OleBrumm:

Jeg bor i Bergen :) Gikk tur i dag, og da gikk det bedre. Var kun ei som snakka til oss. Og da kom det kun et lite boff, men han hadde ball i munnen.Føler det hele gr litt på dagsformen, og hvor stresset han er. Han har veldig høy motor, prøver å trene ham så mye som mulig. Og har meldt oss inn i hundeklubb til over jul, vi skal trene agility og blodspor. Så får håpe han "lander" litt.

Det er flere fra bergen her inne på canis;) Så du får sikkert noen figuranter!

Djliyah:

OleBrumm:

Riesenramp:

Djliyah:

For TS vil jeg bare anbefale å være positiv, du skal være glad for at du har en hund som prøver å forklare deg at den er redd eller føler seg truet istedenfor å bite. Og bare det at hunden din faktisk tørr å gi beskjed uten å frykte fysisk straff.Hadde vært veldig kjekt om du holdt oss oppdatert på hvordan treningen går :-)

Hvor i landet bor du? Med tanke på hjelp fra Canisere :)

 

 

Bra forklart detta :)

Og ikke minst, den siste setningen - imponert over iniativet :)

Jeg stiller hjertens gjerne som frivillig figurant sammen med flere sikkert, så dermed lurer jeg også nå på hvor i landet bor du?

 

 

 

Jeg bor i Bergen :) Gikk tur i dag, og da gikk det bedre. Var kun ei som snakka til oss. Og da kom det kun et lite boff, men han hadde ball i munnen.Føler det hele gr litt på dagsformen, og hvor stresset han er. Han har veldig høy motor, prøver å trene ham så mye som mulig. Og har meldt oss inn i hundeklubb til over jul, vi skal trene agility og blodspor. Så får håpe han "lander" litt.

 

 

 

Bor i sandnes, rogaland jeg. Men svigersøster bor i Bergen. Så jeg kan jo plinge her inne om jeg skal opp, om du er interessert i statister til tur :-P

JA, gjerne! Forresten så skal jeg være i Stvg i julen. Så om jeg får tid kan vi gjerne ta det da. Kan i så fall sende deg en PM.

OleBrumm:

Djliyah:

OleBrumm:

Riesenramp:

Djliyah:

For TS vil jeg bare anbefale å være positiv, du skal være glad for at du har en hund som prøver å forklare deg at den er redd eller føler seg truet istedenfor å bite. Og bare det at hunden din faktisk tørr å gi beskjed uten å frykte fysisk straff.Hadde vært veldig kjekt om du holdt oss oppdatert på hvordan treningen går :-)

Hvor i landet bor du? Med tanke på hjelp fra Canisere :)

 

 

Bra forklart detta :)

Og ikke minst, den siste setningen - imponert over iniativet :)

Jeg stiller hjertens gjerne som frivillig figurant sammen med flere sikkert, så dermed lurer jeg også nå på hvor i landet bor du?

 

 

 

Jeg bor i Bergen :) Gikk tur i dag, og da gikk det bedre. Var kun ei som snakka til oss. Og da kom det kun et lite boff, men han hadde ball i munnen.Føler det hele gr litt på dagsformen, og hvor stresset han er. Han har veldig høy motor, prøver å trene ham så mye som mulig. Og har meldt oss inn i hundeklubb til over jul, vi skal trene agility og blodspor. Så får håpe han "lander" litt.

 

 

 

Bor i sandnes, rogaland jeg. Men svigersøster bor i Bergen. Så jeg kan jo plinge her inne om jeg skal opp, om du er interessert i statister til tur :-P

 

 

 

JA, gjerne! Forresten så skal jeg være i Stvg i julen. Så om jeg får tid kan vi gjerne ta det da. Kan i så fall sende deg en PM.

Goe greier det! Har en samboer som er en skummel men veldig snill mann :-P bare send pm du om det passer! :-D

OleBrumm:
Så mange hjelpsomme sjeler det er her! Kjempefint.

Og vi stiller med stor glede!

