Skylde på alder, skal det stå.

Sikkert ikke så lett å svare på i et forum, men kunne vært interessant å få noen tanker.

Fram til tispa mi var litt over 1 år, var hun ganske forsiktig og veldig fin og klok i møter med andre hunder. Mange bemerket signalene hennes og hvor fint hun forholdt seg til andre hunders signaler.

Nå er hun 15 mnd, og for et par måneder siden endret hun seg rimelig radikalt i møter med andre hunder. Hun er mye kjappere til å løpe rett "i" møtende hunder, hun leker rimelig røfft. Valper har hun nå svært liten tålmodighet med...Hun har aldri bitt, men jeg stoler ikke på henne lenger. Vi går nesten daglig i en skog hvor det bare er hundefolk med løse hunder (dvs. ikke nå lenger, men vi går der ca 3 ganger i uken). Hun får ikke hilse på valper lenger etter å ha "gruset" 4-5 stk. Den ene var bare 16 uker!! Hun knurrer fryktelig og flerrer tenner. Dette er et sinne som satte meg helt ut første gangen jeg så det. Kanskje naivt, men jeg trodde virkelig ikke hun var i stand til dette. Det som er mest ubehagelig, synes jeg er at hun ikke tar signaler på at den andre hunden har overgitt seg. Hun ligger over og flerrer tenner til jeg løfter henne av. Det er spesielt en flat på 8 mnd som får gjennomgå (ikke nå lenger, når jeg har blitt klar over dette) og valper med "typisk" vill valpeatferd (svært lekne..."bøllete"). Det virker ikke som det er noe som heter valpelisens hos henne :(

Det er kanskje et par slike episoder i uken. Hun har blitt veldig tydelig på å markere seg overfor de som er yngre enn henne, om det så bare er snakk om et par måneder yngre. Overfor eldre hunder er hun veldig fin, og mange bryr hun seg overhodet ikke om. Et par kan gjøre hva de vil med henne, nærmest, men så kan hun gi tydelig beskjed på en veldig ok måte. Jeg har fått kommentarer at noen mener hun har hatt en veldig positiv utvikling, og framstår veldig trygg...men de forstår jo min fortvilelse over hennes behandling av små valper.

Jeg synes ikke det er riktig å trene henne på valper som er ute for å sosialiseres, derfor tar jeg henne nå i bånd når det kommer valper. Hun får da hilse (det går som regel fint til de begynner å leke), og får masse godbiter og ros.

Må innrømme at jeg nå bare venter på andre løpetid, og håper på en endring etter den... Har pratet med andre som har erfart lignende, og sett endring. Jeg har veldig lite lyst å slutte å gå i denne flotte skogen hvor hundene får utfolde seg løse.

Da jeg fikk henne 4 mnd gammel, var hun en ganske engstelig valp. Jeg kontaktet Aarrestad som var hjemme hos meg, som anbefalte meg å ha henne mye sammen med andre hunder, løse. Må innrømme at det var mye mer behagelig å være på den siden der jeg måtte trygge hunden min overfor andre, enn der jeg står nå, være engstelig for at MI skal påføre andre skader (psykisk).

Vanskelig å skrive om hennes oppførsel, så jeg vet ikke om dette gir noe bilde... Noen tanker om jeg kan skylde på at dette er unghund, eller om jeg må si at jo, jeg har en aggressiv hund...??

Venninnen min har en rottmann på ca 8 mnd. Disse to leker temmelig røfft, og blokker ut alt annet når de er i lag. Nå har vi begynt å bare gå turer med de i bånd, da jeg er litt redd for at dette ikke gjør hennes atferd bedre, og jeg lar heller ikke mi treffe denne hunden mer enn 1 gang i uken. Det kan være helt tilfeldig, men disse hundene har kjent hverandre like lenge som Lilli har hatt denne atferden. 

"ond sirkel" om man utsetter sin usikre valp/ hund for alt for mange hunder i oppveksten. De lærer å forholde seg på den harde måten. Og tar igjen når det blir deres tur til å være de voksne.

Parkvankehunder lærer nok språk. Men det er et gjengspråk som ikke er ønskelig. Så når hunden først har vært offer for blir den selv en mobber etterpå.

