hvis jeg hadde trent uten å se noe som helst fremgang så hadde ikke jeg giddet på en stund tror jeg. det høres ut som bortkasta tid. men hvis du bare ser bittelitt fremgang derimot, så er jo det fortsatt fremgang.

har du prøvd å trene et skikkelig kjedelig sted forresten? inne eller midt på en tom parkeringsplass eller noe sånt? evt finne noe annet enn godbit som belønning, fins det ikke no sånn tispelukt på boks eller noe sånt? (bare for å oppklare; jeg har egentlig ikke peil, jeg bare idemyldrer) :)

Null framgang over så lang tid = feil metode/feil utført...

Tror nå jeg i allefall. Har du prøvd andre måter å få det til på?

Å du? Alle vet da at boxere er noen skikkelig overglade villstyringer, i allefall de første årene :) Han vil nok roe seg noe med alderen, kanskje..:) Syns det er herlig med superglad hund jeg, men det er klart at det er utrolig frustrerende når hunden ikke klarer å komme ned på jorda igjen. De få gangene det har skjedd her har vi rett og slett gått hjem igjen. Tror ikke noen av oss har noe særlig utbytte av en helt tur med stresset på topp. Hjem å roe ned da..

En ting til, lar du han gire seg opp når mens du kler på deg til å gå ut? Stormer han av gårde når dere er kommet ut? Vi går ikke en meter vi, hvis hun er gira. Da venter vi til hun er roligere, så får vi en god start :)

Lykke til videre, å gi ikke opp, det kan jo være at du bor sånn til at det er tisper med løpetid HELE tiden også, å det kan visst være meget frustrerende for en hann-hund...:)

Synnøve:

En ting til, lar du han gire seg opp når mens du kler på deg til å gå ut? Stormer han av gårde når dere er kommet ut? Vi går ikke en meter vi, hvis hun er gira. Da venter vi til hun er roligere, så får vi en god start :)

Dette har Bronto skjønt poenget med også:p Han smeller baken i gulvet og stirrer meg i senk mens han logrer! "Hvis jeg er rolig så får jeg ut"... Så av og til spretter han opp idet jeg åpner døra, nei da blir døren lukket igjen da gitt! :p Da ser Bronto på meg med et dumt blikk før han tar hintet og smeller i gulvet igjen;) Så kan vi begynne og gå, han er litt giret i starten av turen og derfor tar vi litt gå pent i starten "gå på plass", etter 5 minutter så er han roooolig! Og deilig:)) he he

retrieverdronninga:
det er fryktelig frustrerende den perioden du er inne i, men hvis du prøver å fokusere på andre ting en det du sliter med nå.Feks.kontakt trening, søks øvelser ol.da får dere en pause begge to fra den strie hverdagen.Ikke tenk så mye på at han er i en "vanskelig "alder, da har vi litt lett får å unskylde de litt...;-) skal trøste deg med at jobber du godt igjennom denne perioden, får du en super tid når hormonene roer seg litt igjen:-)

Lykke til

Hahaha, jeg kjenner meg igjen!

*gruer meg plutselig litt til å få valp igjen..* hehe!

Min ble plutselig flink (eller bedre) rett før han var to år. FØr der har han dratt, jeg har stoppa, han stopper og ser og pån igjen.. Slitsomt!!

Jeg har luftet hunder for oppdretter og de er ikke sånn og hun har mange! Jeg skjønner ikke hvorfor min som har blitt trent nesten hver dag i bånd ikke er slik! Men det blir bedre og bedre:-)

Hvor komemr din fra forresten?:)

Ja, det går seg til etterhvert.. Begynt å bli bedre med min 10,5måneder gamle rakker. Han har levd opp til sin navnebror de siste månedene. (Dennis, forresten)

Tålmodighet er vel cluet, men det er ikke så lett å hente fram iblant... :(

Det hender at man må starte fra begynnelsen av igjen når tingstår i stampe. Det vil jeg råde deg til å gjøre nå. Start helt fra begynnelsen av, tren på kontakten, og når han forstår at han må ta kontakt for å få ros, så kan du begynne å forlange at han holder kontakten en stund. Når du har fått opp en god kontakt kan du igjen starte med båndtreninga. 

Har man god kontakt, får man mye av treninga gratis

får han nok mosjon forut denne båndtreningen da?

Lar du han løpe fra seg en time eller to løs FØR du trener 5 minutter gå pent på hjemtuten?

Det nytter ikke å tro at man kan trene gå pent med en unghund som ikke er ferdig sliten og fornøyd. Å starte en tur med båndtrening f.eks er jo nødt til å være dødfødt.

Zapp:

får han nok mosjon forut denne båndtreningen da?

Lar du han løpe fra seg en time eller to løs FØR du trener 5 minutter gå pent på hjemtuten?

Det nytter ikke å tro at man kan trene gå pent med en unghund som ikke er ferdig sliten og fornøyd. Å starte en tur med båndtrening f.eks er jo nødt til å være dødfødt.

Hahahuff, du er ikke alene. Min er helt blank om dagen (snart 8 mnd), midlertidig hukomelsestap. Uansett hva det er så ser han på meg som et stor spørsmålstegn, alle grenser skal testes ut på nytt igjen, igjen og igjen. Jeg har lagt alt på hylla og er glad for de små ting som fungerer, bruker tiden på dilleturer og utforskning.

