Jeg ville sagt nei til henne og tatt det fra henne.

For å unngå mataggresjon, putter jeg gjerne hendene mine i maten og roter litt nedi der mens hun spiser (gjorde dette da hun var liten). Koste også med henne da hun spiste, og hun finnes ikke mataggresiv. Selvfølgelig, i løpetiden kan hun advare andre hunder som er på besøk, men aldri noe som helst med mennesker.

 Når du evt gir henne beinet igjen, ville jeg sittet sammen med henne og tatt det fra henne innimellom. Om det kommer noe knurr ville jeg tatt det bort igjen. Dersom det ikke kommer knurr, ville jeg fortsatt å ta det fra henne kanskje 4-5 ganger, og deretter latt henne ha det for seg selv. Går an å kose med henne når hun spiser beinet også. Ville gjort det samme når hun igjen vil få et nytt bein.

Jeg ville IKKE tatt fra henne beinet! Bare lær henne at det ikke er negativt at du er rundt henne når hun får snacks. Jeg skjønner godt at mange hunder har matforsvar når de lærer seg at eierne tar i fra dem bein ol.

Min har ikke noe matforsvar, og jeg har sittet ved siden av ham når han får mat, hivd godis oppi maten hans mens han spiser, holdt i beinet hans mens han tygger osv. Men jeg har aldri tatt fra han noe!!

GSen vår liker tydelig ikke nærkontakt under spisesituasjoner, jeg har holdt på slik når han spiser mat og han blir bedre og bedre.

Drit i svaret fra Anila, gjør du som h*n sier, blir aggresjonen bare verre!!

La hunden din kun få slike verdifulle godsaker når du vet med sikkerhet at hunden får ligge ifred med det og bli ferdig, dvs mens barna er på skolen eller har gått og lagt seg. Når hun etterhvert lærer at dere ikke forstyrrer når den har noe ekstra godt, blir den tryggere på dere, og vil sannsynligvis slutte å advare dere om atr dere er for nærme, og slappe mer av. Blir ikke hunden ferdig med godsaken sin, rydd den vekk mens hunden er opptatt med annet (f.eks ute), ikke la den se at du rydde vekk, det trigger bare forsvaret. Når hunden er trygg på at dere ikke tar vekk godsaken (det kan ta måneder, ikke forhast deg), kan dere ev begynne med bytteleken, dvs at du ber hunden slippe, og tilbyr den en mer verdifull godbit. Slik lærer hunden at det lønnes å gi fra seg det verdifulle, for den får noe enda mer verdifult tilbake.

Anila:

Jeg ville sagt nei til henne og tatt det fra henne.

 Når du evt gir henne beinet igjen, ville jeg sittet sammen med henne og tatt det fra henne innimellom. Om det kommer noe knurr ville jeg tatt det bort igjen. Dersom det ikke kommer knurr, ville jeg fortsatt å ta det fra henne kanskje 4-5 ganger, og deretter latt henne ha det for seg selv. Går an å kose med henne når hun spiser beinet også. Ville gjort det samme når hun igjen vil få et nytt bein.

Dette er vel heller en måte å skape ressursforsvar på...? Hunden lærer jo at den må forsvare det den har fått, om en skal drive å ta det fra den 4-5 ganger

Jeg har t.o.m hørt fra en trener (på atferd) som også bruker PS, at man tar ikke fra hunden noe den har fått. Så dette rådet tror jeg strider mot det de fleste hunde"eksperter" (i ulike grener) vil anbefale.

Neineineinei! Du må ikke finne på å ta det fra henne! Det eneste du oppnår da er forsterket ressursforsvar. Om du er skikkelig sulten, og ikke har spist hele dagen, så kommer jeg og sier at nå skal du endelig få mat. Jeg setter ned tallerkenen din foran deg, men i det du skal sette kniven i den snapper jeg den fra deg igjen. Da lurer du kanskje litt på hva jeg driver med? Jeg setter den ned igjen, og når du skal til å sette gaffelen i biffen din igjen snapper jeg tallerkenen fra deg igjen. Hvor mange ganger kan jeg gjøre det før du blir skikkelig forbanna på meg?

Det du må gjøre er å la hunden være i fred når den spiser, den knurrer fordi den er uttrygg på om du vil ta maten fra den. Du kan begynne med å legge ekstra gode ting i matskålen når hunden spiser, så den assosierer folk nær matskålen med noe positivt. Du kan også håndmate hunden. Skal du, eller må du ta noe fra hunden lærer du inn en slipp kommando ved å bytte det den har mot noe enda bedre.

