Hundebankeren:

Men da har jeg ikke vært nødt til å gjøre annet enn en "ey" og evnt gå i mellom gjenstanden og henne.

Fy flate! Er du KLAR over hvor riktig du gjør dette??

(og en FOLLOWER er i støpeskjeen)." Jeg skjønte ikke helt hva dette betyr.

Det er ingen hemmelighet at jeg liker 98% av det Cesar Millan gjør, og ikke minst hvordan han tenker rundt dette med å være flokkleder.

Når han omtaler hvordan HUNDER ser på mennesker sier han:
- The dog either sees you as a leader, or a FOLLOWER.

Så kan du se så mange hundeeiere som henger som et SLIPS etter bikkja på "tur".
Hvem tror du er "the FOLLOWER" i DE tilfellene?

Takk for det! Jeg er også enig i det CM sier om kroppspråk osv, selv om det er en del ting han gjør FOR å korrigere som jeg ikke er helt enig i, så er det lett å være enig i selve konseptet. Jeg likte veldig godt hans DVD-er om "Mastering leadership" som omhandler vanlige hunder.

 

Det som HADDE blitt "feil", er dersom jeg hadde hatt som mål å trene 100% positivt, ikke fått det til, blitt mer og mer frustrert helt til jeg en vakker dag hadde EKSPLODERT!
DET hadde garantert satt spor i mine lille Knutsenpus.

For å si det på en litt stygg måte:
Det er BEDRE å vite at du får en ørefik hver onsdag kl 12:54, enn ALDRI Å VITE NÅR DEN KOMMER.

Det var akkurat det jeg mente å si, så bra du tok det. Til slutt tør man jo ikke å prøver mer selv om man vet hva som er det riktige, fordi tenk om atte.

En ting til som jeg er usikker på når det gjelder Frøya, er vel det at hun ikke alltid setter seg når jeg sier det. F.eks. ville jeg prøve å få henne til å sitte før vi går ut døra, uten at det er noe stress om hun ikke gjør det, men det virker ikke som om hun forstår at å sitte kan gjøre at jeg åpner døra. Tar gjerne i mot tips på den der. Fikk et tips om at jeg kunne lokke det frem med godbit, men den er hun ikke interessert i, siden hun bare vil ut.

Her må du bare være konsekvent og tålmodig.
Sitt betyr sitt!

Utstirring altså? Om jeg så blir stående en halvtime siden jeg sa kommandoen?

Utover det så har vi ingen problemer, annet enn at hun er nervøs for store hunder, men det jobbes med.

Forstår det slik at du bor i Oslo.
Du må gjerne bli med meg og lille pus (som han også kalles) på en lufterunde. Han er VELDIG flink til å tilpasse leken sin etter andre hunders størrelse og mot.

Kanskje jeg kan gi deg et tips eller to.

Det hadde vært kjempefint! Har faktisk tenkt på å spørre, men jeg er litt sjenert da. Så må jeg innrømme at det ikke alltid jeg har henne på mitt lag når jeg blir nervøs for at noen forventer at jeg skal prestere med henne. Så da unngår jeg helst å kreve noe. Du må gjerne sende en PM. Vi har tidligere møtt på hunder som er for voldsomme i leken, som gjør at hun blir gående langt bak oss og evnt stopper og blir igjen, så det unngår jeg nå. Med rolige hunder, er det derimot Hun som girer dem opp, det er flere som har sagt "Jøss, det er ikke ofte jeg ser han leke med andre hunder" om sine 6-åringer. Så det ser ut til å være bra trening for henne å møte trygge hunder. Jeg bor forresten på Carl Berner.

Valper har en form for løsrivelsesalder rundt 4 mnd alderen. Frem til da pleier de ikke forsvinne ut på eventyr alene, men holder en slags radius.

I gamle dagers kadaverdisiplin ånd gjemte man seg for valpene før denne alderen, for å skremme de fra å noensinne tørre å forlate eieren. Metoden brukes fortsatt i samme hensikt. Etter denne alderen takler valpene det bedre om de mister oss. Men reaksjonen på det er helt individuell.

En dilter er ikke nødvendigvis en nærvesvak hund. Det kan like godt være en hund som er oppmuntret til dilting og bare ikke har lært å bli gått i fra.

Minien min dilter fordi han har ressursjforsvar. Ikke fordi han er utrygg.

