mutter:
Når alt kommer til alt så bunner det vel i hva hunden anser som straff/negativt. Man kan jo nappe så hardt man vil i båndet, men har man en type "tøff" hund som ikke bryr seg så hjelper det jo ikke på noe, og det skaper heller ikke en passiv hund. Om man prikker den i siden og det får den til og tenke, "Jei, oppmerksomhet", så går vel det neppe under straff i hundens verden. 

Red: og om noe er straff eller ikke, defineres av mottakeren ja..ikke den som gir den :)

Bergljot:

Snusken:

Bergljot:Snakk om om å lese alt som står skrevet! hehe, du må ha lest en helt annen artikkel enn den jeg leste.

 

Da kansje du vil være så elskverdig å fortelle meg hva du leste ?

 

Det jeg leste ut av artikkelen var det at denne historien gjaldt den omtalte ekvipasjen og ikke IPO-sporten som et hele. Det er vel en viss forskjell, er det ikke? Poenget som jeg forstod det var det at en redd og usikker hund ikke er så egnet for en sport som IPO, men at man kan få det til på bekostning av hunden. Og sikkerheten i sporten også kanskje? Jeg leste i hvert fall ikke noe om sporten IPO, men om en tåpelig eier...

Må si meg enig i din tolkning, Bergljot.

Det defineres av mottaker ja, og det fordrer vel enda enda større ansvar i det ujevne forholdet hund og menneske. 

Det blir også til tider litt vel mye fokus på såkalte harde / tøffe hunder og såkalte myke hunder. Hunder, indivder er ulike ja, men dette er også en måte mange benytter for å unnskylde sin mangel på innsats jf. oppdragelsen av hunden. De "tøffe" kan også av og til være slik at de takler eventuelle ubehag på andre måter og ikke nødvendigvis er så lette å lese, til tider blir deres atferd misforstått og en går løs med hardere lut.

Det er fint mulig å sette tydelige og klare grenser uten unødig bruk av aversiver. 

Angelcharm:

 

mutter:
Når alt kommer til alt så bunner det vel i hva hunden anser som straff/negativt. Man kan jo nappe så hardt man vil i båndet, men har man en type "tøff" hund som ikke bryr seg så hjelper det jo ikke på noe, og det skaper heller ikke en passiv hund. Om man prikker den i siden og det får den til og tenke, "Jei, oppmerksomhet", så går vel det neppe under straff i hundens verden. 

Men isåfall er det jo enda mer meningsløst å gjøre det? Fordi det ikke ligger noe læring i det overhodet ;) Det sier jo også litt om den som mener å straffe, hvis vedkommende ikke har forstått konseptet bedre. Feil forsterker eller straff, har jo ingen hensikt enten den er negativ eller positiv

 

Red: og om noe er straff eller ikke, defineres av mottakeren ja..ikke den som gir den :)

Joda, men der er det ikke alle som er enig. Alt som gjøres fysisk er straff og negativt er det en del som mener. Om man prikker hunden i siden og den ser på deg, slutter med og bjeffe, slutter og hoppe opp og ned i iver osv (merk av overaskelse, uten og krympe sammen og bli redd eller usikker). Er det da straff? Er det skremmende for hunden? negativt er det kanskje fordi man avbryter denne iveren, men hva om man slenger på en godbit eller et lyst BRAAA med en gang hunden stopper. Da blir det plutselig mer positivt og stå i ro, evt mindre ubehagelig enn og hoppe.. Men er det straff? Jeg føler jeg blir forvirra nå egentlig :P

Bergljot:Det jeg leste ut av artikkelen var det at denne historien gjaldt den omtalte ekvipasjen og ikke IPO-sporten som et hele. Det er vel en viss forskjell, er det ikke? Poenget som jeg forstod det var det at en redd og usikker hund ikke er så egnet for en sport som IPO, men at man kan få det til på bekostning av hunden. Og sikkerheten i sporten også kanskje? Jeg leste i hvert fall ikke noe om sporten IPO, men om en tåpelig eier...

 

mutter:

Angelcharm:

 

mutter:
Når alt kommer til alt så bunner det vel i hva hunden anser som straff/negativt. Man kan jo nappe så hardt man vil i båndet, men har man en type "tøff" hund som ikke bryr seg så hjelper det jo ikke på noe, og det skaper heller ikke en passiv hund. Om man prikker den i siden og det får den til og tenke, "Jei, oppmerksomhet", så går vel det neppe under straff i hundens verden. 

