Har en rottmann på ca 10 mnd, som siden vi fikk ham for ca 4 mnd , som har hatt en del problemadferd. Bla hopper han innimellom  opp og ”lekebiter” og river i klær  og annet både innendørs og ute på tur. Inne er denne adferden håndterbar, da vi bruker ”timeout” på gangen, dersom han ikke stopper adferden etter muntlig korrigering. Dette har tilsynelatende god effekt. Ute derimot har adferden økt i intensitet. Ofte etter at hunden har løpt fritt, og lekt en periode, har han begynt å løpe mot oss og hoppe og bite og rive i klær. Får vi tak i båndet med en gang, greier vi som oftest å stanse adferden, da han bruker å gi seg med en gang han blir holdt i halsbåndet. Problemet er bare at vi oftest ikke greier å få tak i ham før han får giret seg ytterliggere opp, da han ofte hopper inn fra siden og bak, mens han  bjeffer, småbiter og styrer volsomt, slik at det hele ofte ender som en ”jakt”. I det siste har han også begynt å hoppe opp og forsøke å ”jukke” på oss, både ute og inne, da særlig på meg som er dame. Denne adferden skjer ofte i forbindelse med at han får avslag på invitasjon på lek, dersom han blir muntlig grensesatt, blir fratatt ting han har ”stjålet”eller dersom han girer seg opp ute, enten han er i bånd eller går løst. Vi opplever foreløpig ikke denne adferden som aggressiv, men opplever det innimellom som at han ”utfordrer” oss med denne typen adferd. Vi hadde ham nylig noen dager på kennel, og personalet på kennelen synes han var en snill og festlig hund med høyt aktivitetsnivå. Det eneste de kommenterte var at han også prøvde seg med hopping og ”jukking” på dem, og at de opplevde dette som ”dominans”. De anbefalte oss å være obs på dette, for å unngå at det utviklet seg til mulig fremtidig aggresjon. De nevnte også at kastrering kunne være et alternatv. Hva tenker dere som har/ har hatt hunder med lignende type adferd at dette handler om? Er denne typen adferd et ønske om oppmerksomhet, stress, dominans eller noe annet? Og hva kan gjøres for å få bukt med problemet? Har skjønt at det er to ”leire” som er veldig uenige om hvordan en håndterer denne typen adferd, særlig overfor den typen hunderaser det i dette tilfellet er snakk om. Vi har fått råd om alt fra å ”ta hunden” feks legge hunden i bakken osv,  til å ignoerer uønsket adferd, forsterke når han er rolig osv. Vi har forsøkt å ignorere negativ adferd , men er redd toget er gått for den type håndtering i dette tilfellet. Det er nemlig ikke særlig lett å ignorere biting, sliting og angrep fra en hannhund på ca 40 kg. Hadde vi hatt ham fra han var liten, var det kanskje mye som kunne vært annerledes. Håper derfor på nyttige innspill på hva som kan gjøres for å snu denne typen adferd på nåværende tidspunkt, ikke bare hva en ikke må gjøre/ burde ha  vært gjort anderledes osv!. Nevner ellers at hunden daglig får lage turer og mental stimuli både inne og ute. Vi har også tatt grunnkurs i lydighet og tenker å fortsette med dette også fremover. Sporkurs er også planlagt for at han skal få bruke hjernen på noe fornuftig;) Håper på gode innspill og erfaringer fra andre som har eller har hatt lignende utfordringer!!:)

Et veldig tungt innlegg å lese. (avsnitt er en fin ting)

 Dere kjøpte hunden da han var 6 måneder (?) og mener at hopping og valpebiting da var en problemadferd? For meg er dette valpefakter. 

 For meg høres det ut som at denne hunden trenger å slites litt ut psykisk. Den trenger oppgaver rett og slett.

Har du prøvd å f.eks gå spor med hunden? 

Jukking kan bety to ting, enten at den er understimulert psykisk eller at den er dominant. Jeg tror det første ut fra slik jeg forsto innlegget ditt. 