Benytt deg av oss, for ingenting er bedre enn å trene i en troverdig situasjon. Du legger opp treningen hvordan du ser for deg hvordan du vil ha det, opplyser oss, og så bruker du oss sånn at det passer til ditt "bilde" :)

Jeg gleder meg til å være til nytte, så husk meg da..he he!

Jeg kan også fint være med og bli bjeffet på :p

Men tror jeg skal la pelsen bli hjemme da, for han har sine egne ting han trenger å øve på ;)
Bare send en PM du, hvis du trenger flere folk.

Egi:

Jeg kan også fint være med og bli bjeffet på :p

Men tror jeg skal la pelsen bli hjemme da, for han har sine egne ting han trenger å øve på ;)
Bare send en PM du, hvis du trenger flere folk.

Kjempefint! Tror vi tar en øvelse over nyttår da, Siden du er i Bergen ikke sant? Ikke ta med pelsen nei :) Han bjeffer ikke på folk med hund uansett, da er alt fokus på hunden.

nuffen76:

Normanna:Jeg har ngen store problemer med at man benytter korrigering på visse  typer uønsket adferd. Men det må, som du selv sier, være under forutsetning om at man når frem, og det må være rettferdig.  Jeg synes nemlig  det er veldig urettferdig, og neppe  særlig  hensiktsmessig, å korrigere en adferd  FØR man har lært hunden hva man ØNSKER.

Prinsipielt uenig her, jeg mener at man også kan fortelle hunden hva man IKKE ØNSKER, selv i en helt ny situasjon. Jeg synes det er en konstruktiv tilbakemelding å gi. Men, likevel må man selvsagt være rettferdig, dvs å vurdere om man kan forvente at hunden skal høre på deg, eller om den er for stresset til å klare det. Man kan selvsagt heller IKKE være sint, frustrert eller tenke "fillebikkje", men prøve å ganske konstruktivt gi signal til hunden om at "nei, sånn du gjør nå er ikke ok".

Ett eksempel: Svært mange hundeeiere bruker en slags "kremt", "æ-æ" el lignende, som man kan stoppe hunden med i enkle situasjoner. Slik kan man feks få hunden til å la være å stikke nesa si borti pepperkakeboksen til bestemor, selv om man aldri før har trent på å ikke ta pepperkaker hos bestemor. Dersom man prøver med samme "korreks" når hunden stikker etter nabokatta, kan de fleste derimot ikke forvente å nå frem. Stressnivået er for høyt. Klart man kan kremte litt når hunden nærmer seg kakefatet. Men å korrigere en hund som utagerer er noe annet. Hunden er stresset, opplever antagelig situasjonen som ubehagelig, og PANG! så får den et nakkeskinn rist helt ut av det blå i tillegg. HVORDAN man korrigerer spiller ingen rolle, men hunden må jo oppleve det som en ekstra påkjenning uten helt å forstå hvorfor. Trener man derimot inn en alternativ adferd, og ev. korrigerer at hunden ikke utfører denne på kommando, DA forstår nok hunden langt bedre hvorfor den blir korrigert. Å bare plutselig begynne å korrigere en adferd hunden gjør, sånn fra den ene dagen til den andre, kan lett forvirre hunden og gjøre den usikker. Vi skal være konsekvente og forutsigbare. Det mener jeg det ikke er om TS begynner å korrigere denne adferden.

Hvorvidt det så kan være hensiktsmessig å korrigere om  hunden likevel boffer/knurrer, er avhengig av stressnivået og i det hele tatt årsaken.  Hunden gjør som den gjør fordi den selv anser  det som mest hensiktsmessig adferd.  Ikke for å være  jævlig mot eier,  eller fordi den synes det er morsomt. Men kanskje  fordi den føler seg usikker, og boffer og knurrer  for å holde det "skumle" på avstand.