Men isåfall er det jo enda mer meningsløst å gjøre det? Fordi det ikke ligger noe læring i det overhodet ;) Det sier jo også litt om den som mener å straffe, hvis vedkommende ikke har forstått konseptet bedre. Feil forsterker eller straff, har jo ingen hensikt enten den er negativ eller positiv

 

Red: og om noe er straff eller ikke, defineres av mottakeren ja..ikke den som gir den :)

 

 

Joda, men der er det ikke alle som er enig. Alt som gjøres fysisk er straff og negativt er det en del som mener. Om man prikker hunden i siden og den ser på deg, slutter med og bjeffe, slutter og hoppe opp og ned i iver osv (merk av overaskelse, uten og krympe sammen og bli redd eller usikker). Er det da straff? Er det skremmende for hunden? negativt er det kanskje fordi man avbryter denne iveren, men hva om man slenger på en godbit eller et lyst BRAAA med en gang hunden stopper. Da blir det plutselig mer positivt og stå i ro, evt mindre ubehagelig enn og hoppe.. Men er det straff? Jeg føler jeg blir forvirra nå egentlig :P

Det er som sagt det er  mottaker som definerer jf. sin atferd - sagt enkelt hva "forteller" effekten. Læringsprinsippene er i bunn og grunn enkle og forståelige. 

mutter:Joda, men der er det ikke alle som er enig. Alt som gjøres fysisk er straff og negativt er det en del som mener. Om man prikker hunden i siden og den ser på deg, slutter med og bjeffe, slutter og hoppe opp og ned i iver osv (merk av overaskelse, uten og krympe sammen og bli redd eller usikker). Er det da straff? Er det skremmende for hunden? negativt er det kanskje fordi man avbryter denne iveren, men hva om man slenger på en godbit eller et lyst BRAAA med en gang hunden stopper. Da blir det plutselig mer positivt og stå i ro, evt mindre ubehagelig enn og hoppe.. Men er det straff? Jeg føler jeg blir forvirra nå egentlig :P

CanisMinor:

mutter:Joda, men der er det ikke alle som er enig. Alt som gjøres fysisk er straff og negativt er det en del som mener. Om man prikker hunden i siden og den ser på deg, slutter med og bjeffe, slutter og hoppe opp og ned i iver osv (merk av overaskelse, uten og krympe sammen og bli redd eller usikker). Er det da straff? Er det skremmende for hunden? negativt er det kanskje fordi man avbryter denne iveren, men hva om man slenger på en godbit eller et lyst BRAAA med en gang hunden stopper. Da blir det plutselig mer positivt og stå i ro, evt mindre ubehagelig enn og hoppe.. Men er det straff? Jeg føler jeg blir forvirra nå egentlig :P

I læringspsykologien blir det vel forklart slik at det er straff når atferden opphører permanent eller markert avtar i frekvens. Om én hund strømmes og likevel jager sau, kan strømmingen ikke oppfattes som straff. Om hund nr 2 strømmes og slutter å jage sau, må strømmingen oppfattes som straff. Kravet er at hunden påføres et ubehag som resulterer i en permanent atferdsendring, eller at atferden reduserers betydelig i f t før den ble "påført aversivet". For en "myk" hund kan en verbal kommando, et blikk eller hva som helst annet negativt være nok til at den endrer atferd, mens andre hunder vil knappest reagere uansett hva den straffes med.

Jeg vet ikke om jeg vil kalle ett pirk på skuldra for straff? Mer en avledning. En påminnelse om at du lille venn det er her det skjer nå. Hundetrening består vel ikke kun av belønning og straff vel? Hva avledning er definert som i læringspsykologien vet jeg ikke. :)

Selv om det i læringspsykologien defineres som straff. Sikkert rett nok, så behøver ikke det å bety noe negativt for en hund i praksis skulle man tro. 

Wenche89: Skjønner ikke hva alle har så imot Cesar. [--]Uansett hva man sier om cesar så får han jo ordnet opp i problemene til hunden og de får det jo mye bedre med mindre stress, agrisivitet og det som event var problemet. Hundene blir glade og det bør da seerne være også:)

Det skjer stadig nye "fantastiske" ting innen metodikk og læringsprosesser , også for oss mennesker. Og det virker som om mange og mye av dette svelges med hud og hår.