Noen hanhunder (og noen tisper) jukker av frustrasjon, denne frustrasjonen kan bli mindre hvis hunden får andre oppgaver, som f.eks må lete opp leker før den får leke med de, eller at man trener lydighet, går spor eller andre ting. Ting som hunden må tenke litt selv. Men det er vanskelig å si når man ikke kjenner hunden og har sett hvordan den ter seg. 

Hunden er en hittehund som vi overtok da han var ca 6mnd, vet derfor desverre lite om bakgrunnen hans før han kom til oss, og hvordan han er blitt oppdratt. Vet bare at han sto ca en mnd på en slags kennel, hvor han tisynelatende fikk hoppe og herje og jukke med dem som jobbet der som han ville. 

Hoppingen har blitt mer intens den siste tiden, og bitingen har heller ikke blitt noe særlig bedre. Er klar over at det er normalt med valpebiting en lang periode, har derfor ikke gjort så stort nr ut av det før nå, men kan en forsvare denne typen adferd nå som hunden er blitt så pass gammel?

Ang aktivisering har jeg skrevet en del om dette nederst på på det første innlegget. Mer en et par timer med aktivisering til dagen har vi desverre ikke kapasitet til, regnet egentlig med at dette skulle vare tilstrekkelig, men kanskje ikke?? Beklager forresten at det er lite avsnitt, ser at det kan bli tungt å lese.

En atferd som du beskriver, med hopping, småbiting og jukking kan komme av flere ting, og kan være vanskelig å tolke uten å ha sett hunden. Men slik du beskriver hunden og hverdagen, vil jeg tro at det er mer sannsynlig at dette er stress/ overslagshandlinger som kommer av at hunden ikke greier å roe seg ned på egen hånd. Den blir så gira under lek og aktivitet, at det rett og slett tilter litt over for den.

Istedet for å øke aktivitetsnivået, bør du heller dempe det. Og " tvinge" hunden til å være helt rolig. Da mener jeg ikke tvinge som i å holde den fast, eller kjefte på den. Men tvinge som i å hjelpe den å roe helt ned gjennom å trene roligtrening, dempe aktivitetsnivået. Øve på og praktisere total ignorering osv. Lær inn en "legge seg" kommando, som betyr at nå skal du slappe av, det skjer ikke noe som angår deg akkurat nå.

Doberweiler:Ang aktivisering har jeg skrevet en del om dette nederst på på det første innlegget. Mer en et par timer med aktivisering til dagen har vi desverre ikke kapasitet til, regnet egentlig med at dette skulle vare tilstrekkelig, men kanskje ikke?? Beklager forresten at det er lite avsnitt, ser at det kan bli tungt å lese.

To timer aktivisering på en hund som for meg høres ut som den har problemer med å stresse ned er mer enn nok. 

Han høres lit ut som min var i den alderen, og det som hjalp var å roe ned.  Jeg innførte maks et par ganger i uka med løping løs, og trente konsentrasjonsøvelser (det å klare å gå pent i bånd på tur var forøvrig en konsentrasjonsøvelse for min sin del :)), lydighetsøvelser og så gikk vi en del spor.  Da han ble litt eldre fikk han også kløve noe for å ha en jobb (tom kløv, så ikke noen belastning på leddene) å gjøre - og fordi spormulighetene forsvant.  Jeg innførte også en dag i uka hvor han ikke fikk tur i det hele tatt, hvor vi bare var i ro.

Etter hvert som han roet seg ned og begynte å oppføre seg har han fått løpe mer fritt, uten at problemene med overslagshandlinger har blomstret opp igjen.

Han er fortsatt en fyr med mye energi, men som har lært seg hvor av og på knappen sitter.

Hei !

Som oppdretter og eier av Rottweilere vil jeg si at dette kan være en ganske typisk adferd hos stressa unghunder av rasen. Dobber har jeg ikke greie på. Ro og mental trening er et must for slike hunder. Har ingen tro på kastrasjon og harde metoder på en slik hund. Vær tolmodig og jobb med adferden. RRene sin "oppskrift" høres meget fornuftig ut. I tilegg kan dere slippe den i langline slik at det blir lettere for dere å ta kontoll over situasjonene når den herjer som verst. I det den er som vanskligst (i det den kommer i full fart)så kjør en kommando som den kan f.eks. sitt og belønn dette. Stikkord er avledning og overseelse. Lykke til !

