Hei. 

En av de 6 valpene jeg hadde i kulle mitt hadde jeg en med vannhode. Vi merket at hun var mye mindre enn de andre, hun gikk etter vegger og sofaen og i tillegg så lekte hun aldri, var oså veldig sky.. så også engang at hun bare lå der uten at hun merket når jeg tokk bort i henne, ristet i henne da og etter en stund rørte hun på seg. Dyrlegen fant ut at hun så ingenting og at hun ikke kom til å leve mye lengere så vi tokk henne bort.

Kan det være dette?

CanisMinor:

 

Å ha en blind valp kan bli en utfordring for sålenge den er blind kan den vel heller ikke forstå hvorfor den skal gå til høyre eller venstre eller rett fram -vil den forstå hva ordene betyr ?

Ja det vil jeg tro, det er jo kommandoer som utløser en satt adferd på lik linje med sitt, ligg og kom osv ... så å lede den med en godbit enten til høyre eller venstre er nok ikke noe værre enn å lede den ned i en sitt eller ligg.

Hei. 

En av de 6 valpene jeg hadde i kulle mitt hadde jeg en med vannhode. Vi merket at hun var mye mindre enn de andre, hun gikk etter vegger og sofaen og i tillegg så lekte hun aldri, var oså veldig sky.. så også engang at hun bare lå der uten at hun merket når jeg tokk bort i henne, ristet i henne da og etter en stund rørte hun på seg. Dyrlegen fant ut at hun så ingenting og at hun ikke kom til å leve mye lengere så vi tokk henne bort.

Kan det være dette?

sivva:

CanisMinor:

 Å ha en blind valp kan bli en utfordring for sålenge den er blind kan den vel heller ikke forstå hvorfor den skal gå til høyre eller venstre eller rett fram -vil den forstå hva ordene betyr ?

Ja det vil jeg tro, det er jo kommandoer som utløser en satt adferd på lik linje med sitt, ligg og kom osv ... så å lede den med en godbit enten til høyre eller venstre er nok ikke noe værre enn å lede den ned i en sitt eller ligg.

sivva:

CanisMinor:

 

Å ha en blind valp kan bli en utfordring for sålenge den er blind kan den vel heller ikke forstå hvorfor den skal gå til høyre eller venstre eller rett fram -vil den forstå hva ordene betyr ?

 

 

 

Ja det vil jeg tro, det er jo kommandoer som utløser en satt adferd på lik linje med sitt, ligg og kom osv ... så å lede den med en godbit enten til høyre eller venstre er nok ikke noe værre enn å lede den ned i en sitt eller ligg.

Jeg ser ærlig talt for meg at den valpen vil gå i ring(stor eller liten) dersom den får beskjed om å svinge til høyre. Isåfall blir det en ring som går klokkens vei. En ting er de seende, når de lukker øynene og blir bedt om å gå til høyre. Da tar vi et skritt til siden, snur hoftene og forsøker å gå så bent etterpå som mulig. Men en hund som aldri har sett, og derfor ikke klarer å se for deg den vinkelen som eier beskriver...det høres uhyre avansert ut. Hvordan vet f.eks. hunden at den går bent etterpå?

red. canisminor skrev det visst rett før meg her:)

her var det masse flotte teorier. Men er det noen av dere som har satt seg inn i det å være blind utenfor de snevre og 99% gale kino og film forestillingene?

For en hund har klart andre utfordringer enn et menneske, men at det er mulig å lære en helt blind hund som aldri har lært å respondere på synsinntrykk å gå rundt ting på kommando synes jeg høres noe søkt ut. Hvordan skal den vite hvor lang bue den skal gå og hvordan skal den vite når den skal rete opp igjen vinkelen og fortsette framover?

Som blind kan man telle skritt, få hint av typen 30 meter osv. men hvordan mener dere dette kan formidles konkret nok til en hund?

La oss si den kommer til et tre. Den får beskjed om høyre og gå rundt. ja vel den går til høyre to skritt, men holder dette?

Nå tenker jeg selvsagt hovedsaklig på hvordan det er å  være blind som menneske, siden det er der kunnskapen og erfaringene mine ligger, men noen punkter jeg tenker på er:

Læring. Denne hunden kan ikke avstandslæres.

Den må fysisk vises. Og å vise en hund er betydelig mer krevende enn et menneske. for det krever en ekstrem tillitt mellom menneske og hund. det er mulig men krever at hunden ordrett stoler blindt på at personen den skal forholde seg til har gode ønsker og gir god resultater. Dette betyr et mye større krav om stabilitet i forhold til menneskene hunden forholder seg til.

Hunden vil ikke kunne vurdere høyde.

Den har ikke tilgjengelig høydemåling utenfor det som er målbart med en pote. Om den kanten den står ved er 10 cm. eller 10 meter vil være en ukjent  kunnskap.