På 80 tallet var det masse kurs for oss med 2 bein , det var selvutviklings kurs, smilekurs, bli kjent med deg selv kurs osv osv uten at dette direkte revolusjonerte  oss mennesker , vi ble vel verken flinkere, dyktigere og lykkeligere av disse nye tenke og væremåtene. Og når skolen svikter, legges skylden på ressurs mangel.

Det gror opp hundeskoler som paddehatter og alle sammen bedyrer at treningen er basert på positive læringsmetoder, men hvor kommer all kunnskapen i fra? Det er slutt på at en instruktør trenger erfaring og egne meritter å vise til, betaler man ett 10 talls tusen kroner så får man tittelen instruktør.

Til tross for alle disse såkalte positive metodene, har utviklingen og kvaliteten på ekvipasjene vist forbedring ? Og har virkelig hundene blitt lykkeligere nå ? For meg så virker det som at man absolutt må forstå hunden ihjel, Ved det minste avvik så oppsøkes adferds eksperter, og psykologer for hjelp, og bibelen for hundemennesker har blitt bøker utgitt av Canis Forlag  , og timer tatt hos Manimal, og liker man Milan så må man komme med en avhandling , og en grundig analyse om langtidseffekten av denne treningen.

CanisMinor:

Wenche89: Skjønner ikke hva alle har så imot Cesar. [--]Uansett hva man sier om cesar så får han jo ordnet opp i problemene til hunden og de får det jo mye bedre med mindre stress, agrisivitet og det som event var problemet. Hundene blir glade og det bør da seerne være også:)

Å fjerne den synlige atferden v h a straff fjerner jo ikke den mentale tilstanden i hodet på hunden. Det eneste den har lært er at den straffes brutalt dersom den viser den type atferd. Jeg har i et innlegg ovenfor linket til en artikkel om bruk av straff i hundetrening, skrevet av Helge Asbjørnsen fra Fjellanger Hundeskole. Her diskuterer han straff vs andre treningsmetoder.

Jeg synes mye av kritikken mot CM her inne er ekstremt overdrevet. Jeg lurer på hvilke episoder du har sett hvor hundene "straffes brutalt". Fra reaksjonene her inne skulle man tro at CM stikker hundene med spir, drukner dem og sjokker dem med elektrisitet. Hvis CM i det heletatt rører hundene er i det store og hele snakk om prikking eller dulting. Dette overrasker hunden og gir ikke fysisk smerte.

LivpaaMars:

CanisMinor:

Wenche89: Skjønner ikke hva alle har så imot Cesar. [--]Uansett hva man sier om cesar så får han jo ordnet opp i problemene til hunden og de får det jo mye bedre med mindre stress, agrisivitet og det som event var problemet. Hundene blir glade og det bør da seerne være også:)

Å fjerne den synlige atferden v h a straff fjerner jo ikke den mentale tilstanden i hodet på hunden. Det eneste den har lært er at den straffes brutalt dersom den viser den type atferd. Jeg har i et innlegg ovenfor linket til en artikkel om bruk av straff i hundetrening, skrevet av Helge Asbjørnsen fra Fjellanger Hundeskole. Her diskuterer han straff vs andre treningsmetoder.

 

Jeg synes mye av kritikken mot CM her inne er ekstremt overdrevet. Jeg lurer på hvilke episoder du har sett hvor hundene "straffes brutalt". Fra reaksjonene her inne skulle man tro at CM stikker hundene med spir, drukner dem og sjokker dem med elektrisitet. Hvis CM i det heletatt rører hundene er i det store og hele snakk om prikking eller dulting. Dette overrasker hunden og gir ikke fysisk smerte.

Helt enig! Jeg føler jeg blir så sint når folk skal uttale seg om Cesar Milans metoder uten at de ikke en gang kan nevne hvilke episoder han har straffet hundene brutalt i. 

hms:

 

 

Helt enig! Jeg føler jeg blir så sint når folk skal uttale seg om Cesar Milans metoder uten at de ikke en gang kan nevne hvilke episoder han har straffer hundene brutalt i. 