Og du skal selvfølgelig ikke la henne ødelegge andres valper.

Men heller ikke bruke begrepet aggresiv om henne. Hunder under to år er ikke egnete oppdragere for valper og du kan si tispen din missforstår "voksenrollen" sin og er i en fase hvor hun har mistet litt oversikten;)

Unghunder i puberteten skal du holde unna andre i samme sit. De egner seg IKKE som lekekamerater. To av samme kjønn og relativt samme mentale styrke vil utfordre hverandre i for stor grad. Selvom det ikke ender med slossing.

Det å la hunden sin omgås i møljer er bare negativt og man skal finne egnete lekekamerater og oppdragere og unngå alle de uegnete. Noe man ikke klarer i "parksystemet". Desto mer man lar hunden sin herje med andre hunder (i tid) desto mer må man tilføre hunden sin av andre positive aktiviteter. Som eier skal du og dine tilbud alltid overgå hundens opplevelser med andre.

Så er hunden en time i parken må du trene lydighet i to og gå tre timers tur. For å oppveie.

Ellers blir gjenglivet i parken det eneste som teller for hunden.

Tisper som ikke takler valper er oftest de usikre. Valpene er uforutsigelige, de følger ikke "gjengkodeksen" og din blir da sint på de OG vil lære de spillereglene med en gang.

Fordi hun ikke er voksen nok og moden nok til å forstå at de er små.

Unghunder behandler ofte valper som om de også var unghunder. Og det hunden din driver med er en form for rangkamp. Når hun finner noen som åpenbart skal være under henne selv så tilter hun litt på maktfølelsen. Og det er et tegn på at hun selv er blitt utsatt for altfor bøse eldre hunder i sin valpetid.

Det kan også være aspekter av for høyt stress i bildet. Som at det å leke med andre hunder er blitt for sentralt for henne. Altså si for gøy!

Så finn på noe annet med hunden din.

La henne fortsatt omgås med voksne trygge og fine hunder og lære mere språk. Men kutt ut andre pubertetshunder og lær henne at valper behandler man pent.

Begynn på kurs eller noe annet positivt hvor hunden din lærer at andre hunder ikke er hennes buisniss? 

Er et utsagn som passer godt for hvordan jeg tror vi har gjort litt feil når det gjelder sosialisering av vår hund. Og det kan kanskje stemme for dere også... Vi var veldig opptatt av sosialisering når han var liten, vi dro på flere hundetreff og han fikk leke masse. Problemet er bare at hverken jeg eller han kjente alltid disse hundene fra før, og han har nok fått seg et par dårlige opplevelser for mye... Min hund er også litt usikker og nervøs fra start av, dvs at jeg mener han har vært dette helt fra valpekassen. Og vi burde ha sosialisert ham mer forsiktig. Nå er han tidvis aggresiv på andre hannhunder, og det må vi jobbe mye med. Har heldigvis blitt mye bedre i det siste.

Finn deg en flokk på noen hunder som tispen din kjenner godt, og begrens lekingen til disse. Når du går i en skog der flere hunder er løs har du ingen garanti for hvilke hunder tispen din plutselig vil treffe, og da kan flere måneders arbeid bli ødelagt gjennom et dårlig møte. 

Gjør som Zapp skriver og meld deg på et kurs der hundene bare går sammen, uten å hilse. Da kan hun lære å slappe av sammen med andre hunder og ikke ha noen forventning om å hele tiden måtte "gjøre opp status" med alle hundene. jeg tenker at hunder naturlig ville levd på mye større områder der de har mulighet til å holde hverandre på avstand. Å mølje sammen en haug med ukjente hunder på en plass er helt mot hundens natur, og stressende for hunden. Selvfølgelig skal en sosialisere, men alt med måte, og med hunder og hundeeiere en kjenner og er trygg på.

Hei !

Bedre råd og forklaring enn det Zapp har gitt deg er vel umulig å overgå. Så jeg prøver ikke :-) Håper bare at flere "parkfanater" leser dette innlegget !!

Hilsen Hel

Tusen takk for utfyllende svar!! Det gir veldig mening det du skriver.

