Hehe....du har hentet valpen i dag ja :)

Kos dere masse!! :)

hahaha!! Jeg ler så jeg griner!! Jeg fikk ikke skrevet noenting som helst før Frøken Sprell kom hoppende på meg og trykket på "Enter". Hahaha!!! Herlige lille ballen min <3

 Du skjønte det kanskje på alle de rare trykkene? :P

Nydeligste!

Hei !

En nydelig liten skapning.. Kos dere !!

Hilsen Hel.

Jeg ler så tårene triller (^^",)

Hun deler visst gleden min =)

Valpen er i hus, og alt har gått kjempebra disse første timene. (AKKURAT idèt jeg skrev det så bæsja hun på teppet. haha! Herregud :P )

Var bekymret for hvordan kattene skulle ta dette, men det har gått bra. De er nysgjerrige, men skeptiske. Naturlig nok :) Og valpen løper etter kattene for å leke, gjerne med en leke i munnen. "Vil du låååne??" Hun er nydelig, blid og har en konstant logrende hale.

Men nå tror jeg at jeg vurderer å fjerne det teppet :P

Tepper er lurt å fjerne. Det er gjerne der de søker for å gjøre fra seg.

Har selv katter, og de og var skeptiske. Men det har gått veldig fint. Siste hunden lærte seg raskt å hvilken avstand hun må ha...så hun står og hopper og piper 1 m fra kattene. Med første hunden gikk det litt tid før de var helt komfortable. Bruk tid på å la ting falle på plass :)

Ja, teppet må bort. Hun likte godt å leke med det, og syntes nok det var veldig kos, men om det blir brukt som do så er det ikke aktuelt å ha det her inne ennå. Får heller ta det bort, og ta det frem igjen når hun er "ren".

Kattene har holdt seg i nærheten de første timene, og STIRRET på henne. Når hun har sovnet så har de kommet bort og luktet på henne. Hun hadde lyst til å leke og hilse på pusiene med en gang selvsagt, og løp etter de. Noe kattene mine (som nesten aldri har sett hund før) ikke likte noe særlig. Da løp de vekk, rygget eller freste.

De første tre timene så bare holdt de noen meters avstand, men tittet på henne hele tiden, og hun logret med halen og var nysgjerrig. Men brått så hopper hun ned på gulvet (æv! hun skal jo ikke hoppe så høyt) og løper under stolen og begynner å bjeffe og knurre noe voldsomt til den ene katta. Fra UNDER stolen. Katta begynner for første gang i dag å frese, mens hun går MOT hunden. Jeg kjenner stemninga trykker. En stk hund som bjeffer i ett, en stk katt som freser mens hun er på vei mot den bjeffende hunden. Og en stk nervøs førstegangs hundeeier som ikke kan beskytte den bittelille valpen som ligger under stolen om katten brått skulle føle for å løpe under stolen og klore øynene ut av lillevoff.

Jeg måtte bare.. O_O Det er kanskje kjempefeil, men jeg følte IKKE at jeg var trygg der, så jeg gikk i mellom de og tok hunden vekk fra under stolen. Løftet henne bort, pratet med rolig stemme og satte meg/oss ned i sofaen.

Da ble hun stille, satt og tittet etter kattene, og kattene gikk.

Var jeg kjempeteit nå? (katta hadde allerede dasket til henne to ganger uten klør, og en gang med klør så hun skikkelig peip, så jeg ble redd hun skulle klore kjempehardt siden hun gikk fremover mot hunden med skikkelig jaktgange)

Vil jo ikke gjøre noe feil, men er ikke så lett å vite alltid heller når jeg ikke er "ekspert". Fulgte bare magefølelsen min. Og nå synes jeg så synd på den stakkars valpen som har lagt seg en meeeeter unna meg på sofaen helt stille. Første dagen i nytt hjem, også får hun kattebank :/

Poenget er vel:

Nr 1: Burde jeg la de "holde på" uansett hvor grusomt jeg synes det er og at jeg er livredd for at den lille overtøffe jenta skal få bank? Eller er det rett å gripe inn når stemningen blir for voldsom?

Nr 2: Hun har ligget oppå meg siden jeg hentet henne, men nå la hun seg brått en halv meter unna, ved siden av meg i sofaen. Er det fordi hun skjønner at hun ikke trenger å ligge oppå meg for at jeg skal beskytte henne? Eller er det et tilbakesteg? (ble litt usikker...)

Herregud det er spennende med første dagen med første valpen!! Jeg veksler jo mellom å være kjempeglad, kjemperedd, le så tårene triller og kjenne klumpen i magen. Nytter visst ikke om man leser hundre bøker, man er aldri forberedt nok :P Takk for svar, dere som kan :)

Gratulerer!

