Idag tok jeg og hunden min med oss "mormor" for å sjekke ut hva som foregår på et utstilling/lydighetsshow. Har bare en ting å si: noe så kjipt! Hadde i det minste trodd at man fikk et vennlig smil fra noen eller at hunden fikk hilse på noen av de mange hundene som ventet, men neida... De eneste hundene som hilste på hverandre var innenfor samme rase så det ut til. Ikke mye koselig hundeprat der nei, ikke for oss i det minste. Men så er vel dette kankskje et slags lukket miljø?

Vi betalte jo penger for å komme inn og skulle trodd at folkene som er der (og ikke minst de som arrangerer hele opplegget) var glad for litt publikum, men det var ikke mange blide folk der. Ble ganske overrasket jeg! Men så var nok vi de eneste der med en blandingshund - kanskje det har noe å si?

Tja... min opfattelse er at det er meget forskelligt fra race til race hvor venlige folk er overfor hinanden og overfor interesserede publikummer. Ikke for at træde nogen over tæerne men min oplevelse her nede i Danmark har været, at ved de racer som er antalsmæssigt små og dermed ikke er så kendte, er folk også mere imødekommende og venlige overfor publikummer, der kommer og spørger til hundene. 

Samtidig må jeg så indrømme, at når jeg er på udstilling, er min fokus først og fremmest på min hund. 

Hvis du som fremmed vil klappe min hund og stille spørgsmål, så er du velkommen - så længe jeg ser, at du går pænt til hunden og at hunden synes det er fint - så snart den viser tegn på at have fået nok så kommer jeg med en undskyldning for at gå væk.

Og nej, det med at hilse på andre hunde holder vi på et minimum - og typisk ja, indenfor vores egen race. Ikke fordi jeg har noget i mod alle de andre hunde, men simpelthen fordi vores race er så få at vi stort set alle kender hinanden og hinandens hunde og det sidste jeg har brug for på en udstillingsdag er, at min hund bliver overfaldet eller "psykisk klemt" af en fremmed hund. Man kan jo ikke altid helt vide hvordan andre hunde reagerer. Og ja, vi har prøvet det - vores nu 8 årige hanhund blev direkte overfaldet på sin første udstilling, da vi -i høflig afstand - passerede forbi en af de andre ringe, sprang en hund ud og bed sig fast i hans læbe. Heldigvis var det en lille hund og heldigvis er vores hanhund meget psykisk stabil og rolig, så der skete ikke andet end at min mand fik den anden hund "hæftet af" og vi fik vores hunde væk - men det kunne være gået helt galt. 

Og samtidig kan du som publikum, der gerne vil snakke med mig eller min hund, være uheldig at ramme et tidspunkt, hvor en af mine hunde lige om lidt skal til i ringen - eller der er en hund inde som jeg kender - og så kan det sagtens tænkes, at jeg ikke lige er snaksalig, men bare vil have lov til at koncentrere mig om at følge med i ringen eller at lave lidt øvelser med min hund for at varme den op til at kunne bevæge sig flot i rignen og have fuld fokus på mig....

Nå ja, nu har vi jo en kortpelset race, men der er jo nogle racer som bliver børstet i timevis før en udstilling. De ejere er sjældent begejstrede hvis en fremmed kommer og roder rundt i pelsen eller en fremmed hund kommer og savler på den nybørstede hund...

Personligt er vi helt klar på, at vi ikke går på udstilling for hundenes skyld - de vil sg* hellere have en lang tur i skoven, men fordi vi som opdrættere gerne vil have dem bedømt og sikre at vi avler racetypiske hunde - uden at give køb på sundhed og brugsegenskaber - jeg ville aldrig tage en hund med ind i den hurlumhej en udstilling er, hvis jeg bare kom som publikum... der er mange bedre steder at socialisere sin hund eller give den gode oplevelser med andre hunde. ;)

Hehe, slik tenkte jeg også de første gangene jeg var å så.

Men du har vel ikke prøvd å stille hund selv? De nervene som mange sliter med gjør at de ikke tenker på noe annet enn seg og sin hund, og kanskje snakker med treningskompiser før man skal inn i ilden.

Også spørs det litt hvordan du gjør det selv og da..

Om jeg er på utstilling for å stille min hund så lar jeg ikke henne hilse på andre hunder. Iallefall ikke før vi har vært i ringen. Etterpå kan hun få hilse på hvis jeg vet at den andre hunden er vennligsinnet. Men jeg syns faktisk det er best om jeg ikke lar hunden min hilse på andre i det hele tatt i en slik setting.

