Hva syns dere om rasen?

Har selv en tispe, og er superfornøyd, men møter mange negative holdninger til rasen. Lurer litt på hva som er grunnen? Dårlige erfaringer eller bare at man har HØRT at det er en "farlig rase" ?

Er bare nysgjerrig og lurer:)

Har endel erfaring med en hannhund som vel nærmer seg halvannet år nå. Flott lynne og pen hund. Litt for egenrådig og "likegyldig" etter min smak, (selvom han er en kosegris) og kan levende forestille meg at det kan bli en problemhund i feil hender. Finnes ikke aggressiv mot folk men har begynt å yppe mot andre hannhunder. 

For aktive turmennesker med kompetanse på hund som kanskje ikke insisterer på å lære den en million triks er det en flott rase, og veldig stabil og fin - tåler allslags vær :) 

Er det noen spesielle negative holdninger du har møtt som du vil trekke frem og eventuelt avkrefte? 

Thorbjørn:

Har endel erfaring med en hannhund som vel nærmer seg halvannet år nå. Flott lynne og pen hund. Litt for egenrådig og "likegyldig" etter min smak, (selvom han er en kosegris) og kan levende forestille meg at det kan bli en problemhund i feil hender. Finnes ikke aggressiv mot folk men har begynt å yppe mot andre hannhunder. 

For aktive turmennesker med kompetanse på hund som kanskje ikke insisterer på å lære den en million triks er det en flott rase, og veldig stabil og fin - tåler allslags vær :) 

Er det noen spesielle negative holdninger du har møtt som du vil trekke frem og eventuelt avkrefte? 

Er vel egentlig bare ute etter hva slags ERFARINGER folk har med rasen og hva de mener om den i posetiv/negativ retning :) Vil ikke avkrefte noen holdninger. Jeg har bare fått endel negativ respons fra folk, og så viser det seg at de aldri har møtt en amerikansk akita, men har HØRT at rasen er sånn og sånn.

Ut fra mine EGNE erfaringer med rasen, har den et ufortjent dårlig rykte på seg. Ja, hannhunder er nok ofte "bøse" med andre hanner, men dette er nok de fleste am.akita eiere klar over. Det står i rasestandarden at de kan være vanskelige med hunder av samme kjønn. Men - det finnes mange unntak også. Min tispe er snill mot alle andre hunder:)

Jeg har selv hatt hannhund, en ordentlig kosebamse var han! Men som mange andre begynte han å yppe med andre hannhunder, han var og noe egenrådig og sta, litt sånn "likegyldig".

Men.. Han var ordentlig god, han elsket å lære, enten det var lydighet eller agility(å var i utg.pkt tenkt å bli min lydighetshund).

Har selv hørt endel negativ ting og tang om Akitaen, derfor vurderte vi også lenge om vi skulle ha han heller ikke.  

Bl.a fikk jeg høre at dette var en skikkelig KAMPHUND! Måtte altså vite det, ellers kunne det gå riktig galt...  Dette fra en mann som ikke visste/var klar over at det var forskjell på Amercan Akita og Akita...

Hørte og at disse aldri kunne være løse, da de nærmest ville angripe alt i sin omkrets(i form av villdyr, katter og hunder).

De fleste var og agressive mot andre mennesker enn sin familie(for det er jo ikke forskjell på Agressiv og reservert/ikke interessert...)

Hei!!!

Endelig noen som tar opp emnet. =)  Dersom jeg forteller folk hvilken rase jeg har så er det nesten så dem begynner å rygge bakover.  Det er SÅ mange som kommer med negative kommentarer om rasen....  Men det mange ikke har fått med seg er at det finnes AKITA og det finnes AMERICAN AKITA.   Det jeg har erfart er at AKITAen er mye mer agressiv en AMERICAN akita. så kanskje folk blander?  Ikkr mange som vet at det er to raser og tar dermed alle under èn kam på en måte...

Jeg ELSKER rasen, og skal ha en til etter hvert. ;)  En sterk mental rase, men det er også litt sjarm ved det. Man får liksom trent seg selv litt også når man har denne rasen, hvis du skjønner. :) hehe. 