Så generellt er det å gjemme seg for en valp en overlevning fra straffe-epoken som ikke er bra på noe vis. Gitt at det medfører frykt for å miste eieren.

Sist jeg gjorde det medførte det en brilliant oppvisning av spor fra valpens side og et veldig nonsjalant: hva pokker gjør du under den grana da hun løftet nesa fra sporet og holdt meg på overvær og ble stående 15 meter fra meg. Som relativt flau krabbet frem under grana. Jeg hadde gått i store sikksakbevegelser oppover en kolle med utsikt til punktet vi skiltes på stien, da hun løp en annen vei enn jeg hadde tenkt meg. Tipper hun var rundt 6 mnd og det var første muligheten jeg fikk til å gjemme meg for henne.

Det interessante var å se hva hun gjorde da hun kom stormende tilbake og jeg var borte. Nesa rett i punktet på stien jeg stod da hun forsvant. Og så fulgte hun alle sikksakkene oppover til hun fikk meg på overvær. Da stod valpen helt majestetisk som om hun ville fortelle at det å miste meg var en umulighet. Hun hadde da en nese å bruke.

Så en selvsikker og trygg hund leker gjerne gjemsel. Men DET har ingen betydning for innkalling. Det har bare frykten om man fremskaper det.

Det er så enkelt som at en hund som kjenner sin plass i flokken er en lykkelig hund. En hund som ikke er sikker på sin posisjon, er ikke en så lykkelig hund som den kunne vært.

Og jeg ser hvertfall ingen bedre måte å vise en hund plassen sin på, enn å bruke samme måte som hundene bruker seg i mellom! Det er jo logisk at dette er den minst forvirrende og stressende måten å fortelle en hund hva som er rett og galt på.

Elibobben:

Det er så enkelt som at en hund som kjenner sin plass i flokken er en lykkelig hund. En hund som ikke er sikker på sin posisjon, er ikke en så lykkelig hund som den kunne vært.

Og jeg ser hvertfall ingen bedre måte å vise en hund plassen sin på, enn å bruke samme måte som hundene bruker seg i mellom! Det er jo logisk at dette er den minst forvirrende og stressende måten å fortelle en hund hva som er rett og galt på.

Det tror jeg mange er enige med deg i, men diskusjonen går gjerne i hvordan man gjør det. Så sammenlignes det i hytt og gevær med ulver i fangenskap og i det fri, og det blir lite snakk om den individuelle hunden.

Vi har vært på årets første hundetrening, og begge hundene var helt supre! Begge gikk fot, pluss litt andre øvelser, vi trente på kontakt og sladre/kindereggmetoden, og jeg hadde full kontakt med begge mesteparten av tiden. Otto gjorde et lite utfall mot en annen hund, men da ble han korrigert, og etter det var det ingenting:)

Otto fikk også tusle rundt løs da de andre hundene hadde pause, og vi var 12-15 personer som sto og snakket, og det hadde han godt av.

Måtte bare si det, for Otto er jo rimelig usikker, og et av problemene har jo vært noe utagering i bånd...og som Hundebankere sier, må en se på helheten:)

Har også vært på tur med langline, og trent innkalling. Lekt mye og belønnet skikkelig!

Veldig fornøyd i dag:)

Ei anna jente som jeg trener sammen med, og som også har en usikker hund på litt over 1 år, kunne fortelle at hennes hund plutselig ble agressiv og begynte å utagere og angripe andre hunder. Også deres andre hund, og det var så ille at de lurte på om de måtte avlive. Alle søsknene og moren til denne hunden er avlivet pga aggressivitet. Men de trente seg faktisk gjennom det, og det gikk over, og nå funker hun normalt igjen.

Så trening nytter, og en avliver kanskje for tidlig?

Nobelle:
Jeg vil også gå på kurs hos deg hundebankeren! Har et stort ønske om å kunne gå med schæferen fot løs i Oslo ;) Synd jeg bor litt langt unna.

Litt OT: Moren min hadde en dobermann tispe, som kunne gå i rundt i Oslo løs ved fot. Skulle egentlig ha dobermann selv, men saboer har en fantastisk overtaelse evne..

Hundebankeren, du begynner visst å få fanklubb her inne:) Jeg kunne også tenkt meg å gå kurs hos deg:) Men bor også for langt unna.

Illiya:

 

Nobelle:
Jeg vil også gå på kurs hos deg hundebankeren! Har et stort ønske om å kunne gå med schæferen fot løs i Oslo ;) Synd jeg bor litt langt unna.