LivpaaMars:Jeg synes mye av kritikken mot CM her inne er ekstremt overdrevet. Jeg lurer på hvilke episoder du har sett hvor hundene "straffes brutalt". Fra reaksjonene her inne skulle man tro at CM stikker hundene med spir, drukner dem og sjokker dem med elektrisitet. Hvis CM i det heletatt rører hundene er i det store og hele snakk om prikking eller dulting. Dette overrasker hunden og gir ikke fysisk smerte.

remington:Til tross for alle disse såkalte positive metodene, har utviklingen og kvaliteten på ekvipasjene vist forbedring ? Og har virkelig hundene blitt lykkeligere nå ? For meg så virker det som at man absolutt må forstå hunden ihjel, Ved det minste avvik så oppsøkes adferds eksperter, og psykologer for hjelp, og bibelen for hundemennesker har blitt bøker utgitt av Canis Forlag  , og timer tatt hos Manimal, og liker man Milan så må man komme med en avhandling , og en grundig analyse om langtidseffekten av denne treningen.

Om ting og tang er blitt mye bedre idag skal jeg ikke uttale meg om, men personlig mener jeg at økt forståelse av hvordan læring foregår og hvordan vi kan utnytte det til felles beste aldri er bortkastet kunnskap.

CanisMinor:

remington:Til tross for alle disse såkalte positive metodene, har utviklingen og kvaliteten på ekvipasjene vist forbedring ? Og har virkelig hundene blitt lykkeligere nå ? For meg så virker det som at man absolutt må forstå hunden ihjel, Ved det minste avvik så oppsøkes adferds eksperter, og psykologer for hjelp, og bibelen for hundemennesker har blitt bøker utgitt av Canis Forlag  , og timer tatt hos Manimal, og liker man Milan så må man komme med en avhandling , og en grundig analyse om langtidseffekten av denne treningen.

Da jeg for mange herrens år siden hentet min første "gråschäfer" langt nede i Siegerland i det daværende Vest-Tyskland fikk jeg i en ca fire måneders tid oppleve hvordan dedikerte hundetrenere trente. Og vet du, selv om alt foregikk med tysk presisjon og "schwung" minns jeg ikke at hundene ble straffet for å gjøre feil. Da jeg senere gikk mitt første redningshundkurs - eller lavinehundkurs som det het den gang, fikk deltakerne klar beskjed fra hovedinstruktøren om at om hundene feilet var det eieren som ikke hadde lært de godt nok. Dengang var bøkene til Järverud,  Felt, Hallgren og Nordenstam de ledende blant hundeeiere, og Steen var guruen til fuglehundfolket. Mens svenskene oppdaterte seg, viste normennene en forbausende konservatisme i hundetrening.

Om ting og tang er blitt mye bedre idag skal jeg ikke uttale meg om, men personlig mener jeg at økt forståelse av hvordan læring foregår og hvordan vi kan utnytte det til felles beste aldri er bortkastet kunnskap.

LivpaaMars: Jeg synes mye av kritikken mot CM her inne er ekstremt overdrevet. Jeg lurer på hvilke episoder du har sett hvor hundene "straffes brutalt". Fra reaksjonene her inne skulle man tro at CM stikker hundene med spir, drukner dem og sjokker dem med elektrisitet. Hvis CM i det heletatt rører hundene er i det store og hele snakk om prikking eller dulting. Dette overrasker hunden og gir ikke fysisk smerte.

 

Snusken:

CanisMinor:

 

remington:Til tross for alle disse såkalte positive metodene, har utviklingen og kvaliteten på ekvipasjene vist forbedring ? Og har virkelig hundene blitt lykkeligere nå ? For meg så virker det som at man absolutt må forstå hunden ihjel, Ved det minste avvik så oppsøkes adferds eksperter, og psykologer for hjelp, og bibelen for hundemennesker har blitt bøker utgitt av Canis Forlag  , og timer tatt hos Manimal, og liker man Milan så må man komme med en avhandling , og en grundig analyse om langtidseffekten av denne treningen.

Da jeg for mange herrens år siden hentet min første "gråschäfer" langt nede i Siegerland i det daværende Vest-Tyskland fikk jeg i en ca fire måneders tid oppleve hvordan dedikerte hundetrenere trente. Og vet du, selv om alt foregikk med tysk presisjon og "schwung" minns jeg ikke at hundene ble straffet for å gjøre feil. Da jeg senere gikk mitt første redningshundkurs - eller lavinehundkurs som det het den gang, fikk deltakerne klar beskjed fra hovedinstruktøren om at om hundene feilet var det eieren som ikke hadde lært de godt nok. Dengang var bøkene til Järverud,  Felt, Hallgren og Nordenstam de ledende blant hundeeiere, og Steen var guruen til fuglehundfolket. Mens svenskene oppdaterte seg, viste normennene en forbausende konservatisme i hundetrening.

