Nå skjønner jeg hva du mener.

Jeg straffer fordi han ikke etterfølger en kommando jeg vet han har forutsetning for å gjennomføre.

Snoopsy:
Men hvis hundenkan øvelsen og fremdeles ikke gjør som du vil, vil ikke det si at forsterkeren er for dårlig?

Jo, om man trener positivt! Men de som trener med straff mener da at hunden gjør det fordi den er trassig og ulydig. Derfor bruker de annen type "forsterkning", for at hunden SKAL gjøre det. Det betyr ingenting om den ikke har lyst, den SKAL gjøre det fordi "lederen" sier det.

Denne holdningen blir helt feil, fra mitt ståsted. Har jeg ingen gode nok forsterkere, for at hunden min skal synes det er morsomt med trening, og det "eneste" alternativet da er straff, slutter jeg heller med lydighet og finner på noe annet å gjøre istedet! Synes ikke hunden min det er gøy og jobbe, så skal den slippe! Spor og spesialsøk derimot, er myyye gøyere enn å terpe lydighet! 

CanisMinor:

 

At hunden "kryper" eller ser ut som om den forstår betyr ikke det samme som om den virkelig har forstått at det er det den gjorde for to minutter siden som eieren straffer den for. Hunder "baklengskjeder" ikke og resonnerer ikke på den måten. Den oppfatter av kroppsspråket og ordbruken at eieren er forbannet, men ikke hva forbannelsen grunner i.

 

 

Jeg håper virkelig ikke det er meg du sikter til når du skriver dette.

Da har jeg ikke forklart meg godt nok ;o)

Hundebankeren:

Wesla:

dette lurer jeg på, hvordan fungerer det i praksis. Jeg mener om man "straffer" hunden når den kommer inn så må jo det ha motsatt effekt? "Her får jeg jo bare kjeft så det gidder jeg hverfall ikke".

 

 

Man skal ALDRI straffe en hund som kommer "for sent" på innkalling!!

Slik gjør jeg det:

1. Innkalling.

2. Dersom ingen reaksjon: ut og gi korreks!

3. Når hunden viser at den har "oppfattet" korreksen: Ta noen skritt unna og UMIDDELBAR ny innkalling med BLID stemme!

og selvfølgelig MASSE ros når pelsen smetter på plass.

Da forsterker jeg ikke bare det at han da kommer, men også umiddelbart at han igjen fokuserer på meg, jeg tarn akkurat når han blir "klar over meg" igjen og så selvsagt masse ros når han er på plass. 

Hundebankeren:

CanisMinor:

 At hunden "kryper" eller ser ut som om den forstår betyr ikke det samme som om den virkelig har forstått at det er det den gjorde for to minutter siden som eieren straffer den for. Hunder "baklengskjeder" ikke og resonnerer ikke på den måten. Den oppfatter av kroppsspråket og ordbruken at eieren er forbannet, men ikke hva forbannelsen grunner i.

Jeg håper virkelig ikke det er meg du sikter til når du skriver dette.

Da har jeg ikke forklart meg godt nok ;o)

Kristinee:

 

Snoopsy:
Men hvis hundenkan øvelsen og fremdeles ikke gjør som du vil, vil ikke det si at forsterkeren er for dårlig?

 

Jo, om man trener positivt! Men de som trener med straff mener da at hunden gjør det fordi den er trassig og ulydig. Derfor bruker de annen type "forsterkning", for at hunden SKAL gjøre det. Det betyr ingenting om den ikke har lyst, den SKAL gjøre det fordi "lederen" sier det.

Denne holdningen blir helt feil, fra mitt ståsted. Har jeg ingen gode nok forsterkere, for at hunden min skal synes det er morsomt med trening, og det "eneste" alternativet da er straff, slutter jeg heller med lydighet og finner på noe annet å gjøre istedet! Synes ikke hunden min det er gøy og jobbe, så skal den slippe! Spor og spesialsøk derimot, er myyye gøyere enn å terpe lydighet! 

Da jeg begynte med hund trodde jeg at det var slik det skulle være, så hunden min hadde værsågod å gjøre som jeg ville. Han ble jo veeeeldig arbeidsvillig av det...... Eller helst det motsatte. 

