Capt.Jack:

...der finner man visstnok på mye rart.

En stor del av hundeeierne kastrer hunden helt uten grunn. Noen filer ned hjørnetennene, og nå kutter jammen meg noen hundens stemmebånd også.

Er de folka i USA egentlig helt sikre på at det er HUND de vil ha???

Bare lurer... ;)

Tror jeg signerer denne :-) Men trenden er i ferd med å nå Norge å. Så jeg antar at mange burde klart seg med en porselenshund fra Ikea :-)

Turbothea:

Capt.Jack:

...der finner man visstnok på mye rart.

En stor del av hundeeierne kastrer hunden helt uten grunn. Noen filer ned hjørnetennene, og nå kutter jammen meg noen hundens stemmebånd også.

Er de folka i USA egentlig helt sikre på at det er HUND de vil ha???

Bare lurer... ;)

 

 

Tror jeg signerer denne :-) Men trenden er i ferd med å nå Norge å. Så jeg antar at mange burde klart seg med en porselenshund fra Ikea :-)

Hehehe

Porselenshund er vel det eneste rette for folk som vil ha noe som ser ut som en hund - men som ikke oppfører seg som en hund :)

Turbothea:

Capt.Jack:

...der finner man visstnok på mye rart.

En stor del av hundeeierne kastrer hunden helt uten grunn. Noen filer ned hjørnetennene, og nå kutter jammen meg noen hundens stemmebånd også.

Er de folka i USA egentlig helt sikre på at det er HUND de vil ha???

Bare lurer... ;)

 

 

Tror jeg signerer denne :-) Men trenden er i ferd med å nå Norge å. Så jeg antar at mange burde klart seg med en porselenshund fra Ikea :-)

På samme måte som at det er avlet på små misfostre av noen hunder......bedre med katt.. 

Capt.Jack:

...der finner man visstnok på mye rart.

En stor del av hundeeierne kastrer hunden helt uten grunn. Noen filer ned hjørnetennene, og nå kutter jammen meg noen hundens stemmebånd også.

Er de folka i USA egentlig helt sikre på at det er HUND de vil ha???

Bare lurer... ;)

Gudman:

Så at "debarke" en hund af hensyn til naboerne er forkasteligt, men at kastrere en hund for at slippe "forstyrrende kønsadfærd" er helt OK.

Kan nogen forklare mig den principielle forskel.

Gudman

 Det inntrykket jeg sitter igjen med fra diverse forum, div hundemiljøer og kjentfolk er at kastrering er heller ikke greit uten medisinsk grunn, som feks forhøyet hormonproduksjon eller kreft i prostata. Og ja, det er forkastelig og kastrere friske hunder. Det er vel strengt tatt også egentlig forbudt(?). Alle slike inngrep er forkastelig og bør være forbudt så lenge det ikke er medisinsk grunn. Og kastrering fører sjelden til at "kjønsadferd" forsvinner da det ofte ligger andre ting til grunn. I værste fall blir det værre.

Capt.Jack:

...der finner man visstnok på mye rart.

En stor del av hundeeierne kastrer hunden helt uten grunn. Noen filer ned hjørnetennene, og nå kutter jammen meg noen hundens stemmebånd også.

Er de folka i USA egentlig helt sikre på at det er HUND de vil ha???

Bare lurer... ;)

Nå tok jeg valget å kastrere hunden min kort tid etter at testiklene falt ned. Som følge av at han aldri opplever frustrasjonen som mange (de fleste?) hanner går igjennom hver gang en tispe i nærområdet har løpetid. Han er en lykkelig uvitende hanne med null stress i seg. Tispa vår har hatt løpetid to ganger nå, og han leer ikke et øyelokk av den grunn. Jeg mener at så lenge vi alikevel nekter hunden å være hund med alle instinktene som følger med, så blir det altfor dumt å "friste" hunden med det i tillegg. Naro vet ikke hva han går glipp av. Og så lenge han hadde gått glipp av det uansett, så er det like greit at han ikke plages med det. Med å bruke Naro som eksempel vil jeg rett og slett bare understreke at eiere ikke nødvendigvis kastrerer hunden bare fordi det kanskje blir lettere for eieren. Hovedsynden mener jeg faktisk at mennesket gjorde da de sluttet å leve primitivt, og fortsatt krevde at hunden skulle følge livsstilen deres. Vi har alle hund først og fremst for vår egen skyld. Hunden skal følge oss i ett og alt, tilpasse seg vår levemåte, være stille og rolig og følge noen ekstreme normer som en hund aldri vil kunne forstå fullt ut. Vi krever allerede veldig mye av hundene våre. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor vi også skal kreve at hunden skal beholde formeringsinstinktet i de tilfellene der hunden aldri vil få utbytte av det, kun frustrasjon og stress.

Den store forskjellen mellom debarking og kastrering er etter min mening at debarking gjøres ene og alene for å stille menneskenes ønske om komfort. Kastrering gjøres ideelt sett kun for hundens beste.

Jeg er dritt lei denne debatten om kastrering og skjønner ikke hva den har med debarking å gjøre.... Og jeg er dritt lei av å bli "uglesett" av besserwissere når det gjelder kastraksjon. Debarking ville INGEN veterinær utført i Norge, men at så nært som alle veterinærer kastrerer hannhunder (og tisper) dersom rette grunner legges til grunn, så anser jeg denne debatten som fullstendig meningsløs.

Vi har en lovgivning som sier at hunder ikke skal kastreres, men vi har mange andre lover i dette landet som heller ikke henger med på utviklingen i dagens samfunn! VI lever i dag tett på andre folk og mitt hundehold skal ikke sjenere min nabo, jeg jobber og har 24 timer i døgnet til rådighet der ALT skal få plass og midt i alt dette som jeg visste på forhånd har jeg valgt å skaffe meg hund. Hundeholdet ble ikke lettere og magisk bedre av å ha to kastrater i hus, det er som vanlig- men jeg slipper nattevåk og utsultet hund flere ganger i året. Ja jeg kunne be han holde kjeft og gå å legge seg, og det gikk tre minutter til konserten var i gang igjen, jeg kan ikke trompe mat ned i halsen på han, jeg kan ikke slå han i svime så han sover om natta, jeg kan ikke teipe munnen igjen så han ikke ligger og peser pga stress... Dette var ingen situsajon som var OK hverken for meg, samboer, den andre hunden eller hunden selv. SÅNN ER LIVET! Det er hver enkelt hundeeiers jobb å gjøre det beste for seg og sine, for mange er kastraksjon en grei løsning for alle.

