Har selv en jaktlabrador, som førstegangshund, og tenker ofte på at noen kanskje er litt ukritisk med å selge disse hundene til hvermansen..Har inntrykk av at de er blitt veldig populære i det siste.

Elsker hunden min og ville ikke hatt noen annen, men vi har god tid til ham, vi trener og han får gå mye og lange turer. Hadde vi f.eks vært småbarnsforeldre i tillegg, så skulle vi slitt. Vet om flere småbransfamilier som har anskaffet seg jaktlabrador. På rasebeskrivelsen av labrador står det ofte at den passer for nybegynnere. Dette skurrer litt for meg. Selv har jeg jo bare hatt jakttypen, men med litt erfaring fra vanlig type i barndommen. Men disse er jo brukshunder, som brukes i politiet, som førerhunder, ettersøkshund etc.. Og da ikke bare jaktlabradoren.

Så det jeg lurer på er om labradoren egentlig har fått et litt ufortjent rykte som en særdeles velvillig hund, som folk anskaffer seg med holdningen om at "de er jo uansett så greie"? Min labradorhanne er ihvertfall mye arbeid, og jeg vet ærlig talt ikke om jeg ville anbefalt slike hunder til andre førstegangseiere uten at jeg visste at de hadde MASSE tid til trening og tur. Og at jeg gjorde det klart for dem hvor mye som kreves.

De er jo jakthunder, særlig jaktlabradorer, med skarpe instinkter, det være seg i forhold til både jakt, vokting og spor. 

Selv syns jeg det er rart man fortsetter å kalle typen en jaktlab, når det nå etterhvert helt klart viser seg at den i de fleste tilfeller ikke brukes til jakt. Så om alle ikkejegere kjøper  denne typen hund, så fortjener den jo ikke betegnelsen jaktlab...

De fleste som kjenner Labradoren vet jo at det er mer enn nok hund til en vanlig person. Så burde ikke jaktlaben selges til nettopp jegere?

Huskysnupp:

De fleste som kjenner Labradoren vet jo at det er mer enn nok hund til en vanlig person. Så burde ikke jaktlaben selges til nettopp jegere?

Ikke utelukkende jegere, det er mange andre som har kapasitet til å gi dem den aktiviseringen de trenger.

Ja, men blir ikke da poenget borte?

Er ikke Jaktlabrador ett forsøk på å lage jakthund av labradoren igjen? Er det noe poeng å kalle det en jaktlab, om det ikke skal være en jakthund?

Mange raser er etterhvert blitt delt i en "utstillingsvariant" og en "bruksvariant", noe jeg synes er utrolig synd! Det utsletter raseskillet i egenskapene og baserer det kun på utseende, og gjør alle slags raser til familiehunder. Bruksvariantene er for folk som har tid og kunnskap til å bruke hunden til det den egentlig er til...

Om 100 år finnes det to raser. Brukshund og utstillingshund.

Huskysnupp:

 

Selv syns jeg det er rart man fortsetter å kalle typen en jaktlab, når det nå etterhvert helt klart viser seg at den i de fleste tilfeller ikke brukes til jakt. Så om alle ikkejegere kjøper  denne typen hund, så fortjener den jo ikke betegnelsen jaktlab...

De fleste som kjenner Labradoren vet jo at det er mer enn nok hund til en vanlig person. Så burde ikke jaktlaben selges til nettopp jegere?

