rant. Uten å ta igjen. Derfor dette med jevnaldrende altså andre unghunder og jevnbyrdige. Som betyr relativt likeværdige. Enten det er fysisk eller mentalt.

Så når du har en annen hund har din et språk som er tilpassert deres felles kommunikasjon. Det gjør de ikke helt utlært på hundespråk ovenfor andre.

Min yngste er veldig sterk sosialt i flokken. Men hun har alltid vært litt usikker på fremmede hunder. Og hun blir redd om det kommer løse fremmede stormende mot henne. Men etterhvert har hun lært at de som er i bånd er trygge. Og jeg kan fint stoppe og prate med andre med hund som er under kontroll av eieren sin. Hun bryr seg ikke om at hunden står rett ved henne, bare den ikke "vil henne noe". Altså som i å hilse. Så det å lære de passivt samvær er egentlig veldig kjekt om de er usikre. For etter å ha sett hverandre noen ganger og vært med på ting sammen kommer nysjerrigheten og lysten til å bli nærmere kjent. Bare de først har blitt trygge. Så man kan godt introdusere hunder til hverandre over litt tid og med bånd på. Som ender med at de kan omgås fritt. Men ikke introduser hunder til hverandre hjemme hos den ene. La de bli vant til hverandre med betryggende avstand.

Det er ofte bare at ting skjer for fort for den ene som gjør at det kan smelle. Ikke at hundene er aggresive.