Jeg er veldig klar over at hun ikke er voksen, og dermed ikke har forutsetninger for å oppdra valper. Jeg er ganske forskrekket over hvor mange valpe-eiere som sier til meg, når jeg tar bånd på mi, at "å det går heeelt fint, denne valpen sier ifra!" Og jeg har også av og til sagt at jeg ikke forventer at mi skal være noen oppdrager som så ung.

Det er ingen tvil om at disse turene våre er det som virkelig teller for Lilli. Flere hundeeiere misunner oss alle disse lekekameratene, mens jeg har merket at jeg har heller lite kontakt med hunden ute, altså at det er ikke noe VI gjør sammen.

Hm...trengte nok dette svaret for å komme meg lenger enn å bare tenke på om jeg bør gjøre noe annerledes. Skal lese gjennom svaret ditt noen ganger til nå :)

Takker!

Ikke sant Hel! :) Jeg fikk meg en viktig tankevekker.

Og OleBrumm: Kjenner meg igjen ja. Hadde de beste intensjoner, og trodde veldiog veldig lenge at jeg gav hunden mitt et drømmeliv...

BenteogLilli:

Ikke sant Hel! :) Jeg fikk meg en viktig tankevekker.

Og OleBrumm: Kjenner meg igjen ja. Hadde de beste intensjoner, og trodde veldiog veldig lenge at jeg gav hunden mitt et drømmeliv...

Normanna:
Jeg tror at stresset nesten alle hunder kan få når de leker for mange og for voldsomt er det verste, de ev. ubehagelige opplevelsene ikke SÅ ille. Men min erfaring med hunder er at jo høyere stress, jo større risiko for overslagshandlinger. Det går rett og slett sikringer i topplokket, og de oppfører seg "feil" eller "irrasjonelt"...jeg vil at hun skal leke fritt og godt, men innenfor det akseptable. Det er det kun jeg (og i hvert fall ikke hun!) som kan sørge for.

Når jeg tenker meg om, så tror jeg at jeg kan si at de fleste episodene mi har hatt, har skjedd i løpet av siste del av turen. Som sagt er det mange hunder der (men det er ikke en park eller jorde), og det blir sikkert 10-20 (?) møter, både hunder enkeltvis og grupper på 4-5-6 hunder. Du kan nok ha rett i at det er å utsette hundene for mye stress, og at det kan være værre enn enkelte uheldige episoder.

Sitter med litt vond samvittighet her nå over hvordan jeg har misforstått...Og har jo fått en hund som går baklengs om det er en hund laaangt bak henne på en av tisseturene i nabolaget her. Altså fått en hund som ikke takler å ikke få hilse, og ser jo at det er hva jeg har lært henne. Men med meg er hun veldig tålmodig, hehe, så jeg tror ikke det er for sent å snu dette :)

Dette var inntr og lese :)

Så greia nå er, sosialiser hunden, men ikke FOR mye og ikke så mye med ukjente hunder?

Jeg skal hente valpen om 5 1/2uke, og har hele tiden tenkt den må masse sosialiseres, men det er altså ikke lurt det heller? Man må altså prøve og finne en balansegang??

til å ha dårlig samvittighet! Dette har vi gjort (kanskje)? alle sammen? Og det er jo den gleden man ser hos hunden sin som gjør at vi tror dette er toppers. For de har det gøy i leken. Selvom det ofte er litt overgøy.

Det er litt synd at det mangler info om at sosialiseringen skal være INDIVIDUELL og at hensikten er mestring og ikke overdosering. Det er mangelvare i de fleste anbefalninger av sosialisering. Så man tror at desto mer. Desto bedre.

Så det vanligste adferdsproblemet rundt omkring er forventning/ frustrasjon rundt hilsing på andre hunder. Fordi de fleste har latt valpen bli unghund før de har begynt å lære inn passering uten. Og da er det vanskelig.

Men det går det også.

Derfor kan kurs være en god måte å bryte mønsteret på og få hurtigomkobling på andre hunders nærhet til egen hund. Å jobbe med eier er også kjempegøy og settingen på kurs er ofte langt viktigere enn selve øvelsene.

Å gå der hun har pleid å leke uten å få leke er en dårlig løsning i starten fordi forventningene er skyhøye. Så å trene på avstand et annet sted med andre hunder og treningen som gode i stedetfor er lurt. Tror jeg. Og så må hun få beholde leken med noen i tilmålte doser.

