nabofamilie nr 1 er bortreist i 2 uker og elter new foundlenderen sin i gangen. den får mat og vann av andre og tisseturer, men ellers ligger han der alene, dag ut og dag inn.

nabofamilie nr 2 har nettopp anskaffet seg 2 valper, en border collie og en elghund. disse er nektet adgang til resten av huset, enn de 2 burene på vaskerommet, stablet oppå hverandre. der ligger de, dag ut og dag inn, men får morsjon, hvor ofte vet jeg ikke helt...

begge disse familiene er veldi greie menneskefolk, men når det kommer til dyrehold synes jeg fra mine øyne at de gjør noe umenneskelig...

hvordan kan man pent si ifra og skal man si ifra mot sånt. det er vanskelig for meg å velge riktige ord å si da jeg føler at vi ikke er på samme side når det kommer til riktig dyrehold. hva skal man si for å hjelpe dyra og beholde gode naboer?? 

Ehm, slik jeg ser ting for meg, så er det å "kritisere" andre folk sitt hundehold verre enn å "kritisere" barna til folk. Det virker som folk tar seg mye mer nær av og blir mer snurt om du forteller de at f.eks hunden er uoppdragen, eller ikke har ett godt liv enn å si til de at barna er uoppdragne.

Rart, men ...

Kan ikke forstå det skal være så vanskelig hvis dette er GODE naboer. Snakk med dem ikke til dem, bry dere om ikke med. Vær konkret, åpen og ærlig og si hva dere føler omkring dette og om det eventuelt er noe dere kan bidra med. Si at det er nettopp fordi de er så gode naboer og at dere setter stor pris på dem at dere bryr dere om dette. Lykke til:)

Det handler forøvrig ikke så mye om hvem som har rett osv., men holdninger som er skapt av ulike årsaker. De er ikke nødvendigvis mer "slemme" enn dere;) Når dere kommuniserer åpent kan dere høre litt om hva de selv tenker omkring dette og hvorfor, samt bidra med hva dere tenker omkring dette. Vær positiv og forsøk å forstå før dere forsøker å gjøre dere forstått.

steinsvik:

nabofamilie nr 1 er bortreist i 2 uker og elter new foundlenderen sin i gangen. den får mat og vann av andre og tisseturer, men ellers ligger han der alene, dag ut og dag inn.

nabofamilie nr 2 har nettopp anskaffet seg 2 valper, en border collie og en elghund. disse er nektet adgang til resten av huset, enn de 2 burene på vaskerommet, stablet oppå hverandre. der ligger de, dag ut og dag inn, men får morsjon, hvor ofte vet jeg ikke helt...

begge disse familiene er veldi greie menneskefolk, men når det kommer til dyrehold synes jeg fra mine øyne at de gjør noe umenneskelig...

hvordan kan man pent si ifra og skal man si ifra mot sånt. det er vanskelig for meg å velge riktige ord å si da jeg føler at vi ikke er på samme side når det kommer til riktig dyrehold. hva skal man si for å hjelpe dyra og beholde gode naboer?? 

Borte i to uker, med hunden alene i gangen? Her har jeg store kvaler for at vår må være alene 8 timer i morgen mens vi er i gullbryllup. Hvilket forhold kan de ha til hunden sin? Og to valper kun i bur på vaskerommet. Undulater hadde vært en bedre ide. Hva du skal gjøre? Har egentlig ïngen god ide. Er disse naboene snakkende til? Går det an å snakke de til fornuft?

 

De må iallefall få reaksjoner fra omverden, hvis ikke så vil de jo iallefall ikke få åpnet øyene sine for hva de gjør.

Når du fant ut at de lå i bur i vaskerommet, hva med å si noe som er naturlig for deg å si? Noe som får de til å tenke litt? Jeg prater ikke om å kjefte, men å fortelle hva du føler om det du vet?

Jeg ville tatt praten jeg.

jo, det er sant, men jeg har også tenkt på hvor mye det er lov å blande seg...

blir nok å si ifra.

steinsvik:

jo, det er sant, men jeg har også tenkt på hvor mye det er lov å blande seg...

blir nok å si ifra.

Naturlige reaksjoner trengs ikke å skjules, de er nødvendige og helt normale ;)

Når det gjelder valpene i bur på vaskerommet, vet du at de står der hele tiden, eller er det bare noe du har hørt/sett et par ganger for eksempel?

Tro meg, jeg liker ikke unødvenidg burbruk i det hele tatt, men jeg var oppi samme situasjon selv en gang. Et vennepar av svigermoren min har 2 hunder, som også har hvert sitt stålbur stablet oppå hverandre i gangen. Jeg var av oppfatningen at de var innestengt i buret "hele tiden", for de var det alltid når vi kom på besøk.