Så la vi om, og jammen er hunden glad i å trene, lydighet er supermorsomt. 

Vi fortsetter å trene innkalling for å holde den ved like, for å opprettholde forsterkeren slik at jeg faktisk er det beste alternativet. Merker på meg selv at jeg synes trening av hund er noe positivt nå, i motsetning til før da ting måtte være så utrolig bra timet og hunden umotivert. Hva er vel mer positivt enn to hundeøyne som borer seg inn i skallen din fordi den er så utrolig motivert til å gjøre nøyaktig det du vil? :)

Synes du forklarer veldig fortåelig Kristinee, jeg lærer masse :)

Å være interessant for hunden din er ikke å hoppe rundt å leke apekatt. Det får bare hunden til å ville dempe deg, eller den skjønner ikke hva du driver med.

Å være interessant for hunden kommer via dine TILBUD til hunden. Og der skal du snike inn "kontakt" med hunden. Og da mener jeg ikke øvelsen kontakt.

Si hunden din liker å løpe litt villmann hver gang du slipper den på fotballbanen. Da er hunden din ivrig og tent, og DA skal du delta i hundens lek. Ikke når hunden er passiv. Løper du litt med den da, kaster deg i snøen og ruller litt rundt med den? og viser en form for "applauderende" deltagelse når hunden er i lekemodus vil du oppnå kontakt med hunden I det moduset. Den vil da søke ditt bifall til leken og du jobber opp kontakt i stedet for avstand i hundens lekemodus. Applaus til leken kan være noe så enkelt som bifallsrop.

Ellers er jeg enig med den som skrev at du kanskje "pådytter" deg hunden i for stor grad? I svaret skriver du at du både ignorerer hunden når du skal spise, og hvis den maser om å gjøre noe når du ikke vil. Innimellom bør du faktisk ta i mot hundens iniativ til lek. Det gjør faktisk lederhundene når unghundene byr opp. Innimellom. Men resten av tiden inne bør du la hunden i fred. Ikke driv å ta kontakt med den for ingenting. Hvis du alltid er tilgjengelig blir du lite attraktiv. Sånn sett.

Godbiter er bare et middel til treningsiver. Det er overhodet ikke noe du blir avhengig av. Du skal "hekte" hunden din på å trene. Og trening er for de fleste hunder det beste de vet å få gjøre. Men for å få de til å mene det må du starte med relativt god belønning. Altså både i kvalitet og kvantitet. Med på kjøpet gir du hunden din denne "applausen" da. I form av hyggelig og bifallende lyd. Rosen kan godt overgå pølsen, om hunden tåler såpass lyd. Men ofte bør man starte litt dempet og så øke på.

Godbiter skal ALDRI være synlige. Selvom hunden selvsagt vet at nå skal vi trene betyr at det (sannsynligvis) er noe godis underveis. Du kan med hell variere hvor godbitene er, når du f.eks trener hjemme. Ikke ha de i høyre bukselomme bestandig. Legg de i en skål på bokhylle den ene dagen. Og i venstre lomme den andre.

Ved å legge lyd på godbiten:) vil du kunne bruke lyden alene når du ikke har godbit for hånden. Og hunden ser seg også da belønnet. Men det er viktig å belønne de viktigste tingene godt. Som innkalling. Og det er viktig at du ikke bruker "påkalling" når hunden skal følge på deg på tur. Du skal bare GÅ. Og om hunden blir borte for deg baki et snuseprosjekt skal du hverken stoppe og vente, eller rope på den. Å gjemme seg er ingen vits.

Så mange bruker påkalling i ett sett, og da får man jo ikke en hund som følger på eier. Men en hund som stadig utvider radiusen fordi den vet seg passet på. Og ventet ut.

CanisMinor:
Flir. Du kan oppfatte det som en generell betraktning, på den andre siden minns jeg vagt at du har skrevet noe om en krypende Knutsen :)

 

Greit nok.

Knutsen "kryper" fordi han skjønner at han har gjort NOE feil.

Men det er viktig å notere seg en vesentlig detalj; jeg gir ham umiddelbart muligheten til å etterkomme opprinnelig kommando (uten menneskets typisk iboende langsintethet).