Jeg har hatt ei tispe med veldig lik oppførsel som din. Du skriver at bestevenninnen og din har herjet mye og ganske tøfft. Dette gjorde mi som lita med de hun kjente. Jeg sa selvsagt fra om det gikk over stokk og stein, men stort sett lot vi de få leke slik de ville. Jeg er i dag overbevisst om at den fysiske tøffe lekingen kun herdet henne i møte med andre hunder. Altså, den lekingen var for henne en trening i å bli tøffere og tøffere om du skjønner.

Tispa jeg har np har jeg vært mye mer restriktiv med. Hun får leke, men hun får ikke bølleleke. Med en gang leken begynner å bli med knurr og bryting etc så tok jeg henne i bånd for ei stund.

Sasha-JS:

Dette var inntr og lese :)

 

Så greia nå er, sosialiser hunden, men ikke FOR mye og ikke så mye med ukjente hunder?

Jeg skal hente valpen om 5 1/2uke, og har hele tiden tenkt den må masse sosialiseres, men det er altså ikke lurt det heller? Man må altså prøve og finne en balansegang??

Det må masse sosialisering til, men ikke store mengder av gangen og hunden må også lære at selv om den får hilse på mange forskjellige typer hunder og mennesker, så skal den ikke hilse på alle.  Litt som at selv om en skal lære valpen å kjøre i bil, så behøver den ikke å prøvekjøre alle tenkelige bilmodeller (det holder sannsynligvis med en personbil, kanskje baki en varebil og en busstur, liksom :). 

Det er masse god sosialisering i det å bare være tilskuer :) 

 

  Litt som at selv om en skal lære valpen å kjøre i bil, så behøver den ikke å prøvekjøre alle tenkelige bilmodeller (det holder sannsynligvis med en personbil, kanskje baki en varebil og en busstur, liksom :). 

Denne var fin! :) Kvalitet framfor kvantitet. Har selv en ung tispe som ikke har hatt så vledig mange hundemøter i oppveksten (rett og slett fordi vi bor litt avsides), men de har nesten utelukkende vært positive. Og jeg velger å tro at det har gjort henne til den særdeles sosiale og språksterke hunden hun er. I kombinasjon med gener og god behandling i valpekassa så klart...

Og da starter vi Appellmerke-kurs I MORGEN. Tenkte jeg skulle undersøke om det var noen kurs i nærmeste framtid, så viste det seg at dette starter i morgen, OG de hadde ledig plass :)

Takker for tankene deres rundt dette. Nå skal vi skifte litt fokus her :)

Leke skal hun få gjøre enda, og trener gjør vi jevnlig...Men det har nok vært litt lite plan i alt, og litt snevert fra meg på å åpne opp for hva som kan være kjekt.

Min erfaring er at det er stor forskjell. De episodene jeg har sett med hunder som barker sammen, har ofte skjedd når en gruppe mennesker stopper opp og hundene blir nærmest tvunget til å sirkle rundt hverandre.

En venninne av meg var nettopp på et språkkurs, der de slapp to og to hunder sammen for å studere hilsingen. Der fikk de også beskjed om viktigheten av at de som eiere hele tiden holdt seg i bevegelse.

Nå får jeg meg en oppvekker her også. Vi bor i et område med tursti inn i marka, og går selvfølgelig mye der, og der møter vi alltid mye folk og hunder, både en og en og "gjenger". Jeg har latt valpen vår (den voksne er ikke så interessert i andre hunder, den går heller til eierne deres og ser om den kan smiske seg til noen godtebiter hehe) hilse på alt og alle og "herjeleke" lenge, i den tro at jeg sosialiserer og aktiviserer. Samtidig så klager jeg på at når vi går tur på fortau langs vei så er det så slitsomt fordi hun trekker mot andre hunder vi møter og bjeffer, fordi hun vil hilse på alle . Etter sånne "treff" på turstien med herjelek merker jeg jo også hvor vanskelig valpen har for å slappe av inne, den piper/maser og har vanskelig for å roe seg.