Jeg har to kastrarter og har ingen problemer med noen av de, men jeg har kastrert fordi den ene var UMULIG når det var løpetid i nærheten (pep, hylte, spiste ikke, sov ikke...) og den andre ble kastrert da den var 7 mnd av "praktiske" årsaker. Mine hunder er hlet som andre hunder og ingen av de hadde andre "problemer" før de ble kastrert. Veterinær var enig i kastraksjonen og de fleste syns ddet er fornuftig å gjøre; ikke som en bålslukker ved andre problemer (aggresjon pga redsel og høyt aktivitetsnivå)- da er det trening som må til. Og jeg må fortsatt trene mine hunder, i alle situasjoner, det er ingen mirtaklekur og det vet alle som har hund.

Jeg er ikke verdens beste hundeiere og det er ingen andre her heller, men vi får nesten innse at vi alle gjør så godt vi kan, med de hundene vi har. Jeg anbefaler ikke folk med "problemhunder" å kastrere, det er ingen løsning for den gemene hop, men for enkelte er det nettopp løsninge med stor L. Alle dere med ukastrerte hannhunder som sitter på kjepphestene deres: stikk fingeren i jorda og innse at det individforskjeller på hunder! At din er "normal" i løpetidsituasjoner, betyr ikke at din nestes hund er det. Jeg vedder på at det er mye mine hunder kan som er like bra el bedre enn det "dine" hunder kan, selv om de er kastrerte (og tydeligvis da mishandlet av meg som har valgt denne løsningen på MINE problemer).

At noen hunder er så redd fyrverkeri at de må sederes på nyttårsaften, er ikke for alle å trene vekk, men for noen går det greit. Alikevel; vi som ikke må ty til slike drastiske tiltak, går ikke mann av huse for å kritisere de som faktisk må sedere hundene sine, gjør vi vel?? De er ikke dårligere hundeeiere av den grunn, de har bare en hund som er VETTSKREMT. De sederer for å skåne hunden og seg selv. 

Fram til veterinærstanden i Norge sier blankt nei til å kastrere i gitte situasjoner, og vi heller ikke håndhever denne loven her til lands, så drit i å kritisere muligheten. Man skulle tro at veterinærer hadde mer peil på adferd og trenbarhet og årsak-virkningsforhold på slikt enn hva vi har, men for all del; vær verdensmester... Ja jeg er irritert, ja jeg er lei "gnålet" om hvor fæle vi kastrat-forkjemperne er!  

En ting er jo den hannhunden du kastrerte fordi han ikke spiste, såv, var stressa osv, men hvorfor kastrere en 7mnd gammel valp før du vet? De trenger faktisk hormonene i kroppen, spesielt fram til de er utvokst. Og ikke ha det kan føre til en rekke senskader. Hvorfor kjøpe hannhund da, om du bor slik til at den kan plage naboer? Eller hvorfor kjøpe en hanne til for og kastrere den før du vet om du trenger? Hvorfor ikke kjøpe tispe da? Det er ingen menneskerett og ha hund, og vis man ikke kan ha hund uten og kastrere ja så kan man enten finne en løsning eller la vær og kjøpe hund. Jeg er mot kastrering uten medisinsk grunn,ja, nettopp fordi det fører med seg en del andre problemer, men ikke imot kastrering av hunder MED medisinsk gunn.

Og bedøve hunder på nyttårsaften bør være absolutt siste utvei. Hvorfor ikke dra på hytta? Ta seg en tur på fjellet? Ha hunden hos noen med en godt lydisolert kjeller med radio på? Vis det ikke går an og trene bort. Når alt kommer til alt så bunner det vel i hvor mye vi som eiere gidder og engasjere oss. Men det er jo klart lettere og bedøve hunden enn og kjøre på hytta, det er lettere og kastrere enn og finne pass når det står på som værst.

Du vet jo ikke hva jeg vet?? Den 7 mnd gamle valpen var EKSTREMT dominant. Han skulle dominere voksne hunder, hannhunder, tisper, jevngamle hunder og yngre hunder. Han var ikke redd, han er "mentaltestet" før og etter kastraksjonen (som valp ble han vurdert av adferdsterapaut og tre ulike hundeinstruktører ved forskjellige "hundeskoler", som voksen har han bestått vanlig mentaltest) og det err ingen frykt i han, uansett situasjon. Han er nå tre år og ddet har ikke vært en dans på roser; vi har måttet jobbe, jobbe og jobbe med han og hadde ikke han vært snill mot mennekser, så hadde han ikke blitt tre år ;) Han er verdens snilleste hund; supertrygg med alt og alle, han er herlig med valper og unghunder og med vår andre hund. Hunder han kjenner leker han fint med og vi har lyktes i å trene bort utfall og bjeffing på møtende hunder. Straks han har fått stadfestet at han er sjef, er han verdens flotteste hund, men alt må liksom slosses med og møter han en like sterk hund (les DOMINANT) som seg selv, sloss han til døden. Det er ikke bare balla som produserere testosteron; binyrene gjør det oxo. Så han har testo i kroppen, men ikke like mye som en som ikke er kastrert., akkurat som tisper oxo produserer testo.

Han har altså utviklet seg helt normalt til tross for at han ble kastrert. Og for å snu ddet hele på hodet: hvem vet hvordan han ville blitt om vi IKKE kastrerte han?? Ingen vet hvordan hannhunden deres som valp blir som voksen, men man må se på utgangspunktet man har. Jeg kunne ikke vite at valpen min ble "overseksuell" da den ble to. Men at den på 7 mnd ble vel dominant selv som voksen (er en doberrman vi snakker om), det er det liten tvil om. 