Og det skiller meg fra de som brøler på bikkja når den endelig kommer inn til eier.....

Hundebankeren:

Vil gjerne ha flere synspunkter på måten jeg har valgt å gjøre det.

Er jeg helt på jordet når jeg tenker mer at JEG er sentrum i min hunds "univers"....og ikke go´ biten?

Kristinee:

 

Synes ikke hunden min det er gøy og jobbe, så skal den slippe! Spor og spesialsøk derimot, er myyye gøyere enn å terpe lydighet! 

svært enig i dette, det er svært sjelden jeg terper lydighet. Men jeg fokuserer på lek og moro og positiv samhandling med hunden, det gjør at jeg ikke behøver å terpe på lydighet. Nå har jeg en hund jeg må dempe isteden for å trigge ellers blir den lett opp giret, men jeg har funnet en stil som passer hans personlighet. I tillegg utnytter jeg hans personlighet og instinkter i stor grad jf. læring.

Det er dette jeg mener generelt er for lite vektlagt også, det å tilrettelegge læring ut fra det enkelte individ. Tillrettelegging kan varieres og tilpasses selv om metodevalget er det samme.

Zapp:Og om hunden blir borte for deg baki et snuseprosjekt skal du hverken stoppe og vente, eller rope på den. Å gjemme seg er ingen vits.

Zapp:

 

Så mange bruker påkalling i ett sett, og da får man jo ikke en hund som følger på eier. Men en hund som stadig utvider radiusen fordi den vet seg passet på. Og ventet ut.

Normanna:
Jeg kjenner folk som har trent utelukkende positivt, og som har lært hunden sin at de skal be om lov før de spiser noe, går bort til noen osv. De får lunte rundt og snuse og kose seg så mye de vil, men kommer rett til eier hvis det f.eks dukker opp en hund. Fordi det har lært vha "julekveld-belønning" at DET, det lønner seg det! DA blir det moro gitt!! Hvis du er konsekvent på å belønne dette på en skikkelig måte i starten, samtidig som du sørger for at hunden din får minimalt med erfaringer i det motsatte, så er mye gjort. Ingen grunn til å blande inn noen "skap".

Jeg har ikke så god tid som de som får til dette ved hjelp av utelukkende positive metoder.

Jeg har andre interesser enn hund.

FreezFrost:

Jeg er nysgjerrig... Hunden her var verken interessert i lek, oss eller noe vi kunne tilføre han annet enn godbiter. Leken har vi klart å trene opp relativt greit, fortsatt et stykke å gå, men han er fortsatt ikke så interessert i oss. Det har blitt betraktelig bedre, men på samme måte som lekingen har vi et stykke å gå. (blir jo ikke lettere av at han har kommet i puberteten nå). Hvordan ville du gjort det i vår situasjon? Dette er den første hunden vår så tabber kommer vi til å gjøre gjennom hele livet hans.

Hva hadde du brukt som belønning på en hund som ikke er interessert i verken lek, kos eller oss?Om du ikke ønsker å svare her, hadde jeg satt pris på en PM. Har ikke lyst å være avhengig av godbitene eller leken når vi går tur, men det har blitt slik nå.

 

Red: er spes interessert i svar fra Hundebankern, siden du er så klart mot denne Pølse-mentaliteten her inne ;-)

Hundebankeren:

Normanna:
Jeg kjenner folk som har trent utelukkende positivt, og som har lært hunden sin at de skal be om lov før de spiser noe, går bort til noen osv. De får lunte rundt og snuse og kose seg så mye de vil, men kommer rett til eier hvis det f.eks dukker opp en hund. Fordi det har lært vha "julekveld-belønning" at DET, det lønner seg det! DA blir det moro gitt!! Hvis du er konsekvent på å belønne dette på en skikkelig måte i starten, samtidig som du sørger for at hunden din får minimalt med erfaringer i det motsatte, så er mye gjort. Ingen grunn til å blande inn noen "skap".

Jeg har ikke så god tid som de som får til dette ved hjelp av utelukkende positive metoder.

Jeg har andre interesser enn hund.