Bare fordi den type jakt ikke er så vanlig i Norge betyr ikke det at hunden ikke blir brukt i resten av verden. Her i Danmark er det den absolutt mest brukte jakthunden - og i andre land der man går mye på fasan/and/gåsejakt (mm) blir labradoren veldig mye brukt. (Bl.a Storbritania, Tyskland, Frankrike etc)

Her i DK kan det være vanskelig å finne jaktlabrador-opdrettere som vil selge til ikke-jegere. Men det er selvfølgelig endel jaktlabber som ikke blir brukt til jakt. Mange i hundeklubbene jeg går i har jaktlabber uten at de jakter og de er fine hunder. Gode til lydighet og sporkonkurranser - så jeg ville ikke ha problemer med å anbefale jaktlabben til ikke-jegere, forudsatt at de ville trene med hunden på en eller annen måte.  Det er en brukshund som fortjener å få lov til å jobbe. Er man forberedt på det er det en super hund som også egner seg til føstegangskjøpere.

mosegrisen:

Huskysnupp:

 

Selv syns jeg det er rart man fortsetter å kalle typen en jaktlab, når det nå etterhvert helt klart viser seg at den i de fleste tilfeller ikke brukes til jakt. Så om alle ikkejegere kjøper  denne typen hund, så fortjener den jo ikke betegnelsen jaktlab...

De fleste som kjenner Labradoren vet jo at det er mer enn nok hund til en vanlig person. Så burde ikke jaktlaben selges til nettopp jegere?

 

 

Bare fordi den type jakt ikke er så vanlig i Norge betyr ikke det at hunden ikke blir brukt i resten av verden. Her i Danmark er det den absolutt mest brukte jakthunden - og i andre land der man går mye på fasan/and/gåsejakt (mm) blir labradoren veldig mye brukt. (Bl.a Storbritania, Tyskland, Frankrike etc)

Her i DK kan det være vanskelig å finne jaktlabrador-opdrettere som vil selge til ikke-jegere. Men det er selvfølgelig endel jaktlabber som ikke blir brukt til jakt. Mange i hundeklubbene jeg går i har jaktlabber uten at de jakter og de er fine hunder. Gode til lydighet og sporkonkurranser - så jeg ville ikke ha problemer med å anbefale jaktlabben til ikke-jegere, forudsatt at de ville trene med hunden på en eller annen måte.  Det er en brukshund som fortjener å få lov til å jobbe. Er man forberedt på det er det en super hund som også egner seg til føstegangskjøpere.

Visste ikke at de var mest brukt i DK :)  En labrador er jo uansett en såpass allround hund, at de vil trives uansett bruk.  Det jeg reagerer på er at det virker som det blir mer og mer IN å ha litt mer hund enn man trenger.  

En vanlig Labrador gir som oftest folk nok å gjøre, da det ikke er noen lat hund på noen som helst måte. Men mange tror det, og når de skal ha hund høres det finere ut med jaktlab...  Jegere er akkurat som andre hundeeiere, noen er aktive, andre det stikk motsatte, så jeg mente ikke at Jegere trengte MER hund enn andre, bare andre egenskaper. 

De Labradorene jeg møter på kurs og andre steder, sliter alle eiern sin ut med aktivitetsnivået og hormonene sine. Derfor syns jeg jakthundene burde gått til jegere, og "vanlig" til andre folk. Slik at man som kjøper vet hva man får, og raseskiller ikke blir viska ut. 

Men nå er vel Lab mer allround hund uansett...Er verre med de andre rasene som havner steder de ikke fortjener være :)

Huskysnupp:

Ja, men blir ikke da poenget borte?

Er ikke Jaktlabrador ett forsøk på å lage jakthund av labradoren igjen? Er det noe poeng å kalle det en jaktlab, om det ikke skal være en jakthund?

Jeg synes ikke navnet/betegnelsen er så veldig viktig så lenge det ikke er et rasenavn, men en betegnelse på typen.

Kall den brukslabrador da. Har sett noen kalle den sportslabrador også.

Huskysnupp:

 Det jeg reagerer på er at det virker som det blir mer og mer IN å ha litt mer hund enn man trenger.  

De Labradorene jeg møter på kurs og andre steder, sliter alle eiern sin ut med aktivitetsnivået og hormonene sine. Derfor syns jeg jakthundene burde gått til jegere, og "vanlig" til andre folk. Slik at man som kjøper vet hva man får, og raseskiller ikke blir viska ut. 