Hilsen Hel.

gjør, i beste mening når de får en omplasseringshund er å starte ut med for mye aktivisering. Spesiellt hvis man vet hunden har fått for lite av det meste før? så vil man gjerne tilby alle godene for hund umiddelbart.

Dermed ødelegger man for bindingen og tryggheten som burde vært skapt aller først.

Enig i at dette er overslagshandlinger og hunden er jo i værste alderen for stress nå, så dette ville jeg ikke sett på som noe stort problem. Og i hvertfall ikke forsøkt straffe bort.

Demp ned hundens aktivitetsnivå, forøk å bygge bånd og gi den oppgaver som krever litt. det er viktig uansett i denne alderen. De er ferdig med å gjenta det de har lært som valper og kjeder seg lett og får ofte kanalisert ut stresset på herjing.

Les dere opp litt på Dobermann og håndtering av den rasen som ung. Rottweileren har større feilmargin enn Doberen, så det er dens egenskaper og lynne dere bør ta forhåndsreglene for. Det heter seg jo at en Dobermann er et slit de første to årene og har svært liten toleranse for straff.

Kastrering har jeg ingen tro på etter kun tre mnd. bekjentskap.

Blandingen er ikke enkel og i forhold til overslagshandlinger må dere lære dere å stoppe FØR hunden kommer opp i såpass høyt stress. Og når det skjer bør dere dempe og "ignorere" på ordentlig.

Ignorering er ikke å unnlate å håndtere. Ignorering på hunders vis er en nokså sterk advarsel og beskjed om å slutte øyeblikkelig. Og det virker på alle. Det tar bare litt lengre tid om hunden ligger på alt for høyt stress.

Dette er lek, selvom vi sier overslagshandling. Hunder med mye power leker hardhendt. Og skaffer man seg sånn hund bør man faktisk være noe med på notene.

Å leke fysisk med hunden på eiers iniativ. Og slutte på eiers avslutning er nyttig.

Rottweileren er en kroppshard hund som krever en viss fysisk utfoldelse i lek med eieren. Og som ofte kan begynne å teste grenser om eieren er en pyse sånn sett.

Så roligtrening først opg fremst. Men også en viss form for lek når hunden ikke er overgira. Korte økter og stopp før det går for langt. Og så litt lydighetstrening tilpasset hundens nivå og potensiale. Så blir det sikkert bra?

Takker for mange gode tilbakemeldinger, og føler meg nå noe mer beroliget på at denne typen adferd ikke er så uvanlig og alarmerende som vi var redde for. Greit å høre at det ikke alltid er mengden aktivitet som er avgjørende. Fikk nemlig ofte høre at "En slik hund trenger masse mosjon, helst flere ganger til dagen, bør få løpe mest mulig fritt". Skal nå forsøke å trene mer på å gå pent i bånd, og heller gå lengre turer med roligere tempo.

Kom gjerne med konkrete forslag til "roligtreneing", har forsøkt å lese litt på ulike tråder, men synes ofte dette blir et litt "ullent" begrep. Kan det være en mulighet å binde hunden inne sammen med oss, dersom han tar litt av , fremfor å ta ham ut på gangen?

Ang lek med hunden får vi motstridene råd også ift dette. Noen mener en ikke bør leke volsomt eller kaste pinner med en slik hund før de er over 1 år på grunn av stress? Han kan dessuten ikke "slipp" kommando skikkelig, noe som er en utfordring når det kommer til lek, og det å skulle avslutte lek. Noen råd til hvordan vi kan få trent inn dette på en god måte? foreløpig forsøker vi å "bytte " med ham, en ting mot en leke, eller mat.

skal man aldri kaste til en hund. Det er farlig. Så vil man kaste noe må man bruke ball el.l.

For meg personlig er det "idiotaktivisering" men meg om det:) mange gjør det. Og hunder liker det ofte veldig godt.

