Fortsetter å takke for innspill og gode råd, og skjønner mer og mer for hver dag; vi må ha vært vanvittig heldige med de hundene vi har hatt før!Ikke engang valpekullet på 6 stk krevde tilsyn på samme vis som denne gjør..

Førstkommende Mandag har vi avtale med en "hundedame" med tilknytning til det lokale Vet.kontoret, så får vi se hva hun kommer frem til, utifra oppførselen hans der.. 

Zapp: Det å bare ta i fra tingene og sette de tilbake på plass gir læring om å ikke ta den tingen. NYE ting som kommer til på feil sted er ikke lært så det kan gi testing. Det er ikke mange dagene siden vi ringte giftinformasjonsentralen herfra.

Du kan legge noe "verdiløst" på bordet før du går i dusjen og håpe det fenger. Og så ta fra når du er ferdig. Dette er ikke en separat adferd, det er bare et resultat av stresset. En form for overslagshandling. Så det vil forsvinne når roen kommer. Å få kanalisert det til "sin" leketing er derfor viktig, så de får noe å ta ut uroen på, men som er etter avtale.

Ja, men det er vel normalen?

og ikke resultatet av skyhøyt stressnivå?

Mine har sluttet mange ganger de. Men når de bikker over på for høyt stress kommer de gamle syndene tilbake som overslagshandlinger. Det gjelder ikke bare sokkestjeling. Men andre ting de forlengst har vokst ifra også. Som å grave opp et blomsterbed.

Tass1, jeg må bare få si det; jeg er så imponert over den jobben du gjør! Fra å gå til det å nesten gi opp og til den framgangen som beskrives her, er veldig godt jobba! All honnør til deg!

Det er virkelig godt å lese slike tråder som denne, som går fra oppgitthet til ny innsats og framgang! Dette er lærerikt for mange andre som har problemer i hverdagen, og som lurer på om de greier oppgaven eller ikke.

Takker for gode ord og håper andre også kan lære litt av denne tråden ja..

Det ligger egentlig ikke til meg å gi opp dyr generelt, er nok det som har "reddet" han, foreløpig:-)

Håper virkelig vi får han til, han er jo bare verdens hærligste hund/kosebamse, når han er rolig/skikkelig.
Men, jeg skal være den første til å innrømme at han krever mye mer av meg enn jeg noen gang trodde jeg kom til å legge i en hund.. Kommer man i mål så er det jo verdt det!

En ting jeg har lurt litt på er Berneren kjent for å være så krevende? Har jo hatt renraset Schefer før uten å være i nærheten av slik oppførsel som denne viser. Har i tillegg flere venner som har hatt Schefer og de er heller ikke sammenlignbare med vår Tass.. Er derfor naturlig for meg å tro at det meste kommer fra Berneren..?? Samtidig som jeg jo forstår at når man velger en blanding så vet man aldri hva man får...

Og neste hund blir garantert en Islandsk Fårehund, savner veldig vår gamle Atli når Tassen er som værst.. Men, nå får Tassen sjansen også håper vi på en hyggelig hund i han i mange år fremover..

Ellers så er det verdt å nevne at han mer eller mindre har sluttet å skrape/hoppe på døren når han vil ut. Det skjer av og til, men siden han ikke får noen respons på det så ender det gjerne med en labb bortpå døren og i neste øyeblikk legger han seg:-)
Har prøvd å følge godt med han og idet han er på vei til døren så har jeg snakket til han og tilbydd han å ut, før han rekker skrape. Nå har han begynt å stoppe litt foran døren, snu seg og se om noen ser han.

Også har vi duk på salongbordet og blomster i vinduskamen i stua!:-):-)

Er veldig spent på om det blir noe julepynt og ikke minst juletre i år... 

også veldig over de som skrev at dette var blanding av to krevende raser.

I mine øyne er det ikke det. Selvom Schæferen vel kanskje skal få lov å hete det. Så ikke en Berner.