Men nå er vel Lab mer allround hund uansett...Er verre med de andre rasene som havner steder de ikke fortjener være :)

Veldig enig med Husysnupp i dette her med at det virker som det er poppis med en krevende hund, uavhendig av hva man skal tilby hunden.

Labrador er en krevende hund uansett, og jeg syns det er synd at den har rykte på seg for å være en gla"tjukk familiehund. En Labrador en en stor og sterk hund og den krever sin eier. Sett mang en unglabb på problemhundkurs....

Når de brukes, fysisk og psykisk syns jeg imidlertid det er en fantastisk flott rase som under rette omstendigheter er en god familie og allround hund.

De labradorene som benyttes som tjenestehunder av ulike slag, er sjelden resultat av rene utstillingslinjer, og heller nok i dag mer mot brukshundtypen. Det sier ganske mye om rasens utvikling med hensyn til brukbarharhet de siste årene.

Utviklingen hos utstillingsvarianten må nok ta noe av skylda for at bruksvarianten får stadig flere tilhengere. Med kortere bein og mer kropp framstår labradoren som mindre atletisk og brukbar. Vet om flere som har vurdert rasen, men men har slått det fra seg etter å ha vært på en utstilling, At mange heller ønsker jaktlabradoren skyldes både brukbarhet og bygningsmessige trekk. Poenget er ikke nødvendigvis at det er mer hund, men en mer anvendbar hund for den som vil trene aktivt. Man må ikke nødvendigvis drive jakt for å tilfredsstille disse hundenes behov, men man må kunne tilby den egnede aktiviteter. At den går under betegnelsen jaktlabrador speiler først og fremst at man har forsøkt å ivareta rasens gode egenskaper i jakthenseende. Disse egenskapene kan også brukes til andre ting. Hovedsaken er at hunden får utnytte dem, men formålet behøver ikke være jakt.

Oppdretter av jaktlabradorer bør i alle fall se sitt ansvar i å informere potensielle valpekjøpere om hva disse hundene krever. Førstegangseiere er ikke nødvendigvis uten hundeerfaring, og mange er svært godt orienterte om hva de går til.  Uansett rasevalg er det hundeeiers ansvar å orentere seg i forhold til hva aktuelle raser krever av både stell og trening.

Vel, først og fremst kommer det jo ann på hva en førstegangs hundeier er også da? Jeg synes begrepet "ikke førstegangshund" er egentlig et begrep som ikke sier noen verdens ting om hunden/rasen.

Jeg har hatt mange hunder og flere "ikke førstegangshunder" men det betyr ikke at jeg automatisk da takler alle hunderaser. Flere hunderaser som ikke anbefales som førstegangs hund som jeg også vet jeg bør holde meg unna:)

Når det kommer til diskusjonen hvorvidt jaktlab bare bør brukes til jakt så synes jeg det er synd om en så flott rase kun vil bli brukt til det da det er en sporthund av høy kvalitet. Men at de bør brukes noe innen det de er avlet til synes jeg. Men desverre er ikke retreiver-jaktmiljøet i norge det helt enorme å skryte av...enda hvertfall.

Og som det nevnes, grunnen til at den kalles jaktlabrador er utifra egenskapene som er arbeidet for å beholdes utifra hva den er avlet til. Har derfor ikke noe med om at den bare burde hete det om den ble brukt til jakt. Den er og blir en apporterende fuglehund (jakt) uansett hvordan en vrir og venter på det. Jeg for min del skulle gjerne at denne varianten ble kalt Labrador også den andre utstillingslabrador heller. Men sånn tviler jeg det blir:)  Så det blir et "navn" for å gi kort informasjon om hva som ligger i hunden. Nemlig sterke jaktegenskaper.

