Vi har lest og lett og snakket med folk, i tillegg til å ha en tråd her om familiehund. Jeg har ikke enda landet på noen konkret rase og leser det jeg kommer over om alle raser.

Gubben har hele tiden hatt forkjærlighet til schæferen, og han vil fortsatt ha det. Jeg er skeptisk til det man kan lese overalt i rasebeskrivelse om schæfer hva angår nervøsitet og sykdom på rasen.

Hvordan finner man en seriøs oppdretter som ikke har avlet frem feile egenskaper hos en schæfer? Jeg syns det er en majestetisk og flott hund, så jeg kunne gjerne tenkt meg en rolig og frisk sådan..

Du kan kikke litt på de mer "moderate" variantene; hvit gjeterhund og langhåra schæfer. :)

Ta kontakt med raseklubben, og ellers folk i som holder på aktivt med brukshund. Instruktører, testledere, figuranter og slikt.

Langhåra schäfere er ikke mindre belastet. Av ett kull på korthårete hender det ofte at noen blir langhåra. Så de har de samme genene og arvelige disposisjonene som sine "normale" kullsøsken.

Om du ikke er inne i miljøet eller kjenner noen som er det tror jeg det kan bli vanskelig å finne ut av dette på egenhånd, uansett hvor mye du leser, ringer rundt og prater med folk. Du kan selvsagt ha flaks, men jeg tror sjansen for å få et slikt individ som du skisserer er relativt stor for en uerfarne schaferkjøper. Jeg hadde hvertfall ikke tatt sjansen på egenhånd (ikke at schafer er aktuelt for meg uansett, da).

Lykke til med letinga, og som tidligere nevnt i tråden finnes det mange hunder som ligner i både utseende og/eller lynne/bruksområde, men som det nok er enklere å finne en bra oppdretter av mht helse og mentalitet.

hva med å titt litt på et av opphavene til Shäferen...... Picard, dette er visstnok rasen som er grunnet til at Shäferen har sine ståører  :-)

Picarden er en lite kjent rase, Fransk gjeterhund, det er ca 10 skt i Norge, den er lettlært og en flott familiehund som trenger lite pelsstell og røyter lite. Den kan brukes til alt. I Tyskland og Frankrike hvor rasen er størst brukes den mye til IPO, men også gjeting, agility og lydighet. Rasen kan være reservert så den trenger mye tidlig sosialisering og kan være krevende de første 1-2 årene.

Ta gjerne en titt på hjemmesiden min www.lofterodbukta.net og blant linkene mine finner dere mer informasjon om rasen, spesielt linken til Alpha Natura

Dette er min personlige mening:

 Hvis dere skal bruke hunden, og dere vet det, så er det ingenting i veien for å kjøpe seg en schæfer. En schæfer er en hunderase som er avlet fram som brukshund. Dessverre lider rasen av en haug med sykdommer, lite kartlagt avl, dårlig mentalitet osv. Listene er lange. MEN noen oppdrettere, som avler fram brukshunder av rasen schäfer, har kartlagt avelen. foreldre og foreldres søsken, bakover i generasjoner. Du kan få vite mentalstatus på alle søsken til mor, og du får vite det du spør om. jeg kan kun snakke for de jeg personlig har erfaring med, og kjenner. jeg har akkurat hentet meg valp hos den ene. Skal du bruke hunden, noe en schäfer er skapt for, så kjøp deg en bruksschæfer, da vet du i større grad hva du kjøper, ift. sykdom, gener og mentalitet.

La oss ta Kennel XO feks, de har en statistikk på 96% hd frie hunder. Du kan ta en titt på siden dems www.kennelxo.com Dette er hunder til bruks og tjeneste. Det er også en full oversikt på siden, ift mentalitet, hd/aa, andre meritter eller andre ting man bør. Skal du bruke hunden din, så er sannsynligheten større for at du får en frisk hund her - med stabil mentalitet, enn om du kaver deg gjennom de 250 oppdretterne som er i landet, av ekstriør oppdrett. Dessverre er det vanskelig - fremdeles, å finne nåla i høystakken!

 jeg har akkurat hentet meg valp ifra Kennel Vargfjell www.vargfjell.net og her er også risikoen for en ustabil hund mentalt, eller en syk hund, ganske minimal, da generasjoner bakover - inkl søsken, en god oversikt på. Begge disse oppdretterne følger også valpekjøperne sine opp, veldig tett. jeg har en venninne med hund ifra XO, og hun er veldig fornøyd. hunden og resten av kullet er hd/aa frie, du finner det på hjemmesiden dems. hunden er veldig ålreit, vital, sosial og fin.

 jeg sier ikke at andre oppdrettere er dårlig, men jeg kan kun tale for min egenerfaring.