Men å kaste noe er ikke å leke med hunden selv. Å kaste er bare å trene/ trigge jaktlyst og bytte/ gripeadferd. Og sikkert ikke noe din hund har nytte av nå. Det er stresøkende, uansett.-

Fysisk lek med en kroppshard hund er type sisten og brytekamp. Rulle rundt på bakken sammen og kose seg.

Og det hunden din egentlig tar "iniariv" til når han hopper opp og nafser. Altså hundelek.

Med ordentlig ignorering må du bruke musklene dine når du står stille. Stram deg opp, helt rett rygg og armene demonstrativt i kryss over brystet. Hodet høyt hevet. Hver gang hunden kommer rundt for å komme i front av deg = få kontakt skal du vri hodet demonstrativt vekk. Ev. med et lite arrogant kast.

Å snu en slapp bakside til hunden er ikke hundeignorering. At du gjør deg stiv (utilnærmelig) og hele tiden hindrer kontakt med blikket litt overdrevent er viktig. Og det viktigste av ALT er å overse (det de fleste tror er ignorering) ETTER ignoreringen. Ingen kontakt med hunden. Ikke snakk til den eller se på den. Overse til den er helt helt rolig og har sluttet prøve få kontakt med deg.

Hvis man først ignorerer og så påkaller hunden eller roser har man ødelagt hele ignoreringen.

Å sende hunden ut på gangen f.eks er Time-out. Altså straff. Roligtrening er ikke straff, det er bare hjelp til å finne roen. Stressa hunder vandrer ofte rundt uten å få lagt seg. Eller de fyker opp for den minste lyd eller bevegelse.

Du kan godt sette bånd på inne og binde hunden noen cm utenfor rekkevidden av deg. Men kun når det er rolig i stuen. Man har ikke roligtrening med lekende barn i rommet etc.

Har hunden litt lydighet inne holder det ofte å etablere et "bli" tegn og be hunden legge seg på plassen sin. Ikke dekk. Bare legge seg. Så metoden kommer an på nivået til hunden. Poenget er at den skal bli i ro og gjerne sentralt der du/ dere sitter. Ikke som i forvist til et annet rom.

I begynnelsen kan bånd være greit for å etablere det å måtte ligge der. Så kan det tas av og man kan be om at hunden legger seg rolig i stedet.

Viktig at den ligger lenge nok til å få ordentlig ro. Og ikke bare i påvente av å bli sluppet løs igjen. Så fra en halvtime til et par timer kan være nødvendig.

Ja her høres det ut som en som trenger å roe ned :)

Har selv ei energibombe som ikke kan gires noe særlig opp før hun hopper og tar helt av. Ikke noe du har lyst å ha oppå deg. Jeg ville heller ha lekt litt spor og gått en rolig tur som noen anbefaler her oppe :)

Det beste er å roligtrene slike viltre basser, for om man ikke stopper stresset vil det forverres og bitingen bli verre.

Har hatt noen episoder med mi tøtta ja og hun kan skremme fanden på flatmark hehe

Tren roligtrening med og uten forstyrrelser og stopp aktivitet FØR hunden girer seg for mye opp :)

Takker igjen for utfyllende svar! Kanskje en ny runde med ignorering er verd et forsøk likevel. Jeg vet jo at det er et effektivt virkemiddel, dersom en bare makter å stå i det lenge nok. ;)

Bruk av "gå å legg seg" komandoen begynner å sette seg, men dersom han er giret greier han ikke bli liggende mer enn en kort periode. Skal prøve å få montert en kjetting ved kurven hans i stuen, som kan brukes dersom han ikke greier å roe seg på egenhånd. (Andre materialer er håpløst, da han tygger seg gjennom det meste.)

Kan en trene "roligtrening" også ute? Han har foreløpig store problemer med å kunne sitte eller ligge rolig og vente, feks mens jeg prater med andre, når vi skal over veien osv. Hvordan bør en evt trene på dette?

 Er jo ellers klar over at han er i en utfordrende alder nå og at en kanskje ikke bør ha de største forventiningene til at han er helt avbalansert verken ute eller inne. Det jeg er mest redd for er at vi skal gjøre ting som forsterker uønsket adferd, fremfor å få den under kontroll på sikt.