Og nei, jeg plager ikke naboer med mitt hundehold, enten de er kastrerte eller ikke. Jeg har enebolig med hage og mine står ikke ute og gauler, nærmeste nabo er dessuten svigerforeldrene mine og de plages på helt andre måter ;) Poenget var at vi må alle forholde oss til andre mennesker, selv når vi har hund. Svært få av oss bor i en koie på fjellet med mil å gå for å se andre mennesker. Og alle, selv du, har kjøpt hund ut av egoistiske hensyn: FORDI DU VIL HA HUND. Du og jeg MÅ ikke ha hund, klarer oss fint uten begge to ;)

Den andre hannen min er "min", den første er samboeren sin ;) Vi hadde hver vår hannhund da vi flyttet sammen og ingen av mine hunder er et resultat av "hodeløs" innkjøp av en uegnet hundeier. Jeg er vokst opp med hund og eid tre hannhunder selv! De to første var ikke kastrerte, så vet du det oxo ;)

Så mine hunder hadde god grunn til å bli kastrater. Dette er sånt du ikke har peiling på før du hiver deg på "du er en dårlig og uegnet hundeier dersom du kastrerer" og det er derfor du heller bør finne ut av årsak til kastrering.

Og reise på hytta med hunden på nyttårsaften er en genial løsning dersom man har hytte! Ikke alle har det heller, skjønner du ;)

Når folk her inne LURER på om det vil hjelpe å kastrere, så svar da utfra hva slags problemer de faktisk har, hva de har lagt ned av trening og hva de er villige til å legge ned i 10 år til. Jeg anbefaler ingen å kastrere fordi de har hannhund! Og jeg hadde ikke hatt de to superfunklsjonelle hannhundene jeg faktisk har om jeg ikke hadde trent med de hver dag. Folk som lurer på om de bør kastrere her inne på dette forumet, har garantert ikke diskutert det med veterinær eller hundetrener på forhånd, men de har en misopfatning om at det løser alle verdensproblemer.... Mange tror at det å ha hund er lett, de trenger bare tur og mat; FEIL!

 Ikke hakk ned på folk (udugelige sådanne som tydeligvis ikke burde hatt ansvar for et dyr) som har kastrater før du vet hva du snakker om! Ta heller opp telefonen og ring til alle de som omplasserere hannhundene sine i 10-16 mnd alder pga "allergi" og fortell de at da de kjøpte den valpen, gjorde de en feil ;)

For det første så er jeg fullstendig klar over hvordan det er og ha en DOMINANT hannhund, dominant med store bokstaver, for det har jeg. I en alder av 1 år "banket" han alle som prøvde seg, uansett alder, rase, kjønn og størrelse. Han nermer seg to år og er for tiden fryktelig hormonell i tilegg, men det går over og det går an og jobbes med. Jeg sier ikke at din nødvendigvis kunne det, men det vet du faktisk ikke i en alder av 7 mnd. I ung alder er det mye hormoner og forstyrrelser som påvirker, men det betyr ikke at de er der resten av livet.

Har man ikke hytte så finnes det andre løsninger, lei hytte, lån hytte, lei et rom på turistforeningens hytter, ta med telt/lavvo, lydissoler et rom hjemme og sett på musikk. Det er mye man kan gjøre.

Hvorfor går du i forsvarsmodus? Du mener jo selv at du hadde grunn til og kastrere. Men det virker som du ikke er helt enig med deg selv!? Kastrering på medisinsk grunnlag er greit og LOV.

 Og ja, det er ikke bedre og skaffe seg hund man ikke kan ha pga "alergi" og om noen spør meg om det så sier jeg det til dem.

Det er ikke bare utviklingen det går på, men feks så er det veldig hyppig forekomst av beinkreft hos tidlig kastrerte hunder.

On the positive side, neutering male dogs

• eliminates the small risk (probably <1%) of dying from testicular cancer
  
• reduces the risk of non-cancerous prostate disorders
  
• reduces the risk of perianal fistulas
  
• may possibly reduce the risk of diabetes (data inconclusive)

On the negative side, neutering male dogs

• if done before 1 year of age, significantly increases the risk of osteosarcoma (bone cancer); this is a common cancer in medium/large and larger breeds with a poor prognosis.
  
• increases the risk of cardiac hemangiosarcoma by a factor of 1.6
  
• triples the risk of hypothyroidism
  
• increases the risk of progressive geriatric cognitive impairment
  
• triples the risk of obesity, a common health problem in dogs with many associated health problems
  
• quadruples the small risk (<0.6%) of prostate cancer
  
• doubles the small risk (<1%) of urinary tract cancers
  
• increases the risk of orthopedic disorders
  
• increases the risk of adverse reactions to vaccinations

On the positive side, spaying female dogs

• if done before 2.5 years of age, greatly reduces the risk of mammary tumors, the most common
  
• malignant tumors in female dogs
  
• nearly eliminates the risk of pyometra, which otherwise would affect about 23% of intact female
  dogs; pyometra kills about 1% of intact female dogs
  
• reduces the risk of perianal fistulas
  
• removes the very small risk (
  0.5%) from uterine, cervical, and ovarian tumors

On the negative side, spaying female dogs

• if done before 1 year of age, significantly increases the risk of osteosarcoma (bone cancer); this is a
  common cancer in larger breeds with a poor prognosis
  
• increases the risk of splenic hemangiosarcoma by a factor of 2.2 and cardiac hemangiosarcoma by
  
• a factor of >5; this is a common cancer and major cause of death in some breeds
  
• triples the risk of hypothyroidism
  
• increases the risk of obesity by a factor of 1.6-2, a common health problem in dogs with many
  associated health problems
  
• causes urinary “spay incontinence” in 4-20% of female dogs
  
• increases the risk of persistent or recurring urinary tract infections by a factor of 3-4
  
• increases the risk of recessed vulva, vaginal dermatitis, and vaginitis, especially for female dogs
  spayed before puberty
  
• doubles the small risk (<1%) of urinary tract tumors
  
• increases the risk of orthopedic disorders
  
• increases the risk of adverse reactions to vaccinations

Kilde: http://www.naiaonlin...euterInDogs.pdf

Skjønner ikke at noen i det hele tatt har funnet på å begynne med debarking til å begynne med jeg! En ting er at mankan bli utrolig lei av en gneldrebikkje, men å seriøst begynne å operere og "fikse" på problemet på en sånn måte er mildt sagt drøyt!