OleBrumm:

Har selv en jaktlabrador, som førstegangshund, og tenker ofte på at noen kanskje er litt ukritisk med å selge disse hundene til hvermansen..Har inntrykk av at de er blitt veldig populære i det siste.

Elsker hunden min og ville ikke hatt noen annen, men vi har god tid til ham, vi trener og han får gå mye og lange turer. Hadde vi f.eks vært småbarnsforeldre i tillegg, så skulle vi slitt. Vet om flere småbransfamilier som har anskaffet seg jaktlabrador. På rasebeskrivelsen av labrador står det ofte at den passer for nybegynnere. Dette skurrer litt for meg. Selv har jeg jo bare hatt jakttypen, men med litt erfaring fra vanlig type i barndommen. Men disse er jo brukshunder, som brukes i politiet, som førerhunder, ettersøkshund etc.. Og da ikke bare jaktlabradoren.

Så det jeg lurer på er om labradoren egentlig har fått et litt ufortjent rykte som en særdeles velvillig hund, som folk anskaffer seg med holdningen om at "de er jo uansett så greie"? Min labradorhanne er ihvertfall mye arbeid, og jeg vet ærlig talt ikke om jeg ville anbefalt slike hunder til andre førstegangseiere uten at jeg visste at de hadde MASSE tid til trening og tur. Og at jeg gjorde det klart for dem hvor mye som kreves.

De er jo jakthunder, særlig jaktlabradorer, med skarpe instinkter, det være seg i forhold til både jakt, vokting og spor. 

Jeg har også tent en del på det. Hunden vi har nå er familiens første hund og min første valp. Har hatt hund før. Vi fikk høre fra mange at vi burde velge labrador, da fikk vi et problemfritt hundehold :D Jeg har aldri orket tanken på en hund som overfaller folk i glede og har sett for meg at de generelt kan være ganske så ville i valpe/unghund tiden. Og med barn i hus så kunne det blitt krasj.

Har også sett en politihund av jaktlinjer i aksjon , og herlighet for en intensitet! Tror ikke jeg har sett maken : ) Nei, det kunne vi ikke hatt. Selv om vi er veldig aktive med hunden vår : )

TurboTrulte:Utviklingen hos utstillingsvarianten må nok ta noe av skylda for at bruksvarianten får stadig flere tilhengere. Med kortere bein og mer kropp framstår labradoren som mindre atletisk og brukbar. Vet om flere som har vurdert rasen, men men har slått det fra seg etter å ha vært på en utstilling, At mange heller ønsker jaktlabradoren skyldes både brukbarhet og bygningsmessige trekk. Poenget er ikke nødvendigvis at det er mer hund, men en mer anvendbar hund for den som vil trene aktivt.

NochEinTor:
 mens den andre siden er labradorer på speed som ser ut som en mager mynde i trynet?

.

Dette er jeg meget uenig i. Hvis en jaktlabb fr tilstrekkelig med mental stimuli og tur så er den ingen hund på speed (men du mener kanskje de som ikke får utfolde seg?), og etter min mening er de flotte i utseende. Min er spissere i ansiktet, men ser på ingen måte ut som en mynde. Men dette er vel en smakssak.

Uansett. Jeg ser tendenser til at flere og flere kjøper seg jaktlabradorer uten å egentlig vite hva som er forskjellen på denne og utstillingslabben, de vil bare ha en slankere hund. Utstillingslabben er krevende nok i seg selv. Og når jeg til stadig møter travle småbarnsfamilier og andre som har kjøpt seg jaktlabb så undrer jeg meg på hvorfor dette har blitt så trendy. For noen dager siden kom en dame opp til meg da jeg trente med hunden, og lurte på hvor lenge jeg hadde trent med hunden. Hun hadde selv en jaktlabb på fem mnd, og hadde masse spørsmål; hvor mye tur går du? Hva trener du på? Hvor mange timer til dagen? Hun virka ganske oppgitt med tanke på hvor mye hennes hund allerede krevde av henne. Så slik jeg ser det er flere og flere som ganske ukritisk går til anskaffelse av disse hundene, og ender opp med problemhunder. Det er trist, for det er en flott hund, men den må jobbes mye med for å bli det. Føler at en del tenker på labradoren som en allerede ferdig hund når de får den, de ser på målet heller enn veien dit. Og hvis en i tillegg kjøper jaktlab med denne innstillingen så er en jo dømt til mange frustrasjoner.