Jeg er selv en sjenert person, og dette var svært hyggelige mennesker, så jeg kom aldri fram til å si min mening eller noe om det.. Og det viste seg at hundene var bare i buret fordi de satt de der rett før vi kom på besøk, for vi hadde med oss valpen vår. Og de ville "skåne" valpen for store og litt bråe voksne hunder. Vanligvis fikk de godt med turer, og hadde godsenger på stua..

Jeg vet jo ikke om dette er noe som kan ligne din situasjon, og det skal jo en svæææært god unnskylding til for å stenge inne 2 valper i bur... 

Men personlig syns jeg at du kan prøve å ha en samtale med dem. Prøv uten å være kritisk eller nedlatende.. Om du har mulighet, kanskje tilby å passe newfoundlanderen (gå tur etc.), mens du ("uvitende om situasjonen hunden er i") sier noe om at "-De trenger jo menneskekontakt mesteparten av døgnet" osv... Da kanskje det får dem til å tenke.. 

... Ellers vet jeg ikke.. Jeg hadde nok slitt veldig selv med å vite hvordan jeg skulle se an situasjonen... 

Jeg blir overrasket over at noen kan få seg til å etterlate hunden sin i en gang mens de drar bort på ferie! Om det stemmer, så synes jeg det er fryktelig trist.

Og dette med de to valpene i bur. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kan forstå hva folk vil med hund...om den skal "oppevares" på vaskerommet. Har ingen problemer med at noen ønsker hundefrie soner i huset sitt. Men litt plass må vel hundene få? Og valper bør vel få være mest mulig nær familien?

Hvis det er gode naboer som du kan slå av en prat med, så ville jeg sagt fra hva jeg mente om saken, og derette evt kommet med råd om hvordan jeg ville gjort ting.

Nuffen er greit nok en tålmodig rase, men den trenger mer enn en tur og litt mat/vann pr dag, ser jo bare min egen nuffe, hadde han blitt innestengt slik i 1 døgn så hadde han garantert gravd seg gjennom døra og ut.. 

Når det kommer til de valpene, så vet jeg ikke hvilke råd jeg skal gi. For jeg fikk selv spm her for ikke lenge siden om Tika bodde i buret sitt, noe hun ikke gjør. Men h*n som spurte hadde da reagert på at hun hver gang h*n kom innom så lå Tika i buret. Denne personen er skjeldent inne her, vi prates stort sett i døra og Tika er en sånn hund som fort kan stikke når ytterdøra kommer opp, så hver gang det banker på så har jeg gjort det til rutine at hun skal i buret, og hun er der bare til ytterdøra blir lukket igjen. 

Når det gjelder slike saker som den siste her, så synes jeg man bør være 110% sikker i sin sak. Jeg skjønner jo at enkelte reagerer, og de gjør det i beste mening.

Politi har jeg også hatt på døra pga hund. Da bodde jeg i tettbebyggelsen, og hadde nettop overtatt Balou (nuffen) som på det tidspunktet led av kraftig separasjonsangst, jeg hadde vel hatt han i 3-4 måneder. Hadde trent mye og det begynte å gå den riktige veien, så var det en jævelunge som begynte å tirre han, dette viste jeg ingen ting om, men oppdaga det senere, da jeg ferska henne fordi hun trodde jeg var borte en gang jeg bare hadde lånt bort bilen. Men nok om det, jeg hadde vært på jobb og skulle hjem for å hente Balou for å dra på fjellet, foran meg lå svartemaja noe jeg ikke reagerte stort over før jeg så at de svingte inn til huset jeg bodde. Det var flere leiligheter der, og en av naboene hadde da ringt politiet fordi h*n trodde at jeg sto og banka hunden. Heldig vis for min del så kom jeg samtidig som politiet, og han ene purken er en av mine hundevenner. De ble da vitne til både Balous jamring og at det ikke var noen andre i leiligheta enn hunden. 

Jeg kan godt skrive under på at det ikke er noe morro å bli uberettiget beskyldt og nesten anmeldt for dyreplageri, pga at folk bare antar og ikke vet 100% hva som skjer. Jeg syntes det var greit at politiet kom samtidig som meg, da fikk de se at ting jeg var beskylt for ikke var tilfelle, men hadde jeg kommet 5 minutter før de så kunne jeg lett fått en anmeldelse på meg. 

Jeg vet hvem som anga meg da, og jeg har konfrontert personen med at jeg hadde satt større pris på om h*n hadde kommet ned og snakket med meg før h*n snakket med purken, og den personen beklagde da det som skjedde og forklarte at h*n hadde hørt Balou hver dag over lang tid, og at h*n jobbet bare natt og når h*n kom hjem om morran så sto min bil hjemme og hylinga startet somregel en times tid etter at h*n hadde lagt seg, så hadde det pågått hele dagen frem til h*n så at jeg tok med hunden på tur, og det kan jo stemme med min arbeidstid.