Det er så vanskelig å finne en balansegang; sosialisere nok, men ikke for mye, aktivisere nok, men ikke for mye av det heller for da blir hun stressa. Vanskelig! :-/

Zapp:

Tisper som ikke takler valper er oftest de usikre. Valpene er uforutsigelige, de følger ikke "gjengkodeksen" og din blir da sint på de OG vil lære de spillereglene med en gang.

Takk, takk og atter takk! :-)

Jeg hadde det skikkelig vondt - som trådstarter her! - en stund da tispen min var yngre. Minst én gang (jeg har en følelse av at det var flere, men husker bare en episode) var hun skikkelig fæl mot to valper så bittesmå at jeg ikke tør nevne det her. Det var forøvrig hennes første møte med småvalper som jeg vet om. (Reaksjonen ble stoppet, hun var tilstede sammen med valpene resten av dagen og de så ikke ut til å ha tatt noen skade av det.)

Fordi hun ikke er voksen nok og moden nok til å forstå at de er små.

Jeg har ikke latt henne hilse på valper siden. I hundeskogen har jeg tatt henne i bånd hvis det kom valper. Jeg har vært hysterisk redd for at hun skulle forårsake noen problemer hos andre.

I vår - da hun var 3 år gammel - ble jeg "tvunget" til å la henne treffe og leke med søsterens valp på 8-9 uker. Og det var helt uproblematisk! Siden har vi "lånt" en annen fra samme kullet, 4 mnd., hjem, og vi har hatt tett kontakt med nabovalp av annen rase på samme alder. Nå er hun kjempeflink med valper - selv om jeg hele tiden følger veldig godt med. Hun ignorerer all masing, "straffer" med å gå vekk, leker når de er rolige og "høflige", og er i det hele tatt en super "tante"!

Unghunder behandler ofte valper som om de også var unghunder. Og det hunden din driver med er en form for rangkamp. Når hun finner noen som åpenbart skal være under henne selv så tilter hun litt på maktfølelsen. Og det er et tegn på at hun selv er blitt utsatt for altfor bøse eldre hunder i sin valpetid.

Min bodde hos en annen, i et "uheldig" miljø, fra 2 til 4 mnd. Ingen vet helt hva hun ble utsatt for, men det vi vet helt sikkert er at hun ble utsatt for noe, hvilken rase hun ble skremt av, og hvor lenge "bivirkningene" satt i på så mange måter. Nå har du kanskje forklart denne "bivirkningen", også. Takk!

TS: jeg forstår SÅ godt hvor redd du er for at noe er "galt" med tispen din, og at hun er "unormal" og aggressiv. Been there, done that! Min er altså 3,5 nå, og jeg er ikke redd for å la henne treffe valper lenger. Håper det går fortere over for deg!

(Og forresten: det tilfellet der hun var voldsom mot de helt små - det så mer ut som jakting og nedlegging av bytte enn "dominering".... - da hadde jeg søkt råd hos Arne Aarrestad på forhånd. Ikke at det hjalp noe når de ble sluppet fri ute, men han påsto altså at valpelisens ikke innebar automatikk hos hunder som ikke var vant til valper. Så når min ikke hadde truffet valper før, mente han at hun heller ikke kunne ha lært om "valpelisens". Ikke vet jeg, men tenkte bare jeg skulle nevne det. Slik oppfattet i hvert fall jeg ham den gangen.)

red: utheving

Signerer zapps innlegg jeg også.

Det er nok mange med hunder som selv bestemmer når de skal hilse på hunder de møter, og gir eieren sin klar beskjed ved hjelp av hysterisk hyl/bjeff og trekking i båndet hvis de ikke får lov.  Klart tegn på at du har driti på draget og har mange måneder med reversering foran deg. :) 

Førstegangseiere med valp (inkludert meg selv) lar jo gjerne valpen hilse på alt den møter, og da skjønner naturligvis ikke hunden hvorfor det plutselig ikke er lov lenger når den blir eldre. Utgangspunktet er å IKKE hilse på fremmede hunder, også når hunden er valp og ung.  Som flere nevner - sosialiser på dine betingelser og med hunder du kjenner. 

Var utrolig interessant å lese! Zapp..jeg bøyer meg i støvet for deg atter en gang. Jeg må bare si at jeg er virkelig FAN av svarene du gir på alt mulig. Det er liksom *PLING* så går det opp et lys "jasåklaaaart!!"