I utgangspunktet enig. MEN, jeg mener at mange hunder legger til seg slik atferd nettopp fordi det av uheldige omstendigheter har blitt FORSTERKET som mest hensiktsmessige atferd. Dvs at det underliggende problemet som feks usikkerhet ikke nødvendigvis har eskalert i takt med symptomet (selv om problemet heller ikke trenger å ha blitt mindre). Hunden bråker selvsagt ikke for å være jævlig, men det kan utvikle seg som en "vane", hvis den har god "erfaring" med en slik atferd.

nuffen76:(Og helt OT: jeg lurer alltid på hvordan eiere som går i hysterisk fistel av å snakke om napp i båndet klarer å legge opp et helt hundeliv uten at hunden noen gang erfarer et napp i båndet?)

Normanna:Klart man kan kremte litt når hunden nærmer seg kakefatet. Men å korrigere en hund som utagerer er noe annet. Hunden er stresset, opplever antagelig situasjonen som ubehagelig, og PANG! så får den et nakkeskinn rist helt ut av det blå i tillegg. HVORDAN man korrigerer spiller ingen rolle, men hunden må jo oppleve det som en ekstra påkjenning uten helt å forstå hvorfor. Trener man derimot inn en alternativ adferd, og ev. korrigerer at hunden ikke utfører denne på kommando, DA forstår nok hunden langt bedre hvorfor den blir korrigert. Å bare plutselig begynne å korrigere en adferd hunden gjør, sånn fra den ene dagen til den andre, kan lett forvirre hunden og gjøre den usikker. Vi skal være konsekvente og forutsigbare. Det mener jeg det ikke er om TS begynner å korrigere denne adferden. 

Enig i at alternativ atferd er en god løsning, blir litt som jeg beskrev i "ha hunden under kommando". Men dersom hunden reagerer på noe uten at den er under kommando, synes jeg det blir feil å kommandere, mest fordi at dersom hunden først har blitt veldig opptatt av noe, så skal det en innmari god kommando til for å få den feks i "fot". Kanskje klarer du det, men ikke den jevne hundeeier. Å si "fot" bare for å kunne korrigere at den ikke kommer i fot - i stedet for å korrigere at den bøller, ser jeg null poeng i.

Igjen, jeg synes at å fortelle hunden at "sånn gjør vi ikke nei" på en bestemt men ikke skremmende måte ikke har noe med å være konsekvent og forutsigbar å gjøre. Det er info, rett og slett, "feilmelding", "slik atferd fungerer ikke".

Det er jeg enig i. Men likefullt fortsetter hunden fordi den har erfart at det var en hensiktsmessig måte å gjøre det på. Den vil oppleve at ANDRE måter, f.eks å passere med fokus på fører, er skummelt. Fordi det har den ingen erfaring med, og kan dermed forvente at noe ubehagelig kan skje når den ikke sørger for å holde det skumle på avstand slik den alltid har gjort. Derfor tar det tid å trene inn alternativ adferd, derfor kan det være lurt å skape avstand i starten når vi trener osv. Men jeg mener altså at det er STOR forskjell på å plutselig begynne å korrigere en adferd som har festet seg, og å korrigere at hunden overhører en kommando om alternativ adferd som den har lært.

Enig i at alternativ atferd er en flott løsning, hvis man når igjennom med kommandoen i den vanskelige settingen - uten å slite på den kommandoen man bruker.

nuffen76:

Igjen, jeg synes at å fortelle hunden at "sånn gjør vi ikke nei" på en bestemt men ikke skremmende måte ikke har noe med å være konsekvent og forutsigbar å gjøre. Det er info, rett og slett, "feilmelding", "slik atferd fungerer ikke".

 

Helt enig!

nuffen76:

Normanna:Klart man kan kremte litt når hunden nærmer seg kakefatet. Men å korrigere en hund som utagerer er noe annet. Hunden er stresset, opplever antagelig situasjonen som ubehagelig, og PANG! så får den et nakkeskinn rist helt ut av det blå i tillegg. HVORDAN man korrigerer spiller ingen rolle, men hunden må jo oppleve det som en ekstra påkjenning uten helt å forstå hvorfor. Trener man derimot inn en alternativ adferd, og ev. korrigerer at hunden ikke utfører denne på kommando, DA forstår nok hunden langt bedre hvorfor den blir korrigert. Å bare plutselig begynne å korrigere en adferd hunden gjør, sånn fra den ene dagen til den andre, kan lett forvirre hunden og gjøre den usikker. Vi skal være konsekvente og forutsigbare. Det mener jeg det ikke er om TS begynner å korrigere denne adferden. 

