Det har seg slik at min samboer har en hund fra tidligere forhold. Den har da bodd hos exen siden de splittet, pga barna som ikke ville være uten hunden.

Det viser seg at denne hunden overhodet ikke har det bra (i mine øyne) Vi har hatt han et par helger over noen måneder, og han har blitt tynnere, ribben synes (dette er en boxer), han er alltid løs i magen, han lever på pedigree boksemat (1 boks frokost, 1 til kvelds - må da være ALTFOR LITE???) han er vanvittig rastløs (mangel på psykisk og fysisk aktivitet) og han har ikke fått oppfølgingsvaksiner, parasittkurer mm.

Dette er grunnen til at denne hunden mest sannsynlig havner hos oss. Noe jeg håper, fordi jeg vil gi han et bedre liv, og noe jeg er skeptisk til, for jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre han til en hund med normal "folkeskikk" Vi er begge hundevante, og svært glade i dyr, men jeg vil uten tvil bli den som følger han opp og trener han. Jeg er svært opptatt av å gi dyr det de trenger, med tanke på riktig stell, behandling, psykisk og fysisk stimuli osv. Samme om det er hund, hest eller kanin. Har tidligere hatt "krevende" hunder, men har selv oppdratt de fra 8-10 ukers alder.
Jeg vil gjerne gi denne hunden, han er 3 år, det han ikke har hatt på lang lang tid og gjøre resten av livet hans verdt å leve.

MEN

Han er klin umulig å ha med å gjøre, og jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal begynne, og om det er mulig å lykkes. Beklager om dette blir rotete fra nå av, men det er så mye å få med
Vil bare understreke at dette i utgangspunktet er en feiende flott hund, han har bare ikke fått hverken basic trening eller tilfredsstilte behov. Han er snill som et lam, går godt overens med mennesker og barn, og har en fantastisk personlighet. Denne hunden er det ingenting vondt i. Han har bare kommet skjevt ut pga vanvittig late, dårlige eiere (imo). Han er vant til å bli kjeftet på, og når de roper på han, om det er kom, sitt, her, nei, uansett hva, så blir han skreket til.
Vil også understreke at dette vil IKKE skje om han havner her. Jeg er for positiv trening (ignorering av dårlig atferd), og den kjeftingen vil overhode ikke forekomme under mitt tak.
Det eneste han KAN er sitt (etter 20 rep) og gi labb. Overhodet ingenting annet.
Jeg vet ikke hvordan han er med andre hunder (unntatt èn han visstnok har lekt med innendørs hjemme, hannhund av liten rase, det går kjempefint) siden han blir manisk når han ser en ute.

Saken er da slik.
- Han er umulig å ha med å gjøre fordi han er så ulydig og neglisjert(velger jeg å kalle det når hunden har null trening eller folkeskikk) Han klatrer i møbler, hopper opp på mennesker, hører ikke på en døyt noen sier, og han blokkerer totalt alt som blir sagt. (eiers feil ofc).
- Jeg tror han blir mer neglisjert pga hvor umulig han er utendørs. Altså på tur i bånd. Han blir selvfølgelig ikke tatt med noen steder av eier, vi snakker turer i nabolaget. Ikke nok for en boxer. Han drar i bånd. Og da mener jeg d r a r  deg avgårde. Han har sele, ikke halsbånd. Ser han mennesker eller andre hunder, må man stoppe, holde han tett inntil. Han utagerer noe voldsomt. Hopper, bjeffer og er helt spinnvill. Jeg tror ikke det er "aggressiv" atferd, jeg tror han elsker mennesker og dyr (men det vet jeg selvfølgelig ikke, siden han aldri har fått lov å hilse, men han går som sagt fint overens med den ene hannhunden innendørs) Og det går for all del ikke ann å slippe tak i båndet.
- Han er rastløs inne. Tusler overalt, legger seg aldri ned og slapper av. Umulig å slå seg til ro.
Dette er for meg ikke et problem, da jeg tror det ville blitt løst bare han hadde fått tilfredsstilt fysiske og psykiske behov.

I bunn og grunn tror jeg, at eier ikke kan tilfredsstille disse behovene, da han er en "umulig hund" (med god grunn) og handler deretter. Skjønner hvor jeg vil? Han blir jo verre av å ikke få tilfredsstilt behov, og jo verre han blir, jo mindre får han av eier. Turer osv. Ingen orker jo gå tur med en slik hund.

