Jeg har tenkt til å sterilisere min tispe som er ganske ustabil hormonelt sett under løpetid + plaget med innbilt svangerskap.

Under løpetid har hun vært noe amper og virket utafor. Nå sa plutselig en veterinærassistent som jeg snakket med at tisper kunne bli MER aggressive etter sterilisering! Jeg trodde det motsatte ville skje. Merker jeg blir veldig urolig av dette og lurer på hva jeg skal gjøre.

Hele poenget med sterilisering er å få en mer stabil hund.

 Har noen opplevd at tispa deres har blitt mer aggressiv ETTER sterilisering? Har hørt dette kan skje hannhunder, men trodde ikke dette var tilfelle med tisper?

Kan det i såfall komme av at de blir mer usikre uten disse kjønnshormonene og dermed mer aggressive? Jeg er jo selvfølgelig urolig for at hun kan bli dette.

Håper på svar fra flere som har erfaringer her.

Kan jo ellers fortelle at hunden min alltid har vært en litt engstelig og forsiktig hund. Under løpetid blir hun tøffere, men har for hver løpetid blitt mer amper og kan knurre en del.

hormonelle problemer hos tisper er vel nokså komplisert. Ved å fjerne noe av de kvinnelige blir vel de gjenværende mannlige hormonene sterkere. Og det er vel disse som kan virke økende på ev. aggresjon.

Knurringer språk. Ikke adferd. Så når hunden din knurrer så er det jo FOR noe? så hva er det hun knurrer for? eller på? eller hvem?

Hei!

Min hund har kun denne knurringen når hun har løpetid eller innbilt. Ellers er hun "seg selv". Det virker egentlig som hun kun knurrer "ut i luften" noen ganger, som om hun ikke ser eller enser meg. Når jeg snakker til henne og hun "kommer ut av det", så kommer hun løpende, hopper, vil kose etc. Hun kan knurre da av at noen går forbi stolen hun ligger i, når hun nettopp har våknet/virker forvirret, eller hvis noen kommer bort til der hun ligger. Nå har hun fått lov å ligge helt for seg selv når det er slik, men jeg orker liksom ikke gå å være redd for at hun plutselig skal knurre. Hun har nå ikke gjort dette en eneste gang siden hun hadde innbilt i desember 09. Nå er hun veldig harmonisk.

For meg virker det som hun blir værre av løpetid/innbilt drektighet, så jeg tenkte at det ville hjelpe å fjerne den hormonelle årsaken her. Jeg er selvfølgelig livredd for å gjøre dette værre. Jeg trodde de fleste tisper ble roligere eller mer stabile humørmessig av sterilisering. Når en hund er midt mellom to løpetider, og da er mer stabile, vil de da etter sterilisering bli annerledes enn dette/denne perioden? Blir de mer "hannhundaktig". Hun blir helt klart mer dominant når hun har løpetid, men også mer revir/forsvar. Når hun ikke har løpetid, som nå, så synes jeg dette er helt borte.

Jeg har tenkt at om jeg lar henne fortsette å ha løpetider, så vil denne atferden kunne forverre seg og "sette seg" mer. Synes hun gradvis har blitt værre for hver løpetid. Men må si jeg er VELDIG i tvil om hva jeg bør gjøre. Jeg blir ikke klokere av rådene jeg får fra dyrepleiere/assistenter heller. Synes de sier bare forskjellige ting.

Har vel enda ikke møtt en tispe som ble aggresiv av sterilisering.
De kan virke litt mer voksne/ gamle og dermed være litt  mer sære - men de blir jo det uansett med tiden.

Men du kan prøve å først kastrerre med sprøyte for å se  om ett mer stabilt hormonnivå har innvirkning på adferden. Blir den mer stabil så vil nok en permanent kastrasjon lønne seg.

med løpetid er at noen tisper faktisk har "mens-smerter" som mennesker i varierende styrke.

En annen ting er at løpetiden ØKER tispenes"rang" og gjørat de automatisk blir mer bossy under den tiden. Og det skal de altså bli.

Knurring er et avstandsøkende signal. Og enkelte veldig myke og underdanige hunder TØR ikke å knurre til vanlig. Så usikre hunder er skumle, fordi de da går rett på bitt og ikke varsler forut med knurring altså advarer.

En gravid tispe beholder sin høye rang, både under graviditeten(0innbilt også) og mens hun har valper. Svært mange tisper har innbilt, men ikke så mangeav de har negative følger av det. Hverken fysisk eller mentalt.

Jeg har sterilisert to tisper det siste året.

Den første fikk straks vektøking og økt pelsvekst. Og ble nokså redusert fysisk. Men hun var ganske gammel. Den neste var litt yngre og fikk ikke noen umiddelbare bivirkninger. Men begynner å få økt matlyst og pelsvekst nå.