Min "lille" gutt er en skikkelig snill hund, han er foreløpig mega naiv og tror at alt er lek og moro. Han er veldig flink på innkalling dersom det ikke er for mye forstyrrelser rundt omkring.   Han bjeffer ALDRI, med mindre noen sniker seg bak han og han blir overrasket.  Så det er noe av det vi opplever med vår hund. =)

Ja, mye av dette har jeg opplevd også. Folk som sier at det er en kamphund, de er livsfarlige for barn, folk de ikke kjenner, andre hunder osv. Jeg tar med meg hunden min overalt. Er mye på messer, utstillinger osv. Jeg blir alltid stoppet av mange mennesker, som lurer på hvordan hund jeg har. Fargene hennes gjør at mange som ikke er SÅ hundevant tror hun er en malamute, grønnlandshund men mest elghund faktisk. hehe.. VEEELDIG stor elghund liksom ;) men poenget er - folk som har hørt om rasen blir veldig overrasket når jeg sier at det er en am.akita, fordi hun er så myk, høflig og snill. Virker som de fleste har et inntrykk av at am.akita er ensbetydene med drapsmaskin el. Jeg har opplevd flere ganger på utstilling at folk drar hundene sine unna tispa mi, og det kommer gjerne noen kommentarer eller "beskjed" til hunden som er myntet på MEG at "den der skal du IKKE hilse på nei".

Javel, kanskje de har møtt en am.akita som har vært aggressiv. Men det betyr vel ikke at alle er det. Det ødelegger så utrolig mye for oss med rasen at folk sprer dårlig rykte om den..

zati05:

Hørte og at disse aldri kunne være løse, da de nærmest ville angripe alt i sin omkrets(i form av villdyr, katter og hunder).

De fleste var og agressive mot andre mennesker enn sin familie(for det er jo ikke forskjell på Agressiv og reservert/ikke interessert...)

Den hunden jeg kjenner går da løs uten å gjøre en flue fortred hvertfall, men litt reservert er den ja. :)

Og som en også poengterer, den lager nesten ALDRI en lyd hverken bjeff eller noe annet. Det eneste litt skumle med såpass lite verbalt språk er at du får minimalt med forvarsel før det mot all formodning smeller. 

Det sies også at det er usedvanlig viktig å sosialisere de med barn, litt usikker på om det er noen konkret begrunnelse for dette - men som de fleste såpass store hunder med noe rufsete rykte så er det vel ikke tvil om at man ønsker at den skal være trygg og rolig blant barn hvertfall. "mitt" eksemplar eies av en familie hvor matmor jobber i barnehage, så den er barnehagehund to-tre ganger i uken. Såvidt meg bekjent har den ikke spist noen barnehagebarn enda. :)

Det er nok ingen førstegangshund nei. Og det er nok litt forskjell på hanner og tisper. Hannene er tøffere å ha med å gjøre i forhold til andre hunder.

Min hund har blitt godt sosialisert med barn, men hun har i utgangspunktet elsket barn fra hun var liten. Hun er forsiktig og mild, men hun trekker seg unna hvis hun møter ukjente barn som bråker og herjer veldig. Men hun viser aldri noen tegn til aggresivitet. Hun forguder de barna hun kjenner og elsker å leke med dem :)

Jeg er nok uenig i at det er en rase for spesielt interesserte da :) Så lenge man har litt greie på hva dvs å ha hund og gir den tilstrekkelig med miljøtrening og sosialisering, så er det en rase som kan passe veldig mange mennesker

Thorbjørn:

zati05:

Hørte og at disse aldri kunne være løse, da de nærmest ville angripe alt i sin omkrets(i form av villdyr, katter og hunder).

De fleste var og agressive mot andre mennesker enn sin familie(for det er jo ikke forskjell på Agressiv og reservert/ikke interessert...)

 

 

Den hunden jeg kjenner går da løs uten å gjøre en flue fortred hvertfall, men litt reservert er den ja. :)

Og som en også poengterer, den lager nesten ALDRI en lyd hverken bjeff eller noe annet. Det eneste litt skumle med såpass lite verbalt språk er at du får minimalt med forvarsel før det mot all formodning smeller. 

 

Det sies også at det er usedvanlig viktig å sosialisere de med barn, litt usikker på om det er noen konkret begrunnelse for dette - men som de fleste såpass store hunder med noe rufsete rykte så er det vel ikke tvil om at man ønsker at den skal være trygg og rolig blant barn hvertfall. "mitt" eksemplar eies av en familie hvor matmor jobber i barnehage, så den er barnehagehund to-tre ganger i uken. Såvidt meg bekjent har den ikke spist noen barnehagebarn enda. :)

 

Reserverte er nok mange av am.akitaene. Men mange tolker dette som aggressiv tror jeg? De er ikke alltid så interessert i ukjente mennesker og hunder, men det er vel ikke et must at en hund må være det? :) Nå er jo min glad for å hilse på ukjente både på 2 og 4 bein. Men hun er ikke helt vill liksom. Hun hilser høflig med en forsiktig logring, og snur ryggen til for å bli klødd i nakken av de på 2 bein. De på 4 inviterer hun ofte til lek. Møter hun dominante eller aggressive hunder, slår reservasjonen til. Hun overser og bryr seg ikke noe om dem.