Lykke til på valpejakt! Håper dere finner den rette.

sillun:

Dette er min personlige mening:

 Hvis dere skal bruke hunden, og dere vet det, så er det ingenting i veien for å kjøpe seg en schæfer. En schæfer er en hunderase som er avlet fram som brukshund.

Men hvis det er snakk om "bare" familehund (vanlig familebruk, kos, tur og litt agility i helgene) er bruksschafer noe av det verste du kan kjøpe, det blir garantert problemer. Det er viktig å definere bruksområdet/tilbudet sitt ganske tydelig. Alle skal jo "bruke" hunden sin, spm er bare til hva, og hvor mye.

Til vanlig familiehund finner du masse andre raser som passer mye bedre. Har dere prøvd rasevelgeren?

Dersom du velger schæfer får du en flott og lærevillig hund en trofast følgesvenn. Dersom du leser rasestandarden (den kan du finne inne på NKK sine sider) vil du se at det ikke står noe om nervøsitet. Schæferen skal vær nervefast, selvsikker, avbalansert, frimodig, oppmerksom og lærenem.

Dersom en schæfer er nervøs, engstelig eller aggressiv er dette diskvalifiserende feil, ingen oppdrettere lliker å få det på seg, så bruk en seriøs oppdretter tilknyttet Norsk schæferhund klubb.

Det hevdes også at det er forskjell når det gjelder bruks- og utstillingslinjer. Uansett hva som velges er feilene over gjeldende. Det er viktig å huske på at schæferen er en brukshund som trives best når den får bruke seg. Lydighet, spor....etc...

Når du skal velge oppdretter kan det være smart å undersøke med den lokale raseklubben, der vil du få en oversikt over oppderttere og valper. Dersom du vil kan du jo også gå inn på Norsk schæferhundsklubs hjemmeside: www.norskschaeferhund.com her vil du også finne linker til de ulike avdelingene. Lykke til med valget av hund. Schæferen er for meg ene og alene på toppen :) har en herig tispe som snart er 2 år.

Siiri:

sillun:

Dette er min personlige mening:

 Hvis dere skal bruke hunden, og dere vet det, så er det ingenting i veien for å kjøpe seg en schæfer. En schæfer er en hunderase som er avlet fram som brukshund.

 

Men hvis det er snakk om "bare" familehund (vanlig familebruk, kos, tur og litt agility i helgene) er bruksschafer noe av det verste du kan kjøpe, det blir garantert problemer. Det er viktig å definere bruksområdet/tilbudet sitt ganske tydelig. Alle skal jo "bruke" hunden sin, spm er bare til hva, og hvor mye.

Til vanlig familiehund finner du masse andre raser som passer mye bedre. Har dere prøvd rasevelgeren?

 En bruksschæfer, er ingen problemhund! En godt oppdrettet bruksschæfer, er en god familiehund såvel som brukshund. Den krever å bli brukt ja! Den trenger ikke noe mer stimuli enn turer, og hjernetrim - feks sportrening, lydighet, eller om man ønsker mer spesifikk trening. men er klart det er viktig å skaffe seg hund etter bruken. men da mener jeg at schæfer er utelukket, hvis man ikke skal bruke hunden av noe slag (snakker ikke om familievenn, og tur, fordi det kan en annen rase passe bedre til. og trives bedre med).

til trådstarter:

Det aller viktigste er å ikke gå i fellen, ved valg av schæfer. Mange oppdrettere kan fint snakke for seg. Men velg oppdretter etter hvem som forteller deg mest (positivt og negativt!), oversikt på sidene, oversikt i generasjoner, oversikt ikke bare helsemessig (hd/aa) men mentalitet og andre ting om helsen til hundene sine, ikke bare foreldredyrene er viktig, men også søsken, og eventuelt  oversikt over tidligere kull mor/far har hatt, eller søsken osv. hjelper ikke bare med hd/aa frie foreldre. Avl er så mye mer enn det!!!!