 

Om ting og tang er blitt mye bedre idag skal jeg ikke uttale meg om, men personlig mener jeg at økt forståelse av hvordan læring foregår og hvordan vi kan utnytte det til felles beste aldri er bortkastet kunnskap.

du er nå flink til å overdrive. Bare fordi flertallet ikke har konvertert til klikkertrening og 100%fjas er det ikke dermed sagt at ting ikke utvikler seg. TTT, ting tar tid. Og remington har ett poeng. Hvorfor skal folk konvertere når det ikke er noe resultater å vise til? Grunnen til at det ikke er resultater er at hele greia er en eneste stor hype. Om 10 år kommer mange til å sitte og le og lure på hvorfor man var så blåøyd og trudde dette var løsningen på alt for det tviler jeg sterkt på at det er. Alt dette modernistiske glemmer det viktigste av alt, at en hund er en hund. Hunder har en helt annen mentalitet enn f.eks kaniner og delfiner og det er faktisk stor forskjell på å trene brukshunder og en gruppe 9 hund til å sitte bamse. Du snakker om brutalitet, i Canistidsskriftet leser jeg om tvang, spark og slåing som gjengs i min hundesport. Det er helt absurd hvis du ser litt nøkternt på det og beviser bare hvor liten respekt og forståelse Canis har for hva andre driver med. At manimal også som kommersiell aktør benytter sin posisjon til å annenhver dag spy ut eder og galle over alle som ikke trener 100% positivt syns jeg og helt forkastelig, det publiserer forskning som trekker parraleller til Nazismen og Mengele som propaganda helt uten sammenheng. Det er da for pokker ikke relevant hva man kan få mennesker til å gjøre med ukjente i ett annet rom med hva man gjør med sine nærmeste og kjæledyr. Totalt forkastelig, jeg begynner bli mektig lei. Den dagen dette hylekoret og påståere kommer med resultater og toppplasseringer i diverse hundesporter skal jeg kansje endre oppfatning, det kommer nok ikke til å skje for verden utvikleso g heldigvis dog ikke en fanatisk retning trur jeg, det går nok i en positiv retning men ikke mot fanatisme og ekstremisme. Det har aldri vært suksess etter krigen og kommer nok ikke til å bli det. Sånn, så fikk dere deres paralellerer til Nazismen også. Ha en fin dag. :)

Mange gode poenger her, Snusken !

Det er bare så synd at før dette snur igjen, og fornuften seirer, ligger det begravet en hel masse med stressede, usikre og ulykkelige hunder.  Dette i mangel på hundeeiere som tar sitt ansvar, og opptrer som forutsigbare og trygge ledere for hunden.  Som Cesar Millan sier; "they are babying the dogs". 

CanisMinor:

 

remington:Til tross for alle disse såkalte positive metodene, har utviklingen og kvaliteten på ekvipasjene vist forbedring ? Og har virkelig hundene blitt lykkeligere nå ? For meg så virker det som at man absolutt må forstå hunden ihjel, Ved det minste avvik så oppsøkes adferds eksperter, og psykologer for hjelp, og bibelen for hundemennesker har blitt bøker utgitt av Canis Forlag  , og timer tatt hos Manimal, og liker man Milan så må man komme med en avhandling , og en grundig analyse om langtidseffekten av denne treningen.

Da jeg for mange herrens år siden hentet min første "gråschäfer" langt nede i Siegerland i det daværende Vest-Tyskland fikk jeg i en ca fire måneders tid oppleve hvordan dedikerte hundetrenere trente. Og vet du, selv om alt foregikk med tysk presisjon og "schwung" minns jeg ikke at hundene ble straffet for å gjøre feil. Da jeg senere gikk mitt første redningshundkurs - eller lavinehundkurs som det het den gang, fikk deltakerne klar beskjed fra hovedinstruktøren om at om hundene feilet var det eieren som ikke hadde lært de godt nok. Dengang var bøkene til Järverud,  Felt, Hallgren og Nordenstam de ledende blant hundeeiere, og Steen var guruen til fuglehundfolket. Mens svenskene oppdaterte seg, viste normennene en forbausende konservatisme i hundetrening.

 

Om ting og tang er blitt mye bedre idag skal jeg ikke uttale meg om, men personlig mener jeg at økt forståelse av hvordan læring foregår og hvordan vi kan utnytte det til felles beste aldri er bortkastet kunnskap.