Men så er det jo faktisk en del som både ønsker seg, og skaffer seg, hund her til lands, som ofte setter "skal ikke bjeffe" som et krav/ønske når de skal ha seg hund...
Hunder/raser som har fått rykte på seg for å varsle mye er ofte ikke like populære som andre hunder, selv om de i realiteten ikke gneldrer noe mer enn normalt. Jeg vet bla om flere, også her inne på canis, som sier de ikke vil ha en rase som f.eks buhund, selv om alt annet passer perfekt til ønskene, nettopp fordi de har hørt de bjeffer mye....

Jeg foretrekker å ha hunder som kan si ifra slik de er ment å gjøre når de føler det trengs.
Det var bikkja mi som vekkte både meg og flere andre beboere da huset sto i full fyr midt på natta (naboene skjønte ingenting når buhund mixen min bjeffa :p),litt hvesing hadde da ingen merka noe til.
og hvem skal si ifra dersom det kommer ubudne folk inn til oss? jeg sover nok fint igjennom det hvis det ikke hadde vært for at bikkjene mine vil si ifra klart og tydelig både til meg og "gjesten". Takke seg til litt lyd i dyrene!

Det virker som en god del mennesker har veldig feil oppfatning av mye når det kommer til forksjellige hunders væremåte. og da blir det desverre til at hundene taper, det være seg igjennom fjerning av kroppsdeler, overbruk av bur, overdreven vasking av hunden, bruk av strøm og andre metoder for å få slutt på uønsket oppførsel, omplassering, avlivning....you name it :(

Jeg "gikk i forsvarsmodus" av to grunner: for det første så sammenlignet du debarking/declawing med kastrering og det syns jeg er hårreisende, for det andre så er du fryktelig generell og uttaler deg på en måte der jeg framstår som en mer elendig hundeeier enn det du er og at jeg ikke har gjort nok. Du antyder sågar at jeg har "mislykktes" med en hannhund og så går jeg hen å anskaffer en til, som jeg tydeligvis aldri burde gjort i dine øyne. Og dominant vet jeg fint hva er, dette er ikke første hunden jeg har hatt som er dominant. Om du vil "sloss" med din dominante hund i 10 år, så vær så god. Jeg kunne ikke brydd meg mindre, men for meg i MITT liv, så var dette fullstendig unødvendig både for meg og hunden.

Jeg vet hvorfor jeg kastrerte mine hunder og jeg forklarte deg veldig nøye hvorfor for å vise deg at jeg ikke har sett på dette som en quick fix uten problemer- jeg er fullt klar over risikoen ved kastrering. Men ved oxo å være fullt klar over alle eventualiteter ved kastraksjon, har jeg tatt min avgjørelse på det. Det tok du ikke i betraktning da du sammenlignet debarking med kastraksjon og listen din over for og imot. Satt på spissen: man kan like gjerne sammenligne DØD og LEVE, det er fordeler og bakdeler med det også, og for mange er det de to utveiene man må vurdere. "orker jeg dette, har hunden min godt av dette, er dette en kamp jeg vil ha i 10 år til?" 

Det du oxo må ta i betraktning at folk har "et liv" der hunden ikke alltid kommer i første rekke; sånn er det for alle, uansett tispe eller hannhund. Noen ganger må man "bare ha en løsning" for å "overleve". Alternativet er "allergi-unnskyldninger" på finn.no og for min egen del; jeg hadde heller tatt livet av hunden framfor å gi problemet videre når jeg hadde "ødelagt" utgangspunktet i ett år med manglende trening.

Jeg gidder ikke diskutere hytte og nyttårsaften her, hverken med deg eller andre, men stikk fingeren i jorda og innse at 97% av oss lever A4 liv der alternativet med lavvo på fjellet nyttårsaften er langt fra hva som er praktisk gjennomførbart.

Alle har vi ulike individer og utgangspunkt og min løsning er ikke nødvendigvis en god løsning for andre, men det er heller ikke poenget. Jeg har mine hunder, de er friske og raske, de er ikke dorske og feite og de har ikke fått kreft hverken her eller der. Derimot har jeg selv tatt livet ev en hannhund med beinkreft og denne var ikke kastrert, jeg har en venn som har tatt livet av sin hannhund pga prostatakreft på en ukastrert hannhund og ei venninne som fikk det på sin kastrat, jeg har svigerfamilie som mistet to tisper i akutt livmorbetennelse (hadde vært unngått om de var sterilieserte eller hadde fått valper) og listen kan jeg fortsette til krampa tar meg.

Og det summerer vel det som jeg mener: man har sitt liv, man har sin/sine hunder og tar de valgene man gjør på bakgrunn av hva man har foran seg og hvordan man skal få kabalen til å gå opp.

Det kan sammenlignes fordi man faktisk fjerner en kroppsdel på en frisk hund. Jeg trenger ikke sloss med hunden min, jeg har jobbet mye og det gir resultater, vi har litt igjen enda, men så er han jo ikke voksen heller da. Det er ytterst få som ikke blir bra med trening og alder, og da har man en medisinsk grunn, for da er det ofte overproduksjon eller lignende.

 Ja, de fleste lever et A4 liv og det gjør stort sett jeg også, men hundene kommer først når det gjelder slike ting. Jeg hadde aldrig dopet bikkja mi for å kunne være i byen og se på rakettene, skulle det og være i byen være eneste alternativ for meg ja så hadde jeg måttet investere noen kroner i å laget en ordning slik at hunden også kunne vært dær og hatt det bra, evt sendt bort bare hunden. Ei heller kastrert hannhunden min fordi han er hormonell og dominant som ung, for det er da slettes ikke uvanlig og de vokser av seg mye og resten kan trenes bort.

 Nå snakker jeg veldig gennerellt egentlig for det er mange som har akkurat samme mening som deg, men for og ta et eksempel da, hvorfor ikke skaffe en rase med lite dominans og lite kjønnsagresjon om du ikke skulle orke og leve med det i to år? Hvorfor kjøpe hannhund? Tisper blir voksne tidligere. Viss man må kastrere for ikke og måtte avlive eller omplassere så har du jo kanskje ikke tatt høyde for hvilken rase du gikk til annskaffelse av, i likhet med de som blir "alergiske"? Nå snakker jeg så klart om man kastrerer UTEN medisinsk grunn! 