Slik er det også for oss som blinde personer. Blinde bruker derfor blant annet stokk for å beskytte seg fra fall og påfølgende skader. Men står jeg ved en fortauskant jeg aldri har gått før, kan den teoretisk være fra 5 til 30 cm. høy. Jeg vet faktisk ikke og min fordel er da framfor en hund at det for andre mennesker er mulig å beskrive dette for meg. eller jeg kan sjekke med en stokk. Alternativt sende hunden ned foran meg. Forutsatt at jeg ikke har en ekte blindehund (hvor har folk det begrepet fra?) vil den respondere negativt på å bli sendt ned 10 meter kant.

Så min tanke er at denne hunden krever utrolig mye jobbing.Det er bra du bor i skogen og tenker belaste denne hunden minst mulig i aktive miljøer. for det kan tyde på at den trenger en god del mer enn vanlig oppfølging.

Er også spent på hva dyrlegen sier.

CanisMinor:

sivva:

CanisMinor:

 Å ha en blind valp kan bli en utfordring for sålenge den er blind kan den vel heller ikke forstå hvorfor den skal gå til høyre eller venstre eller rett fram -vil den forstå hva ordene betyr ?

Ja det vil jeg tro, det er jo kommandoer som utløser en satt adferd på lik linje med sitt, ligg og kom osv ... så å lede den med en godbit enten til høyre eller venstre er nok ikke noe værre enn å lede den ned i en sitt eller ligg.

Valpen skal jo også ha noe å orientere seg etter eller mot. At det er mulig tror jeg nok, men også at det kanskje kan bli en utfordring.

 

Hunden er ikke avhengig av synet på samme måte som oss mennesker, den har god luktesans og kan orientere seg greit etter den. 

Nå har jeg vel egentlig sagt hva jeg mener om å la en blind valp leve opp, men har selv ingen erfaring på området bortsett fra en eldre nabo hund som ble blind på sine gamle dager og den ble da som cm beskriver. Avhengig av at ting er der de skal være.

Det jeg derimot har hatt er en snever erfraing med en "slektnings" blinde katt. Den bodde på et rom fordi den kunne ikke orientere seg. Den kom seg noen ganger ut av rommet sitt, men kræsjet stadig inni alt mulig, selv om den i utgangspunkte var oppvokst i hele huset før de skjønte at den ble blind. Katten gikk stadig rundt i ring i sine forsøk på å orientere seg i omgivelsene.

Dette kommer til å kreve voldsomt mye av eier og jeg må bare innrømme at jeg ikke hadde vært kvinne nok til å tatt på meg en slik oppgave de neste kanskje 15 år, og jeg synes heller ikke det er særlig rettferdig mot hunden heller. Det å sammenligne blinde mennesker med blinde valper blir heller ikke en korrekt sammenligning. Som en annen nevnte har vi mennekser språk vi kan lære og vi kan bli forklart at "hei, se opp du går rett inn i en vegg".

At en hund i voksen alder mister synet kan ikke sammenlignes med en valp som er født blind. Fordi en voksen hund har mange erfaringer, den husker i bilder osv. En valp som er født blind har ikke disse bildene i hodet. Den har aldri vært avhengig av å orientere seg med både syn og lukt. Den orienterer seg ved hjelp av luktesans og hørsel.

Det er ikke det mindste rart at en voksen hund blir usikker når den mister synet, men en valp som er født blind har aldri vært vant med å se, og har derfor et helt annet utgangspunkt

sivva:

Det er ikke det mindste rart at en voksen hund blir usikker når den mister synet, men en valp som er født blind har aldri vært vant med å se, og har derfor et helt annet utgangspunkt

Og utgangsounket blir da? Være så passiv som mulig fordi farer lurer overalt?

Hvorfor skal alt på død og liv reddes er noe jeg spør meg selv om. Innerst inne så vet vel de fleste at dette kommer til å bli en særdeles vanskelig oppgave som ifølge meg er et mer egoistisk valg, fremfor å sette hunden først med tanke på hvilket liv den vil få de neste 15 årene.

sivva:
Wangi: hvorfor skal man ikke være villig til å gi hunden en sjangse, hvis den ellers er frisk?

Av ovenevnte grunner. Jeg stiller spørsmålet igjen: Hvilket liv vil denne hunden få og hvilket liv er eier kapabel til å gi den?

TS er også ung og skal kanskje ha en familie etterhvert. Skal den da omplasseres eller avlives fordi det da ikke er plass til den i hjemmets nye rutiner?

Jeg forsøker på ingen måte å være slem, men prøver å se realistisk på situasjonen og hele familiens framtidige liv sammen.

Hvilket liv en valp vil få er det ingen som vet, det gjelder både blinde og seende valper. Men så lenge valpen er frisk og rask ellers så ser jeg ingen grunn til å avlive den. 