En blanding blir ikke noe midt mellom. Og jeg tror ikke du har "mest" Berner. Stresset er ikke raserelatert. Det er miljø. Men noen raser skal man ikke blande. Og det handler om egenskaper som ikke passer med andre egenskaper. Så noe kan ligge der.

Å blande to raser gir fullstendig utavl. Og noe kan ligge der. Fordi rasene ikke er det vi fremelsker. Egentlig. Jeg vet ikke nok om Berneren til å si de er "nallet" de også. Men jeg tipper de er. Som de fleste andre store tunge raser. På begynnelsen av åttitallet var det ikke så sjelden man påtraff hannhundaggresvie Bernergutter. F.eks. Og det går i gjen i avlen på mange av de store. Altså at man er flinke til å avle vekk uønsket gemytt og legge hovedvekten på de greieste. Ofte linjes det da for hardt på det ønskede gemyttet på bekostning av andre egenskaper.

Berneren er vel forsåvidt en vokter? og voktere skal ikke blandes med raser med skarphet i seg. På samme måten som polare hunder heller ikke skal blandes med skarpe raser.

Mange raser med vaktinstinkt er skarpe. Der vokterne er milde. En vakthund skal være på alerten, ha tidlig reaksjon/ varsling og vokteren skal ha senere reaksjon og handling.

Takk for svar Zapp:-)

Må bare fortsette å skryte av Tassen jeg, vi er absolutt på rett spor nå, håper bare det varer..

I går var han med på tur til by`n, for vår del så er det ca 15 mil, hver vei. Fra vi reiste hjemmefra til vi kom hjem igjen så gikk det 12 timer, og ikke et kny fra Tassen. Glad og fornøyd ved hver lufting, hoppet gladelig inn i bilen igjen etterpå og syns det var helt greit å bli der da vi var innom div forretninger og gjøremål. Fikk også for første gang oppleve sykebil med blålys og sirene, ikke noe skummelt. Siden vi bor såpass avsides til så er han jo ikke miljøtrent på slikt, så er mektig imponert over hvordan han taklet alt ståk og bråk.

Vel hjemme så var det kveldsmat og så var det tid for å sove:-) 

Flinke, flinke Tassen vår!:-)  

Fredag 18 Desember er nok en dag jeg aldri vil glemme..

Tassen kom hoppende inn på 3 bein, høyre fremfot ville han ikke bruke og han klynket når vi berørte den. Turen gikk til dyrlegen og røntgen viste et komblisert brudd.. Siden det var en så stor og tung hund så ville det bli vanskelig å reparere med varig godt resultat.

Så da fikk Tassen slippe..

Vår kjære, kjære pøbel ble knappe 10 mnd..

Sov godt, Tassen. 

Nå ble jeg skikkelig lei meg! Skjønner godt at du ikke kommer til å glemme den dagen nei. Dette var jo bare tragisk!

Håper dere får en bra jul på tross av at Tassen ikke er der sammen med dere da...så får dere holde fast på alle de gode stundene dere tross alt fikk.

Trøsteklem fra alle oss her... 

Fryktelig trist å høre!

Men vil si at jeg er veldig imponert over det arbeidet du gjorde for han!! Og ikke at det er noen trøst nå, men det var en fryd å lese dine siste innlegg, hvor stolt du var over fremgangen hans. Du skal være stolt av deg selv også!!

Takk for trøstende ord, det hjelper selv om det enda føles ufattelig trist.. Det at han var så krevende og oppfinnsom gjør det bare enda tommere. Og det faktum at vi for første gang siden -88 ikke har hund..

Heldigvis tok vi tilfeldigvis bilde av han siste dagen, liggende i snøen på taket til Audi`n! Var bare Tassen som kunne finne på slikt:-) Finnes heldigvis utallige minner om han, tross sin unge alder så satte han større spor enn noen annen hund vi har hatt!

Den 27 des setter vi oss i bilen, å kjører nærmere 40 mil for å hente oss ny valp. Gleder meg masse, selv om den selvfølgelig aldri kan erstatte Tassen..