Jeg trenger litt råd, fra dere flinke caniser =)

Chico, min hannhund på 2 år, har aldri likt å være alene hjemme. Med en gang han sjønner at vi er på vei ut, så står han klar til å være med.

Før bodde vi i en stor leilighet, så når han var alene hjemme der fikk han hele stua + kjøkkenet, for da hørte han ikke folk som gikk forbi i gangen. (Da blir han urolig og bjeffer av forventning om at noen kommer hjem) Og da kunne jeg ofte overaske han når jeg kom hjem, så at han lå å slappet av på sofaen (gjennom glassdøren til stuen)

Så flyttet vi til en liten sokkelleilighet, der husverten (min kjære farmor) bruker et par rom nede med oss til fryser og diverse. Derfor pleier jeg å ha han på soverommet innerst i leiligheten så han ikke hører at noen er uttenfor. Men hver gang jeg er vekke fra han finner han noe å ødelegge, f.eks pappesker, skittentøyskurver i flettet tre osv.. (Mistanke om at han vet at det ikke er lov, og at han vil at jeg skal komme hjem å skjenne på han) Han er også hysterisk når jeg endelig er hjemme, og piper og hopper oppetter bena mine og stresser veldig.  Jeg trodde det skulle forbedre seg etter hvert, og at det bare var tilvenning til en ny plass. Men nå har det ikke forbedret seg i det hele tatt på nesten 6 mnd.

Jeg har prøvd å la han få stua i tillegg til soverommet, men da ødelegger og skraper han på døren ut + han bjeffer og klynker når han hører farmor gå forbi. Så det er muligens enda verre da.

Den andre hunden min fikk jeg rett etter vi flyttet inn her, og hun hr heldigvis ikke tatt etter hans måte å være på. Hun er rolig når vi kommer hjem, ser ikke engang på oss når vi går. Men hun har uhedigvis ingen bra innflytelse på han.

Han fikk riktig alene-hjemme tilvenning fra valp, og hadde ikke større problemer da.

Jeg lurer på hva je skal foreta meg?

Er dette seperasjonsangst?

Takker for svar!!

Jeg skrev for en tid siden en temablogg om separasjonsangst, dere kan jo lese gjennom den. 

http://www.hunden.no/blogg/blogg.html?bid=700&blid=8890

 Husk at når man flytter til et nytt sted så må man starte hjemme alene treningen på nytt igjen, da det som sagt er et nytt sted hvor hunden ikke er vant, det er nye lyder osv osv.. i ts sitt tilfelles så hadde nok jeg spurt farmor om hun hadde mulighet til å passe den hunden når man skulle bort. 

Tusen takk for svar!! =)

Jeg kan prøve ordentelig hjemme-alene-trening på nytt. For det har jeg ikke tenkt på engang..

Når det gjelder kong eller lignende, så har jeg prøvd. Men han er totalt uinteressert så lenge jeg ikke er hjemme. Han er for travelt opptatt med å stresse... Samme med maten hans. Den rører han ikke før jeg er hjemme igjen (de gangene den har stått fremme) og da virker det som han er kjempesulten, for rett etter han har roet seg ned etter at jeg har kommet hjem å stuper han ned i matskåla..

Jeg koser aldri med han før jeg går. Sier alltid bare "hade".. eller ingenting før jeg lukker døren og går. Når han stresser og hopper opp på meg når jeg kommer hjem ignorerer jeg han, eller dytter han ned til han er rolig, og da får han kos. Det har kanskje forbedret seg litt, men ikke noe særlig merkbart.

Men jeg skal prøve god aktivisering jeg =) Hørtes ut som et godt tips!! Jeg pleier å jogge med han avogtil, og det ser han ut til å like =)