Kan jeg sende en postordre på deg og ha deg i bokhylla mi slik at jeg kan slå deg opp hver gang jeg lurer på noe? :)

Og innlegget til TS og svaret til Zapp skal klippes ut og limes på do veggen min! 

Har en do vegg full av lesestoff, som jeg mener folk har godt av å få vite om hunder når de likevel sitter der og glor i veggen! Du verden så mange av besøkende mine som kommer ut etter et toalett besøk og sier " Beklager at jeg var borte så lenge, men det var så mye interessant å lese på veggen din. Jeg visste faktisk ikke at..." 

Så "læring-do-vegg" anbefales :)

Litt OT her men..TS kan uansett ikke få bedre svar enn det Zapp gav :)

Zapp:

"ond sirkel" om man utsetter sin usikre valp/ hund for alt for mange hunder i oppveksten. De lærer å forholde seg på den harde måten. Og tar igjen når det blir deres tur til å være de voksne.

Parkvankehunder lærer nok språk. Men det er et gjengspråk som ikke er ønskelig. Så når hunden først har vært offer for blir den selv en mobber etterpå.

Og du skal selvfølgelig ikke la henne ødelegge andres valper.

Men heller ikke bruke begrepet aggresiv om henne. Hunder under to år er ikke egnete oppdragere for valper og du kan si tispen din missforstår "voksenrollen" sin og er i en fase hvor hun har mistet litt oversikten;)

Unghunder i puberteten skal du holde unna andre i samme sit. De egner seg IKKE som lekekamerater. To av samme kjønn og relativt samme mentale styrke vil utfordre hverandre i for stor grad. Selvom det ikke ender med slossing.

Det å la hunden sin omgås i møljer er bare negativt og man skal finne egnete lekekamerater og oppdragere og unngå alle de uegnete. Noe man ikke klarer i "parksystemet". Desto mer man lar hunden sin herje med andre hunder (i tid) desto mer må man tilføre hunden sin av andre positive aktiviteter. Som eier skal du og dine tilbud alltid overgå hundens opplevelser med andre.

Så er hunden en time i parken må du trene lydighet i to og gå tre timers tur. For å oppveie.

Ellers blir gjenglivet i parken det eneste som teller for hunden.

Tisper som ikke takler valper er oftest de usikre. Valpene er uforutsigelige, de følger ikke "gjengkodeksen" og din blir da sint på de OG vil lære de spillereglene med en gang.

Fordi hun ikke er voksen nok og moden nok til å forstå at de er små.

Unghunder behandler ofte valper som om de også var unghunder. Og det hunden din driver med er en form for rangkamp. Når hun finner noen som åpenbart skal være under henne selv så tilter hun litt på maktfølelsen. Og det er et tegn på at hun selv er blitt utsatt for altfor bøse eldre hunder i sin valpetid.

Det kan også være aspekter av for høyt stress i bildet. Som at det å leke med andre hunder er blitt for sentralt for henne. Altså si for gøy!

Så finn på noe annet med hunden din.

La henne fortsatt omgås med voksne trygge og fine hunder og lære mere språk. Men kutt ut andre pubertetshunder og lær henne at valper behandler man pent.

Begynn på kurs eller noe annet positivt hvor hunden din lærer at andre hunder ikke er hennes buisniss? 

Meget godt skrevet zapp! Eneste jeghar å tilføye er en oversikt over valpens og unghundens utvikling fra fødsel til den er ca 22 måneder:

hentet fra egen hjemmeside: http://geishahogda.piczo.com/valpensutvikling?cr=7&linkvar=000044

Valpens fysiske og psykiske utvikling

Den første periode. 0-14 dager.

- Valpen holdes i live av varme og morens slikking og massasje.
- Den reagerer på varme, kulde og enkelte lukter (morens patter).
- Den er blind og døv.
- Det viktigste for valpen er å spise, spise og å holde seg varm.
- Til tross for at nervesystemet i denne perioden befinner seg i
en tilstand nærmest uten aktivitet pågår likevel en viss
tilpasning av medfødte system som for eksempel jaktlyst.
- Veldig viktig at kullet får mest mulig ro.

Overgangsfasen. 2-3 uker.