* Hvordan gå frem for å begynne å trene kontakten - at han skal forstå at med meg vil du ikke få kjeft, men du skal få ros for å høre etter, og slutte å blokkere alt som blir sagt.
* Hvordan starte båndtreningen? Jeg skjønner at for å oppnå noe med oppspiltheten når han ser mennesker/dyr ute, trenger vi god kontakt og jeg må ha mulighet til å avlede med noe. Hvor begynne? Han går ikke ann å avlede pr idag. Han er veldig stor, og fryktelig sterk.

Jeg kan ikke se for meg kurs sånn med det første, med mindre det er privat hvor det kun er oss og en trener. Det er liksom ikke atferdsproblemer han har, han mangler basic trening og derfor skeiet det ut, tror jeg.

Dette ble fryktelig langt.. Har noen andre tatt over en slik hund? Hvordan gikk det?
Trenger litt hjelp og synspunkter på dette. Det er vel aldri for sent for en slik hund.
Jeg har så lyst til å gjøre livet hans bedre, gi han et nytt syn på livet - dette er et fryktelig liv for en så flott hund, og det smerter meg å se en hund som han. Hjelp meg å hjelpe.

På forhånd takk

På trekkinga ville jeg foreslått grime og halsbånd...to leiebånd, et festet i halsbåndet og et til grima. 

Øv kontakt med klikkertrening:) www.familiehunden.no der skal det stå endel om båndtrening.

hver gang han trekker så snu og gå motsatt. klikk og godbit...varierer på om du holder i tauet til halsbåndet eller grima...grima er sånn at han ikke klarer å være så sterk... du må hjernevaske han til at han tror at du er sterkere enn han:)

På utagering så prøv å ha så lang avstand du klarer....når han er sånn nogenlunde rolig så belønn han for å se på den andre bikkja...

prøv også "sladreleken"

Tusen takk for oppløftende svar. Gjør meg litt mer optimist :) Jeg vil si jeg er nokså kjent med hunden. Her jeg bor nå, er det området hunden vokste opp i, før han flyttet med ex og barn til et nytt sted for 7 mnd siden. Så når han har vært her på helgebesøk, kjenner han seg tydelig igjen.
Gode kompiser har vi blitt på den lille tiden vi har brukt sammen. Uten å skryte på meg for mye, vil jeg si jeg har et svært godt håndlag med dyr, vi blir "naturlig" venner, uten at jeg skjemmer de bort på noen måte.

Bare håper jeg ikke tar meg vann over hodet med denne hunden. Riktignok ikke frykt- eller aggresjonsproblem som jeg vet om. Jeg tviler på at det er derfor han går av hengslene utendørs.

Sant nok er jeg tålmodig, men han virker bare veldig mye :)^
Takk igjen!

humbug:

Tusen takk for oppløftende svar. Gjør meg litt mer optimist :) Jeg vil si jeg er nokså kjent med hunden. Her jeg bor nå, er det området hunden vokste opp i, før han flyttet med ex og barn til et nytt sted for 7 mnd siden. Så når han har vært her på helgebesøk, kjenner han seg tydelig igjen.
Gode kompiser har vi blitt på den lille tiden vi har brukt sammen. Uten å skryte på meg for mye, vil jeg si jeg har et svært godt håndlag med dyr, vi blir "naturlig" venner, uten at jeg skjemmer de bort på noen måte.

Bare håper jeg ikke tar meg vann over hodet med denne hunden. Riktignok ikke frykt- eller aggresjonsproblem som jeg vet om. Jeg tviler på at det er derfor han går av hengslene utendørs.

Sant nok er jeg tålmodig, men han virker bare veldig mye :)^
Takk igjen!

Ja men da har du jo allerede lagt ett lite grunnlag. Tid og trygghet og klare faste rammer vil gjøre mye av jobben tror jeg. Hunder er ikke dumme, selv om de er enkle sjeler. De lærer fort hvem det er lurt å holde seg inne med. Og så får du begynne med en ting av gangen etterhvert. Start trening inne uten forstyrrelser. Kontakt er første punkt jeg ville ha begynt med. Og så vanlige hverdagslydighetsøvelser. Tenk på å ferske hunden i å gjøre det som er bra og belønne og slik forsterke det. Til mosjon og adspredelse hadde jeg satset på snuseturer med sele der det ikke er så mange som ferdes i starten. Kanskje funnet ett inngjerda område der han får være løs. Og så startet å trene gå pent i bånd (kanskje med grime) etter at du har fått bedre kontakt og fått inn litt høflighet. Og kjører du deg fast så er det mange fine kurs og hundeskoler der man kan få hjelp. Og så har du jo alltids oss her inne da:)