Enig i at alternativ atferd er en god løsning, blir litt som jeg beskrev i "ha hunden under kommando". Men dersom hunden reagerer på noe uten at den er under kommando, synes jeg det blir feil å kommandere, mest fordi at dersom hunden først har blitt veldig opptatt av noe, så skal det en innmari god kommando til for å få den feks i "fot". Kanskje klarer du det, men ikke den jevne hundeeier. Å si "fot" bare for å kunne korrigere at den ikke kommer i fot - i stedet for å korrigere at den bøller, ser jeg null poeng i.

Igjen, jeg synes at å fortelle hunden at "sånn gjør vi ikke nei" på en bestemt men ikke skremmende måte ikke har noe med å være konsekvent og forutsigbar å gjøre. Det er info, rett og slett, "feilmelding", "slik atferd fungerer ikke".

Nå vet jeg ikke helt hva du legger i ordet korrigere, men i en slik situasjon er det en viss sjanse for at ethvert mildt ubehag oppfattes som verre enn ellers rett og slett fordi hunden er i en sårbar posisjon. De færreste hunder uttagerer fordi de synes det er stas(tror jeg har til gode å ha opplevd en eneste en). Og sånn apropo, jeg leste en studie for en tid tilbake, om jeg husker riktig så var fokus på ubehag og læring. Det gikk på evnen til nyærverving av kunnskap, mens man ble mildt irettesatt for småfeil. Ikke snakk om noe store greier, kun verbal tilbakemelding. Men det som kom frem var at man ble mer fokusert på selve ubehaget, enn på det som førte til at ubehaget opphørte, nemlig at man gjorde rett. Det tok rett og slett lengre tid å komme i mål. Nå husker jeg ikke helt hvor jeg så denne studien, men det er jo ikke så overraskende sånn jeg ser det.

For min del så oppfatter jeg dette med å korrigere uønsket adferd ala uttagering som et tillitsbrudd mot hunden min. Den er tydelig i en situasjon den ikke mestrer, og så blir den møtt med null forståelse for at den har det tøft av den ene personen den liksom skal kunne stole på.

 

 

Det er jeg enig i. Men likefullt fortsetter hunden fordi den har erfart at det var en hensiktsmessig måte å gjøre det på. Den vil oppleve at ANDRE måter, f.eks å passere med fokus på fører, er skummelt. Fordi det har den ingen erfaring med, og kan dermed forvente at noe ubehagelig kan skje når den ikke sørger for å holde det skumle på avstand slik den alltid har gjort. Derfor tar det tid å trene inn alternativ adferd, derfor kan det være lurt å skape avstand i starten når vi trener osv. Men jeg mener altså at det er STOR forskjell på å plutselig begynne å korrigere en adferd som har festet seg, og å korrigere at hunden overhører en kommando om alternativ adferd som den har lært.

 

Enig i at alternativ atferd er en flott løsning, hvis man når igjennom med kommandoen i den vanskelige settingen - uten å slite på den kommandoen man bruker.

Det har ikke slått deg at dersom du er usikker på om du skal gi en kommando, så er den ikke godt nok innlært til at den bør brukes? Om det er vanskelighetsgraden på forstyrrelser eller noe annet har vel lite å si. At du er usikker bør jo fortelle deg at verken du eller hunden er klar for situasjonen. Og for meg er det da selvsagt det beste å komme seg ut av situasjonen i en fart og tenke ut en plan for hvordan jeg kan få oss tilbake i situasjonen, men da uten usikkerheten. Selv bruker jeg ikke kommandoer i slike situasjoner, jeg foretrekker kindereggøvelsen. Da er man sikker på at man ikke ødelegger noen kommando i det hele tatt.