- Øyne åpner seg.
- Større kontroll over kroppsvarmen.
- Utvikling av sansene, samt trening av typiske aktiviteter,
Som å gå, stå, og røre på seg.
- Valpens hjerne er fremdeles ”sovende”, men den er mottagelig
for informasjon som tispa sender (redsel, aggressivitet, uro).
- Noen innlæring skjer derimot ikke.

Pregningsfasen. 3-7 uker.

3 uker

- Pregningen starter.
- Forlater hiet/valpekassen.
- Den sosiale tilpasningen har begynt.
- Valpen skal lære seg hvilken art den tilhører.
- Veldig viktig med menneskelig kontakt fra og med nå.

4 uker.

- Leker med søsknene.
- Avvenning (fast føde)
- Jakttreningen begynner.
- Dominans og forsvarstrening starter.

3-5 uker

- Flokkpregning
- Individuelt kontakt.
- I denne delen av valpens liv kan vi allerede finne ut hvor
stor medfødt motivasjon valpen har på kontaktvillighet.
- Større kontroll på mage/tarm.
- Ved denne alderen ”oppdager” søsknene hverandre.

5 uker

- Valpen har en vesentlig interesse for lukter i denne alderen.
- Leken blir mer hardhendt.
- Bedre bevegelser.

5-7 uker

- Interessen for jaktleker begynner.
- Interessen for å fange føde øker.
- Spiser nå fast føde.
- Varige minnebilder.
- Ledepregning.
- Tispa/hannhunden leker nå mer med valpene,
drar med dem, trener disiplin.
- Bitehemning læres.
- Leking mellom valpene blir mer hardhendt, dominansbetont.
- Veldig viktig at valpene treffer nye miljøer og voksne hunder i denne perioden.
- Undersøkelsesadferden utvikles i forbindelse med at søksadferden har
så stor betydning i denne alderen.

Sosialiseringsfasen. 7-12 uker.

- De medfødte egenskapene er under ekspansiv tilpasning, og anleggene
er mottagelig for utvikling. Det er i denne perioden valpen har fått mer
målrettet oppdragelse i flokken også i vill tilstand, derfor er det perfekt
dersom valpen kommer til sitt nye hjem ved 7-8 ukers alder.

7-8 uker

- Valpen skifter miljø.
- Valpen er nå i en stabil psykisk periode, og er da følgelig også mest skikket
til store omveltninger.
- Rolig periode i dominansutviklingen på grunn av
underkastelse til de andre hundene.

10-12 uker

- Mest mottagelig for sporutvikling.
- I vill tilstand vil valpen i denne perioden drive rundt hiet, og sysselsetter seg med
For eksempel muse eller harespor.
- Behandling av bytte som moren har med seg tilbake.

Dominansfasen (kritisk fase). 13- 16 uker.

- Valpen begynner tidlig treningen i å være størst og sterkest med kullsøsknene.
- Tispa provoserer også valpene for å forsterke deres selvsikkerhet.
- For stor dominans skaper ofte bråkmakere som vil få problemer i flokken,
for liten dominans gjør hunden usikker og underlegen.
- Graden av dominans hos individene styrer rangordningen i en flokk.
Dette har stor betydning for flokkens sosiale omgang, så som arbeidsfordeling, forplantning,
jaktordning osv.
- Dominansen er noe forhøyet hos tamhunden enn hos villhunden. Dette pga at en for dominant
hund i vill tilstand vil bli utstøtt fra flokken, og en ensom har den vanskelig for å klare seg.
- I denne alderen er også valpen halv kjønnsmoden. Mannlige kjønnshormoner økes og dermed vil også lysten til å dominere øke.
- Valpen forsøker å klatre på rangstigen.
- Redselen øker i denne perioden, miljøredsel/sosial redsel.
- Økt aggressivitet.
- Tannfelling.

Flokkdannelsesfasen. 16 uker 7 mnd.

Rolig periode.

- I denne perioden stabiliseres valpens fysisk og psykisk.
- Gunstig med innlæring uten tvang.
- Preges i alle miljøer den skal ferdes i.
- Krever mer fysisk aktivitet.

