Har en 2 år gammel hann, Svensk Lapphund. Vi trener lydighet (ikke konkuransse), spor og agility. Vi har en fin kjemi og god kontakt. Er mye ute både i by og natur. Han bryr seg ikke om mennesker, barn, joggere, sparker, sykler osv. Men i det vi møter en hund, mister jeg kontakten HELT. Han løper ut båndet, og bjeffer mot hunden/hundene.

Og vi har prøvd MASSE forskjellige kontakt treninger, men er det noen som har råd til hvordan trene på å møte en hund på normalt vis?
Ikke har vi brukt noe fysisk straff som han kunne assosiert med hunder heller. Han er heller ikke sint mot hundene, men vil hilse/lukte/leke.

PS: å få kontakten hanns i det jeg ser hunden og holde den til vi er fordi nytter ikke. Vi kan ha fin kontakt med han, men problemet ligger akkurat der. Uansett hvor fin kontakten er, så løper han heller mot hunden i det han ser den.

korriger slik at det ikke er intresant og løpe ut. eller finn en belønning som er så mye vært at han kan avledes med det.

begge dler fungerer like godt, men de handler mer om hva du er komfetabel med å jobbe etter.

sladdre trening finner du her. http://www.youtube.com/watch?v=1gtr-F2zxAU&feature=player_embedded#

men problemet er ikke at metoder ikke fungerer, men at en enten ikke er konsekvent nok eller ikke forstår når det respektive skal gjøres.

derfor er mitt råd og finne en dyktig instruktør i nærheten av der du bor til og hjelpe deg.

på problem hunder trener vi bare inn sitt og ren lydighet. men det er førerene som er problemet og ikke hundene ;) så finn et god oppegående instruktør til og hjelpe deg, de løser det på en time.

Jeg har samme problemet med min hund. Det eneste som fungerer for oss er å avlede med en godbit. FØR hunden begynner å vise for stor interesse for den møtende hunden, tar jeg frem en godbit. Jeg holder godbiten i hånden helt til hunden har passert, så gir jeg den belønningen og roser hunden. Jeg holder godbiten foran snuten på hunden, da fokuserer den kun på godbiten:)

Men dette er vel ingen bra løsning i lengden. Jeg har holdt på med dette en stund, og uten godbit er den like ille igjen. Så hunden lærer altså ingen ting:)

Det å finne noe som er mer interessant enn en hund (mat, leke) har vi prøvd mange ganger. Ingen avledning har funket til nå.

Men det er sant som du sier, det er ikke hunden det er noe galt med, det er eieren :)
Jeg må bli mer sikker på hvilke handlinger jeg skal gjøre før jeg kan skylde på noen andre.

Bor i Kirkenes, så har ikke noen intruktører i nærheten her. så må nok finne ut av dette på egen hånd.

Jämtpia:

Jeg har samme problemet med min hund. Det eneste som fungerer for oss er å avlede med en godbit. FØR hunden begynner å vise for stor interesse for den møtende hunden, tar jeg frem en godbit. Jeg holder godbiten i hånden helt til hunden har passert, så gir jeg den belønningen og roser hunden. Jeg holder godbiten foran snuten på hunden, da fokuserer den kun på godbiten:)

Men dette er vel ingen bra løsning i lengden. Jeg har holdt på med dette en stund, og uten godbit er den like ille igjen. Så hunden lærer altså ingen ting:)

ikke dumt, etter hvært flytter du bare tiden det tar før hunden får godbitt.. også flytter du hånden litt rundt om og til slutt ligger den bare i lommen og du gir den en godbit dann og vann ..

MDW:

Det å finne noe som er mer interessant enn en hund (mat, leke) har vi prøvd mange ganger. Ingen avledning har funket til nå.

Men det er sant som du sier, det er ikke hunden det er noe galt med, det er eieren :)
Jeg må bli mer sikker på hvilke handlinger jeg skal gjøre før jeg kan skylde på noen andre.

Bor i Kirkenes, så har ikke noen intruktører i nærheten her. så må nok finne ut av dette på egen hånd.

det er flere instruktører der oppe. jeg kan sende deg en pm i morgen når jeg kommer hjem på hvem du kan kontakte hvis du vil?