MEN jeg har et lite knep i lommen, PØLSE og kattemat (sikkert prøvd det meste, men det funker hvertfall her) Videre valgte jeg å ta utnytte av denne overaktive nesa, så vi begynte trener litt spor. Uten særlige forventinger ble jeg overrasket over at det fikk pelsen i fokus *kremt* hvertfall i de få sek sporet varte. 

Planen min er i hvertfall å bruke tiden på ting som er kjekk for oss begge (som tar hensyn til hvor han er for øyeblikket) så det ikke går utover motivasjonen på sikt :) Lykke til :)

Da anbefaler jeg en pause i båndtreningen, eks 3 uker. I puberteten må man i blandt gå nokså kreftig ned på forventninger/ kriterier. Og veldig mange trener for ofte så det blir gørrkjedelig pliktløp for unghundene. At treningen skal være lystbetont for å virke vet alle. Men det henger ikke på godbitkvaliteten. I denne perioden er det også viktig å øke vansklighetsgraden. De fleste er ferdig med sitt-dekk-stå osv.

Så å i stedet trene litt triks eller lære hunden å gå spor kan gi ny driv. Og husk at det å trene hver dag er alt for kjedelig for en hund. Å trene skal være attraktivt og det man får for mye av er aldri det. Enten det følger levergodbiter eller biff med.

Så la heller hunden fordype seg litt i disse egne syslene sine og ta pause. Det ewr ikke mulig å skjule sin egen frustrasjon for hunden. Så for å trene må du være helt og fullstendig på topp og supermotivert. Selv.

Zapp:

Da anbefaler jeg en pause i båndtreningen, eks 3 uker. I puberteten må man i blandt gå nokså kreftig ned på forventninger/ kriterier. Og veldig mange trener for ofte så det blir gørrkjedelig pliktløp for unghundene. At treningen skal være lystbetont for å virke vet alle. Men det henger ikke på godbitkvaliteten. I denne perioden er det også viktig å øke vansklighetsgraden. De fleste er ferdig med sitt-dekk-stå osv.

Så å i stedet trene litt triks eller lære hunden å gå spor kan gi ny driv. Og husk at det å trene hver dag er alt for kjedelig for en hund. Å trene skal være attraktivt og det man får for mye av er aldri det. Enten det følger levergodbiter eller biff med.

Så la heller hunden fordype seg litt i disse egne syslene sine og ta pause. Det ewr ikke mulig å skjule sin egen frustrasjon for hunden. Så for å trene må du være helt og fullstendig på topp og supermotivert. Selv.

Vår vimsegutt på 9 mnd ble veldig fokusert da vi begynte med spor i skogen her i julen. Vi la små klatter med hundemat (billigste Eukanuba våtfôr fra Prixen) i passe høyde opp i trestammene rundt i skogen. Skal si han ble fokusert... og sliten i hodet.. av en økt med sniffing og klatring i trær..Hjemturene fra skogen har blitt veldig pyntelige da.

Det vanskeligste  er å gå pent i bånd langs vei. Snøen har kanskje gjort pubertetsnykkene ennå mer spennende. Han lukter en stivfrossen hundepære  som er begravd i 5 cm hardtrampet snø, og er  rimelig fokusert når den skal graves fram. Frosne tispetissrester er det helt store for tiden. Mye bedre enn mine godiser.

Zorba&Nora:

 

Vår vimsegutt på 9 mnd ble veldig fokusert da vi begynte med spor i skogen her i julen. Vi la små klatter med hundemat (billigste Eukanuba våtfôr fra Prixen) i passe høyde opp i trestammene rundt i skogen. Skal si han ble fokusert... og sliten i hodet.. av en økt med sniffing og klatring i trær..Hjemturene fra skogen har blitt veldig pyntelige da.

Det vanskeligste  er å gå pent i bånd langs vei. Snøen har kanskje gjort pubertetsnykkene ennå mer spennende. Han lukter en stivfrossen hundepære  som er begravd i 5 cm hardtrampet snø, og er  rimelig fokusert når den skal graves fram. Frosne tispetissrester er det helt store for tiden. Mye bedre enn mine godiser.

 

Det siste avsnittet ditt kunne jeg fint ha skrevet selv ang pubertetstrollet vi har i hus;)
Kanskje jeg også skal prøve sånn sporlegging som du har gjort for å slite ut gutten her.

vår er 11 mnd og temmelig dauhørt om dagen. dvs, hun hører vi roper, men løper en annen vei...

men det varierer veldig fra dag til dag, noen dager kan hun gå masse løs og holder seg i nærheten og løper ikke bort til andre hunder.

andre dager er oppmerksomheten alle andre steder enn meg. merker det gjerne i det vi går ut, så da har jeg henne heller i bånd hele turen, uten å trene noe særlig på noe som helst.

og så prøver jeg å fokusere på de gangene hun er flink og tenker at det er min framtidige hund, ikke den vimsete rampejenta som ignorerer meg fullstendig. det avhenger så hvor flinke vi er til å trene med henne, men den atferden vi opplever nå er jo veldig typisk pubertet. tenk på mennesker, er ikke ungdommer ofte vanskelige i puberteten (jeg har ikke unger sjøl, men det er vel sånn), men de fleste blir det vel ålreite folk av til slutt?

lykke til :)