Anila:

 Når du evt gir henne beinet igjen, ville jeg sittet sammen med henne og tatt det fra henne innimellom. Om det kommer noe knurr ville jeg tatt det bort igjen. Dersom det ikke kommer knurr, ville jeg fortsatt å ta det fra henne kanskje 4-5 ganger, og deretter latt henne ha det for seg selv. Går an å kose med henne når hun spiser beinet også. Ville gjort det samme når hun igjen vil få et nytt bein.

Hvordan skal hunden lære hva som er rett, når du tar vekk uansett?

Hehe, her var det en del som kom meg i forkjøpet ja:-P

Gordonsettere er vel kjente for sin ustoppelige matlyst! Men de trenger ikke bl mataggressive av den grunn. Valpen vår knurret også til meg en gang da den var på din valp sin alder og hadde et grisøre som han satte veldig stor pris på. Jeg lot han bare ha det i fred den gangen, men har i ettertid drevet en del med det samme som Anila sier. Jeg gir og tar mat rett som det er, og "forstyrrer" han når han ligger og tygger på noe som er veldig godt. Da legger jeg meg på hundesenga sammen med han og putter fingrene inni munnviken på han osv. Han har helt sluttet å bry seg. Det ble med den ene knurringen.

Det kan godt hende det er en sånn "valpeting" hun har for seg akkurat nå, så det er ikke sikkert du behøver å gjøre så mye med det heller.

Herregud. Da ber man jo om at hunden skal bli mataggressiv. Det er du som er sjefen, og hunden skal ikke knurre på hverken deg eller noen andre. Den skal tåle å bli tatt fra ting; nettop fordi den skal stole på deg og vite at du ikke gjør noe galt mot den. Spesielt når du har barn! Små barn kan finne på å ta fra feks leker eller mat fra en hund, og en hund som aldri har blitt tatt fra noe fra eieren sin, vil da kunne glefse, evt bite. Om den lærer seg å ligge i fred når den spiser, vil den aldri godta at noen tar fra den noe som helst. Derfor ville jeg tatt det fra den, for da er det DU som gjør det, ikke en liten unge. Dette synes jeg er kjempeviktig at hunder lærer seg, for å kunne bli så trygge som mulig rundt feks barn som er til tider uberegnelige og ikke vet hvordan en hund reagerer.

Blir helt paff over de andre forslagene. Vanvittig, spør du meg!

Anila:

Herregud. Da ber man jo om at hunden skal bli mataggressiv. Det er du som er sjefen, og hunden skal ikke knurre på hverken deg eller noen andre. Den skal tåle å bli tatt fra ting; nettop fordi den skal stole på deg og vite at du ikke gjør noe galt mot den. Spesielt når du har barn! Små barn kan finne på å ta fra feks leker eller mat fra en hund, og en hund som aldri har blitt tatt fra noe fra eieren sin, vil da kunne glefse, evt bite. Om den lærer seg å ligge i fred når den spiser, vil den aldri godta at noen tar fra den noe som helst. Derfor ville jeg tatt det fra den, for da er det DU som gjør det, ikke en liten unge. Dette synes jeg er kjempeviktig at hunder lærer seg, for å kunne bli så trygge som mulig rundt feks barn som er til tider uberegnelige og ikke vet hvordan en hund reagerer.

Blir helt paff over de andre forslagene. Vanvittig, spør du meg!

Anila:

Herregud. Da ber man jo om at hunden skal bli mataggressiv. Det er du som er sjefen, og hunden skal ikke knurre på hverken deg eller noen andre. Den skal tåle å bli tatt fra ting; nettop fordi den skal stole på deg og vite at du ikke gjør noe galt mot den. Spesielt når du har barn! Små barn kan finne på å ta fra feks leker eller mat fra en hund, og en hund som aldri har blitt tatt fra noe fra eieren sin, vil da kunne glefse, evt bite. Om den lærer seg å ligge i fred når den spiser, vil den aldri godta at noen tar fra den noe som helst. Derfor ville jeg tatt det fra den, for da er det DU som gjør det, ikke en liten unge. Dette synes jeg er kjempeviktig at hunder lærer seg, for å kunne bli så trygge som mulig rundt feks barn som er til tider uberegnelige og ikke vet hvordan en hund reagerer.

Blir helt paff over de andre forslagene. Vanvittig, spør du meg!

Er rimelig paff over dette her jeg også! Uvitenhet slutter aldri å overaske meg.

Det er en naturlig reaksjon for en hund å knurre om noen prøver å ta fra den maten, om den ikke er vant til dette.
Da jeg var 4-5 år, skjedde dette med meg, og jeg glemmer det ikke. En av yndlingshundene mine, som var snill som et lam spiste, og jeg gikk bort til den fordi jeg var lei meg for et eller annet. Den knurret da til meg fordi den ville spise i fred. Det var et enormt sjokk for meg da, og jeg visste ikke at hunder ikke ville bli forstyrret når de spiser.