Litt OT: Moren min hadde en dobermann tispe, som kunne gå i rundt i Oslo løs ved fot. Skulle egentlig ha dobermann selv, men saboer har en fantastisk overtaelse evne..

 

Hundebankeren, du begynner visst å få fanklubb her inne:) Jeg kunne også tenkt meg å gå kurs hos deg:) Men bor også for langt unna.

 

Der sliter jeg med samme problem som det Illiya, hehe!

Zapp:

Valper har en form for løsrivelsesalder rundt 4 mnd alderen. Frem til da pleier de ikke forsvinne ut på eventyr alene, men holder en slags radius.

I gamle dagers kadaverdisiplin ånd gjemte man seg for valpene før denne alderen, for å skremme de fra å noensinne tørre å forlate eieren. Metoden brukes fortsatt i samme hensikt. Etter denne alderen takler valpene det bedre om de mister oss. Men reaksjonen på det er helt individuell.

En dilter er ikke nødvendigvis en nærvesvak hund. Det kan like godt være en hund som er oppmuntret til dilting og bare ikke har lært å bli gått i fra.

Minien min dilter fordi han har ressursjforsvar. Ikke fordi han er utrygg.

Så generellt er det å gjemme seg for en valp en overlevning fra straffe-epoken som ikke er bra på noe vis. Gitt at det medfører frykt for å miste eieren.

Sist jeg gjorde det medførte det en brilliant oppvisning av spor fra valpens side og et veldig nonsjalant: hva pokker gjør du under den grana da hun løftet nesa fra sporet og holdt meg på overvær og ble stående 15 meter fra meg. Som relativt flau krabbet frem under grana. Jeg hadde gått i store sikksakbevegelser oppover en kolle med utsikt til punktet vi skiltes på stien, da hun løp en annen vei enn jeg hadde tenkt meg. Tipper hun var rundt 6 mnd og det var første muligheten jeg fikk til å gjemme meg for henne.

Det interessante var å se hva hun gjorde da hun kom stormende tilbake og jeg var borte. Nesa rett i punktet på stien jeg stod da hun forsvant. Og så fulgte hun alle sikksakkene oppover til hun fikk meg på overvær. Da stod valpen helt majestetisk som om hun ville fortelle at det å miste meg var en umulighet. Hun hadde da en nese å bruke.

Så en selvsikker og trygg hund leker gjerne gjemsel. Men DET har ingen betydning for innkalling. Det har bare frykten om man fremskaper det.

Uff, jeg merker at smerter står i veien for forståelsen og konsentrasjonsevnen min, nå - og jeg sliter med å følge deg. :-( Det er sikkert ikke din feil.

Jeg fikk min 4,5 mnd. gammel. Hun bodde i ett hjem fra 2-4 mnd hvor jeg VET hun ble skremt, men ikke av hva (utenom de hunderasene det lenge viste at hun var blitt skremt av og som senere kunne forklares at hun var blitt skremt av), så sammen med pappa"n sin i 2 uker hvor hun var trygg og glad og utprøvende, og så kom hun til meg hvor hun imponerte med sin (forholdsvise - hun var 16 uker!) ro, tilpasningsevne og selvsikkerhet.

Separasjonsangst har aldri vært utpreget, til tross for rasen.

Jeg vet ikke når jeg begynte å gjemme meg for henne (vet jo jeg gjorde det med den forrige, i voksen alder), men jeg har ikke hatt opplevelsen av at hun har vært redd! Hun har en imponerende spornese, og virker som hun liker å leke gjemsel... Men kanskje det er derfor hun kommer når vi går bort eller gjemmer oss, fordi hun enten kan springe, spore eller leke gjemsel? Hm. Lydighetsinnkalling er også overordentlig gøy, og ellers blir det jo sjelden innkalling, egentlig... Kan det være hun ikke kan det i det hele tatt? Beklager hvis jeg er usaklig nå, men som sagt, konsentrasjonsevnen er ikke på topp.

