|
Uff, stakkars gutten din. Hatt uflaks han. Men syns ikke du skal klandre deg selv. Om du selv gjorde det du mente du skulle gjøre, har du jo bare hatt uflaks. Tipper leogutten hadde kullsøsken? Og der traff du vel riktig!? De gangene jeg har solgt mine valper, har jeg nok vært streng og kritisk. Jeg spør om alt jeg. Som jeg mener kan ha betydning. Da et ungt par kontaktet meg, spurte jeg hva de ville gjøre dersom det ble slutt feks. Var i grunn fint, for de som reagerte negativt på mine kriterier var jo heller ingen jeg ville selge valpene mine til. Jeg hadde også en ung mann jeg var veldig skeptisk til. Syntes han var for ung og ustabil. Han virket ikke moden nok rett og slett. Men han ba om å bare få komme å hilse på valpene og hundene og jeg sa ok. Jeg hadde på det tidspunktet en omplasseringshund som var veldig redd for fremmede menn. Han rygget og boffet og var redd rett og slett. Da denne unge mannen kom inn, med hanekam, tatoveringer og det hele ble jeg så forbløffet og tatt på sengen over hans dyretekke. I løpet av 5 minutter var den redde hannhunden på rygg og lot denne unge gutten stryke seg på magen... Han fikk valp - og i dag 7 år senere er hunden frisk og rask og har det godt. Jeg har jevnlig kontakt med 80% av mine valpekjøpere og jeg gjorde det jeg mente var best for alle valpene. Men jeg har også bommet to ganger. Mennesker viser ikke sitt sanne jeg i slike settinger. De lyver og viser seg kun fra godsiden. Men spør dem om alt du lurer på, spør om deres kunnskaper, hensikter, erfaringer etc. Bruk tid og følg magefølelsen. Og ikke vær redd for å stille kristiske spørsmål. Om du møter de rette menneskene så forstår de hvorfor du er kritisk også. Særlig om de får høre at han har hatt to hjem allerede. Har han noen uvaner eller negativ adferd er det også viktig å være åpen om det også, slik at de som skal overta han vet hva de går til. Det bør være åpenhet begge veier. Lykke til, alle gode ting er kanskje 3?
|