 Så mitt råd er at du må være 110% sikker før du evt kobler inn noen myndigheter. Snakk heller med naboene, kanskje ting ikke er som du tror.

sivva:

Hvis det er gode naboer som du kan slå av en prat med, så ville jeg sagt fra hva jeg mente om saken, og derette evt kommet med råd om hvordan jeg ville gjort ting.

Nuffen er greit nok en tålmodig rase, men den trenger mer enn en tur og litt mat/vann pr dag, ser jo bare min egen nuffe, hadde han blitt innestengt slik i 1 døgn så hadde han garantert gravd seg gjennom døra og ut.. 

Når det kommer til de valpene, så vet jeg ikke hvilke råd jeg skal gi. For jeg fikk selv spm her for ikke lenge siden om Tika bodde i buret sitt, noe hun ikke gjør. Men h*n som spurte hadde da reagert på at hun hver gang h*n kom innom så lå Tika i buret. Denne personen er skjeldent inne her, vi prates stort sett i døra og Tika er en sånn hund som fort kan stikke når ytterdøra kommer opp, så hver gang det banker på så har jeg gjort det til rutine at hun skal i buret, og hun er der bare til ytterdøra blir lukket igjen. 

Når det gjelder slike saker som den siste her, så synes jeg man bør være 110% sikker i sin sak. Jeg skjønner jo at enkelte reagerer, og de gjør det i beste mening.

Politi har jeg også hatt på døra pga hund. Da bodde jeg i tettbebyggelsen, og hadde nettop overtatt Balou (nuffen) som på det tidspunktet led av kraftig separasjonsangst, jeg hadde vel hatt han i 3-4 måneder. Hadde trent mye og det begynte å gå den riktige veien, så var det en jævelunge som begynte å tirre han, dette viste jeg ingen ting om, men oppdaga det senere, da jeg ferska henne fordi hun trodde jeg var borte en gang jeg bare hadde lånt bort bilen. Men nok om det, jeg hadde vært på jobb og skulle hjem for å hente Balou for å dra på fjellet, foran meg lå svartemaja noe jeg ikke reagerte stort over før jeg så at de svingte inn til huset jeg bodde. Det var flere leiligheter der, og en av naboene hadde da ringt politiet fordi h*n trodde at jeg sto og banka hunden. Heldig vis for min del så kom jeg samtidig som politiet, og han ene purken er en av mine hundevenner. De ble da vitne til både Balous jamring og at det ikke var noen andre i leiligheta enn hunden. 

Jeg kan godt skrive under på at det ikke er noe morro å bli uberettiget beskyldt og nesten anmeldt for dyreplageri, pga at folk bare antar og ikke vet 100% hva som skjer. Jeg syntes det var greit at politiet kom samtidig som meg, da fikk de se at ting jeg var beskylt for ikke var tilfelle, men hadde jeg kommet 5 minutter før de så kunne jeg lett fått en anmeldelse på meg. 

Jeg vet hvem som anga meg da, og jeg har konfrontert personen med at jeg hadde satt større pris på om h*n hadde kommet ned og snakket med meg før h*n snakket med purken, og den personen beklagde da det som skjedde og forklarte at h*n hadde hørt Balou hver dag over lang tid, og at h*n jobbet bare natt og når h*n kom hjem om morran så sto min bil hjemme og hylinga startet somregel en times tid etter at h*n hadde lagt seg, så hadde det pågått hele dagen frem til h*n så at jeg tok med hunden på tur, og det kan jo stemme med min arbeidstid.

 Så mitt råd er at du må være 110% sikker før du evt kobler inn noen myndigheter. Snakk heller med naboene, kanskje ting ikke er som du tror.

Ja, det er sant, jeg skal være sikker i min sak og få svar av dem før jeg tar det opp med dem. i nuffens tilfelle er jeg 120% sikker...

Når det gjelder hunden som ligger alene i ganga i to uker, og bare får tissetur og mat, så hadde jeg sendt bekymringsmelding til mattilsynet uten å blunke.

Den andre saken virker mer uklar, og der hadde leg kanskje hintet og spurt en del før jeg hadde gått videre med det om det viste seg å være ille og ikke så ut til å bli bedre.

Capt.Jack:

Jeg blir overrasket over at noen kan få seg til å etterlate hunden sin i en gang mens de drar bort på ferie! Om det stemmer, så synes jeg det er fryktelig trist.

Jeg har hørt om dette har skjedd en langhelg hos en tidligere bekjent. Han fikk søsteren sin (som er allergisk mot hund, og ikke liker hunder) til å lufte hunden 1-2 ganger per dag, og så lå Rottweileren i gangen hele døgnet alene i huset fra torsdag til søndag. Jeg syntes DET var langt over streken. Her er det snakk om langferie også tydeligvis. Sykt! Hvem klarer å reise fra hunden sin slik?? Det er helt ufattelig at det går an å mangle såpass mye empati for andre levende vesener..