Nervesvak er hun IKKE. Hun hadde en fin MH og er KORAD, oppsøker (evt. støtte består i at jeg tar et eller flere skritt i samme retning) og undersøker det som evt. er skummelt og avreagerer fort og greit. Det eneste jeg har sett henne forsvare av ressurser (?) er meg... :-s

Elibobben:
Jeg kan jo også skrive under på at metodene som Hundebankeren bruker fungerer på hunder som er litt koko. Jeg har ei Aussietispe som var meeget høy på seg selv. Takket være disse metodene er hun blitt 1000 ganger bedre! Det er helt utrolig egentlig :)  Har forandra mitt hundehold utrolig mye og gjort det utrolgi mye lettere og artigere =)

Jeg har vært litt forvirret på treningsnetoder, må jeg innrømme. Da jeg hadde hunder sist, så brukte jeg metoden til Hundebankeren, og det funket fint. Det er ca 10 år siden, og jeg la opp hundeholdet etter en trist hendelse med siste hunden. Deretter så jeg ikke på hunder før nå, og da jeg fikk Maja i hus, var første gangen jeg leste og hørte om positive metoder og klikkertrening. 

Veldig uvant for meg, men jeg har lest meg opp på det, samt at jeg er i et miljø hvor omtrent alle bruker positive metoder. Så jeg brukte kun det den første tiden jeg hadde henne, og både hun og Otto er klikkertrente. Likevel har jeg gått mer tilbake til metoden jeg brukte før, altså både belønning og korrigering, og jeg opplever at hundene responderer best når jeg bruker begge deler. Jeg trener fortsatt med klikker, og mye belønning, men når de KAN en kommando, forlanger jeg også at de utfører. Så jeg er i grunnen veldig enig med Hundebankeren i metoden.

Kanskje er jeg ikke flink nok, kanskje setter jeg ikke store nok krav til meg selv, men mine hunder er fullstendig trygge på meg, og glade....selv om Otto er noe usikker i ukjente miljø. Men det jobber vi med på en positiv måte. Maja, derimot, som er litt av en ramp, har hatt kjempeframgang etter at jeg begynte med både ros og ris, og hun elsker å jobbe. Hun er kanskje ikke en type som kun kan få godbiter, men må også ha litt korrigering, ellers har hun lett for å virre rundt og tulle.

Illiya:

 

Elibobben:
Jeg kan jo også skrive under på at metodene som Hundebankeren bruker fungerer på hunder som er litt koko. Jeg har ei Aussietispe som var meeget høy på seg selv. Takket være disse metodene er hun blitt 1000 ganger bedre! Det er helt utrolig egentlig :)  Har forandra mitt hundehold utrolig mye og gjort det utrolgi mye lettere og artigere =)

 

Jeg har vært litt forvirret på treningsnetoder, må jeg innrømme. Da jeg hadde hunder sist, så brukte jeg metoden til Hundebankeren, og det funket fint. Det er ca 10 år siden, og jeg la opp hundeholdet etter en trist hendelse med siste hunden. Deretter så jeg ikke på hunder før nå, og da jeg fikk Maja i hus, var første gangen jeg leste og hørte om positive metoder og klikkertrening. 

Veldig uvant for meg, men jeg har lest meg opp på det, samt at jeg er i et miljø hvor omtrent alle bruker positive metoder. Så jeg brukte kun det den første tiden jeg hadde henne, og både hun og Otto er klikkertrente. Likevel har jeg gått mer tilbake til metoden jeg brukte før, altså både belønning og korrigering, og jeg opplever at hundene responderer best når jeg bruker begge deler. Jeg trener fortsatt med klikker, og mye belønning, men når de KAN en kommando, forlanger jeg også at de utfører. Så jeg er i grunnen veldig enig med Hundebankeren i metoden.

Kanskje er jeg ikke flink nok, kanskje setter jeg ikke store nok krav til meg selv, men mine hunder er fullstendig trygge på meg, og glade....selv om Otto er noe usikker i ukjente miljø. Men det jobber vi med på en positiv måte. Maja, derimot, som er litt av en ramp, har hatt kjempeframgang etter at jeg begynte med både ros og ris, og hun elsker å jobbe. Hun er kanskje ikke en type som kun kan få godbiter, men må også ha litt korrigering, ellers har hun lett for å virre rundt og tulle.

 

 

Det er jo så mange metoder som brukes nå til dags, så at man blir forvirret er ikke rart! Jeg også bruker klikker og ros og godbit til vanlig lydighetstrening.