Dette har ikke noe med meg og min "perfekte" måte og ha hund på(for en perfekt hundeeier er jeg nok ikke), men et gennerellt syn som sier at hund ikke er en menneskerettighet og at det finnes så mye informasjon om raser, om hvordan man kan jobbe med problemer og ikke minst kurs og adferdsterapeuter som kan hjelpe, at det skulle ikke vært noen grunn for at folk ikke tar høyde for hva de skaffer i hus før de faktisk gjør det, og når man da har tatt et valg som omfatter et levende dyr så får man gjøre det man burde tatt høyde for før valget falt. 

 Jeg og kan sette venner og familie først, så lenge det ikke går utover hundens behov, for venner og familie kan styre slike ting selv, det kan ikke hunden, og det at jeg skal ha hund er et valg jeg har tatt på lik linje med å ha hest, samboer og datter.

Ja, mye kan trenes bort og mye er hormoner som hos de fleste roer seg ned når de er voksne. Men tingen er at ikke alle har denne tålmodigheten og heller ikke tid til å trene, trene, trene og da er NOEN ganger kastraksjon en litt kjappere måte-selv om man fortsatt må trene. Men da slipper man sloss mot naturen (og jeg mener ikke sloss som i faktisk sloss) i tillegg.

En RR er ingen typisk dominant rase, snarer tvert i mot, en doberman derimot er det. I tillegg til mye dårlig gemytt og nerver (skalle), høy dødelighet pga sykdommer o.l.  Nå var det heller ikke jeg som valgte dober, men min samboer. Og seff HELT utfra feil kriterier (typisk mann der rottis, dober ell staff var alternativet). Han er ikke noe uvanlig eksempel: de fleste som er førstegangshundeeiere kjøper hund utfra hva som er kult, in, mote og stort og tøft eller lite og søtt. Og jeg har sagt mange ganger til hn at "du skal være pokker så glad for at hunden din er frisk i hodet og bare en doberman på godt og vondt" og dette er han selvfølgelig klar over nå. Da tassen var 8 uker derimot, var det vanskeligere for han å tenke rasjonelt.

Dessverre for hundene. Da er det oppdretters oppgave å sile vekk de som virkelig ikke burde kjøpe sin rase, men dette gjøres ikke. Førstegangshundeeier er dessuten ikke i stand til faktisk å sette seg inn i HVOR MYE en hund faktisk krever av sin eier, hver dag. Sånn er det bare og det er hundene som taper.

Og om noen spør meg hva som kreves av en hundeeier, er jeg den første til å svare MYE! Og at de må kjøpe tispe. Det triste er at i gode kull er tispene det første som forsvinner..... Hannhundene blir igjen og de selges til de som "ikke vet bedre".

Jeg kan bare fortelle hvordan det er med meg og mine dyr og på generell basis velger jeg å holde kjeft. Men fakta er at dyrene taper i de fleste situasjoner, selv om enkelte går langt for sine dyr. (og bare så det er sagt; ingen av mine sederes på nyttårsaften, og jeg bor på landet og selv her smeller det i overkant mye)

Jeg tror ikke min ville roet egget mye etter fylte tre år når det gjelder å være overivrig på forplantningssiden av livet sitt. Jeg så hvordan han stadig ble verre og verre, at han utviklet en destruktiv adferd innendørs fordi han var frustrert over å ikke få slippe til. Med plenty tisper rundt her, som usympatisk nok avløste hverandre i løpertid, var dette en situasjon som vi bare måtte ut av for hans del. You can"t fight nature...... 

Det du trigga meg på , var at du var "frekk nok" til å sammeligne kastraksjon med debarking, og at du antok ting om mitt hundehold. Det er mye vi fjerner fra hunder som er helt normalt for å "kunne" leve med de (adferds"endring"/modifisering) fordi det ikke passer inn i vårt liv. Og ingen her til lands får gjennomført en kastraksjon dersom veterinæren ikke anser dette som hensiktsmessig. Om du derimot tok en ringerunde på å få kuttet stemmebåndene på en hund, ville du fått så hatten passet hos de fleste, og ingen ville vel gjennomført det heller. Så argumentet om å fjerne en frisk del fra en frisk hund, holder ikke vann; man må fortsatt forholde seg til realiteten; dette er mine 24 timer, dette er min hund og mitt liv, sammen med trener og veterinær kommer vi fram til at kastraksjon er en bra løsning og jeg innser at dette ikke fjerner behovet for trening av meg og hunden. For noen vil kjemisk kastrering fungere, for andre ikke, men dette er også risikabelt ;)

Tja, jeg mener det går på hvor interessert man er i og sette seg inn i ting før man tar en avgjørelse. Man har rasestandard, forum, hundeklubber osv for og finne ut av ting og de er der også for de som ikke har hatt hund før. 

Jeg snakket vel ikke om deg og dine hunder, men mitt syn på kastrering og debarking om du vil. Viss jeg måtte valgt mellom disse to så har jeg nok valgt kastrering, men så lenge jeg har et tredje valg så velger jeg det.

Og jo, det finnes faktisk mange veterinærer som gjerne kastrerer uten og sjekke bakgrunnen for det, selv om det strengt tatt ikke er lov. Men betyr det at det er rett? I andre land kuperer de hunder, er det da riktig og gjøre det bare fordi man kan?

Sitat: 

"Ja, mye kan trenes bort og mye er hormoner som hos de fleste roer seg ned når de er voksne. Men tingen er at ikke alle har denne tålmodigheten og heller ikke tid til å trene, trene, trene og da er NOEN ganger kastraksjon en litt kjappere måte-selv om man fortsatt må trene. Men da slipper man sloss mot naturen (og jeg mener ikke sloss som i faktisk sloss) i tillegg."

Og der sier du akkurat det jeg snakker om. Det bør man vite før man kjøper hund og dermed kjøpe en rase som krever mindre. Det finnes så mange raser med så mange forskjellige behov at det finnes en hund for nesten alle, man kan ikke kjøpe et levende dyr bassert på utseende. En del ansvar ligger hos oppdretter, men når alt kommer til alt så er det vanskelig og gjennomskue alle, noen er flinke til og snakke for seg og noen lyver, og da er det vanskelig for oppdretter og vite hva som er sant. Det kommer alltid til og være noen som ikke bryr seg, i større eller mindre grad, både blant oppdrettere og kjøpere, men det er ikke god nok grunn til og si at slik er det, alle andre gjør det så da er det greit.