OleBrumm:

 

NochEinTor:
 mens den andre siden er labradorer på speed som ser ut som en mager mynde i trynet?

.

 

 

Dette er jeg meget uenig i. Hvis en jaktlabb fr tilstrekkelig med mental stimuli og tur så er den ingen hund på speed (men du mener kanskje de som ikke får utfolde seg?), og etter min mening er de flotte i utseende. Min er spissere i ansiktet, men ser på ingen måte ut som en mynde. Men dette er vel en smakssak.

 

Uansett. Jeg ser tendenser til at flere og flere kjøper seg jaktlabradorer uten å egentlig vite hva som er forskjellen på denne og utstillingslabben, de vil bare ha en slankere hund. Utstillingslabben er krevende nok i seg selv. Og når jeg til stadig møter travle småbarnsfamilier og andre som har kjøpt seg jaktlabb så undrer jeg meg på hvorfor dette har blitt så trendy. For noen dager siden kom en dame opp til meg da jeg trente med hunden, og lurte på hvor lenge jeg hadde trent med hunden. Hun hadde selv en jaktlabb på fem mnd, og hadde masse spørsmål; hvor mye tur går du? Hva trener du på? Hvor mange timer til dagen? Hun virka ganske oppgitt med tanke på hvor mye hennes hund allerede krevde av henne. Så slik jeg ser det er flere og flere som ganske ukritisk går til anskaffelse av disse hundene, og ender opp med problemhunder. Det er trist, for det er en flott hund, men den må jobbes mye med for å bli det. Føler at en del tenker på labradoren som en allerede ferdig hund når de får den, de ser på målet heller enn veien dit. Og hvis en i tillegg kjøper jaktlab med denne innstillingen så er en jo dømt til mange frustrasjoner.

Jeg er enig - men jeg synes dette gjelder alle hunder og ikke bare jaktlabben. Folk vet generelt lite om hvor mye trening som kreves for å få en "god" hund. 

Jeg er iallefall stor fornøyd med jaktlabben og kunne ikke tenke meg en vanlig labrador. Balder var på jakt i 12 timer i går. Iskaldt vann og snøstorm. Mange apporteringer av ender og gjess og det er en fornøyelse å se han jobbe - selv en tispe i løpetid ble uinteressant når geværet kom frem. :-) 

Men der ser dere jo selv, både OleBrumm og mosegrisen - dere følte dere truffet og ble offensiv med en gang noen skrev noe negativt om hundene deres. Tror dere ikke VI med utstillingsversjonen (populært her på forumet kalt "tjukklabbe som ikke er brukanes til noe") blir offensiv og føler oss truffet når dere avbilder hundene våre på en negativ måte?! Hvorfor skal vi tåle at hunden vår blir kalt tjukk og ubrukelig? Hvorfor må man alltid føle behov for å måtte beskytte seg og sin hund? Kan man ikke heller dra frem det positive og skape en nyansert kritikk når man først skal skape en ytring om noe?

Hver til sin bruk av en hund, men jeg synes det er og blir et problem at folk "ikke vil ha en Labrador for de jo er sånne feite drog som ikke kan løpe" og heller vil ha en jaktlabrador. Verdens mest allsidige hund er slettes ikke slik! Hvorfor skal man sette ut usanne rykter, i en tallrik rase? Hvorfor skal man føle behov for å ødelegge for noen andre? Vil dere ikke selv at deres hunder som krever mye kommer til familier som kan gi det de trenger? 