MDW:

Men i det vi møter en hund, mister jeg kontakten HELT. Han løper ut båndet, og bjeffer mot hunden/hundene.

Hvordan er man med andre hunder løs? Når du sier han løper ut og bjeffer er det aggresiv eller bare oppspilt atferd han viser? 

Ja vet om noen instruktører jeg skal kontakte også, men hvis du kunne gitt meg noen navn så hadde det vært supert!:)

Når han løper ut båndet er det ikke på en aggresiv måte, men oppspilt atferd. Men den adferden er jo igjen et veldig uhøflig språk, og møter vi på "rette" hunden som ikke aksepterer en slik oppførsel fra en yngre hann hund kan det ende med en negativ tone, ikke nødvendigvis slåsskamp. Har skjedd noen ganger, mens andre ganger bjeffer hunder tilbake.

Det kommer også ann på hvordan hunder vi møter er, er den rolig og viser godt språk kan vi noen ganger gå forbi mens hunden min kun piper litt. Mens hvis man møter på en som er likedan som min hund går det ikke i det hele tatt å få kontakt.

Var nettopp ut med han, og vi møter 3 små hunder, min hund løper ut båndet og bjeffer. I dette øyeblikket vil jeg ikke ha noen sjanse til å få kontakten hans. Da må jeg fysisk dra han med meg og sette meg ned med godbiter, men det nytter ikke, har prøvd.
Han ble stille da hundene nærmet seg oss og de fikk hilse på hverandre. Da jeg skulle gå bjeffet han, men fikk relativt fort kontakten med han igjen etterpå.

Hunder liker/er nysgjerrig på artsfrender, det er bare slik det er. Noen ganger har jeg vært heldig og klart å avlede min egen hund med en pinne eller en blomst(!) når han har sett andre, men det har neimen ikke vært mange ganger! Så jeg slenger meg med på denne tråden, kanskje det kommer noen tips som jeg får bruk for?

mvh pisilene 

kanskje du skulle gått over til kort leiebånd? På den måten så har du mer kontroll også.

ellers må jo avledning være cluet....

Ja klart er de nyskjerrige, og jeg begynner å lure på om det rett og slett er ren nyskjerrighet som "plager" han. Vet ikke, vanskelig..... :p

Men har hatt noen små triks vi har gjort, funket vell og merke ikke i lenga.
Jeg har rygget slik at han er foran meg, dermed er det kun meg han ser og kan være opptatt av.

Å kaste godbiten litt opp i lufta, så han nesten må hoppe litt for å ta den, da ser det ut som han tenker; oj du er jo litt morsom alikevell.

Å ha en skikkelig gøy leke i lomma som jeg tar ut kun ved beløninnger eller avledningerer
(Derfor blir akkurat den leke ekstra spesiell).

Noe har funket, og noe funket ikke. Men alle hunder er forskjellige :)

OscardelaRenta:

kanskje du skulle gått over til kort leiebånd? På den måten så har du mer kontroll også.

ellers må jo avledning være cluet....

Ja kort bånd er bedre har jeg funnet ut.
Kjøpte her på canis et bånd som man tar rundt magen, men den har en liten løkke nederst man kan holde i hvis man vil forkorte båndet. Yppelig på turer når du noen ganger treng å stamme inn båndet litt.

I går var vi på innkallingskurs med vår to år gamle omplasseringshund. Han er ikke spesielt godt sosialisert akkurat, og er VELDIG interessert i hunder. Får han ikke hilse, så kan det hende han girer seg opp, og frustrasjons-knurrer og bjeffer - om det blir riktig ille. Han er som din - umulig å få kontakt med når vi ser andre hunder.

MEN!...

På innkallingskurset hadde vi en øvelse som gikk ut på at alle hadde hundene sine i 10 m langline, og stod på samme parkeringsplass. Ingen av hundene rakk mer enn 15/20 meter til hverandre. Vi skulle bare stå og holde i båndet, helt til hunden kjedet seg så mye, og skjønte at den ikke kom bort til andre hunder uansett hvor mye den maste og lagde leven. Da kommer nemlig hunden bort til deg, og spør "hva skjer nå da??", og i det øyeblikket sier man BRAA!!! Og masse godbiter osv osv..