belle:
at mye av adferden kan rette seg på kort tid med rettferdig behandling, ro, tid til å tilpasse seg, riktig stell og så videre. Det første jeg hadde gjort var å fått en grundig veterinærsjekk. Det andre var og tatt meg tid til å bli skikkelig kjent med hunden før jeg hadde utsatt den for andre miljøer, hunder og folk. Altså satt alt inn på å bli kompis. Og så hadde jeg lagt opp videre trening utifra det jeg hadde sett da. Slik sett er det jo positivt at han ingenting kan, for da kan du starte fra skrætsj istedet for å begynne avlæring. Jeg tror ikke det er for sent for noen hunder jeg , så lenge det ikke dreier seg om voldsom frykt eller aggresjon. Unoter kan alltids jobbes med:) Synes det er supert at du vil prøve jeg! Lykke til!

Jepp, sier som Belle. I tillegg vil jeg påpeke at en hund på boxerens størrelse må ha rundt 6 bokser pedigree ( eller noe lignende ) daglig for å dekke næringsbehovene. To bokser er så altfor, altfor lite. Ta fatt i oppgaven ved å begynne å fôre hunden riktig; jeg og mange andre her inne kan anbefale vom og hundemat ( råfôring ) på det sterkeste.

Veldig bra at du forsøker; gleder meg til å høre videre hvordan det går! :)

Hei

Jeg ville vært veldig konsekvent med han. Satt opp en plan på absolutt alt. Ville også være veldig forsiktig med å synes synd på han. Hunder dverler ikke over fortiden, de lever i nuet:) Det er jo absolutt ikke synd på han når han kommer til et fantastisk hjem som deres virker å være:)

Lykke til:)

Jeg har selv tatt over en hund på 2 år og som kunne svært lite. Hun kunne sitt og dekk da, men ellers så var hun nærmest slik du beskriver din. 

Det jeg gjorde var at jeg begynte me det som jeg anså som viktigst. For min del var det båndtrening (slet veldig me å holde igjen 40 kg som drog overalt), og så rolig trening inne. Jeg begynte på start som om jeg hadde en valp.. Ellers så var jeg me på treninger et par ganger i uka, slik at hun skulle få brukt seg litt. Dette var da treninger som norske redningshunder holdt.. Det var faktisk som å ha en valp på 40 kg i huset. 

Mitt tips er å starte me roligtrening inne. Sett klare grenser ifra dag 1. Og gi hunden mentale øvelser, samt du trener litt lydighet me han hver dag. Men ikke for lenge om gangen. Båndtrening bør du også trene på hver dag.. 

Jeg vil tippe det at når hunden har fått ut litt energi, lært seg å være rolig inne, samt fått et bedre kosthold. Så vil du nok se store forandringer me hunden. Og det er ikke nødt å ta lang tid..

Dessuten, det gir deg en kjempe følelse når du endelig begynner å se fremgang. Ønsker deg lykke til!

Først vil jeg bare si at det er flott at du bryr deg om denne hunden!

Men, er det slik at det er reelt at dere får overta hunden?

Jeg har hatt 3 boxere, hvorav en gjenlevende. Det er supre hunder å bruke, og du har helt rett i   dine antagelser om at de er rolige og fine innendørs om de får brukt seg fysisk og psykisk hver dag.

Boxere er som regel så aktive av natur, at mange av dem har synlige ribbein uten at det betyr at de får lite mat. Dette varierer jo mye fra hund til hund, men mine boxere har i alle fall aldri vært noe særlig opptatt av mat, så det kan være vanskelig å få i dem nok. Jeg bruker V&H - det går ned;-)

Trening av boxere gir best resultat om den er positiv. Jeg anbefaler IKKE å bruke grime til tross for hans trekking. Å lære en hund til å ikke trekke, er ikke altfor vanskelig. Men det er en tålmodighetstest. Særlig med en boxer. De er ikke alltid kjent for å gå penest i bånd;-)