Nata:
La merke til at enkelte snakker om å ta hunden i nakkeskinnet når den reagerer på stressende situasjoner. Hvorfor akkurat nakkeskinnet, egentlig? Nå er jeg ikke for å "ta" hunden noe sted. Men for dere som gjør det: Hvorfor nakkeskinnet? Er ikke det en kummerlig plass å komme til for mammaen når valpen er blitt noen måneder og like høy som henne? Og et enkelt håndtak for mennesker som står ved siden av hunden?
Personlig bruker jeg nakkeskinnet som hovedsted til massasje, og hunden elsker det.

Jeg "tar" aldri hunden i nakkeskinnet sånn "for å ta den" liksom. (Andre her har vel beskrevet et "nakketak" som en korreks, du får spørre dem om det).

Men dersom en ivrig og stor unghund reiser seg for å kaste seg mot noe, så er det liksom to tilgjengelige plasser å ta tak for å "stoppe" den: nakkeskinnet eller båndet.. Ikke for å rykke til, men ganske enkelt fra å hindre den i å få bykse frem og gjøre et eller annet du svært gjerne vil unngå.

Jeg lurer til stadighet på hvordan dere som aaaaaaaldri vil nappe eller ta fysisk i hunden hindrer slike situasjoner - som det etter min mening er UMULIG å unngå dersom man har en unghund og ikke isolerer den fra enhver tenkelig situasjon som man ikke har trent månedsvis på.

Red: Hm, ser at dette her kan leses med misforstå-briller... Om unghunden min spretter av gårde så er det ikke slik at jeg kaster meg etter nakkeskinnet hennes... ;) Men dersom hun sitter ved siden av meg, kommando irrelevant, og så liksom spretter opp for å løpe etter en hund eller no, da kan jeg finne på å ta tak i bånd el nakkeskinn (lettest tilgjengelig) og "sette henne ned igjen" - uten noe mer reaksjon. Og så løse opp situasjonen selvsagt. Hvis man ikke skulle gjort det, så måtte man jo enten ha latt henne løpe (nei takk), el latt henne løpe ut til båndet stoppet henne (mye større rykk enn det jeg beskrev, nei takk), eller kommandert, men i slik modus når jeg ikke inn uansett, så bortkastet. Og å si at "dette er en for vanskelig situasjon" funker bare ikke - jeg kan ikke skjerme henne for synet av en hund i det fjerne!

Nakkeskinnet er det stedet på hunden med mest hud (som regel) og der det gjør minst vondt å bli tatt. Jeg tar aldri hunder for å skade dem. Jeg tar dem for å blokke ut og skjønne at dette ikke er lov. Har sett folk som klyper hunden i siden, eller "tar" dem på det mest tilgjengelige stedet, og dette er jeg helt imot. Da får de vondt, og det er ikke det som er hensikten. 

Bruker også nakkeskinnet som massage, forresten.

Det har ikke slått deg at dersom du er usikker på om du skal gi en kommando, så er den ikke godt nok innlært til at den bør brukes? Om det er vanskelighetsgraden på forstyrrelser eller noe annet har vel lite å si. At du er usikker bør jo fortelle deg at verken du eller hunden er klar for situasjonen. Og for meg er det da selvsagt det beste å komme seg ut av situasjonen i en fart og tenke ut en plan for hvordan jeg kan få oss tilbake i situasjonen, men da uten usikkerheten. Selv bruker jeg ikke kommandoer i slike situasjoner, jeg foretrekker kindereggøvelsen. Da er man sikker på at man ikke ødelegger noen kommando i det hele tatt.

Tror vi er ganske nærme enige her, men synes du snur hit og dit på både mine og dine meninger...

Jo selvsagt, var derfor jeg ikke ville brukt kommando dersom jeg ikke tror den er bra nok. Men DU skrev jo at du syntes det var ok å korrigere at hunden ikke fulgte kommandoen din!

Trener man derimot inn en alternativ adferd, og ev. korrigerer at hunden ikke utfører denne på kommando, DA forstår nok hunden langt bedre hvorfor den blir korrigert.