Innser jo nå at jeg har blitt en stor raseentusiast, og selv om jeg ønsker meg forbedringer er den ingen andre enn oss med Labrador som kan gjøre noe med det selv. Det skjer ikke av seg selv. 

NochEinTor:

Men der ser dere jo selv, både OleBrumm og mosegrisen - dere følte dere truffet og ble offensiv med en gang noen skrev noe negativt om hundene deres. Tror dere ikke VI med utstillingsversjonen (populært her på forumet kalt "tjukklabbe som ikke er brukanes til noe") blir offensiv og føler oss truffet når dere avbilder hundene våre på en negativ måte?! Hvorfor skal vi tåle at hunden vår blir kalt tjukk og ubrukelig? Hvorfor må man alltid føle behov for å måtte beskytte seg og sin hund? Kan man ikke heller dra frem det positive og skape en nyansert kritikk når man først skal skape en ytring om noe?

Hver til sin bruk av en hund, men jeg synes det er og blir et problem at folk "ikke vil ha en Labrador for de jo er sånne feite drog som ikke kan løpe" og heller vil ha en jaktlabrador. Verdens mest allsidige hund er slettes ikke slik! Hvorfor skal man sette ut usanne rykter, i en tallrik rase? Hvorfor skal man føle behov for å ødelegge for noen andre? Vil dere ikke selv at deres hunder som krever mye kommer til familier som kan gi det de trenger? 

Innser jo nå at jeg har blitt en stor raseentusiast, og selv om jeg ønsker meg forbedringer er den ingen andre enn oss med Labrador som kan gjøre noe med det selv. Det skjer ikke av seg selv. 

Vet ikke om du har misforstått meg, men jeg synes også at utstillingslabbe er flotte hunder. Utstillingslabbe er et godt alternativ til hund nr. to, og jeg er av den oppfatning at så lenge denne får god mosjon så trenger den ikke bli så tjukk heller. Skjønner ikke helt hva du mener med denne kritikken rettet mot oss. Har aldri omtalt utstillingslabben som feite drog som ikke kan løpe, og kan heller ikke skjønne at noen av mine utsagn i denne tråden skal kunne lede til konklusjonen om at vi setter ut usanne rykter og har behov for å ødelegge for noen. Og jo jeg vil jo nettopp at hundene skal komme til familier som kan gi det de trenger, det er jo nettopp det denne tråden handler om! Skal innrømme at jeg selv har brukt uttrykket tjukklabb i andre tråder, men kun fordi det er lettere å skrive, og ikke ment som fornærmende. Og; hvis du leser mitt første innlegg så har jeg også med den vanlige labben i vurderingen. Og helt ærlig, jeg føler meg ikke truffet selv om noen skriver noe negativt om jaktlabradoren. Dette er hunder med høyt stressnivå (ala Flatcoat) og at noen synes de blir for mye og for plagsomme det har jeg ingen problemer med å skjønne. OG at du ikke synes den er pen, det er helt greit for meg det. Smaken er som baken.