Hatt en hund i familien som måtte avlives grunnet spondolyse i ryggen, og jeg ringte nschk og avlsråde i en viss by, der fikk jeg vite at den hannhunden var så fantastisk . far til den vi måtte avlive. Han hadde lyst å bruke den i avl selv osv, og han avlet ekstremt mye. Den vant masse på utstilling var 70 cm i mankehøyde og ga en haug med hd. Sjekket på Dogweb, og hunden hadde gitt 55% hd frie hunder!! er jo langt under snittet, som jeg synes er altfor lavt. Vær kritisk, og hank så mye informasjon som du bare klarer. Det er det eneste rådet jeg kan gi deg! Skal du ha deg schæfer, så bruk den, hvis ikke kjøp deg en annen rase - mitt råd!

jeg må komme med et lite spm=) føler nesten at jeg bør vite dette ettersom jeg om belle har hatt en liten "diskusjon" på at jeg har studert schæfere i "maaangeee år" hihi=) neida.

men hva er de store forskjellene på schæfer etter brugslinjer og utstillingslinjer? 

tok en kjapp titt innom de to nevnte oppdretterene som ble nevnt tidligere i tråden, og så at mesten alle schæferene var veldig mørke. mest i svart. jeg liker bedre de som er mørke, men allikevell mye mer lyst på. som denne:

http://a.abcnews.com/images/US/ht_German_Shepherd3_090121_ssh.jpg

(håper den kan åpnes) 

sillun:En bruksschæfer, er ingen problemhund! En godt oppdrettet bruksschæfer, er en god familiehund såvel som brukshund.

Dersom du er medlem i en hundeklubb kan du også bruke DogWeb til å søke på. Her kan du finne all informasjon om foreldredyrene, stamtavler, ad/hd, helse til foreldredyrene, og deres søsken, tidligere kull etc. Der finnes i schæferklubben noe som heter avlskontakter, disse besiktiger samtilige valper som er godkjente i forhold til klubbens reger for avl. Disse kan du kontakte og de vil gi deg en noe mer objektiv vurdering av oppdretterne enn det de vil gjøre selv.

Det er ikke slik at alle oppdrettere av schæfer er kun opptatt av eksteriør, men har fokus må helse og mentalitet. Igjen, Lykke til :)

Så enig med snusken, som jeg kan få blitt! =(

BlueBell:
Jeg har en "dum og deilig" utstillingsvariant som er en utmerket brukshund, uredd modig og nervefast. Har flotte schæferfarger og et fantastisk gemytt. På trenigsbanen er hun like gira som de grå, hjemme er hun rolig og balansert. Ikke kam alle over en kam. Det finnes gode scheferoppdrettere også, som er opptatt av at bruksegenskapene skal være der på linje med eksteriøret.

Skal ike begynne å diskutere dette nå, men må bare få sagt at, den hunden du har da, er mer unntak og ikke regel, dessverre.

BlueBell:
Jeg har en "dum og deilig" utstillingsvariant som er en utmerket brukshund, uredd modig og nervefast. Har flotte schæferfarger og et fantastisk gemytt. På trenigsbanen er hun like gira som de grå, hjemme er hun rolig og balansert. Ikke kam alle over en kam. Det finnes gode scheferoppdrettere også, som er opptatt av at bruksegenskapene skal være der på linje med eksteriøret.

Joda, det finnes mange som driver rovavl, og det finnes mange som ikke skulle ha avlet på hundene sine også,  men det er ikke disse man skal kjøpe valper fra. Man bør undersøke grundig før man bestemmer seg for oppdretter, og deretter valp. Det finnes folk som kan og vil hjelpe valpekjøpere, og som aktiv i schæfermiljøet vet jeg at de fleste som er aktive der, er opptatt av, og interessert i at schæferen skal få et bedre rykte, og da må det arbeides aktivt med det, og det gjøres også. Jeg vil ikke friskemelde schæferavlen, men vil påstå, igjen at det finnes gode oppdrettere av "vanlig" schæfer. Så er det også slik at de grå, sorte, brune....er alle vanlige schæfere som er godkjente etter stadarden. Jeg håper at alle dere som er glad i rasen vil som jeg, nemlig at schæferen skal være sunn, frisk og mentalt sterk, uansett hvilken fargekombinasjoner en måtte velge. Flotte er de uansett:)

belle:

Ta kontakt med raseklubben, og ellers folk i som holder på aktivt med brukshund. Instruktører, testledere, figuranter og slikt.