Men noen GEMYTTENDRING har ingen av de fått. Det er hannhunder det:) ikke tisper. Sånn i første omgang. Den eldste var innbilt hele livet. Utenat det var noe negativt ved det. Annet enn livmorbet. på sine gamle dager.

Så før du går under kniven burde du kanskje finne ut om hun har smerter? Det kan du forsøke frem med smertestillende under neste løpetid f.eks. Om hun har smerter er det i hvertfallen god grunn til å velgesterilisering. Og et godt håp om at gemyttet da er følge av det. Og vil bli bra.

Exstran:

Men du kan prøve å først kastrerre med sprøyte for å se  om ett mer stabilt hormonnivå har innvirkning på adferden. Blir den mer stabil så vil nok en permanent kastrasjon lønne seg.

 

Tror ikke det finnes noe sånt til tisper som stabiliserer alt av hormoner (correct me if i"m wrong). På en hannhund gir man vel gjerne kvinnelige kjønnshormoner, men det fungerer jo ikke med tisper.

Kastrerte forøvrig gamletispa mi da hun var ca sju år pga livmorbetennelse, og jeg merket ingen forskjell annet enn kanskje litt økt matlyst. Det falt imidlertid sammen med begynnende hofteforkalkninger, så det kan like gjerne ha vært litt redusert aktivitetsnivå som gjorde at hun gikk opp til sammen ca 10 % i vekt.

Siiri:

Exstran:

Men du kan prøve å først kastrerre med sprøyte for å se  om ett mer stabilt hormonnivå har innvirkning på adferden. Blir den mer stabil så vil nok en permanent kastrasjon lønne seg.

 

 

 

Tror ikke det finnes noe sånt til tisper som stabiliserer alt av hormoner (correct me if i"m wrong).

P-sprøyte, kommer ikke i løp. Skrev vel og "ett mer stabilt hormonnivå" og ikke "stabiliserer alt av hormoner"

For å få en mest mulig stabil hund bør steriliseringen skje ca 3 mnd etter en løpetid (altså midt mellom to løpetider ved vanlig 6 mnd syklus).

Hvor gammel er den aktuelle hunden? Jeg synes ikke et slikt inngrep skal gjøres av "makelighetshensyn" før tispen er godt voksen og har stabilisert seg etter pubertetsperioden. Og da må man vurdere bivirkningene det gir/kan gi opp mot de belastninger hunden har uten inngrepet.

Normanna:
Hvis det er i eller rett etter løpetiden at tispen din virker amper, så tyder jo det på at det er hormonelt betinget. Fjerner man det som gir disse hormonelle svingningene, så fjerner man jo også problemet. Jeg har forstått det slik at noen tisper kan bli verre, men det er de som har aggresjonsproblemer i mellom løpetidene, altså når de er "seg selv". Selv har jeg kastrert èn tispe som slet med hund-hund aggresjon, og en som var litt "amper" i forbindelse med innbilt (mot noen mennesker). Ingen av dem ble verre, tvert i mot. Forøvrig ingen annen adferdsendring enn noe økt matlyst (hvis det er mulig å tenke seg for en rottweiler...) og genrelt mye bedre "humør"- hele tiden. Stabilt blid, mao :). Pels som før.

Godt å høre om dine positive erfaringer. Jeg kjenner jeg er veldig stresset for at hun evt kan bli værre. Mulig jeg gjentar meg selv her nå, men min tispe har disse ampre stundene hvor hun ikke er seg selv kun under løpetid og innbilt svangerskap. Jeg kjenner jeg blir usikker på henne av dette og føler at jeg ikke kjenner henne helt igjen. Også glemmer jeg dette de månedene dette er borte (som nå). Jeg er jo redd dette skal sette seg som atferdsendriger permanent om hun går gjennom flere løpetider.

Jeg knurring er språk, jeg forstår det, men jeg er usikker på om dette da kun kommer av hormonene og at hun rett og slett bare blir sær og sur pga det - men at dette ikke er nødvendigvis et språk hun undertrykker når hun ikke har løpetid?

Det kan selvsagt hende at hun er en hund som undertrykker ting mellom løpetidene fordi hun i utgangspunktet er en forsiktig hund, men dette blir umulig å vite... Jeg er selvsagt redd for å få en hund som evt. biter uten å varsle først.

Tassen_1:
Hørte mye rart jeg også før jeg valgte å kastrere hannhunden min, men valgte å høre på ekspertene (vetrinærene). Så det er mitt råd - hør på de som har 6 år med skole bak seg og som vet hva sterilisering går ut på! :)

En vet er ekspert i å utføre kastrasjon, ikke i å avgjøre hvem som trenger det utenom de helt åpenbare medisinske tilfellene. Adferdsproblematikk og kastrering er ikke den jevne dyrlegens ekspertise.