Jeg har ikke anntatt noen ting om ditt og ditt hundehold annet enn det du har skrevet, og alt jeg har skrevet er om debarking og kastrering gennerellt, ikke et angrep på deg.

Og om man kjøper en rase som ikke er spes "trengende" på noe vis, så får man ikke "avvik"??? Kan man ikke støte på dominerende pudler, golden retrivere og labradorer? Eller leonberger?? Alle raser har individer, de er ingen grå masse der alle er lik. Noen hanndyr i alle raser er mer kjønnsdrevet enn andre, sånn er det bare og det er noe man ikke kan forutse.

Og ja, jeg skulle ønske folk som kjøpte dyr hadde satt seg litt inn i rasen før de hentet valpen,men sånn er svært få mennesker og det er der problemet ligger med feil hund til feil eier. Jeg syns også at oppdretter har et ansvar her, noe de færreste faktisk tar. Men i den verden vi lever i, er ikke en ideell verden og det er dyrene som taper.

Og jeg syns at det å faktisk ta ansvar for valget man gjør, er bra, selv om det ender med kastraksjon. Det andre alternativet er faktisk omplassering eller avlivning.Og jeg er fulltklar over at ikke alle veterinærer er så nøye med hvem som får kastrere og ikke, men de har oxo andre hensyn å ta. De er fult klar over at dersom dei kke kastrerer, er det meget mulig at eierne kommer tilbake med hunden noen uker senere og skal ha den avlivet.... Eller at den blir omplassert til et hjem som har enda mindre peiling enn det første.

 I "vårt" tilfelle var det ikke snakk om å ikke gidde trene, men kastraksjon som et hjelpemiddel. Det er fortsatt en svært dominant hund og den trenes hver eneste dag. Vi ser stadige framskritt og mye har skjedd de siste 6mnd.

Selvfølgelig finnes det avvik, men man kan jo øke eller minske sjangsene ganske betraktelig da.. Jeg er helt enig med deg i at det er slik verden er(stort sett), men det betyr jo ikke at det er greit? Jeg synes nå iallefall ikke det.

Det at veterinærer kastrerer uten og ta prøver av hormonnivå for og slippe og avlive hunden senere er jo bare tull. Kastraksjon trenger ikke gå bra, det kan faktisk bli værre, og det må jo være vanskelig for de og vite utfallet om de ikke vet hvorfor de kastrerer.

 For og ta et eksempel med din hund nå da, hvordan vet du at kastraksjonen hjalp i det hele tatt? Kanskje var det trening og alder som gjorde at det blir bedre? Og om det er tilfellet da så var det jo unødvendig. Slike ting er jo vanskelige og vite på en uferdig hund siden de forandrer seg så mye. En hund kan jo være dominant uten å ha masse testosteron i kroppen.

Nå vet jeg ikke hvor nøye du tenkte gjennom dette, men utrolig mange ser på kastrering som en quik fix og en vidunderkur og at alt blir bra etterpå, mange av disse med dette synet har kanskje aggressive hunder. Fryktaggresjon, som de mener kommer av kjønnsaggresjon og hormoner. Slike tilfeller blir sjeldent bedre av kastraksjon, noen tom værre. og da lurer jeg på hvorfor vetrinærene kastrerer uten og kjøre tester o.l. for og finne ut om det faktisk er noen vits!

Det hjelper jo ikke og fjerne hormoner om det ikke er hormonene som skaper problemet.

Tantrum:
(...) Satt på spissen: man kan like gjerne sammenligne DØD og LEVE, det er fordeler og bakdeler med det også, og for mange er det de to utveiene man må vurdere. "orker jeg dette, har hunden min godt av dette, er dette en kamp jeg vil ha i 10 år til?" 

Det du oxo må ta i betraktning at folk har "et liv" der hunden ikke alltid kommer i første rekke; sånn er det for alle, uansett tispe eller hannhund. Noen ganger må man "bare ha en løsning" for å "overleve". Alternativet er "allergi-unnskyldninger" på finn.no og for min egen del; jeg hadde heller tatt livet av hunden framfor å gi problemet videre når jeg hadde "ødelagt" utgangspunktet i ett år med manglende trening. (...)

Og det summerer vel det som jeg mener: man har sitt liv, man har sin/sine hunder og tar de valgene man gjør på bakgrunn av hva man har foran seg og hvordan man skal få kabalen til å gå opp.

 

Kjære Korse & Reveenka: jeg tok meg ikke nær av det.

Når det gjelder forkastelighet, så er det så vanvittig mye annet i norsk hundehold og gruppen hundeeiere å sette fingeren på, at om kastraksjon og burbruk er forkastelig, så greit for meg. Ville kanskje brukt energi på andre ting. Og jeg står på mitt; dersom kastraksjon var forkastelig og helt "høl i hue",ville norske veterinærer ha nektet over en lav sko (på lik linje som dersom du sier til veterinæren du bruker at du ønsker å kutte stemmebåndene til hunden din fordi den bjeffer, el neseoperert en typisk "snorker"). DET gjør de ikke. Og jeg har ALDRI nevnt her at det er en "quick fix" på problemer, men for meg var det en del av løsningen. At det kan forværre situasjonen for enkelte hunder, avhengig av hvorfor hunden har den adferden den har, har jeg heller aldri benektet. Og jeg anbefaler aldri noen å løpe til vetterinæren for å klippe nøttene av hunden for det gjør alt så mye lettere. Men jeg forbeholder meg retten til å fosvare det der "alt annet" er prøvd og der hundeeier er klar over eventuelle farer og komplikasjoner.

Hvorvidt alle veterinærer undersøker en hund før kastraksjon, skal jeg og ønsker jeg heller ikke å kommentere, det får dere ta med  Den Norske Veterinærforening og ikke med meg. Jeg vet hva min veterinær gjorde og hva jeg selv har gjort.