Når hunden hopper opp og "jukker" feks blir det da feil å korrigere muntlig, samtidig som en snur seg vekk? Dette er en adferd han ikke hadde så mye av de første mnd hos oss, men som jeg så han gjorde overfor en del av dem som jobbet på omplaseringen. Kan det at han nå har begynnt å hoppe opp og jukke mer, ha noe med at han begynner å bli tryggere på oss og dermed tillater seg mer, eller er det alder eller andre ting som i hovedsak påvirker denne adferden. ( Har skrevet i det første innlegget hva som i hovedsak er for annledningen når han hopper opp.)

 Jeg er også redd for at å leke brytelek o.l med ham skal kunne gjøre ham mer intens? Vil ikke dette kunne oppleves som en form for "kamptrening"?

Roligtrening ute kan legges inn. I en periode la jeg inn en pause på hver tur, der vi bare satte oss ned og gjorde ingen ting (ikke så lett i minusgrader da) i 5-10 minutter. Tror kanskje ikke din (som jeg kjenner LITT til ;) ) hadde hatt veldig vondt av det...

Ang. å leke litt røfft med han, så fikk jeg dette tipset selv, med valpen min fra ei som hadde gjort noen erfaringer ang. dette. Poenget er at DU skal starte og stoppe det, og da vil det være lettere for hunden å klare hanke seg inn igjen, om han skulle gire seg opp enten på dere eller andre hunder. Hvis ikke kan du raskt risikere at han vil benytte enhver ugunstig anledning til å få utløp for dette behovet, og da er det jo bedre han får dette utløpet og at du kontrollerer det...

(Et annet tips jeg fikk, er at OM han leker med andre hunder, så ta han bort noen øyeblikk og ro han ned før han får fortsette...Men dette hadde jeg nok heller fokusert på etter en periode med rolige turer i bånd og roligtrening)

Muntlig korrigering er en kampinvitasjon ovenfor hunden. Brytekamp er vennskapelig lek og kos.

Så du kan ikke bruke (værbal) korrigering sammen med ignorering. Du må holde kjeft når du ignorerer. Det gjelder ikke bare til hunden din. Men alle. Så du kan ikke be noen ta av potetene som koker heller:)

Muntlige korrigeringer har ingen funksjon hvis de ikke er innlært med positiv straff. Så å ikke bruke noe som ikke virker er vel ikke særlig vanskelig.

Du hindrer selvsagt ALLTID at hunden hopper opp på fremmede. Det er derfor du har den i bånd.

Og klarer du ikke håndtere hunden fysisk i bånd så bør du skaffe deg turfølge som kan holde den.

Løs må du vente med å ha hunden der det er folk. Til den er lydig nok til å administreres uten bånd.

Så når du stopper ved fremmede folk korter du inn båndet og står så langt fra folket at hunden ikke når frem.

Du kan ikke gå rundt med en hund som hopper på fremmede liksom? DET ansvaret er ikke hundens å kontrollere men ditt.

Har ennå ikke opplevd at hunden har hoppet på andre enn oss den omgås daglig, ute når han går løst, tok det bare som et eksempel for å få et svar på hvordan du tenker at dette evt burde blitt håndtert skulle det skjedd. Man har vel stengt tatt aldri noen garantier med en hund.

I bånd har jeg også til nå greid å unngå at han hopper opp og jukker på andre. Har derimot opplevd at han har hoppet opp på venner av oss som har vært på besøk. Synes ikke akkurat jeg kan ta hunden i bånd eller skjerme ham totalt, hver gang vi får besøk, for å unngå at han kanskje kan hoppe opp på noen?

Opplever at det har hatt en viss effekt med muntlig korreksjon, og det er også derfor vi har brukt det. Ignorering har vi desverre ikke  lykkes med, som jeg skrev tidligere. Dermed blir det jo til at du forsøker igjen, det du føler har hatt best effekt.