Jeg har selv hatt en blind hund, den hunden var seende til hun var 8 år, hun levdet helt normalt til hun vae 11 og døde av andre årsaker. Eneste jeg merka det på at hun var blitt blind var at hun i steden for å være den som alltid gikk først skiftet til å gå bak de andre hundene, og hun slutta å løpe etter nabokattene. På henne kunne man se på øynene at hun var blind, da hun fikk et grått felt i linsa. 

 Hvorfor det er forskjell på en som mister synet etter å ha levd en stund og en valp som er født blind kan man vel egentlig tenke seg til selv. Det er ikke så vanskelig å forstå. Den voksne hunden er vant med å kunne orientere seg etter syn,hørsel og luktesans mens en valp som er født blind ikke vet hva å se er fornoe. Det samme gjelder jo oss mennesker. 

Og sammenligne hunder og katter blir også feil da de bruker de forskjellige sansene forskjellig. En hund som jakter går etter spor og luktesans mens en katt som jakter ligger på lur og bruker synet. 

Det er vel mer nærliggende å sammenligne medfødt blindhet hos hunder og katter enn det er mennesker og hunder.

red skriveleif

sivva:Det er ikke det mindste rart at en voksen hund blir usikker når den mister synet, men en valp som er født blind har aldri vært vant med å se, og har derfor et helt annet utgangspunkt

Wanagi:

Det er vel mer nærliggende å sammenligne medfødt blindhet hos hunder og katter enn det er mennesker og hunder.

red skriveleif

Medfødt blindhet kan ikke sammenlignes med å plutselig bli blind uansett om det er snakk om hunder, katter, mennesker, gullfisk, hva det enn måtte være! Fordi en som aldri har sett noe som helst ikke vet hvordan det er, og har aldri måtte forholde seg til annet enn de sansene som er igjen. Skulle det være så vanskelig å forstå? 

Nei man kan absolutt ikke sammenligne hunder og katter når det kommer til synet, fordi katter er avhengig av synet for å overleve, rett og slett! Det er ikke hunder, ikke vi mennesker heller. Vi mennesker bruker andre sanser som å føle seg fram, hørsel, og lukt for å mestre hverdagen som blind. Det samme gjør hunden. En katt derimot som er avhengig av synet for å kunne overleve har ikke den muligheten når den f.eks skal komme seg unna farer. Da den er avhengig av synet for å beregne høyder, og andre avstander, for å se sine farer som f.eks en jaktende rev, komme seg unna farer som f.eks å klatre opp i trær osv. Både hunden og mennesket har mye bedre tilpasningsdyktighet enn hva en katt har. 

jeg har vært hos dyrlegen i dag . han har ikke vannhode men det er en medføtt defekt .

ingen av de andre valpene har den defekten .

han er helt blind, men dyrlegen sa at han var veldig flink og veldig aktiv . hun sa og at det blir en utfodring men siden han aldri har sett oppfatter han heller ikke at  det er normalt for en hund å se .

han er har fått navnet BOI:)

jeg har sagt det tidligere at om han ikke har samme livs glede som andre hunder avliver jeghan , men han leker og er akkurat som en normal valp , er bare det at han er mere opps på lyder og lukter , . han er flinkere til å finne ting enn sinne kullsøsken og han springer rundt og leker . kan til tider bli litt forvirret om han leker voldsomt med en av søskena og den plutselig springer av gårde .

men ellers er han helt normal . dyrlegen vet ikke hva som kan ha skjedd men det er en defekt som verken er arvelig , eller påført nå .

han er så god og så glad , og vet att det er stor mulighet for at jeg er egoistisk , men føler at han trenger en sjangs .  han er så flink til å orientere seg og si ifra om det er noe som forvirrer han at  ingen har sett at han er blind føre jeg har sagt det .  han er stødig og flink til å gå , og har balanse og alt i orden og dyrlegen sa at han er en helt normal og frisk valp:) (uten syn )

Så lenge hunden har det bra og du har tid så skjønner jeg ikke logikken med og avlive hunden fordi det kanskje blir problemer.Det kan tros alt hende det går veldig bra og...

Går det ikke så er det selvsagt en annen sak men da her en hvertfall prøvd. Det er jo heller ingen skam og beholde hunden for å så avlive hunden senere om det skulle bli problemer. Men det er jo synd og avlive en hund fordi det kanskje ikke skulle gå. Om hun avliver hunden nå vil hun aldri vite om den hadde klart seg bra.

Er valpen din født blind, vil den lære seg det han trenger for å klare seg alikevel. Ja, det er mye mer jobb med han, enn en valp som kan se, men som sagt tidligere, hvis han ikke lider, og er livsglad, la han leve:) Er sikker på dere vil finne ut av ting sammen.

( synes du også skal overse kommentaren om "ha den i hjel". Å ha i hjel noe, er bare en fæl uttryksmåte. Det heter avlive i såfall )

Masse masse lykke til, og tenk på valpens beste! :)