Pubertetsfasen (Kritisk fase) 7-10 mnd

- Fysisk kjønnsmoden
- Tispa får sin første løpetid.
- Hannhunden begynner å løfte på foten.
- Prøver å klatre på rangstigen.
- Pga økt produksjon av kjønnshormoner vil også aggressiviteten øke,
men valpene har ikke mental styrke til dette.
- Husk vold avler vold. Avled fremfor å avstraffe.
- Søksøvelser er kjempefin trening i denne tiden.

Psykisk kjønnsmodning (kritisk fase) 17-22 mnd.

-Rundt 17 mnd. Begynner den siste kjønnsmodningsfasen. Hunden er nå også
psykisk kjønnsmoden, og kan være i stand til å ta seg av avkom. Først nå har hunden den psykiske
ballasten som trengs for dette.
Dominansen får nå mer tyngde og kraft.
Dersom man ikke har rangordningen i flokken i orden nå, kan hunden prøve med større tyngde og kraft.
Som sagt er variasjonene store i når fasene inntrer.
Man regner hundene for voksne når de er rundt 2 år.
Da begynner ting å stabilisere seg igjen. 

Ser det ble litt større skrift enn det andre, jeg beklager det men aner ikke hvordan jeg skal få skrifta mindre, dette er kopiert direkte fra hjemmesiden min

Dingo:

Litt OT her men..TS kan uansett ikke få bedre svar enn det Zapp gav :)

Veldig enig!! :)

Jeg har tenkt at siden jeg trener lydighet med Lilli alene, og at hun er så mye sammen med andre hunder, så var det ikke så viktig med flere kurs...I mitt hode så fikk hun jo "alt"...

Men svarene motiverte meg for kurs. Nå har vi vært èn kveld på kurs, og Lilli imponerte meg skikkelig! Vi trente i litt over 1 time, uten innlagte pauser. Litt ufokusert ble hun innimellom; det var agilliti-trening vegg-i-vegg :0 Men hun holdt seg i ringen, og hun "klaske"dekket mye flottere enn hun gjør når bare vi trener. Jeg gikk tur i området rundt treningsbanen tidligere på dagen. Der har vi aldri gått før, og jeg hadde null kontakt! kastet godbiter foran henne, men hun var helt blokket ut... Så jeg trodde ikke vi skulle klare å få gjort noen øvelser på kurset. Tenkte at vi fikk gå for at hun skulle oppleve å stå sammen med andre, men ha fokus på meg. Det var utrolig givende å oppleve at hun var såpass fokusert at hun gjennomførte øvelsene :) Nå kunne hun øvelsene fra før, så det hjalp jo ;) (det vi sliter med er fri ved fot MED kontakt...har ikke lagt vekt på at hun skal se på meg når hun går...).

Så jeg er bare veldig takknemlig :) :)

Red: Siden jeg skrev startinnlegget, så har vi kun hatt èn tur sammen med andre. Ukentlig så går vi på tur med en Rottweiler-tispe på 4 år. Denne gang tok vi turen på fjellet. Vi skal nå trene sammen med noen av hennes andre "kompiser", i stedet for turene i hundeskogen. Èn kveld i uken har de trening med instruktør der vi går på kurs, og det kommer vi til å henge oss på.

Og med denne rutine-endringen, så tror jeg det også skal gå greit å gi henne 1-2 turer i uken i hundeskogen??? Nå når det blir en del andre ting også, mener jeg...

Zapp:

"ond sirkel" om man utsetter sin usikre valp/ hund for alt for mange hunder i oppveksten. De lærer å forholde seg på den harde måten. Og tar igjen når det blir deres tur til å være de voksne.

Zapp:
La henne fortsatt omgås med voksne trygge og fine hunder og lære mere språk. Men kutt ut andre pubertetshunder og lær henne at valper behandler man pent.

Begynn på kurs eller noe annet positivt hvor hunden din lærer at andre hunder ikke er hennes buisniss? 

Zapp og trådstarter, slutter meg til de andre her:

Dette var en utrolig nyttig og lærerik tråd, som fikk ting til å falle på plass hos meg også. Har skrevet litt om et lignende tilfelle på Misty-bloggen, der jeg har linket til denne tråden:

http://misty.gsj.no/wp/2010/02/17/aggresjon-og-knurring-mot-valp/

Takk!

j-jens