Jeg syns det er deilig å ha en slik hund, etter å ha delt mange år med flatcoated retrievere som ble helt i ekstase når de så folk og andre hunder. hehe :)

Nei de bjeffer lite og har ikke sånn "mase-piping" som mange andre raser har. Men de har nå alikevel et veldig tydelig språk. De bruker andre lyder og prater mye, og kroppspråket deres er lett å tolke for det er veldig tydelig.

Hørtes flott ut med en am.akita i barnehage :) Jeg har hatt mange forskjellige raser, men syns am.akitaen jeg har nå er den som fungerer best sammen med barn. Ja, hun er stor, men hun er så sindig og rolig og ekstremt forsiktig når hun er sammen med barn.

Dette er jo bare ett eksempel, men viser hvordan en am.akita som OFTEST er mot barn etter min erfaring :)

http://www.youtube.com/watch?v=NUoz_dO0xTo

Jeg vil bare si at jeg syntes det er flott at vi evt får litt info ut til folk nå ang Am.Akita. for det står tilnærmet lik ikkenoe om rasen rundt omkring. 

Min mening er også at dette er en absolutt familiehunf, jeg har ikke møtt en Am.Akita enda som ikke har vært glad i barn faktisk.  og det sier jo noe. =)

Dette er en stor hund som er trygg på seg selv og dermed tar det ganske med ro, i motsetning til visse andre raser som er  lett litt smånervøse og dermed blir lett sinna.

Det er stor forskjell på en AMERIKANSK akita som jeg har og en japansk akita (akita inu) 

Disse linkene viser forskjellen utseendemessig. Det er også store forskjeller gemyttmessig:)

http://www.youtube.com/watch?v=fs0FXWIdDLc

http://www.youtube.com/watch?v=AwSmp2QyXmc

AmAk:

Jeg vil bare si at jeg syntes det er flott at vi evt får litt info ut til folk nå ang Am.Akita. for det står tilnærmet lik ikkenoe om rasen rundt omkring. 

Min mening er også at dette er en absolutt familiehunf, jeg har ikke møtt en Am.Akita enda som ikke har vært glad i barn faktisk.  og det sier jo noe. =)

Dette er en stor hund som er trygg på seg selv og dermed tar det ganske med ro, i motsetning til visse andre raser som er  lett litt smånervøse og dermed blir lett sinna.

Enig med du ang at det er viktig at folk får et litt annet syn på am.akita. Jeg har med meg hunden min overalt og jeg tror jeg har endret synet til endel som har hørt og trodd at rasen er fryktelig skummel :)

Her kan man lese om forskjellen på amerikansk akita og  japansk akita :)

http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=128

http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=377

Heisann:)

Her var det mykje god informasjon om am. akita og akita.  Har lenge (årevis) vore fasinert av desse to rasene.  Kom i grunnen fram til at eg ville ha am.akita, men synest akitaen er "flottere".  Men så var det gemytte på desse to rasene da...er det virkelig så stor forskjell?.  Før var jo desse to rasene blanda til ein rase....

Har dokke meir tips og info, så kom med det:)

Ja det er virkelig så stor forskjell mellom Am.Akita og Akita.  både i gemytt og utseende.

Bare tenk deg de to folkeslagene og hvor forskjellige de er, de gjenspeiles virkelig i de to rasene også. =P Japanesere kan virke litt mer raske på en måte og kanskje litt strengere og kan oppfattes litt mer "hissig" , til og med øynene på japanske raser er smale :P.  Mens Amerikanerne skal ha alt størst og sterkest og samtidig daft og rolig.   Ser dere sammenligningen??? hehe. Jeg fant ut dette for en stund sia, hvor like rasene er folkeslagene som avlet dem.

(mener ikke å si noe støtende om hverken amerikanere eller japanesere dersom noen tolker det slik)

Thorbjørn:
Siden det ikke virker til å være så mange med akita her, så er vel det et litt åpent spørsmål. Det at den japanske er så mye tøffere og slemmere er kanskje en myte det også? :)

Det er nok ikke bare en myte at den japanske er striere enn den amerikanske:) Man kan jo lese rasestandaren så ser man litt av forskjellen. Den amerikanske er i utgangspunktet en mildere hund og den er lettere å få sosial. Jeg har vært borti endel av den japanske også, og de er veldig forskjellige fra den amerikanske. Absolutt en flott rase og nydelige hunder i de rette hender, men kvassere enn den amerikanske altså:)

Jeg liker Akita:-D

Jeg er oppvokst med min mormors, og maken til snill hund. Når jeg selv skulel skaffe meg så kikket jeg litt på de, men turte ikke da den sto så mye skummelt på nett. Men de er fantastisk fine!