Sånn sett synes ikke jeg dette er en metode som handler om straff i det hele tatt jeg. Synes dagens hundenorge har blitt slik at du såvidt har lov å ta borti din egen hund. Jeg vil for alltid stå for at den beste måten å lære en hund rett og galt på, er ved å bruke deres eget språk :) Det er bare snakk om å korrigere, et lite napp eller et lite trykk i nakken, når hunden gjør noe den ikke har lov til. Det kan jo ikke kalles fysisk straff mener nå jeg :)

Selv får jeg ikke disse metodene helt til selv, men har kommet en LANG vei med henne. Har fortsatt en god vei å gå. Hun var så høy på seg selv at hun lekte med hunder en liten stund før hun plutselig sto over og knurret for å vise sin posisjon. Til slutt gikk det så langt at bare hun fikk potene over når de hilste, så la hun hunden i bakken. Jeg fikk virkelig sjokk når hun plutselig la seg UNDER hunden hun pleide å gjøre dette mest med for å leke. Men GUD for en god følelse! Vi sitter egentlig igjen med eiesykhet. Blir jeg kvitt den er jeg FORNØYD. Min andre hund får ikke røre hverken sakene mine eller leker i huset.

Så jeg også MÅ lære meg å få dette til skikkelig. Har lest godt igjennom alle innlegg fra Hundebankeren her for å se om jeg kunne snappe opp noen gode metoder så dette synes jeg er en utrolig fin tråd :D Det er utrolig godt at noen tør å stå frem og si at dette er metoden de bruker! Selv hadde jeg ikke hatt noe problem med det, men jeg hadde aldri klart å forklare meg så godt som Hundebankeren! Så takk for at du startet den Illiya, og Hundebankeren for at du deler erfaringene med oss!

Hundebankeren:
Nå må dere roe dere litt!

Føler meg som Jesus av canis.no.....

Pass deg nå, ellers blir du snart ofret for andres synder.

Froya:

Hundebankeren:
Nå må dere roe dere litt!

Føler meg som Jesus av canis.no.....

 

Pass deg nå, ellers blir du snart ofret for andres synder.

Hehehe, du vet å finne ordene;)

HVIS valpen får panikk når du gjemmer deg? så føler den frykt der og da, og VIPS så har du "innkallingen" der, innlært med sterk frykt.

Dette har ingenting med om hunden din ellers i livet har følt frykt å gjøre.

HVIS valpen ikke blir det minste redd men syns gjemsel er kjempegøy? så har du ingen nytte av å leke gjemsel for innkallingens del.

Men det er jo en artig aktivisering fordet?

Og en hund som ikke har blitt drillet på innkalling med en metode kan godt komme veldig ofte. Men den har ikke lært det og innkallingen sitter ikke som den skal da.

Så for at gjemsel skal fungere som innkallingsøvelse må du skremme vannet av valpen. Det er kun sterk redsel som medfører læring på denne måten. En stødig voksen hund vil neppe reagere med frykt. Og da er det ikke effekt i dette i forhold til innkalling.

Om det ble klarere?

Elibobben:

Illiya:

 

Elibobben:
Jeg kan jo også skrive under på at metodene som Hundebankeren bruker fungerer på hunder som er litt koko. Jeg har ei Aussietispe som var meeget høy på seg selv. Takket være disse metodene er hun blitt 1000 ganger bedre! Det er helt utrolig egentlig :)  Har forandra mitt hundehold utrolig mye og gjort det utrolgi mye lettere og artigere =)

 

Jeg har vært litt forvirret på treningsnetoder, må jeg innrømme. Da jeg hadde hunder sist, så brukte jeg metoden til Hundebankeren, og det funket fint. Det er ca 10 år siden, og jeg la opp hundeholdet etter en trist hendelse med siste hunden. Deretter så jeg ikke på hunder før nå, og da jeg fikk Maja i hus, var første gangen jeg leste og hørte om positive metoder og klikkertrening. 

Veldig uvant for meg, men jeg har lest meg opp på det, samt at jeg er i et miljø hvor omtrent alle bruker positive metoder. Så jeg brukte kun det den første tiden jeg hadde henne, og både hun og Otto er klikkertrente. Likevel har jeg gått mer tilbake til metoden jeg brukte før, altså både belønning og korrigering, og jeg opplever at hundene responderer best når jeg bruker begge deler. Jeg trener fortsatt med klikker, og mye belønning, men når de KAN en kommando, forlanger jeg også at de utfører. Så jeg er i grunnen veldig enig med Hundebankeren i metoden.