Langhåra schäfere er ikke mindre belastet. Av ett kull på korthårete hender det ofte at noen blir langhåra. Så de har de samme genene og arvelige disposisjonene som sine "normale" kullsøsken.

Jeg mener de langhårede det har vært bevisst avl på. Bedre gemytt på de etter min erfaring men det kan jo også være at jeg har hatt med særs gode individer av den langhårede varianten å gjøre.

BlueBell:Jeg håper at alle dere som er glad i rasen vil som jeg, nemlig at schæferen skal være sunn, frisk og mentalt sterk, uansett hvilken fargekombinasjoner en måtte velge. Flotte er de uansett:)

Zeldajenta:

belle:

Ta kontakt med raseklubben, og ellers folk i som holder på aktivt med brukshund. Instruktører, testledere, figuranter og slikt.

Langhåra schäfere er ikke mindre belastet. Av ett kull på korthårete hender det ofte at noen blir langhåra. Så de har de samme genene og arvelige disposisjonene som sine "normale" kullsøsken.

 

 

Jeg mener de langhårede det har vært bevisst avl på. Bedre gemytt på de etter min erfaring men det kan jo også være at jeg har hatt med særs gode individer av den langhårede varianten å gjøre.

Jeg tror jeg heller hadde tittet på resultater fra mentaltest enn på hårlaget for å få ett bilde på gemyttet:)

Når det er sagt så vil jeg si at min erfaring er at i det virkelige liv så er det mange flere friske og velfungerende schäfere, enn hva det virker som etter praten på nettet. Men likevel så lønner det seg å spørre seg for ute i jungelen. Referanser fra valpekjøpere er også en metode å få svar på. For en normalt aktiv familie så holder det lenge med utstillingsvarianten. Men en schäfer må få lov å være med på det som skjer sammen med menneskene sine. Bare tur om den er aldri så lang er altfor lite hodebry for denne rasen. Den er først og fremst en gårdshund som kan og bør brukes til alt mulig rart. Personlig assistent er en treffende beskrivelse synes jeg:)

belle:

Zeldajenta:

belle:

Ta kontakt med raseklubben, og ellers folk i som holder på aktivt med brukshund. Instruktører, testledere, figuranter og slikt.

Langhåra schäfere er ikke mindre belastet. Av ett kull på korthårete hender det ofte at noen blir langhåra. Så de har de samme genene og arvelige disposisjonene som sine "normale" kullsøsken.

 

 

Jeg mener de langhårede det har vært bevisst avl på. Bedre gemytt på de etter min erfaring men det kan jo også være at jeg har hatt med særs gode individer av den langhårede varianten å gjøre.

 

 

Jeg tror jeg heller hadde tittet på resultater fra mentaltest enn på hårlaget for å få ett bilde på gemyttet:)

Når det er sagt så vil jeg si at min erfaring er at i det virkelige liv så er det mange flere friske og velfungerende schäfere, enn hva det virker som etter praten på nettet. Men likevel så lønner det seg å spørre seg for ute i jungelen. Referanser fra valpekjøpere er også en metode å få svar på. For en normalt aktiv familie så holder det lenge med utstillingsvarianten. Men en schäfer må få lov å være med på det som skjer sammen med menneskene sine. Bare tur om den er aldri så lang er altfor lite hodebry for denne rasen. Den er først og fremst en gårdshund som kan og bør brukes til alt mulig rart. Personlig assistent er en treffende beskrivelse synes jeg:)

Ja, mulig det er tilfeldig, men de korthårede virker mer nervøse og engstelige ( for ikke å snakke om uberegnelige ) enn de langhårede og iallefall i forhold til hvit gjeter. Nå skal det sies at jeg har blitt stygt bitt av en korthåret schæfer og at jeg derfor er mer vár på disse.

sillun:

Dette er min personlige mening:

 Hvis dere skal bruke hunden, og dere vet det, så er det ingenting i veien for å kjøpe seg en schæfer. En schæfer er en hunderase som er avlet fram som brukshund. Dessverre lider rasen av en haug med sykdommer, lite kartlagt avl, dårlig mentalitet osv. Listene er lange. MEN noen oppdrettere, som avler fram brukshunder av rasen schäfer, har kartlagt avelen. foreldre og foreldres søsken, bakover i generasjoner. Du kan få vite mentalstatus på alle søsken til mor, og du får vite det du spør om. jeg kan kun snakke for de jeg personlig har erfaring med, og kjenner. jeg har akkurat hentet meg valp hos den ene. Skal du bruke hunden, noe en schäfer er skapt for, så kjøp deg en bruksschæfer, da vet du i større grad hva du kjøper, ift. sykdom, gener og mentalitet.