Poenget med denne øvelsen var å trene hunden på at eieren hele tiden er til stedet, uansett hvor mange forstyrrelser det er rundt den. Den skal lære at forstyrrelser ikke er noe å bry seg om.

Denne øvelsen kan du gjøre på et jordet/større plass der du kan ha god avstand til steder det ferdes andre hunder/forstyrrelser.

Til slutt skjønner hunden at den uansett ikke oppnår det den vil, og at det er DU som er kilden til alt det gøyale..

På vår hund fungerte dette kjempegodt, ja, jeg ble nesten litt paff..hadde ikke trodd det om han! Trodde han skulle stå i stram line og bjeffe seg hes, og bli helt krakilsk.. Men neida, han var veldig nysgjerrig, men tok hintet raskt! 

Om hunden begynner å  bjeffe, så øker man bare avstanden litt, for bjeffing er selvforsterkende. De girer seg selv opp, og trenger et "brudd" på oppførselen sin.

Kjenner meg igjen her. Når vi møter andre hunder eksisterer ikke jeg lenger for hunden.

Dessverre er han aggressiv mot noen hunder vi møter, flyr rett i mot og bjeffer eller glefser. Det er en (stor!) chihuahua, så heldigvis oppleves det ikke skummelt på samme måte som hvis det hadde vært en stor hund, men vi er veldig klar på at det ikke er lov selv om han er liten.

Som det ofte er med små hunder så er han ikke så veldig glad i godbiter. Har prøvd med det, men han gidder ikke kikke på godbiten engang. Han vil heller tøffe seg mot hunden vi møter.

Det som gjør det ekstra vanskelig at oppførselen hans varierer veldig: det kan gå kjempe bra tre ganger (han enten bare tasser rett forbi eller hilser forsiktig) og så fjerde gangen smeller det før jeg omtrent får registrert at vi har møtt en hund.

Dette er en hannhund og vi har nå også fått en sterilisert tispe. Føler hannhunden har blitt verre etter at vi fikk tispa. Er dette redsel, eller kan kastrering være en løsning?

Ååå...det EVIGE problemet her inne på Canis: jakten på godbiten som er BEDRE enn den hunden din ikke er interessert i akkurat NÅ!

Hva med å prøve følgende:
- Tren 10 min lydighet HVER dag.
- Etterhvert inkorporerer du lydighetstrening på turer.
- Møter du en annen hund, kall bikkja inn ved fot - OG DER SKAL DEN GÅ til du gir den FRI!
- Bonus: etterhvert blir hver eneste tur en lydighetstrening.

Det forundrer meg at dere klarer å skape så kompliserte løsninger på et så enkelt problem fordi dere på død og liv skal trene "100% positivt".

Ris til egen bak vil jeg kalle det...

Joda, jeg ser poenget ditt.

Men til mitt forsvar (og sikkert andres også), så trener jeg lydighet hver dag. Og chihuahuaen er kjempeflink inne og ute hvis det ikke er andre hunder i nærheten. Men når det kommer andre hunder inn i bildet er han som trollbundet og reagerer ikke på noe. Tispa derimot er lett å kalle inn når vi møter andre hunder.

Så det er nok forskjell fra hund til hund og fra situasjon til situasjon hvor lett det er å få oppmerksomheten til hunden i møte med andre hunder. Spørsmålet er vel hvordan man når inn til hunden når det tydeligvis har låst seg for han?

Hundebankeren:

Ååå...det EVIGE problemet her inne på Canis: jakten på godbiten som er BEDRE enn den hunden din ikke er interessert i akkurat NÅ!

Hva med å prøve følgende:
- Tren 10 min lydighet HVER dag.
- Etterhvert inkorporerer du lydighetstrening på turer.
- Møter du en annen hund, kall bikkja inn ved fot - OG DER SKAL DEN GÅ til du gir den FRI!
- Bonus: etterhvert blir hver eneste tur en lydighetstrening.