Fikk selv en liten malteservalp for en ukes tid siden, og kjenner meg igjen av mye av det du skriver. Jeg var også litt sånn "hjelp, hva har jeg gjort" første dagen, da jeg følte alt  var nytt. men det har gått seg utrolig fort til! nå føles det som jeg har hatt ham lenge allerede! Ble fort husvarm, og virker tryggere for hver dag som går!

Kjenner også igjen det du sa om at valpen ikke lenger må ligge oppå deg hele tiden. Min var veldig opptatt av fang og nærhet i begynnelsen, men nå vil han helst sove litt for seg selv. Fremdeles glad i kos og nærhet, men ikke oppå oss. Men, hvis han er utrolig trøtt, har hatt mareritt eller er i en usikker situasjon, så klamrer han til meg igjen. Så tror nok det er et godt tegn at hun tør å ligge litt for seg selv! betyr nok at hun begynner å bli trygg på deg...

Ellers lærer du som sagt mye de første dagene. Var hos dyrlegen i går, og hun beroliget meg med at det skulle mye til for å skape en situasjon hvor valpen ble så usikker at det ville bli traumatisk for den senere...

 Lykke til videre :) Og nyt dagene!! :)

Det var godt å høre :) Blir jo redd at de to "hyenene" mine (les: kattene) skremmer vettet av henne. De har nå gått tilbake til stirring, og ligger begge to på to meters avstand og nistirrer på henne. Skulle ønske samboeren min var her, for om vi var to så kunne noen brukt litt mer tid på kattene, så de ikke blir så innmari sure. Hun ligger nå litt bortfor meg, men kommer og gjemmer seg bak meg om kattene kommer for nærme. Tror kanskje de har skremt henne litt. Men merkelig nok får hun hukommelsestap hver gang hun tisser, for når vi kommer inn igjen så løper hun rett på kattene. Helt til hun får seg en deis over ansiktet.

*grøss* Det er skummelt med to innekatter som ikke er vant med hund. Spesielt når man IKKE har hatt ansvaret for en hund alene før. Ser liksom for meg at kattene står klare til å angripe når som helst O_O

Regner med det blir lettere for hver dag. Må jo bli varm i trøya jeg også. :) Takk for at du beroliger meg med at jeg ikke er alene hvertfall ;)

Takk for svar :)

Jeg er ikke redd for kattene, for de er dobbelt så store som valpen foreløpig, de er to mot en, og de har skarpe klør og kan hoppe høyt for å komme seg vekk. Er redd for valpen, for at hun skal bli mer klort enn hva "hun tåler". Er redd for at kattene skal bli for skvettne og klore skikkelig til så hun skader øynene sine eller noe slikt.

Det blir garantert lettere med alt når sambo kommer hjem på fredag, for da kan vi bytte på å gi kattene og hunden oppmerksomhet. Nå må jeg snike meg til å kose med kattene mens hun sover, men hvis hunden merker et bittelite rykk i sofaputa så våkner hun og logrer vilt med halen "skal vi leke sammen nååå pusen?". Hun har jo ikke vært her et døgn enda, så hun er naturlig nok enda ikke trygg på at jeg går fra henne. Til og med når hun sover, hvis jeg da reiser meg for å legge en kubbe ved i peisen, så våkner hun og er klar til å løpe etter meg. Får sitte i ro litt, så hun får sovet :P Regner med det blir litt lettere når hun er varmere i trøya.

Hun sov faktisk i natt! Vi la oss ett, og sto opp klokka syv. Og på de seks timene så sa hun ifra tre ganger, jeg tok henne ut, hun tissa, og inn igjen. Jeg er SÅ fornøyd med at jeg klarte å være konsekvent med henne når det gjaldt plassen. Den nyyydelige lille sjarmklumpen prøvde jo å hoppe opp i senga for å ligge inntil meg, men jeg la henne ned i senga si (10 cm fra senga mi, men dog) og holdt hånda mi inntil henne inntil hun sovna. Merker det på ryggen i dag at jeg har sovet i en noe teit stilling, men jeg soooov. I kanskje 3,5 time til sammen. hehe

Hun godtok plassen sin, og sov nok mye bedre enn hun ville gjort ved siden av en matmor som vrir og vender på seg. Hurra! Jeg har fått til èn ting hvertfall :)  Når det gjelder tissing/bæsjing så er vi på en 90% hell på tissinga, og 60 % hell på bæsjinga. Dag 2 med første valpen er i gang :)