Dette har aldri skjedd med noen av mine dyr. Har vært påpasselig med dette, for farlige situasjoner kan oppstå. Man vet aldri hva et barn vil gjøre. Dere kommer sikket til å si "men fortell barna at de ikke skal gå bort, da". Er ikke så lett som det. Er ikke bare ens egne barn som kommer på besøk som regel, og uansett ønsker man ikke en hund som knurrer pga mat - eller noe som helst annet for den saks skyld. hva om man skulle glemme å si det til en? kan godt tenkes at jeg hadde blitt fortalt å ikke gå bort når de spiser, men det hadde ihvertfall bare gått inn det ene øret og ut det andre. 

Hunder skal godta at et menneske forstyrrer uansett uten å bli aggressiv! Det er ihvertfall det jeg ønsker fra mine hunder, og som sagt; har aldri hatt dette problemet selv, og har alltid hatt over gjennomsnittet stabile dyr. Det har absolutt ikke gjort dem mer aggressive!

Anila:

Det er en naturlig reaksjon for en hund å knurre om noen prøver å ta fra den maten, om den ikke er vant til dette.
Da jeg var 4-5 år, skjedde dette med meg, og jeg glemmer det ikke. En av yndlingshundene mine, som var snill som et lam spiste, og jeg gikk bort til den fordi jeg var lei meg for et eller annet. Den knurret da til meg fordi den ville spise i fred. Det var et enormt sjokk for meg da, og jeg visste ikke at hunder ikke ville bli forstyrret når de spiser.

Dette har aldri skjedd med noen av mine dyr. Har vært påpasselig med dette, for farlige situasjoner kan oppstå. Man vet aldri hva et barn vil gjøre. Dere kommer sikket til å si "men fortell barna at de ikke skal gå bort, da". Er ikke så lett som det. Er ikke bare ens egne barn som kommer på besøk som regel, og uansett ønsker man ikke en hund som knurrer pga mat - eller noe som helst annet for den saks skyld. hva om man skulle glemme å si det til en? kan godt tenkes at jeg hadde blitt fortalt å ikke gå bort når de spiser, men det hadde ihvertfall bare gått inn det ene øret og ut det andre. 

Hunder skal godta at et menneske forstyrrer uansett uten å bli aggressiv! Det er ihvertfall det jeg ønsker fra mine hunder, og som sagt; har aldri hatt dette problemet selv, og har alltid hatt over gjennomsnittet stabile dyr. Det har absolutt ikke gjort dem mer aggressive!

Om du bruker min teknikk vil ikke hunden knurre/glefse om man tar i maten dens da den vet at maten ikke vil forsvinne av den grunn. Min hund deler mer enn gjerne sine bein med meg!

Det er sikkert flere måter å gjøre det på, men min vet jeg at fungerer. Har aldri slått feil. Din fungerer sikkert også, men jeg har ikke prøvd den ut, så kan ikke uttale meg om det.

Og sa jo at jeg også gjør det samme; roter rundt i maten når hun spiser. Innimellom. Hun vet at jeg gjør det i kanskje max 10 sek, så hun venter som regel til jeg er ferdig med det, for så å fortsette.

Anila:

En ting til; grunnen til at jeg ville tatt fra den beinet om den knurret er fordi sånn oppførsel skal få konsekvenser. Om den ikke knurrer vil den få det tilbake, og dette er kun trening. De er ganske smarte, så dette skjønner de fort; "ikke knurr, for da er det ikke like koselig".

Jeg vil at hunden min skal si i fra. Har han fått beskjed om at det ikke er lov å knurre så kanskje han heller går rett på?!

Anila:
En ting til; grunnen til at jeg ville tatt fra den beinet om den knurret er fordi sånn oppførsel skal få konsekvenser. Om den ikke knurrer vil den få det tilbake, og dette er kun trening. De er ganske smarte, så dette skjønner de fort; "ikke knurr, for da er det ikke like koselig".

Eller den skjønner at hun dumme dama kommer nå igjen og skal ta fra meg godisen min, best at jeg øker på med knurring eller kanskje biter henne denne gangen, ellers forsvinner benet mitt igjen!

Det er en ikke uvanlig misforståelse at hunder skal "kues" til underdanighet også ift mat. Det man i beste fall oppnår, er at hunden godtar at du tar fra den maten, fordi den ikke tør annet. Kommer det en unge eller en annen person og du ikke er tilstede, vil den med høy sannsynlighet forsvare maten sin overfor dem.