Hunden kan bli stresset, eller den kan bli så hoppende glad at den ikke klarer å konsentrere seg i ringen. Og så vil jeg ikke at hunden skal forbinde utstilling med lek og stress.

En utstilling er en utmerket arena for å se på hunder og for å prate rase med folk etter at de har stillt. Man er fokusert og kanskje nervøs så det er best å vente til etterpå. Men det er ikke en arena der man tar med seg hunden for at den skal få treffe masse andre hunder. Til det passer hundeklubben bedre.

Synd at du sitter igjen med et slikt inntrykk. Men som sagt så er man der for å prestere og jeg selv er alltid nervøs. Foretrekker å koonsentrere meg om mitt og min hund.

Nå har jeg aldri deltatt på utstilling eller lydighet, men konkurerer i Agility og der har de hatt både utstilling og lydighet konkuranse så jeg har vært innom og sett litt.

Som "chla" også skriver så er ikke utstilling, lydighetkonkuranse og Agilitykonkuranse rette plassen å gå for at hunden din skal hilse på andre hunder! Det er abselutt ikke rette plassen å gå for å sosialesere hunden din.

Siden jeg skal bruke Kelly til å konkurere med i Agility når hun blir voksen så hadde jeg henna med meg sistegangen jeg startet med de andre 2, men det var for å venne henna til alle folkene og trena kontakt og at hun IKKE skal hilse på hverken hunder eller folk på konkuranseplassen.

Mine hunder skal ha 100% fokus på meg og jeg lærer de å ikke bry seg om alt som skjer rundt de....

At hunder skal hilse på hverandre på en utstilling sier vel seg selv at ikke er heldig. Tvert i mot. Om jeg hadde vært på en sånn tilstelning hadde mine hunder aldri fått hilse på andre hunder der. Tenk på konsekvensene, masse folk, mange hunder, mye stress, lite plass. Man legger liksom alle forhold tilrette for at det skal gå rett i dass om hundene begynner å hilse. Ser for meg bånd rundt eiers bein som flagrer med hendene og dytter borti naboens burtralle som triller inn i stellebordet til sin nabo, der en hund står og blir pusset med galge og nesten strupes i det den detter utfor kanten, samtidig så setter en overstresset unghund i et lykkelig brøl og hiver seg over sidehunden som er ei sur bitch som svarer med et flerr og rykker både hund og eier ut av deres nervøse venting, og drar dem inn i ringen og river med seg ringbånd og skremmer vettet av sekretær, hunder og dommere. Og så går det slag i slag til folk ligger rundt på gulvet som etter et stort slag. I et hjørne, i et lite bur sitter en vettskremt liten valp og skjelver av skrekk etter "jordskjelvet". Nei, hilsing kan man gjøre mange andre steder!

Ellers så er det vel ikke rart om det er litt lite tid til overs for andre på slike tilstelninger, det er mange folk med forventninger og dermed en del stress også kanskje, sannsynligvis mengder som "bare" vil klappe hunden litt, forsinkelser, lite god mat, masse trengsel, mye lyd. Man kan bli stresset av mindre! Jeg har hatt det kjekt de få gangene jeg har vært på slikt, men har ikke forventet noe fra noen heller, og hundene har vært hjemme.

Vi dro jo ikke dit for å sosialisere hunden!

Regnet med at hvem som helst kunne komme og se på og at stemningen var god. I tillegg var det jo grei trening for min hund å være på et sted hvor det var så mange hunder - og han var jo kjempeflink. Hvis folk blir så innmari nervøse av å sitte i en stol og vente på at sin hund skal bli vurdert, hvorfor gidder de i det hele tatt å dra dit? For kun å skape blæst om sin egen oppdrett? Nei, for meg virket det som om miljøet var preget av "hardcore rednecks" som kommer utenbygds fra og som driver oppdrett milevis fra folk. De kan sitte og se sure ut i stolene sine, vi kommer ikke til å oppsøke et lignende arrangement. På den annen side kan det jo godt hende at dette ikke var et "typisk" arrangement, men at det jo nettopp var preget av en spesiell stemning oppdretterne imellom.

Det artigste med hele turen dit var jo at min hund var finest av alle sammen, og han er jo blanding... Hehe...

Kan jeg spørre hvor du var?