Normanna:
Det handler om å bruke hodet når du er sammen med hunden din. F.eks bruke line på valpen slik at den ikke får erfaringer med å løpe bort til andre. Og å belønne skikkelig hver gang hunden frivillig løper bort til deg. Du må hoste opp bedre argumenter enn tid. Derimot er jeg enig at å trene utelukkende positivt krever litt mer hjernevirksomhet av deg. Du må planlegge litt, være litt i forkant av situasjonen osv. Men jeg trodde ikke det var den kapasiteten det skortet på hos deg?

Jeg skal altså BELØNNE når hunden kommer frivillig inn til meg??
Være i FORKANT av situasjoner sier du!!
Langline på valpen!??

Håper du oppfattet den sarkastiske tonen.

CanisMinor:

Zapp:Og om hunden blir borte for deg baki et snuseprosjekt skal du hverken stoppe og vente, eller rope på den. Å gjemme seg er ingen vits.

I slike situasjoner - ja. Men ellers mener jeg at for en hund som er på "løsvank" er gjemming en grei måte å stimulere hunden til å være observant på hvor eieren er. En slags gjensidig kontroll, så og si :)

Det avhenger vel litt av situasjon, sted, sammenheng osv. Når jeg er på kosetur med bikkja i enkelte turområder kan den finne noe veldig interessant og stoppe opp. Jeg går videre uten verken å si noe eller snu meg og se ettern, den kommer etterhvert. Jeg har hatt med andre på slike turer av og til og noen blir nærmest bestyrtet over min mangel på reaksjon. Men bikkja kommer den fordi vi har en "avtale" oss imellom grunnet læring over tid.

Gjemsel som lek med en trygg hunder fint. Og om hunden straks begynner å gå spor når du ble borte og så finner deg er det veldig utviklende.

Men desværre er det å gjemme seg for en liten valp en overlevning fra den tid man skulle skremme valpen fra å miste eier av syne. Overhodet. Så alt etter alder, modning og hundens selvstendighet er det to forskjellige ting.

På valper under 3-4 mnd (løsrivelsesalderen) kan det være riktig slemt gjort. Fordi de får panikk. Og det var meningen før. De skulle bli så redde at metoden virket:)

Å leke gjemsel med en litt større valp som vet den skal finne eier blir noe annet. Men selv da kan det være noe som passer best for de trygge typene. Jeg vet om flere valper og unghunder som har løpt hjem, i stedetfor å lete opp eieren i skogen, etter litt formålsløs virring først. Og da blir det ikke gjemsel. Men forsvunnet eier.

Zapp:Å leke gjemsel med en litt større valp som vet den skal finne eier blir noe annet. Men selv da kan det være noe som passer best for de trygge typene. Jeg vet om flere valper og unghunder som har løpt hjem, i stedetfor å lete opp eieren i skogen, etter litt formålsløs virring først. Og da blir det ikke gjemsel. Men forsvunnet eier.

Neida, hvis du skal trene utelukkende positivt har du ikke bruk for langline. Den brukes til å straffe med. Av de som trener etter blandingsmetodikk. Trener du positivt belønner du lille valpen på tilfeldige innkomster, sørger for (minst) 80% vellykkethet på innkalling og belønner godt nok.

Og så er hunden så hjernevasket at den alltid kommer på innkalling senere:) Og hemmeligheten er altså bare at du unnlater å forsøke kalle inn i de tilfellene du er usikker på % din. Det er ikke noe vanskeligere enn det.

FreezFrost:

Du må regne med at jo hardere du prøver, og jo mer styr du gjør ut av det - jo mer teit og uinteressant vil hunden din synes du er;-)

 

 

 hva foreslår du at jeg gjør da?

Ikke mase på dyret, hindre den i å finne på noe moro på egen hånd (belønne seg selv), belønne når den tar kontakt med deg. Det er bikkja som skal jobbe for deg (belønning) Ikke du som skal jobbe for bikkja;-) Go"biter er fint det, du blir ikke dønn avhengig av dem om du sørger for å automatisere øvelsene. Skal du derimot belønne "med deg selv", blir du nok avhengig av å stadig måtte jobbe for hunden din.