Kanskje er jeg ikke flink nok, kanskje setter jeg ikke store nok krav til meg selv, men mine hunder er fullstendig trygge på meg, og glade....selv om Otto er noe usikker i ukjente miljø. Men det jobber vi med på en positiv måte. Maja, derimot, som er litt av en ramp, har hatt kjempeframgang etter at jeg begynte med både ros og ris, og hun elsker å jobbe. Hun er kanskje ikke en type som kun kan få godbiter, men må også ha litt korrigering, ellers har hun lett for å virre rundt og tulle.

 

 

 

 

Det er jo så mange metoder som brukes nå til dags, så at man blir forvirret er ikke rart! Jeg også bruker klikker og ros og godbit til vanlig lydighetstrening.

Sånn sett synes ikke jeg dette er en metode som handler om straff i det hele tatt jeg. Synes dagens hundenorge har blitt slik at du såvidt har lov å ta borti din egen hund. Jeg vil for alltid stå for at den beste måten å lære en hund rett og galt på, er ved å bruke deres eget språk :) Det er bare snakk om å korrigere, et lite napp eller et lite trykk i nakken, når hunden gjør noe den ikke har lov til. Det kan jo ikke kalles fysisk straff mener nå jeg :)

Selv får jeg ikke disse metodene helt til selv, men har kommet en LANG vei med henne. Har fortsatt en god vei å gå. Hun var så høy på seg selv at hun lekte med hunder en liten stund før hun plutselig sto over og knurret for å vise sin posisjon. Til slutt gikk det så langt at bare hun fikk potene over når de hilste, så la hun hunden i bakken. Jeg fikk virkelig sjokk når hun plutselig la seg UNDER hunden hun pleide å gjøre dette mest med for å leke. Men GUD for en god følelse! Vi sitter egentlig igjen med eiesykhet. Blir jeg kvitt den er jeg FORNØYD. Min andre hund får ikke røre hverken sakene mine eller leker i huset.

Så jeg også MÅ lære meg å få dette til skikkelig. Har lest godt igjennom alle innlegg fra Hundebankeren her for å se om jeg kunne snappe opp noen gode metoder så dette synes jeg er en utrolig fin tråd :D Det er utrolig godt at noen tør å stå frem og si at dette er metoden de bruker! Selv hadde jeg ikke hatt noe problem med det, men jeg hadde aldri klart å forklare meg så godt som Hundebankeren! Så takk for at du startet den Illiya, og Hundebankeren for at du deler erfaringene med oss!

Ja, denne tråden utartet seg vel litt fra opprinnelig tema, men det er bare fint. Jeg skrev forresten en pm til hundebankeren om hvordan han hadde fått til dette med å gå fri ved fot i alle sammenhenger, og samtidig svarte han faktisk på det i sitt første innlegg. Så da fikk jeg svar på det også samtidig, og det var vel med på å dreie tråden i retning av der den er nå:)

 Du har jo hatt stor framgang med henne, og det virker som du bruker den metoden som funker på akkurat henne:) 

(Jeg fant forresten ut at å stappe dem fulle av pølse ikke funket den dagen jeg ble dratt etter dem på rompa bortover mot en annen hund. Og det var flaut, det gjorde vondt langt inni sjelen. Setter dette i parentes, for dette er ikke noe jeg sier høyt) Så da ble det krav, strengere regler, respekt og korrigering hvis det ikke ble fulgt. Men også vel så mye ros og belønning som før:) Forresten har jeg lært meg bedre holde-og-stopp-teknikk også;)

som kan gå løse overalt er ikke nødvendigvis hverken bedre eller annerledes trent enn andre. De er ofte bare i nok aktivitet. Jeg har hatt to av mine løse i Oslo hele livet (deres) og den yngste trente jeg aldri til noe som helst, men hun gikk fot der hun skulle og ikke der hun ikke skulle. Men de fikk i snitt 5-6 timers mosjon om dagen og en relativt stor mengde hodeby i tilegg.

Og da er det ikke behov for noen særlig "dressur" igrunn:)

Så om noen syns det har noe værdi at hunden skal gå FOT uten bånd ( dønn tåpelig) så er det bare å stimulere hunden nok.