Ja, kunnskap er alltid nyttig.  Og er det noen som virkelig besitter kunnskap om hvordan man skal dressere og håndtere hunder på en god måte så er de nevnte herrer Falt og Nordenstam.  Og heldigvis er det nok slik disse foreskriver at de fleste hunder oppdras.  "Canisekten" utgjør en meget liten del av norske hundeeiere. 

Snusken:du er nå flink til å overdrive. Bare fordi flertallet ikke har konvertert til klikkertrening og 100%fjas er det ikke dermed sagt at ting ikke utvikler seg. TTT, ting tar tid. Og remington har ett poeng. Hvorfor skal folk konvertere når det ikke er noe resultater å vise til? Grunnen til at det ikke er resultater er at hele greia er en eneste stor hype. Om 10 år kommer mange til å sitte og le og lure på hvorfor man var så blåøyd og trudde dette var løsningen på alt for det tviler jeg sterkt på at det er. Alt dette modernistiske glemmer det viktigste av alt, at en hund er en hund. Hunder har en helt annen mentalitet enn f.eks kaniner og delfiner og det er faktisk stor forskjell på å trene brukshunder og en gruppe 9 hund til å sitte bamse. Du snakker om brutalitet, i Canistidsskriftet leser jeg om tvang, spark og slåing som gjengs i min hundesport. Det er helt absurd hvis du ser litt nøkternt på det og beviser bare hvor liten respekt og forståelse Canis har for hva andre driver med. At manimal også som kommersiell aktør benytter sin posisjon til å annenhver dag spy ut eder og galle over alle som ikke trener 100% positivt syns jeg og helt forkastelig, det publiserer forskning som trekker parraleller til Nazismen og Mengele som propaganda helt uten sammenheng. Det er da for pokker ikke relevant hva man kan få mennesker til å gjøre med ukjente i ett annet rom med hva man gjør med sine nærmeste og kjæledyr. Totalt forkastelig, jeg begynner bli mektig lei. Den dagen dette hylekoret og påståere kommer med resultater og toppplasseringer i diverse hundesporter skal jeg kansje endre oppfatning, det kommer nok ikke til å skje for verden utvikleso g heldigvis dog ikke en fanatisk retning trur jeg, det går nok i en positiv retning men ikke mot fanatisme og ekstremisme. Det har aldri vært suksess etter krigen og kommer nok ikke til å bli det. Sånn, så fikk dere deres paralellerer til Nazismen også. Ha en fin dag. :)

Litt hulter til bulter og for å ta det uvesentlige først. Dersom jeg skulle slutte å abonnere på magasiner eller tidsskrifter hvor en eller annen forfatter skrev en artikkel som jeg mente var "helt bak mål" fordi vedkommende etter min mening hadde misforstått eller feiltolket basisinformasjon, ja da ble det ikke stort igjen å lese. Skulle jeg også la være å kjøpe aviser fordi forfatteren(e) av en eller flere kronikker skrev noe jeg mente var misvisende, - ja da kunne jeg samtidig slutte å kjøpe aviser fordi det alltid er noe å irritere seg over dersom man går inn for det. Skal man slutte å diskutere fordi det alltid finns noen som har et annet syn enn en selv, og hvor mye tid skal en bruke til å irritere seg over slikt?

Jeg kan ikke se at jeg i mitt innlegg med et eneste ord har nevnt klikkertrening. Det jeg skriver er at jeg ikke har opplevd hundetrenere som anbefaler eller bruker positiv straff i trening. Derimot har jeg opplevd bruk av positiv forsterkning, negativ forsterkning og aktiv grensesetting f eks ved å ta hunden ut av situasjonen når det var behov for det.

Man får mene hva man vil om tesene om lederskap og hvor viktig det er å befeste ovenfor dyr. Jeg har aldri forstått viktigheten av at å pisse høyere i forhold til hva hunden makter skulle være et av kriteriene for et godt lederskap, men så har jeg heller aldri skrevet en bok om hundetrening.

Så kan man mene at det er forskjell på delfiner og hunder, og det er det. Alle ser det, og alle vet at miljøene de lever i er forskjellig, på samme måte som det er forskjell på delfiner og aper og hvordan de lever. Men de lærer på samme måte, alle vil gjøre mer av det de belønnes for og mindre av det de opplever å bli straffet for. Og det er vel essensen i all læring?