Sele kan du fremdeles bruke, for da kan han lære å trekke. Greit på skiturer, sykkel, pulk e.l. Det er også veldig kjekt i forbindelse med båndtrening. I sele kan han trekke, i halsbånd trener du korte intervaller hvor han MÅ gå pent. Jeg bruker to metoder som jeg personlig liker godt. Den jeg syns har fungert best på boxerne, er den hvor jeg holder hunden i stramt bånd inntil meg, sier ingenting, gjør ingenting annet enn å holde ham fast. Prøver han å trekke fremover eller til siden, holder jeg bare igjen. Båndet er løst kun når han går der hans kal. Kjefter ikke, gir ingen kommandoord i begynnelsen. Med en vill boxer, ville jeg latt ham løpe ut før du starter båndtrening, for å ha best mulig sukess og for at du ikke skal ende opp med en dau arm;-)

Dersom hunden kan løpe løs, anbefaler jeg dette så ofte som mulig. Utfall i bånd er vanlig. Og hundeaggressivhet også relativt vanlig i rasen dessverre. Finn hundevenner med trygt og sikkert språk, kanskje først og fremst tisper, som du kan gå båndturer med osv. Når du er usikker, er det ingen vits i å teste ut grensene med en 3 årig boxer hannhund er det greit å være føre var.

Kurs med kyndige mennesker som leser og forstår DIN hund er fornufitg slik at du kan få lagt opp en trening av denne hunden på best mulig måte:-)

Masse lykke til. Har du noen konkrete rasespørsmål, si gjerne i fra:-)

humbug:

Tusen takk for oppløftende svar. Gjør meg litt mer optimist :) Jeg vil si jeg er nokså kjent med hunden. Her jeg bor nå, er det området hunden vokste opp i, før han flyttet med ex og barn til et nytt sted for 7 mnd siden. Så når han har vært her på helgebesøk, kjenner han seg tydelig igjen.
Gode kompiser har vi blitt på den lille tiden vi har brukt sammen. Uten å skryte på meg for mye, vil jeg si jeg har et svært godt håndlag med dyr, vi blir "naturlig" venner, uten at jeg skjemmer de bort på noen måte.

Bare håper jeg ikke tar meg vann over hodet med denne hunden. Riktignok ikke frykt- eller aggresjonsproblem som jeg vet om. Jeg tviler på at det er derfor han går av hengslene utendørs.

Sant nok er jeg tålmodig, men han virker bare veldig mye :)^
Takk igjen!

Det er fint at du er villig til å ta imot hunden, men du bør gå noen runder med deg selv hva angår motivene dine, og følelsene som du stiller til syne i disse innleggene.

Jeg får en følelse av at du framstiller din samboers X som ei ignorant mægge som er likegyldig i fohold til hundens behov, og at du er mye flinkere til alt mulig. Kommer du til å bruke bikkja i framtiden for å stille din samboers X i et dårlig lys, eller er du villig til å leve i nuet, overta hunden og gjøre det beste ut av det uten å nevne noe negativt om damen?

De har slik jeg tolker deg barn sammen. Hun flyttet for 7 måneder siden, skriver du. Det er ikke veldig lenge. På sju måneder har din samboer da gått fra å være nyskilt til å finne seg dame, for så å flytte sammen med henne. Jeg regner med at barna hans er hos dere innimellom. Om du signaliserer så mye negativitet som dette mot barnas mor undergraver du samarbeidet som foreldrene må ha om ungene. Om du kommer til å gå og gnåle om hvor ille hunden er trent og hvor håpløs eier den har hatt for å framstille deg selv som noe av en helgen, da tror jeg du taper på det i lengden.

 Hvis hunden flyttet ut for 7 måneder siden, så var han jo nesten 2 1/2 år på den tiden. Hvorfor har da ikke din hundevante samboer gjort en innsats med å trene den tidligere? Om den var trent på flyttetidspunktet, så ville den neppe bare kunne "sitt" i dag. Tipper det er minst like mye din samboers skyld at hunden er "håpløs". Du synes bare det er mer bekvemt å skylde på X.

Jeg var litt slem med deg nå, men du burde virkelig tenke grundig over dette før du påtar deg denne hunden. Den kan potensielt trigge konfliket som kan true samboerskapet ditt om du ikke kan legge all fortid bak deg.

Hilsen ei som også har en "brukt" mann.

GunnM.

Jeg får en følelse av at du framstiller din samboers X som ei ignorant mægge som er likegyldig i fohold til hundens behov, og at du er mye flinkere til alt mulig. Kommer du til å bruke bikkja i framtiden for å stille din samboers X i et dårlig lys, eller er du villig til å leve i nuet, overta hunden og gjøre det beste ut av det uten å nevne noe negativt om damen?