hva skal man si til , dette til stadighet uvindelige diskusjonenen om jaklabb /utstillingslabb. I følge alle standarder og registreringer så registreres labrador retrieveren under felles navn Labrador retriever. Og den betegnelsen er også den korrekte. Når det gjelder aktivitetsnivå så sees forskjeller hos de ulike "linjene" av labradoren. Men jeg er enig med trådstarter at individer som er avlet på egenskaper og som har et stort arbeidspotensiale burde havne  hos aktive jegere eller brukshund folk og ikke hos familier som har liten tid til å ha hund i hverdagen.! Labradoren er en krevende hund, som krever mye av sin eier spesielt de første årene, da er de propell alle som en uansett hvilken bakgrunn( stamtavle) de har. Men så  er de også utrolig treningsvillige og samarbeidsvillige og lærer fort og har som oftest et vennlig og godmodigvesen, det er dette som gjør labradoren til en fin første gangs hund. Det er vanlig for langt flere enn bare eiere av de renavlede jaktlinjer, som bruker sine labradorer til jakt, særlig som apportører, det gjøres også i Norge blant annet. De fungerer fint til dette formålet, de aller fleste labradorer, med noen få unntak, det er ofte de som ikke har særlig innsikt og kunnskap som påstår det motsatte. Men som i alle andre "hundesporter" der konkurranse aspektet innføres, går det alltid ut over  hunden. Da skal man jo konkurrere om å bli best, og det påvirker rasehunder utvikling  egenskaper også på jakthundsiden. På godt og ondt. Ikkje bare  utstillingsshowene som gjør det. :-(  Jakt på fasaner er også noe som er konstruert , man oppdretter fugl, som så  blir satt ut  på lett gåtte marker og fine ny slåtte jorder, noen uker før jaktsesongen. Denne form for jakt er ikke vanlig i Norge. Mye av det man ser der krever en lydig og veldressert hund, det vil si at jaktprøvene i Dannmark sier mye om hvor dyktig hundeføreren  har vært med å trene hunden sin :-) ikke bare i Dannmark, men i England og.

Ja det har du rett i, utseende varierer enormt på for eksempel labrador retriever etter jaktlinjer alt fra svære individer som er over 60 cm over manken til små lavstilte hunder. Noen er rasetypiske og har ingen problemer med å få 1 premie på utstilling, mens andre er så utypisk at de ikke blir premiert, da er det jo lett å  trekke frem gode egenskaper, så har man labrador retriever fra ustillingslinjer som kan liste opp med topp premier både i utstillingsringen og på jaktprøver, ka skal vi kalle sånne individer utstillings/jaktlabbe?? Nei. De fleste labrador retrieverne holdes slanke og veltrimmet, det er opp til eieren hvor tjukk de skal få være. Egenskapene er det i hvertfall ikke noe å si på. Både i England og Sverige/Danmark brukes labrador retrieveren etter utstillingslinjer  godsjakter, som apportører. Ganske vanlig faktisk og de gjør til og med en god jobb. Kankje vi skal importere den danske betegnelsen "formel 1, om den mere slanke og strømlinjeformede labrador typen. :-). Jeg har begge deler og er godt fornøyd med begge mine labrador linjer. De gjør jobben sin. En herlig rase er det uansett.

hilsen
Labrador elsker

Jeg har jakt labrador fra sverige på 6 mnd. Jeg er kjempe fornøyd:))

Han skal bli redningshund og derfor ble det jakt typen. Han er en fryd å jobbe med!! Han har en kontakt med meg som jeg ikke har opplevd maken til. Han har fart, motor og en intensitet som er helt fantastisk! Han vil også være mer håndterlig ute i terrenget om han trenger hjelp til å komme seg over hinder eller skulle vi skulle være uheldig å han skulle blitt bitt av huggorm. 

Han er også hele tiden opptatt av å gjøre meg til lags, å han logrer under lydighet:) 

Han er kanskje ikke så pen som en "dual purpose", men jeg har nok spart en del tid frem til vår godkjenning:)

Glemte meg helt bort her..hehe

om det er en førstegangshund? hmmm vel om personen skal bruke den til jakt, bruks, redning..så er det vel ikke noe gæernt i det, men en jakt labrador som kun en tur kamerat? Nei!!

Min første hund var en rottweiler, å nei det er virkelig ingen førstegangshund, selv om jeg trenet fra den var 12 uker. Fikk vi en hel feil start, hvor alt som kan gjøres galt ble gjort. Man lærer mye av sin første hund.. men rottis og labbe kan ikke sammenlignes.. rottis er sta, vil være sin egen herre..å labradoren (min hvertfall) protesterer aldri, å gjør mer enn gjerne som mor sier. Nå blir det spennende når den første modningen kommer, men denne gangen er jeg forberedt:)