Zapp:

Neida, hvis du skal trene utelukkende positivt har du ikke bruk for langline. Den brukes til å straffe med. Av de som trener etter blandingsmetodikk. Trener du positivt belønner du lille valpen på tilfeldige innkomster, sørger for (minst) 80% vellykkethet på innkalling og belønner godt nok.

KjellÅge&Jerko:

CanisMinor:

Zapp:Og om hunden blir borte for deg baki et snuseprosjekt skal du hverken stoppe og vente, eller rope på den. Å gjemme seg er ingen vits.

I slike situasjoner - ja. Men ellers mener jeg at for en hund som er på "løsvank" er gjemming en grei måte å stimulere hunden til å være observant på hvor eieren er. En slags gjensidig kontroll, så og si :)

 

Det avhenger vel litt av situasjon, sted, sammenheng osv. Når jeg er på kosetur med bikkja i enkelte turområder kan den finne noe veldig interessant og stoppe opp. Jeg går videre uten verken å si noe eller snu meg og se ettern, den kommer etterhvert. Jeg har hatt med andre på slike turer av og til og noen blir nærmest bestyrtet over min mangel på reaksjon. Men bikkja kommer den fordi vi har en "avtale" oss imellom grunnet læring over tid.

Kjell Åge:

Dette var beskrevet akkurat slik det er med meg og Tammy-) Blir hun stående lenge og snuse på en flekk,ja,så GÅR jeg.Når den flekken er blitt analysert nok,så kommer hun etter hvert,fordi jeg ganske enkelt lar henne få LOV til og lese "avisen",og jeg er aldri lengre unna,enn at hun evt ser meg/lukter sporene etter meg,slik at hun finner meg.Det er dette som er "avtalen" mellom oss,basert på trygghet opp i gjennom årene...

Men så er hun stort sett alltid løs,og i de få gangene jeg har vært nødt til og "huke" henne inn,pga elg,andre mennesker uten hund,barn etc,roper jeg "på plass",og hun kommer alltid...I disse settingene,har jeg aldri brukt verken godbiter eller leker,men den dag i dag,roser jeg henne,hver eneste gang.Og det kommer jeg til å fortsette med,så lenge hun lever.

Reveenka&Korse:

FreezFrost:

Cavalier:
Dere er ikke, hvordan skal jeg si det. "for intressert i han"? at det blir mas, dere følger med på alt etc?
Hunden min kan være litt sånn at hun ikke er så veldig nøye med hvor jeg er noen ganger, når hun får være løs på tur. Tenkte litt over det, og hvorfor skal hun det? jeg passer jo på som den hønemora! hehe. Så har forsøkt noen ganger å bare gå der jeg vil, svinge brått en annen vei, uten og rope på vovven, og ikke følge så nøye med på henne etc. Det var en liten hund som ble litt mer opptatt av hvor mor gikk da ja. Kanskje det kan hjelpe og være litt mer overlegen?

 

Dette gjør vi hele tiden når vi går tur og han er løs... retningsendring, gjemme oss osv men da kommer han løpende tilbake, får godbit/vi leker/ koser/ jeg holder i halsbåndet før jeg sier fri og han får lov å løpe ut igjen... og da begynner samme regla... 

Føler selv vi ikke er for interessert i han, ofte i løpet av dagen overser vi han, ved matbord, når vi ser TV og han synes det burde skje noe, osv osv osv

 

Tror dette er en balansegang som mange sliter med. Dette med å utvikle en slags av- og på knapp i hundene. For vi vil at de skal være sofaputer inne, usynlige, myke og klare for kos når vi vil. Men ute så skal de liksom surre rundt oss som om vi var sola, når vi egentlig ikke tilbyr noe mer enn en rusletur og evt litt gjemsel. Hvorfor skal bikkja som får negativt forsterket kontakt størsteparten av dagen være på plass i det vi går ut? Da må vi skille situasjonene bedre, tror jeg. Når vi trener TRENER vi, og ellers lar vi humla suse og lar hunden lese avisa i fred. Hvis vi vil ha hunder som er oppmerksomme på oss, må vi selv også tilby mer av oss selv, tror jeg.