Tassen_1:
Jeg hørte i hvert fall på min veterinær som har praktisert i 30 år og tok dermed det rette valget. Han har nok god ekspertise på hvordan tisper og hannhunder eventuelt kan endre seg... Hører i hvert fall ikke på noen veterinærassistent med to (?) år på skole.

Og poenget var?

En vet-assistent trenger ikke å ha noen formell utdannelse. Det er dyrepleier som har 2års utdannelse.

Mitt poeng var at det ikke er noen slags garanti for at en hvilken som helst dyrlege har kunnskap om adferdsendringer og/eller vurdering av adferdsproblematikk i forhold til en eventuell kastrasjon, da dette ikke er deres normale ekspertise.

Ut fra det jeg leser av TS innlegg så høres det greit ut med kastrasjon i forhold til hundens plager. Men den andre biten, forsiktigheten o.l, vil nok fortsatt kreve det arbeid og engasjement som tidligere har vært investert i hunden.

Exstran:

Har vel enda ikke møtt en tispe som ble aggresiv av sterilisering.
De kan virke litt mer voksne/ gamle og dermed være litt  mer sære - men de blir jo det uansett med tiden.

Men du kan prøve å først kastrerre med sprøyte for å se  om ett mer stabilt hormonnivå har innvirkning på adferden. Blir den mer stabil så vil nok en permanent kastrasjon lønne seg.

 

Har faktisk motsatt erfaring, at tispene blir mer barnslige (det fikk jeg beskjed om da jeg steriliserte min at faktisk kunne skje), så jeg har en 10 år gammel valp, leken og vilter. Muligens ville hun ha vært det uten (hvis vi serbort ifra hormonmarerittet som sakte ødela hele hunden).

Jeg hadde en tispe som var hakket verre en din, to måneder med PMS fra helvete før løpetid, to måneder med ren depresjon etterpå, til hun "plutselig fikk valper og var seg selv igjen i to måneder før bøttebaletten begynte igjen. Hun var da aggressiv mot andre hunder, fløy på valper uten forvarsel og var generelt ordentlig guffen.

Jeg steriliserte henne da hun var to år, og jeg merket en bedring. Hun ble selvsagt stabil i humøret, og det ble lettere for henne å være blant mange andre hunder når vi var på stevner, men så hadde hun jo lært seg masse ugunstig adferd som måtte trenes bort. Noe av det har vi aldri fått helt vekk, men det har nok litt andre faktorer også, som arv, personlighet og opplevelser opp gjennom. Men alt i alt har hun blitt en ålreit hund, merket ikke noen negative ting. Men som sagt, kan nok hende du må jobbe med hunden etter at du har tatt vekk det som utløser det

Tispen vil normalt få den adferden hun utviser i anøstrus, som er den perioden fra innbilt er over frem til en stund før neste løpetid starter. I denne perioden er hormonproduksjonen på sitt laveste. Så slik hun er sånn midt i mellom to løpetider er slik hun antageligvis vil bli som kastrert.

Føler jeg har sagt dette en del ganger før, men man kan nå kastrere kjemisk med suprelorinimplantat i stedet for de gamle progestagen-sprøytene og slippe bivirkningene fra sprøytene men med en effekt temmelig lik kastrering. Det demper kjønnshormonene uten å tilføre hormoner med bivirkninger.

Og som det sies her, enkelte kastrerte tisper kan bli noe sære. I artikkelen fra Manimal om kastrering av hund vises det til studier hvor tisper har fått økt aggresjon av kastrering

http://www.manimal.no/Hundeeier/Artikler/Hund/Hormonell-paavirkning-av-atferd-Kastrering-av-hund

Imidlertid kan man godt forsøke å kastrere når adferden kommer og går med brunstsyklusen. Min startet med å være sur og grinete og slapp og lei en måned før løpetid og ga seg litt over to måneder etter løpetid. Og det ble borte etter kastrering. Hun ble ikke noen kjempesolstråle, men har det bedre med seg selv.

Hei igjen!

Tusen takk for tilbakemeldinger. Jeg håper virkelig min kan bli slik hun er midt mellom løpetidene, slik hun er nå. Da er hun en veldig lett hund å ha med å gjøre. Jeg vil selvfølgelig fortsette å jobbe med hennes forsiktighet og evt hvis hun skulle ha andre ting med seg atferdsmessig (fra hormonelle perioder). Jeg er som sagt veldig redd for at hun kan være en av de som blir værre, selv om det høres ut at dette er veldig sjelden...

Min hund blir snart 4 år så hun er voksen. Hun startet å bli værre mht innbilt svangerskap og løpetid etter jeg fikk hund nr to, når hun var 2 år gammel (hun hadde løpetid da valpen kom i hus).