Og ja, tenk om alle hadde VIRKELIG vurdert anskaffelse av hund FØR de kjøpte en??? Det hadde vært helt fantastisk (og jeg sier ikke at min bedre halvdel gjorde rett da han kjøpte sin, snarer er jeg rask med å si at han burde tenkt seg om, men kjøpt er kjøpt og vi har den hunden vi har)!

Men når det gjelder "Før man kjøper hund bør man gå nøye gjennom alle faktorer. Ikke bare, hva kan jeg tilby hunden, men også hvilke forhold skal hunden leve under. Mye tisper i nærheten? Mye trening i hundetette omgivelser? Tett på naboer som kan bli plaget av uling etc? Også velge hund deretter. Som det ble påpekt lenger opp, det er mange som velger bort eksvis buhund, selv om rasen ellers passer perfekt, pga faren for bjeffing. Det er helt ok. Det som ikke er ok er å skaffe buhunden, oppdage bjeffingen - og debarke".  
Med "tilby" mente jeg bl.a. hva jeg har av tid til trening, hva jeg ønsker ut av mitt hundehold, hva jeg evner ta ansvar for, hva jeg skal bruke hunden til, om jeg skal "bruke" den i det hele tatt og mange andre faktorer, og derfor har jeg valgt bort masse raser som jeg kanskje ville vurdert å skaffe meg "på feil grunnlag". Hvorvidt man har kontroll på nabolagets tisper, andelen av disse, er det INGEN som sjekker på forhånd. Det blir jo helt håpløst, hva skjer om man skal flytte (unnskyld herr eiendomsmegler, men drit i avstanden til skoler og nærbutikk, hvor mange tisper er det i nabolaget?), når tisper kommer flyttende til "ditt" nabolag og du har en driftig hund, regler for kjønn og antall i et nabolag kan ikke reguleres. I mitt nabolag er det overvekt av hannhunder, men hunder lukter løpske tisper på mange kilometer.

At du ikke syns det holder med at en hund ikke sover, ikke spiser, piper og uler, ligger og peser og er utrolig stressa 24 timer i døgnet, som "medisinsk" årsak, er heller ikke mitt problem. En hund som raser ned i vekt, har det ikke godt og veterinæren var faktisk den som foreslo det, ikke jeg. Dette er ikke noe man kan trene bort.

Tidligkastraten viste mindre dominans i løpet av en mnd, han viste ikke frykt eller redsel hverken i forkant eller i etterkant av inngrepet. RR"en var umiddelbart mindre stresset. Han var selvfølgelig "omtåket"  den første dagen, men i løpet av tre fire dager, var han fullstendig ignorant hva angår inngrep og vondt. Han sov, han spiste, han løp og lekte med den andre hunden vår (han hadde lekt dag en etter operasjonen, men fikk ikke lov til det), han var helt avslappet på tur, sluttet å markere og ule når vi gikk tur fordi det luktet himmelsk i luft og på bakke og var tilbake til sitt balanserte jeg. For mine hunder og mitt hundehold har det utelukkende vært positivt. Begge har bestått mentaltesten oxo, så at de har tatt skade av det i forhold til andre ting, er utelukket.

Med mindre vi skal dra inn vissvass som krystallkuler og hundetolker av typen "snakke med dyrene på et åndelig plan" vil jeg si at min erfaring med mine hunder og mine problemer, kun har hatt positivt utbytte av inngrepene. De har ingen senskader og jeg har ingen anger. Jeg trener med de på daglig basis og er klar over at det må til uansett om man har tisper eller hannhunder og uansett hva slags rase man har. Hvordan jeg skulle valgt en mindre "driftig" valp av et kull på 8 mnd der min var midt på treet, vet jeg ikke. Det hjelper ikke være etterpåklok, uansett.

"Å forvente å bli møtt med anerkjennelse og respekt for valget om å kastrere fordi du personlig ikke orker å streve? Beklager. Det er nok av de som hetser burbrukere - som er en brøkdel av inngrepsgraden. Hva forventer du?" Tja, jeg forventer, som burbrukere, å bli møtt med respekt for de valgene jeg har tatt på bakgrunn av årsaken til valget. På samme måte som jeg respekterer de som trener med klikker, selv om jeg personlig syns det er "tull". Annerkjennelse har jeg ikke bruk for, hverken på et personlig plan eller et proffesjonelt plan. Det som gjorde at jeg la meg opp i denne debatten i første omgang, var sammenligningen mellom kastrering og debarking på bakgrunn av hva som er praksis i Norge; hadde det vært like meningsløst, ville ikke norske vetterrinærer utført kastraksjon, men det gjør de. Og mange anbefaler det oxo som "prevantivt" for framtidige problemer med hannhunder av "visse typer og karakter". Og selv om vi mener forskjellige ting og er uenige, forventer jeg faktisk å bli respektert for mitt standpunkt, for jeg respekterer deres.

Jeg er fornøyd med resultatet av mine forkastelige valg og hadde glatt gjort det igjen om jeg kunne velge. Det handlet aldri om "at jeg ikke orket streve", men om målet med mitt hundehold; to svært velfungerende hunder som har et godt liv sammen med meg og andre mennesker og andre hunder.

Tantrum:

Ja, mye kan trenes bort og mye er hormoner som hos de fleste roer seg ned når de er voksne. Men tingen er at ikke alle har denne tålmodigheten og heller ikke tid til å trene, trene, trene og da er NOEN ganger kastraksjon en litt kjappere måte-selv om man fortsatt må trene. Men da slipper man sloss mot naturen (og jeg mener ikke sloss som i faktisk sloss) i tillegg.

En RR er ingen typisk dominant rase, snarer tvert i mot, en doberman derimot er det. I tillegg til mye dårlig gemytt og nerver (skalle), høy dødelighet pga sykdommer o.l. Nå var det heller ikke jeg som valgte dober, men min samboer. Og seff HELT utfra feil kriterier (typisk mann der rottis, dober ell staff var alternativet). Han er ikke noe uvanlig eksempel: de fleste som er førstegangshundeeiere kjøper hund utfra hva som er kult, in, mote og stort og tøft eller lite og søtt. Og jeg har sagt mange ganger til hn at "du skal være pokker så glad for at hunden din er frisk i hodet og bare en doberman på godt og vondt" og dette er han selvfølgelig klar over nå. Da tassen var 8 uker derimot, var det vanskeligere for han å tenke rasjonelt.