Vil nok sei utstilling er eit ganske så "lukka" miljø ja. Er ikkje så mange ein kan ta seg ein hundeprat med om ein ikkje treffer på kjentfolk eller evt. kanskje folk med samme rase. Elles kan ein faktisk risikere å få stygge blikk og kommentarar som "flytt den TINGEN din" av enkelte folk som syns du står i vegene.

Jeg var også i Molde.. Så da var vi på samme sted! Var noen som kom bort til meg og jeg snakka jeg:-) Samme tok jeg kontakt med flere og fikk snakket med mye forskjelling hundefolk.

Du må huske at det kun var ett valpeshow med mye forskjellige folk. Mange er helt ferske. Flere jeg kjenner blir helt kvalm før de skal inn i ringen! Gjorde du noe iniativ til å snakke med folk selv? Er forresten mye enklere om man ikke har med seg hund ;)

Tassen_1:
Vi var i Molde! Synes at mange av hundene virket mer stresset av ikke å få litt sosial interaksjon mens de ventet... Dessuten trodde jeg at utstillingsfolk hadde mer kontroll over hundene - mange som dro i båndet og bjeffet. Det er vel ikke et fy fy om man hilser, det er vel opp til hver enkelt hundeeier? Og det var en del som hilste! Men ikke på oss som ikke tilhører "miljøet".

At hunder skal måtte hilse på fremmede på et slikt sted hvor det myldrer av folk og hunder (og hundene i tillegg er i bånd!!), hørtes virkelig ut som en uting. Betryggende å høre at noen eiere ikke ville la sin firbeinte hilse. Det er sikkert nok stress for hundene om det ikke i tillegg skal kreves "sosial interaksjon".

Tassen_1:
Vi var i Molde! Synes at mange av hundene virket mer stresset av ikke å få litt sosial interaksjon mens de ventet... Dessuten trodde jeg at utstillingsfolk hadde mer kontroll over hundene - mange som dro i båndet og bjeffet. Det er vel ikke et fy fy om man hilser, det er vel opp til hver enkelt hundeeier? Og det var en del som hilste! Men ikke på oss som ikke tilhører "miljøet".

såklart så hender det at dem får hilse på andre hunder av andre raser, men ikke når jeg sitter ved ringen å følger med. da vil jeg veldig gjerne se på de hundene som er i ringen. da kan folk heller ta kontakt med oss når vi er ute å går og der det er litt større plass.

Er ikkje berre sjukdommar ein bør vere redd for når det gjeld å vere på utstulling og LP. 

Ein bør vere svært skeptiske på å la fremmede gi hunden din godbitar, då det kan vere dop og div. anna griseri i dei!

Hehe virker overhode ikke som TS er på noen måte "sosialt evneveik", og forstår godt hva hun mener med sitt innlegg. Tror det hele er myntet på den lite sosiale og kanskje noe utrivelige stemningen på utstillingen - dette er også min erfaring fra utstillinger. Man går ikke der for å være sosial, men å stille ut hunden sin. Alt annet - som står i hundeblader og andre tips til hvordan man kan se og lære om hunder - nettopp at man bør gå på en utstilling og snakke med oppdrettere og eiere, stemmer ikke helt i virkeligheten. Ser jo også her i denne tråden at stemningen ("nei, ingen får hilse på MIN hund osv) snart blir like dårlig som på utstillingen....:). Jeg fikk heller ikke inntrykk av at TS dro på utstillingen for å sosialisere hunden sin da. Kanskje noen som misforstod litt :)

Tror Tassen_1 og jeg gjør det klokt i å holde oss borte fra utstillingene :)

Nå er ikke utstilling min sterke side, men antar at også der kan nervene og fokuset være på noe helt annet enn å tenke på å være blide og hyggelige til alt og alle som gjerne vil hilse eller slå av en prat.

Når jeg skal inn i fingen så skal hunden ha fokus på oss og på oppgaven vi har i vente. Jeg vil ikke at min skal kave seg opp fordi noen kommer og forstyrrer eller vil hilse. Slikt kan vi ta etterpå :)

Også har man slikt som lus m.m... mine får ikke hilse på alt og alle. På bekjentes hunder ja, men ikke på andre.

Tror nok du har fått et feil inntrykk for de fleste senker skuldrene når de er ferdige :)

Dop, lus, midd.... nei - aldri om jeg skal ta sjansen å dra på utstilling med mine hunder igjen gitt. Dette høres jo ut som galskap satt i system - ikke dette med sykdommer, men dop! Skjønner nå bedre hvorfor steminingen i hallen kan være noget amper når man risikerer alle disse tingene... i tillegg til f.eks., farging av hunder og div intriger.