Det er det hun er i forhold til hunden. Hun kan ikke ta vare på han.  Jeg har ikke møtt henne, har ingen intensjoner om å møte henne. Barna er så og si voksne, og er ikke interessert i hverken hund eller til en viss grad sin egen mor. Mor er nemlig litt på bærtur psykisk, om man kan si det slik. Jeg har ingen formening om henne, positiv eller negativ, bortsett fra dette at hun ikke kan ta vare på denne hunden og gi han det han trenger.
Dette har ingenting med henne å gjøre - det er utelukkende hunden dette går på, ingenting annet. Stille henne i et dårlig lys? Jeg har ingenting med henne å gjøre. Hvor kommer alt dette fra???
 Dette har da ingenting med saken å gjøre?

De har slik jeg tolker deg barn sammen. Hun flyttet for 7 måneder siden, skriver du. Det er ikke veldig lenge. På sju måneder har din samboer da gått fra å være nyskilt til å finne seg dame, for så å flytte sammen med henne. Jeg regner med at barna hans er hos dere innimellom. Om du signaliserer så mye negativitet som dette mot barnas mor undergraver du samarbeidet som foreldrene må ha om ungene. Om du kommer til å gå og gnåle om hvor ille hunden er trent og hvor håpløs eier den har hatt for å framstille deg selv som noe av en helgen, da tror jeg du taper på det i lengden.

Det var da voldsomt. Jeg signaliserer overhodet ingenting som helst. Jeg kjenner ikke barnas mor, og er heller ikke sammen med barna så mye. Merkelig at du skulle fokusere så veldig på akkurat dette. Jeg er en rimelig oppegående person, og ikke den typiske "teite nye kjæresten" du vil fram til her. Dette har da heller ingenting med saken å gjøre!

 Hvis hunden flyttet ut for 7 måneder siden, så var han jo nesten 2 1/2 år på den tiden. Hvorfor har da ikke din hundevante samboer gjort en innsats med å trene den tidligere? Om den var trent på flyttetidspunktet, så ville den neppe bare kunne "sitt" i dag. Tipper det er minst like mye din samboers skyld at hunden er "håpløs". Du synes bare det er mer bekvemt å skylde på X.

Samboer var ikke den som ønsket hund på det tidspunktet av ulike årsaker. Eldste datter skulle ta seg av dette dyret. Samboer er selvfølgelig en stooor del av skylden i hvordan hunden er den dag i dag, og det er nettopp derfor jeg også skriver i første innlegg at det vil bli JEG som kommer til å ta for meg alt ansvaret med hunden.

Jeg var litt slem med deg nå, men du burde virkelig tenke grundig over dette før du påtar deg denne hunden. Den kan potensielt trigge konfliket som kan true samboerskapet ditt om du ikke kan legge all fortid bak deg.

Det har overhodet ingenting med fortid å gjøre, annet enn for hundens del. Det er ikke noe samboer-konflikter, x-konflikter, det er ingenting. Legge fortid bak meg.
Jeg skjønner helt ikke hvor alt dette kom fra.
Uansett, jeg har laget dette innlegget for å få hjelp med hunden, og trenger ingen analyse av alt mulig annet. Jeg vil hjelpe hund, mest sannsynlig hjelper det x også, å bli kvitt bikkja.

Hilsen ei som også har en "brukt" mann.
Og tydeligvis er bitter i den forbindelse?

Svært merkelig innlegg må jeg si
 

Jeg er ikke bitter, ikke engst deg. Men jeg har sett mer enn nok av konflikter til å forsøke å fokusere på bakenforliggende årsaker.

Grunnen til at jeg svarte det jeg gjorde er tonen din som gjennomsyrer de innleggene dine. Jeg stiller spørsmål med om hunden er en del av en agenda, siden du virker så utrolig negativ.

Ingen agenda her, ikke engst deg.

Ikke meningen å bruke en "tone" heller.
Er vel naturlig å være negativ i den forbindelse at man ser et dyr som ikke har det godt.

Mengden mat han får i døgnet er jo nok til å engste seg.
Dette handler om bikkja, ingen andre. Jeg driter i hvem som har fått bikkja sånn - jeg vil at den skal ha det bra. Punktum.

Du har jo tydeligvis allerede gjort deg opp hvordan jeg er som person, og det er da ikke måte på heller.
Sjokkerende spør du meg.