Illiya:(Jeg fant forresten ut at å stappe dem fulle av pølse ikke funket den dagen jeg ble dratt etter dem på rompa bortover mot en annen hund. Og det var flaut, det gjorde vondt langt inni sjelen. Setter dette i parentes, for dette er ikke noe jeg sier høyt) Så da ble det krav, strengere regler, respekt og korrigering hvis det ikke ble fulgt. Men også vel så mye ros og belønning som før:) Forresten har jeg lært meg bedre holde-og-stopp-teknikk også;)

CanisMinor:

Illiya:(Jeg fant forresten ut at å stappe dem fulle av pølse ikke funket den dagen jeg ble dratt etter dem på rompa bortover mot en annen hund. Og det var flaut, det gjorde vondt langt inni sjelen. Setter dette i parentes, for dette er ikke noe jeg sier høyt) Så da ble det krav, strengere regler, respekt og korrigering hvis det ikke ble fulgt. Men også vel så mye ros og belønning som før:) Forresten har jeg lært meg bedre holde-og-stopp-teknikk også;)

Vel. Etter min mening fungerer pølse også, dersom man legger opp treningen etter det. Jeg har sett "hjernevasking" utført v h a godbit, men ikke trent på den måten selv.

Ja, jeg har også tro på at det funker, men jeg tror ikke jeg er flink nok eller tålmodig nok til det. Også kommer en borti episoder i hverdagen hvor en må ha noe kustus selv om hundene ikke ennå er "hjernevasket".

Men jeg bruker mye pølse ennå jeg:) Bare at hundene MÅ høre når det er nødvendig, og da holder det ikke ennå her i gården med bare pølse. Jeg bruker altså korrigering, men bare når jeg må. Og ikke annet enn at jeg bruker kroppsspråk og stemme, evt holder i halsbåndet eller gir dem en dytt for å få oppmerksomhet. Jeg tar dem ikke i nakken, og jeg klyper ikke eller slike ting. Etterhvert blir det mindre og mindre av korrigering også, ettersom de lærer og erfarer hva som er ok oppførsel og ikke. Jeg har også strengere regler hjemme og borte, som de MÅ forholde seg til, og der er jeg veldig konsekvent. Dvs jeg slurver ikke unna selv når det gjelder å gjennomføre.

Jeg fokuserer på å lære hunden en skikkelig stopp-kommando som betyr: "avbryt det du holder på med og se hit". En må generalisere og trene kommandoen gradvis med større og større forstyrrelser.

Stopp-kommandoen kan du lære inn enten vha positiv eller negativ forsterkning.

Så ser jeg at hunden er "i sin egen verden" og ikke kontaktbar, bruker jeg først stopp-kommandoen og roser så for hans oppmerksomhet og gir så innkallingskommandoen når "vi er på nett".

Innkallingskommandoen holdes hellig og blir således ikke "brukt opp" eller "brutt" av hunden.

KjellÅge&Jerko:
Pølse kan funke godt det, bare man unngår stappinga. For de fleste hunder (som oss) er variasjon ett gode, samt våge å holde igjen til tider. Det er jo ufattelig mange potente forsterker bare ute i det fri og i settingen forøvrig bare en tar med bikkja en tur i skogen, da behøver en heller ikke stappe lommene fulle av pølse:)

Veldig sant det, omgivelsene inneholder ofte bra med belønning:)

 Men man lærer ofte å stappe, for det sies gir resultater. Tenker da på f.eks passering av andre hunder osv. Der blir man jo rådet til å stappe pølse, og det funker sikkert for noen, men for andre ikke.For meg funket et lite napp i båndet og et nei bedre enn all annen avledning.

Er forresten i skogen hver dag vi, og det er ikke der vi har problemer;)

BorderZorro:

Jeg fokuserer på å lære hunden en skikkelig stopp-kommando som betyr: "avbryt det du holder på med og se hit". En må generalisere og trene kommandoen gradvis med større og større forstyrrelser.

Stopp-kommandoen kan du lære inn enten vha positiv eller negativ forsterkning.

Så ser jeg at hunden er "i sin egen verden" og ikke kontaktbar, bruker jeg først stopp-kommandoen og roser så for hans oppmerksomhet og gir så innkallingskommandoen når "vi er på nett".

Innkallingskommandoen holdes hellig og blir således ikke "brukt opp" eller "brutt" av hunden.

Men hvor begynner man? Jeg finner ikke noen måte å trene inn stopp i noen av bøkene mine :( Ellers har jeg ikke blitt så flink til å lære inn kommandoer enda, førstegangseier.. Men hun lærer fort i hvertfall, eh. Men ja, positiv forsterkning ja :)

Så fint det gikk for deg i dag Illya!