Men som sagt har jeg nå fått mange gode innspill, og kommer til å forsøke igjen med "ordentlig" ignorering, kanskje vi ikke har avvist tydelig nok;) Kommer også til å se på andre rutiner rundt hundeoppdragelsen som kanskje kan bidra til at han demper seg noe. Roligtrening skal innføres daglig, både ute og inne:)

tab:

1. Lær hunden ligg

2. Legg så hunden på teppet i stuen eller på en plass som du har øyekontakt emd

3. Når hunden har lagt seg og har ligget relativt lenge (alt fra 2 sekunder til 5 minutter, alt etter hvor flink hunden er) så belønn med godbit (IKKE LEK!)

4. Reiser hunden seg, så legg hunden igjen på samme plass uten å lage noe styr ut av det. Belønn så når hunden har lagt seg, og belønn igjen etter en "stund" en stund = 2 sek til 5 minutter (her er det bare du som kan vurdere hva som er lenge nok og som i praksis er ett fremskritt)


l

Doberweiler:

Har en rottmann på ca 10 mnd, som siden vi fikk ham for ca 4 mnd , som har hatt en del problemadferd. Bla hopper han innimellom  opp og ”lekebiter” og river i klær  og annet både innendørs og ute på tur. Inne er denne adferden håndterbar, da vi bruker ”timeout” på gangen, dersom han ikke stopper adferden etter muntlig korrigering. Dette har tilsynelatende god effekt. Ute derimot har adferden økt i intensitet. Ofte etter at hunden har løpt fritt, og lekt en periode, har han begynt å løpe mot oss og hoppe og bite og rive i klær. Får vi tak i båndet med en gang, greier vi som oftest å stanse adferden, da han bruker å gi seg med en gang han blir holdt i halsbåndet. Problemet er bare at vi oftest ikke greier å få tak i ham før han får giret seg ytterliggere opp, da han ofte hopper inn fra siden og bak, mens han  bjeffer, småbiter og styrer volsomt, slik at det hele ofte ender som en ”jakt”. I det siste har han også begynt å hoppe opp og forsøke å ”jukke” på oss, både ute og inne, da særlig på meg som er dame. Denne adferden skjer ofte i forbindelse med at han får avslag på invitasjon på lek, dersom han blir muntlig grensesatt, blir fratatt ting han har ”stjålet”eller dersom han girer seg opp ute, enten han er i bånd eller går løst. Vi opplever foreløpig ikke denne adferden som aggressiv, men opplever det innimellom som at han ”utfordrer” oss med denne typen adferd. Vi hadde ham nylig noen dager på kennel, og personalet på kennelen synes han var en snill og festlig hund med høyt aktivitetsnivå. Det eneste de kommenterte var at han også prøvde seg med hopping og ”jukking” på dem, og at de opplevde dette som ”dominans”. De anbefalte oss å være obs på dette, for å unngå at det utviklet seg til mulig fremtidig aggresjon. De nevnte også at kastrering kunne være et alternatv. Hva tenker dere som har/ har hatt hunder med lignende type adferd at dette handler om? Er denne typen adferd et ønske om oppmerksomhet, stress, dominans eller noe annet? Og hva kan gjøres for å få bukt med problemet? Har skjønt at det er to ”leire” som er veldig uenige om hvordan en håndterer denne typen adferd, særlig overfor den typen hunderaser det i dette tilfellet er snakk om. Vi har fått råd om alt fra å ”ta hunden” feks legge hunden i bakken osv,  til å ignoerer uønsket adferd, forsterke når han er rolig osv. Vi har forsøkt å ignorere negativ adferd , men er redd toget er gått for den type håndtering i dette tilfellet. Det er nemlig ikke særlig lett å ignorere biting, sliting og angrep fra en hannhund på ca 40 kg. Hadde vi hatt ham fra han var liten, var det kanskje mye som kunne vært annerledes. Håper derfor på nyttige innspill på hva som kan gjøres for å snu denne typen adferd på nåværende tidspunkt, ikke bare hva en ikke må gjøre/ burde ha  vært gjort anderledes osv!. Nevner ellers at hunden daglig får lage turer og mental stimuli både inne og ute. Vi har også tatt grunnkurs i lydighet og tenker å fortsette med dette også fremover. Sporkurs er også planlagt for at han skal få bruke hjernen på noe fornuftig;) Håper på gode innspill og erfaringer fra andre som har eller har hatt lignende utfordringer!!:)