Det forundrer meg at dere klarer å skape så kompliserte løsninger på et så enkelt problem fordi dere på død og liv skal trene "100% positivt".

Ris til egen bak vil jeg kalle det...

Enig med deg. Av og til må en også stille krav til hunden, rett og slett vise at "dette får du ikke lov til, men sånn skal du gjøre", og holde fast på det. Jeg tror ikke en kommer langt hvis alt er betinget av at det skal være så morsomt, og ihvertfall morsommere enn forstyrrelsen. Det er en grense for hvor morsom en kan være, eller hvor god godbiten er i forhold til det andre som frister.

Skjønner hva dere sier, og først av alt må jeg være sikker på meg selv når jeg skal trene.
Og det er akkurat det jeg var på utkikke etter i denne praten, å få gode tips til hvordan man nettopp skal trene. Det er ikke bestandig godbiter det er snakk om!
For hvis jeg finner et godt opplegg som passe for min hund så blir reaultatene helt anneledes, enn pr idag hvor jeg ikke vet hvordan jeg skal trene og dermed blir jeg usikker når situasjonen oppstår og jeg får ingen resultater.

Og enkelte råd er letter sagt en gjort, hunder er forskjellige! Får hele tiden råd om å gjøre ditt og gjøre datt, men de som sier det har ikke hunder selv om er utagrerende og vet dermed ikke hvordan det er å trene med en slik hund.
Jeg er nybegynner og synes det er veldig vanskelig, å er det ikke derfor dette forumet er til, for å få og gi råd og tips?

Og jeg trene lydighet hver dag.

Det tipset om å ha hunden i en lang line på en stor bane hørtes spennende ut, skal prøve det. Takk! :)

MDW:

Han ble stille da hundene nærmet seg oss og de fikk hilse på hverandre. Da jeg skulle gå bjeffet han, men fikk relativt fort kontakten med han igjen etterpå.

Blir det ikke litt feil å belønne adferen hans i forkant med å faktisk å få lov til å hilse på de andre?

Da har han jo oppnådd det han ville..

Edit: 

Slutter meg til "På plass" passering, og heller ha avtalt noen passeringer der bellønningen for å gå fint er at dere går tilbake og møter den andre hunden..

Har får ikke hilse på hunden før han er rolig såklart.
Det tar omså hvor lang tid, men i det han er blitt rolig og kontakten er fin, får han hilse på hunden, det ble også som en belønning.

sladretrening / kindereggøvelse fungerer helt fint hvis man er KONSEKVENT og begynner å trene PÅ EN AVSTAND SOM HUNDEN MESTRER. 

Poenget med øvelsen er IKKE å holde godbiten foran nesa på hunden så den kun har fokus på den. For det første må hunden må takle å se den andre hunden og velge den bort, for det andre vil du at hunden skal fokusere på DEG ikke en godbit. Når du tar kontakt skal hunden ta kontakt med DEG, og så kan den få belønning. Belønningen er usynlig til kontakt er vellykket utført.  

Og mestrer ikke hunden har du for dårlig belønning og / eller går for fort frem / er for nærme forstyrrelsen.

Syns du selv er inne på noe vesentlig når du sier at du selv må bli mer konsekvent og trygg på deg selv. For først da kommer du raskest og best mulig frem med treningen av hundene din.

Det er mange veier til Rom og du kan oppnå passering ved å leke deg gjennom det, overbevise hunden din på den koselige måten, lære det inn via frykt etc.

Man må selv avgjøre hva man kan stå for eller takler best selv med egen personlighet eller hund.

Personlig er det visse ting jeg faktisk krever mine hunder skal gjøre. Og de skal gjøre det fordi jeg sier det og mener det. Passering av hunder er en av tingene hundene mine MÅ takle.

Dersom du er usikker, syns jeg det høres veldig fornuftig ut å kontakte en hundetrener, for ditt type problem er så absolutt noe å gjøre med, og er ingen umulig oppgave å fikse på.

Lykke til med hunden!