Eh - så snakker du ikke litt imot deg selv her?

Anette&Seriina:
Jeg kan fint også være med:)! Har litt det samme problemet her - så hvis det er mulig så kanskje jeg kan slenge meg på disse hilseturene i Bergen samtidig...? Mens du først skal treffe snille mennesker som ikke er redd for å bli bjeffet på:D?

Hei. Ja bli gjerne med! Så kan vi være statister for hverandre. Men det må som sagt bli over nyttår en gang. Er i Stvg til litt ut i januar. Sender en PM utpå nyåret så kan vi avtale.

nuffen76:

 

Jeg lurer til stadighet på hvordan dere som aaaaaaaldri vil nappe eller ta fysisk i hunden hindrer slike situasjoner - som det etter min mening er UMULIG å unngå dersom man har en unghund og ikke isolerer den fra enhver tenkelig situasjon som man ikke har trent månedsvis på.

Jeg har en stor hunderase, tror jeg ;)

Jeg er en av de som ikke bruker nakkeskinn eller nykker i bånd selv om jeg drar inn hunden i en situasjon hvor den da ikke oppfører seg. Som valp og unghund dukker det stadig opp ting man ikke har trent på ennå. Kommer jeg midt i en sånn tenker jeg da, aha, her er en situasjon vi må trene på, går utav situasjonen. Og så gjør vi det - trener.

Riesenramp:

nuffen76:

Jeg lurer til stadighet på hvordan dere som aaaaaaaldri vil nappe eller ta fysisk i hunden hindrer slike situasjoner - som det etter min mening er UMULIG å unngå dersom man har en unghund og ikke isolerer den fra enhver tenkelig situasjon som man ikke har trent månedsvis på.

 

Jeg har en stor hunderase, tror jeg ;)

Jeg er en av de som ikke bruker nakkeskinn eller nykker i bånd selv om jeg drar inn hunden i en situasjon hvor den da ikke oppfører seg. Som valp og unghund dukker det stadig opp ting man ikke har trent på ennå. Kommer jeg midt i en sånn tenker jeg da, aha, her er en situasjon vi må trene på, går utav situasjonen. Og så gjør vi det - trener.

Jaaa, men jeg skriver jo ikke" nykker i hånd" - men at jeg heller holder fast for å UNNGÅ et napp! Jeg prøver å poentere det praktisk vanskelige "å gå ut av situasjonen" med en vilter unghund uten å holde fast noe sted, verken i kobbel eller bånd eller noe som helst - ikke minst det å stoppe den når den bykser frem!

For å unngå slike byks og rykk som hunden selv forårsaker i båndet, mener jeg det er bedre å "føre den tilbake", selv om det nødvendigvis innebærer at du må holde et eller annet sted i hunden eller kobbelet. Om det er en altfor vanskelig situasjon, krever jeg intet av hunden, bare begrenser bevegelsene, styret, og ubehaget den selv skaper av situasjonen. Om vi har trent mye på dette før og jeg mener jeg kan forvente at den blir sittende i en kommandert sitt, "setter jeg den" på nytt før jeg løser ut og kommer meg videre.

nuffen76:

Riesenramp:

nuffen76:

Jeg lurer til stadighet på hvordan dere som aaaaaaaldri vil nappe eller ta fysisk i hunden hindrer slike situasjoner - som det etter min mening er UMULIG å unngå dersom man har en unghund og ikke isolerer den fra enhver tenkelig situasjon som man ikke har trent månedsvis på.

 

Jeg har en stor hunderase, tror jeg ;)

Jeg er en av de som ikke bruker nakkeskinn eller nykker i bånd selv om jeg drar inn hunden i en situasjon hvor den da ikke oppfører seg. Som valp og unghund dukker det stadig opp ting man ikke har trent på ennå. Kommer jeg midt i en sånn tenker jeg da, aha, her er en situasjon vi må trene på, går utav situasjonen. Og så gjør vi det - trener.