Dessverre for hundene. Da er det oppdretters oppgave å sile vekk de som virkelig ikke burde kjøpe sin rase, men dette gjøres ikke. Førstegangshundeeier er dessuten ikke i stand til faktisk å sette seg inn i HVOR MYE en hund faktisk krever av sin eier, hver dag. Sånn er det bare og det er hundene som taper.

Og om noen spør meg hva som kreves av en hundeeier, er jeg den første til å svare MYE! Og at de må kjøpe tispe. Det triste er at i gode kull er tispene det første som forsvinner..... Hannhundene blir igjen og de selges til de som "ikke vet bedre".

Jeg kan bare fortelle hvordan det er med meg og mine dyr og på generell basis velger jeg å holde kjeft. Men fakta er at dyrene taper i de fleste situasjoner, selv om enkelte går langt for sine dyr. (og bare så det er sagt; ingen av mine sederes på nyttårsaften, og jeg bor på landet og selv her smeller det i overkant mye)

Jeg tror ikke min ville roet egget mye etter fylte tre år når det gjelder å være overivrig på forplantningssiden av livet sitt. Jeg så hvordan han stadig ble verre og verre, at han utviklet en destruktiv adferd innendørs fordi han var frustrert over å ikke få slippe til. Med plenty tisper rundt her, som usympatisk nok avløste hverandre i løpertid, var dette en situasjon som vi bare måtte ut av for hans del. You can"t fight nature......

Det du trigga meg på , var at du var "frekk nok" til å sammeligne kastraksjon med debarking, og at du antok ting om mitt hundehold. Det er mye vi fjerner fra hunder som er helt normalt for å "kunne" leve med de (adferds"endring"/modifisering) fordi det ikke passer inn i vårt liv. Og ingen her til lands får gjennomført en kastraksjon dersom veterinæren ikke anser dette som hensiktsmessig. Om du derimot tok en ringerunde på å få kuttet stemmebåndene på en hund, ville du fått så hatten passet hos de fleste, og ingen ville vel gjennomført det heller. Så argumentet om å fjerne en frisk del fra en frisk hund, holder ikke vann; man må fortsatt forholde seg til realiteten; dette er mine 24 timer, dette er min hund og mitt liv, sammen med trener og veterinær kommer vi fram til at kastraksjon er en bra løsning og jeg innser at dette ikke fjerner behovet for trening av meg og hunden. For noen vil kjemisk kastrering fungere, for andre ikke, men dette er også risikabelt ;)

I hundekjørerverden kastreres mange hunder,resultatet er bedre mer konsentrerte hanner som er rolige å fine ellers....rett å slett barnslig å argumentere seg ihjel mot kastrering..hvorfor ikke? det er faktisk bare en hund! den vet ikke selv at den er kastrert engang! den lever bare et mindre stressfyllt liv! slutt å menneskeligjør dyrene!

Joda jeg har mange hunder,å er like glad i alle..men vær litt realistisk!

Jenta som har skrevet det ovenstående hadde et problem,og løste det på beste måte for seg selv og ikke minst for hunden....kansje flere skulle vurdert kastrering istedet for å henge i leietauet til bikkja i tide og utide i 3 år i håp på litt bedring hehe..,det er hardt for både dyr og eier:) 

Reveenka&Korse:

Tantrum:
(...) Satt på spissen: man kan like gjerne sammenligne DØD og LEVE, det er fordeler og bakdeler med det også, og for mange er det de to utveiene man må vurdere. "orker jeg dette, har hunden min godt av dette, er dette en kamp jeg vil ha i 10 år til?"

 

Det du oxo må ta i betraktning at folk har "et liv" der hunden ikke alltid kommer i første rekke; sånn er det for alle, uansett tispe eller hannhund. Noen ganger må man "bare ha en løsning" for å "overleve". Alternativet er "allergi-unnskyldninger" på finn.no og for min egen del; jeg hadde heller tatt livet av hunden framfor å gi problemet videre når jeg hadde "ødelagt" utgangspunktet i ett år med manglende trening. (...)

Og det summerer vel det som jeg mener: man har sitt liv, man har sin/sine hunder og tar de valgene man gjør på bakgrunn av hva man har foran seg og hvordan man skal få kabalen til å gå opp.

 

Den samme argumentasjonen kan med letthet påberopes av en som debarker.

For meg er kirurgi for å lette hundeeiers hverdag fullstendig uakseptabelt. Uansett hvor mye vet´en velsigner inngrepet. Er det ikke akutte medisinske årsaker som ligger i bunnen (med akutte mener jeg årsaker som går ut over "spiser ikke/sover ikke/er rastløs") så er kastrasjon et like forkastelig inngrep som debarking/declawing/kosmetisk kirurgi etc.

Før man kjøper hund bør man gå nøye gjennom alle faktorer. Ikke bare, hva kan jeg tilby hunden, men også hvilke forhold skal hunden leve under. Mye tisper i nærheten? Mye trening i hundetette omgivelser? Tett på naboer som kan bli plaget av uling etc? Også velge hund deretter. Som det ble påpekt lenger opp, det er mange som velger bort eksvis buhund, selv om rasen ellers passer perfekt, pga faren for bjeffing. Det er helt ok. Det som ikke er ok er å skaffe buhunden, oppdage bjeffingen - og debarke.

Det er tusenvis av folk gjennom mange generasjoner som har håndtert hund under tøffe omstendigheter tidligere - det er IMHO fullstendig ignorant å tro at man er ene og alene i en båt med to helt spesielle individer hvor det ikke finnes noen annen praktisk gjennomførbar utvei enn kastrasjon. Å forvente å bli møtt med anerkjennelse og respekt for valget om å kastrere fordi du personlig ikke orker å streve? Beklager. Det er nok av de som hetser burbrukere - som er en brøkdel av inngrepsgraden. Hva forventer du?

På samme måte mener du det er uakseptabelt å alltid ha polarhunder i bånd/hundegård for at de ikke skal rive sau? det er deres natur..er det humant å strømme mot sau?

Synes hundehold til tider går over styr..tror enkelte har litt høye tanker om hva hunden evner å tenke/forstå.........