La oss ta Kennel XO feks, de har en statistikk på 96% hd frie hunder. Du kan ta en titt på siden dems www.kennelxo.com Dette er hunder til bruks og tjeneste. Det er også en full oversikt på siden, ift mentalitet, hd/aa, andre meritter eller andre ting man bør. Skal du bruke hunden din, så er sannsynligheten større for at du får en frisk hund her - med stabil mentalitet, enn om du kaver deg gjennom de 250 oppdretterne som er i landet, av ekstriør oppdrett. Dessverre er det vanskelig - fremdeles, å finne nåla i høystakken!

 jeg har akkurat hentet meg valp ifra Kennel Vargfjell www.vargfjell.net og her er også risikoen for en ustabil hund mentalt, eller en syk hund, ganske minimal, da generasjoner bakover - inkl søsken, en god oversikt på. Begge disse oppdretterne følger også valpekjøperne sine opp, veldig tett. jeg har en venninne med hund ifra XO, og hun er veldig fornøyd. hunden og resten av kullet er hd/aa frie, du finner det på hjemmesiden dems. hunden er veldig ålreit, vital, sosial og fin.

 jeg sier ikke at andre oppdrettere er dårlig, men jeg kan kun tale for min egenerfaring.

Lykke til på valpejakt! Håper dere finner den rette.

støtter denne :)

ville fortiden holdt meg langt unna ekstriørhundene fra rasen. dette fordi det er alt for få individer i forhold til antall valper som er sjekket for div.sykdommer/skader/lyter.

belle:Personlig assistent er en treffende beskrivelse synes jeg:)

Zeldajenta:

Ja, mulig det er tilfeldig, men de korthårede virker mer nervøse og engstelige ( for ikke å snakke om uberegnelige ) enn de langhårede og iallefall i forhold til hvit gjeter. Nå skal det sies at jeg har blitt stygt bitt av en korthåret schæfer og at jeg derfor er mer vár på disse.

jeg har ikke opplevd at korthårede schæfere er mer nervøse enn langhårede. jeg har truffet mange schæfere og de fleste har vært veldig kosete og kontaktsøkende. har opplevd noen FÅ tilfeller der hunden trakk seg unna. da sa eieren det var fordi den hadde hatt dårlige erfaringer med ungdommer. så tror ikke at korthårede er mer nervøse enn langhårede;) 

Zeldajenta:

belle:

Zeldajenta:

belle:

Ta kontakt med raseklubben, og ellers folk i som holder på aktivt med brukshund. Instruktører, testledere, figuranter og slikt.

Langhåra schäfere er ikke mindre belastet. Av ett kull på korthårete hender det ofte at noen blir langhåra. Så de har de samme genene og arvelige disposisjonene som sine "normale" kullsøsken.

 

 

Jeg mener de langhårede det har vært bevisst avl på. Bedre gemytt på de etter min erfaring men det kan jo også være at jeg har hatt med særs gode individer av den langhårede varianten å gjøre.

 

 

Jeg tror jeg heller hadde tittet på resultater fra mentaltest enn på hårlaget for å få ett bilde på gemyttet:)

Når det er sagt så vil jeg si at min erfaring er at i det virkelige liv så er det mange flere friske og velfungerende schäfere, enn hva det virker som etter praten på nettet. Men likevel så lønner det seg å spørre seg for ute i jungelen. Referanser fra valpekjøpere er også en metode å få svar på. For en normalt aktiv familie så holder det lenge med utstillingsvarianten. Men en schäfer må få lov å være med på det som skjer sammen med menneskene sine. Bare tur om den er aldri så lang er altfor lite hodebry for denne rasen. Den er først og fremst en gårdshund som kan og bør brukes til alt mulig rart. Personlig assistent er en treffende beskrivelse synes jeg:)

 

 

Ja, mulig det er tilfeldig, men de korthårede virker mer nervøse og engstelige ( for ikke å snakke om uberegnelige ) enn de langhårede og iallefall i forhold til hvit gjeter. Nå skal det sies at jeg har blitt stygt bitt av en korthåret schæfer og at jeg derfor er mer vár på disse.

dette er bare tull, les genetika og du ser at det finnes ikke hold for slike utsagn.