RUB:Vi ser jo hvem som er sjefen når to eller flere hunder møter hverandre.. Skjønner ikke hvorfor dette skal være så vanskelig å forstå:D

Vi bestemmer jo hele tiden hva vi vil hunden skal gjøre/ikke gjøre, hva den får lov til, hvordan den skal gjøre ting, hvordan den skal oppføre seg osv. osv. Er ikke det lederskap? Det mest ekstreme (nei, jeg er ikke hundetolk) :) må være at vi bestemmer hvem den skal få lov til å hilse på av artsfrender. Ting som er helt naturlig for hunden å gjøre bestemmer vi at "det får du ikke lov til" f. eks. bjeffe på fremmede, spise ting den finner. Motsatt skal den gjøre "unaturlige" ting: Gå i band, stå i innhegning, ete det vi bestemmer er lov, og når, ikke parre seg etter eget godtbefinnende. I min enfoldighet trodde jeg at det er det lederskap går ut på.

I samme slengen kommer jeg med et tileggsspørsmål: Når valpen har "utfordret" moren med biting og herjing så hun blir lei, kan hun knurre, glefse og holde med munnen rundt valpens snute. Jeg har også sett den voksne "ta" unghunden ved å bite i nakke/ører. Men det gjør ikke vi, for valpen skjønner det ikke siden vi ikke er hundemor. Hvorfor skjønner den da når vi kopierer den andre atferden ved å snu ryggen til, ignorere og vende hodet vekk?

Og så det med utfordring. Vi har en tøff unghund, helt forskjellig for den voksne som legger seg på rygg bare vi ser på den. Unghunden har aldri ligget på rygg for oss, heller ikke for andre hunder. Hun har en uvane, det er valpebiting som ikke opphører. Jeg har ignorert henne i lang tid. Snur ryggen til, armene i kryss over brystet, stram i holdningen og nesen i sky. (Fint vær i dag, liksom...). Når hun da fortsatt prøver seg med biting i skuldre, albuer, hette, sko, buksebein, har jeg tatt det for utfordring, spesiellt siden hun er så mye mer intens mot ungene, og siden det å "ta" henne (f. eks. bare det å si FY) gjør henne så mye mer opphisset. Hva er det hvis det ikke er utfordring? Dårlig lederskap, f. eks.? (Knis)

Jeg spør i forlengelse av trådstarters spørsmål fordi jeg føler det henger på samme knagg og gjør meg like forvirret som TS.

CanisMinor:
Nå er det foretatt en rekke observasjoner av s k "ferale" eller "forvillede hunder". Dette er avkom etter hunder som av en eller annen grunn er blitt hjemløse og livnærer seg på søppeldynger eller av annet avfall som de finner. Disse hundene samles tilfeldig i flokker og bryter opp like tilfeldig. Bortsett fra det som etologene kaller RHP (Resource Holding Potential), d v s den sterkestes rett til f eks mat, ble det ikke observert noe "lederskap" blant disse hundene.

Snusken:

CanisMinor:
Nå er det foretatt en rekke observasjoner av s k "ferale" eller "forvillede hunder". Dette er avkom etter hunder som av en eller annen grunn er blitt hjemløse og livnærer seg på søppeldynger eller av annet avfall som de finner. Disse hundene samles tilfeldig i flokker og bryter opp like tilfeldig. Bortsett fra det som etologene kaller RHP (Resource Holding Potential), d v s den sterkestes rett til f eks mat, ble det ikke observert noe "lederskap" blant disse hundene.

Det er vel det samme en ser hos ulvene?

David L Mech er vel den ubestidte fagmannen på ulv og atferd. Hans mest leste bok om emnet skrev han på 70-tallet, tror jeg. Siste utgaven kom for noen få år siden veldig redigert. Hvorfor forteller han her.

RUB:
fremdeles fo rdet je sa om jordet ;D herregud du ser jo det hver eneste gang diu er på jordet ;D
Ang ignorering: jeg nevnte at å ta - samtidig med snu ryggen til å gå - funket!
jfr Det ville mor ha gjort. Så enket er det.
Det som ofte hundeeire gjør feil ...tro jeg... er å fortsette å ta opp kampem for å vinne ( jfr badeball) men da gir vi gir vi fel signal. Vi vil fortsette å sloss/leke.
Det er enkelt,men akk så vanskelig.
Og det har med timing og forsterkning å gjøre selvsagt...

David L Mech er vel den ubestidte fagmannen på ulv og atferd. Hans mest leste bok om emnet skrev han på 70-tallet, tror jeg. Siste utgaven kom for noen få år siden veldig redigert. Hvorfor forteller han her.

 

tab: jeg kjenner jeg blir litt matt av hele lederskaps-debatten. Nei det er FY FY å være en hundeeier og vise lederskap ovenfor hunden.
Lederskap, lede, veileder, hundefører, vill-leder, drill-seargent... You name it.. Kjært barn har mange navn.

Dette med begreper og definisjoner av dem er søren ikke enkelt, og veldig forvirrende.

Isteden for å kalle seg leder eller sjef, så synes jeg ordet VEILEDER dekker mer,.

Men er det ingen "proffe" som har fordypet seg i dette, som kan oppklare dette med om hunder er flokkdyr eller ikke? På Fjellanger lærer man at hunder IKKE er flokkdyr, f.eks .......

Og er vi og hundene en flokk?

Kjenner jeg blir forvirret av å lese ...

og kan man sammenligne ulver og hunder når deg gjelder atferd og språk?

Snusken:

David L Mech er vel den ubestidte fagmannen på ulv og atferd. Hans mest leste bok om emnet skrev han på 70-tallet, tror jeg. Siste utgaven kom for noen få år siden veldig redigert. Hvorfor forteller han her.

 

Jada han som omdefinerer alpha utrykket til avlsdyr.... Hurra, virkelig rakettfrorskning:)

R.I.P:og kan man sammenligne ulver og hunder når deg gjelder atferd og språk?

Går ikke det egentlig ut på et fett? Eneste forskjellen er vel at veileder sier hva du bør gjøre, mens leder sier hva du skal gjøre. Og når jeg sier "PÅ PLASS" så mener jeg hva hunden skal, ikke hva den bør. Og dette gjør vi hele tiden, enten vi vi innrømme det eller ikke: Han får du ikke hilse på, der skal du ligge, ikke mat nå, vennen, ti stille.

(HM. Dette var vel et glupt resonnement).

Jeg tror mye av uenigheten går på hva vi legger i begrepene.

CanisMinor: Det var vel ikke akkurat det som var cluet, men at vår oppfatning av Alfa-ulven og flokkens struktur var basert på feil grunnlag og feil konkludert. Siden mye av vår hundeforståelse og trening er baset på "ulvemetoden" får det vel endel konsekvenser ?

Sauborg:

Går ikke det egentlig ut på et fett? Eneste forskjellen er vel at veileder sier hva du bør gjøre, mens leder sier hva du skal gjøre. Og når jeg sier "PÅ PLASS" så mener jeg hva hunden skal, ikke hva den bør. Og dette gjør vi hele tiden, enten vi vi innrømme det eller ikke: Han får du ikke hilse på, der skal du ligge, ikke mat nå, vennen, ti stille.

(HM. Dette var vel et glupt resonnement).

Jeg tror mye av uenigheten går på hva vi legger i begrepene.

RUB:
OG HVEm ER Sjefeb?

Jeg har da alltid trodd at det var jeg som var sjefen:D. Over mann, barn, hund. Helt til denne krokodillen kom i hus og fortalte meg noe annet.