Satt på spissen for de som forstår min ironi :-)

Nøtteliten:

Dop, lus, midd.... nei - aldri om jeg skal ta sjansen å dra på utstilling med mine hunder igjen gitt. Dette høres jo ut som galskap satt i system - ikke dette med sykdommer, men dop! Skjønner nå bedre hvorfor steminingen i hallen kan være noget amper når man risikerer alle disse tingene... Satt på spissen for de som forstår min ironi :-)

Takker for støtten, Nøtteliten!

Nei, jeg, hunden min og moren min havnet nok på feil sted denne søndagen. Trodde vi kom til å møte noen hyggelige hundefolk, se flotte hunder og ha en fin tur. I stedet var vi vitne til sure (nervøse?) tryner, mange oppspilte hunder og dårlig stemning. Det er mitt inntrykk og utstillingsfolket her inne kan ikke endre på det! Neste gang det er noe lignende arrangement her i byen sparer vi oss pengene. Til og med småjentene som satt og tok imot pengene virket preget av miljøet. Vi spurte om det var en norsk elghund de hadde (teite oss), men neida, da fnyste de og satte nesa i sky. Hunden var mye mer eksotisk enn som så, kan du skjønne.

Store damer med små hunder og små damer med store hunder, hehe... Slik så det ut for meg! Vi holder oss unna. I følge folk her inne på Canis er vi uansett en pest og en plage på en slik utstilling der vi står med vår utrolig flotte blandingshund og observerer, samt kankje håper at noen tar sjangsen på å hilse på vår friske hund.

Tassen_1:

Takker for støtten, Nøtteliten!

Nei, jeg, hunden min og moren min havnet nok på feil sted denne søndagen. Trodde vi kom til å møte noen hyggelige hundefolk, se flotte hunder og ha en fin tur. I stedet var vi vitne til sure (nervøse?) tryner, mange oppspilte hunder og dårlig stemning. Det er mitt inntrykk og utstillingsfolket her inne kan ikke endre på det! Neste gang det er noe lignende arrangement her i byen sparer vi oss pengene. Til og med småjentene som satt og tok imot pengene virket preget av miljøet. Vi spurte om det var en norsk elghund de hadde (teite oss), men neida, da fnyste de og satte nesa i sky. Hunden var mye mer eksotisk enn som så, kan du skjønne.

Store damer med små hunder og små damer med store hunder, hehe... Slik så det ut for meg! Vi holder oss unna. I følge folk her inne på Canis er vi uansett en pest og en plage på en slik utstilling der vi står med vår utrolig flotte blandingshund og observerer, samt kankje håper at noen tar sjangsen på å hilse på vår friske hund.

Jeg var også i Molde i dag, men jeg var der UTEN hund og jeg stortrivdes virkelig;) Jeg har en helt annen oppfatning enn deg på utstillingen/stevnet i dag, og dette var også min første gang på noe slikt!

Jeg kom i kontakt med flere forskjellige folk (ukjente og kjente) og fikk som oftest hilse på hundene også;) Så i dag har jeg hilst på litt av hvert må jeg si! Og synes ikke det var mange sure blikk å få heller... Mange trivelige folk, og noen som var tydelig nervøse og stressa. Men hva forventer du? Noen skulle stille i lydighet for første gang og kanskje noen skulle stille i eliteklassen også? Da er de som oftest ganske nervøse og ganske fokuserte på oppgaven sin der, de trener hunden litt her og der og prøver å få fokus og siste finpussing! Etter konkurransene ble de mer tilgjengelige også ;))

Da jeg stod og passet på hunden til IngridogDiesel (på canis) så kom det et par fremmede bort og hilste på, jeg snakket villig med dem om de tok kontakt ;) Det gjorde forsåvidt Ingrid også! Var jo flere som var borte og klappet, tok bilde av og hilste på Diesel og tok en liten prat!

Dumt at dere har hatt en dårlig opplevelse, men dere var kanskje uheldige med tidspunktet? Og dere må nesten søke kontakten selv. Gå å hils på folk selv og se at de fleste er ikke så ille;)) Og det var jo ikke sååå dyrt å komme inn akkurat. Jeg såg dere ikke (såg ikke hunden i avataren din!), men hadde dere hilst på så skulle jeg sannelig snakket tilbake også! Og skulle smilt også *ler*