Hunder som aldri har opplevd maten sin truet, vil heller ikke reagere som om mennesker omkring den når den spiser er en trussel. Så enkelt er det! Å drive å ta maten fra hunden for å "vise hvem som bestemmer" vil i de fleste tilfeller trigge matforsvar som opprinnelig ikke var der, eller forsterke et matforsvar som er i utvikling.

Man så akkurat det samme under boligreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Mange som kom fra store sentralinstitusjoner, hvor mat og godsaker hadde vært et svært knapt gode, som de slett ikke rådde over, hadde en atferd som var rimelig aggressiv i situasjoner hvor det var mat, godteri eller andre godsaker tilstede. Mange var også vant til å bli fratatt mat eller goder de hadde av andre og sterkere medpasienter, uten at noen grep inn. De tok gjerne hele skåla, og satte seg med den i fanget, med ryggen til. Og kom noen for nær kunne de bli rimelig sinte.

Jeg vet at mennesker og hunder ikke er det samme. Men mekanismene i ressursforsvar er temmelig like. Og dette er egentlig ganske logisk :)

Angelcharm:

Det er en ikke uvanlig misforståelse at hunder skal "kues" til underdanighet også ift mat. Det man i beste fall oppnår, er at hunden godtar at du tar fra den maten, fordi den ikke tør annet. Kommer det en unge eller en annen person og du ikke er tilstede, vil den med høy sannsynlighet forsvare maten sin overfor dem.

Hunder som aldri har opplevd maten sin truet, vil heller ikke reagere som om mennesker omkring den når den spiser er en trussel. Så enkelt er det! Å drive å ta maten fra hunden for å "vise hvem som bestemmer" vil i de fleste tilfeller trigge matforsvar som opprinnelig ikke var der, eller forsterke et matforsvar som er i utvikling.

Man så akkurat det samme under boligreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Mange som kom fra store sentralinstitusjoner, hvor mat og godsaker hadde vært et svært knapt gode, som de slett ikke rådde over, hadde en atferd som var rimelig aggressiv i situasjoner hvor det var mat, godteri eller andre godsaker tilstede. Mange var også vant til å bli fratatt mat eller goder de hadde av andre og sterkere medpasienter, uten at noen grep inn. De tok gjerne hele skåla, og satte seg med den i fanget, med ryggen til. Og kom noen for nær kunne de bli rimelig sinte.

Jeg vet at mennesker og hunder ikke er det samme. Men mekanismene i ressursforsvar er temmelig like. Og dette er egentlig ganske logisk :)

Dere overdriver så enormt. Det er ikke så ille for en valp å bli tatt fra en ting. Blir helt matt her!

Anila:

Angelcharm:

Det er en ikke uvanlig misforståelse at hunder skal "kues" til underdanighet også ift mat. Det man i beste fall oppnår, er at hunden godtar at du tar fra den maten, fordi den ikke tør annet. Kommer det en unge eller en annen person og du ikke er tilstede, vil den med høy sannsynlighet forsvare maten sin overfor dem.

Hunder som aldri har opplevd maten sin truet, vil heller ikke reagere som om mennesker omkring den når den spiser er en trussel. Så enkelt er det! Å drive å ta maten fra hunden for å "vise hvem som bestemmer" vil i de fleste tilfeller trigge matforsvar som opprinnelig ikke var der, eller forsterke et matforsvar som er i utvikling.

Man så akkurat det samme under boligreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Mange som kom fra store sentralinstitusjoner, hvor mat og godsaker hadde vært et svært knapt gode, som de slett ikke rådde over, hadde en atferd som var rimelig aggressiv i situasjoner hvor det var mat, godteri eller andre godsaker tilstede. Mange var også vant til å bli fratatt mat eller goder de hadde av andre og sterkere medpasienter, uten at noen grep inn. De tok gjerne hele skåla, og satte seg med den i fanget, med ryggen til. Og kom noen for nær kunne de bli rimelig sinte.

Jeg vet at mennesker og hunder ikke er det samme. Men mekanismene i ressursforsvar er temmelig like. Og dette er egentlig ganske logisk :)

 

 

Dere overdriver så enormt. Det er ikke så ille for en valp å bli tatt fra en ting. Blir helt matt her!

En annen ting jeg la merke til da hun fikk stå ute å gnage på beinet var da  at naboen kom bort til meg ble vi stående ca. 5-10m unna stakk hun halen mellom beina mens hun gnagde, noen teori om hvorfor ?

Kan nevne hun kom fra et kull på 11 valper der det var kamp om maten.