 

Jaaa, men jeg skriver jo ikke" nykker i hånd" - men at jeg heller holder fast for å UNNGÅ et napp! Jeg prøver å poentere det praktisk vanskelige "å gå ut av situasjonen" med en vilter unghund uten å holde fast noe sted, verken i kobbel eller bånd eller noe som helst - ikke minst det å stoppe den når den bykser frem!

For å unngå slike byks og rykk som hunden selv forårsaker i båndet, mener jeg det er bedre å "føre den tilbake", selv om det nødvendigvis innebærer at du må holde et eller annet sted i hunden eller kobbelet. Om det er en altfor vanskelig situasjon, krever jeg intet av hunden, bare begrenser bevegelsene, styret, og ubehaget den selv skaper av situasjonen. Om vi har trent mye på dette før og jeg mener jeg kan forvente at den blir sittende i en kommandert sitt, "setter jeg den" på nytt før jeg løser ut og kommer meg videre.

Å føre tilbake har jeg brukt mye, men jeg vet ikke om vi gjør det likt. Jeg brukte det som en del av eks båndtrening. Da rygget jeg jevnt, og hunden tok kontakt og fikk slakt bånd - og så gikk vi igjen.

Jeg stopper, blir kjedelig, korter inn bånd, tramper på bånd osv - men jeg bruker ikke rykk.

Et stjerneeksempel må være dengang da Rampen var pubertetstroll, og vi var i byen for å miljøtrene samt generalisere kommandoen "på plass". Jeg vet at grunnen til at han fikk raptuss var stress, økten ble for lang i forhold til hva han burde ha fått. Jeg ser det som min "feil". Hunden klikka med de mest fantastiske lydeffekter, og folk stoppet og glodde på denne rabbies-hunden, og enhver hundeeier ville vel blitt flau nå tenker jeg. Jeg satte meg rolig på huk, og skrenket inn båndet etter hvert som det ble noe å ta av. Til slutt ble det så kort bånd at hunden synes det kanskje ble for kjedelig? Iallefall fikk jeg kontakt med han, vi gikk tvert vekk fra byen, og jeg slapp løs hunden slik at den fikk avreagere på stresset den hadde bygd opp. Jeg hadde lært at jeg måtte kutte ned på øktene, og øke gradvis igjen.

nuffen76:

Normanna:Klart man kan kremte litt når hunden nærmer seg kakefatet. Men å korrigere en hund som utagerer er noe annet. Hunden er stresset, opplever antagelig situasjonen som ubehagelig, og PANG! så får den et nakkeskinn rist helt ut av det blå i tillegg. HVORDAN man korrigerer spiller ingen rolle, men hunden må jo oppleve det som en ekstra påkjenning uten helt å forstå hvorfor. Trener man derimot inn en alternativ adferd, og ev. korrigerer at hunden ikke utfører denne på kommando, DA forstår nok hunden langt bedre hvorfor den blir korrigert. Å bare plutselig begynne å korrigere en adferd hunden gjør, sånn fra den ene dagen til den andre, kan lett forvirre hunden og gjøre den usikker. Vi skal være konsekvente og forutsigbare. Det mener jeg det ikke er om TS begynner å korrigere denne adferden. 

Enig i at alternativ atferd er en god løsning, blir litt som jeg beskrev i "ha hunden under kommando". Men dersom hunden reagerer på noe uten at den er under kommando, synes jeg det blir feil å kommandere, mest fordi at dersom hunden først har blitt veldig opptatt av noe, så skal det en innmari god kommando til for å få den feks i "fot". Kanskje klarer du det, men ikke den jevne hundeeier. Å si "fot" bare for å kunne korrigere at den ikke kommer i fot - i stedet for å korrigere at den bøller, ser jeg null poeng i.

Igjen, jeg synes at å fortelle hunden at "sånn gjør vi ikke nei" på en bestemt men ikke skremmende måte ikke har noe med å være konsekvent og forutsigbar å gjøre. Det er info, rett og slett, "feilmelding", "slik atferd fungerer ikke".