Vi vurderer å skaffe oss en hund nr.2 etterhvert, da vår lille cavalier dessverre har blitt døv og også har noen andre plager som gjør at han egner seg best som kosehund (han egner seg svært godt som det da). For min egen del er flat drømmerasen, og en gang skal jeg ha det igjen (har hatt det tidligere).

Nå har det seg sånn at jeg har en datter som har arvet min hundegalskap, og hun er utrolig ivrig på å delta både i det daglige stellet, turer, bading, lydighet-og agility-trening med "kosehunden". Jeg syns det er kjempemoro at hun har samme interesse som meg, og vurderer nå en hund som er mer håndterlig ( enn flat?) også for henne., Hennes største ønske er å være med som deltaker på et agilitykurs -og kanskje etterhvert konkurrere.  (selvfølgelig med mor som observatør og hovedansvarlig for hundeholdet).

Hvilken rase vil dere i såfall anbefale? Hun selv har lest side opp og side ned i alle våre hundebøker, og ønsker seg mest av alt en collie eller shetland sheepdog. Japansk spisshund er også et alternativ. Cavalieren vår er jo utrolig stødig, og i passe størrelse for henne, men pga helseproblemene i rasen nøler vi med å ha det en gang til. Dessuten ønsker mor seg en litt større hund denne gang.

Dejligt at din datter deler samme interesse, for børn har så mange glæder ved de hunde.

Jeg har været instruktør på en ungdomshundelejr en par gange. Der kome jeg til at tænke voer hvilke hunde og børn som passer godt sammen. Selvfølgelig er det meget afhængig af hundens og barnets opdragelse, men disse racer tror jeg kan være et forslag til din datter og dig med de kriteirer du har

Dansk svensk gårdhund

Mellem puddel

Kooikerhondje (mange siger de ikke er så sociale, men det er ikke mit indtryk)

Mellem schnauzer

Schapendoes (kender ikke noget til den, men har hørt meget godt om den)

Kelpie tænker jeg også lidt på, men er usikker på om den er for ivrig

Men lgie et spørgmsål. VIl i have hunden nu og her, for det kan nok blive voldosm for en døv hund at "få" en hvalp

til et lite barn?

Jo jo:) jeg trodde den var vel krevende for de fleste voksne jeg.........hakket over BC?

Barnets alder er ikke nevnt. Og da er det relativt lite å råde utifra. Litt forskjell på om jenta er fem eller ti år?

Jeg lurer litt på hvilken alder det er på dette barnet :)

Jeg ville gått for en av de små rasene. Dette skal være en hund barnet kan håndtere lett og som er egnet til agility? Da ville jeg rett og slett gått for papillon! ;) De er små og håndterlige og mange papillon gjør det kjempebra i agility!

Kelpie ville jeg styrt unna da disse er veldig krevende på treningsfronten! Og mange av disse er litt skjøre for dårlig behandling også... Men ja, det er en hund med veldig mye motor i! Samtidig som de er lynraske, ser ikke for meg at et barn klarer å holde følge i agilityringen... Til og med voksne strever med å holde følge i agilityringen når det er en Kelpie som springer :) 

Jeg ville sett på

Sheltie

Dvergpuddel

Papillon

Disse er alle lettlærte og gode agilityhunder :) Og i håndterlig størrelse for et barn(alder?)

Sheltie må da være supert!

Gitt at voksen engasjerer seg såklart:)

Eller puddel.

Jeg har japansk spisshund valp på 6 mnd som er snill som et lam mot barn! Har to små barn på under et år i familien og han gjør dem ikke noe. Han kjønner at han ikke skal bite, bare sleike litt og om barnet drar i pelsen hans så står han bare helt rolig. Så ja, kan anbefale japansk spisshund vartfall! Han elsker mennesker og spesielt barn, i alle aldre :)

sibir:

Gitt at voksen engasjerer seg såklart:)

Det der tar jeg som en selvfølge:) Jeg synes ikke barn bør få ene ansvaret for en hund uten at en voksen er i bakkanten... Og en voksen bør være klar for å ta over ansvaret og være engasjert HVIS barnet skulle miste litt interesse... ;)) 

Shlush:

sibir:

Gitt at voksen engasjerer seg såklart:)

 

 

Det der tar jeg som en selvfølge:) Jeg synes ikke barn bør få ene ansvaret for en hund uten at en voksen er i bakkanten... Og en voksen bør være klar for å ta over ansvaret og være engasjert HVIS barnet skulle miste litt interesse... ;)) 

Selvsagt. Men nok av kverulanter her inne som plutselig kunne påpekt det;) Men så klarte jeg å vekke en liten kverulant selv om jeg prøvde å forebygge kverulanteri ;) (Ikke personlig altså;)

hundeløs-hundetøs:

Kooikerhondje (mange siger de ikke er så sociale, men det er ikke mit indtryk)

De kan nok godt være sosiale, og tilpasser seg fint situasjonen de vokser opp i, men jeg er ikke helt sikker på om en kooiker passer hvis det er tenkt at et barn skal ta seg av/drive med mye av trening og aktivititet. Det er selvfølgelig avhengig av alder, og kjenner til mange kooikere der barn har mye av ansvaret og driver med masse aktivitet med hunder, men jeg vet allikevel ikke om jeg ville valgt den rasen hvis tanken er at den skal være lett håndterlig for et barn, igjen litt avh. av alder på barnet. En kooiker har litt lavere terskel for feiling enn mange andre raser, som ivertfall er greit å ha med i beregningen. Når det er sagt egner de seg godt til både lydighet og agility, turer og nesearbeid, så det er hunder som kan brukes til mye.

Det viktigste er jo at rasevalget sammenfaller med noe du selv ønsker deg, iom at du vil få hovedansvaret for hunden.

Vi har enda små barn, men har valgt sheltie som neste hund litt med tanke på alderen deres. For å kunne åpne for muligheten av at ungene får engasjere seg mer i hundeholdet. Har også sett collier som lett lar seg håndtere av barn, på ringtrening og utstilling. Men personlig velger jeg heller en rase som ikke veier mer enn barnet, som jeg vet det ikke vil skje noen ulykker med på grunn av størrelsen ihvertfall. Tror også det er greit å holde seg til raser som er førerorienterte og myke, så datteren din er nok på rett spor hun. :)

Dvergschnauser!

En herlig, kjapp og morsom rase. Har en flott ds i huset og han er utrolig fin med ungene. Egner seg kjempebra til agility og liker å være med på det som skjer i familien. En dvergschnauser er mye hund i liten kropp.

Her var det mange gode forslag :-)¨

 Jeg tror Kelpie blir litt for ivrig. Dans-svensk gårdshund har jeg sett litt på, men tror kanskje vi ønsker oss en hund med litt mer pels slik at vi kan være ute en del med hunden også vinterstid ( gårdshund fryser lett). Kooiker syns jeg er nydelig, men har vært litt usikker pga at de ikke er så sosiale. Det er kanskje en rase jeg kan se mer på. og puddel.

Vi skal ikke ha valp enda. Hundejenta vår syns det er bra at hun får øve seg på han vi har, slik at hun er en bedre hundetrener til vi får ny valp i hus ;-). Jeg er også usikker på om det vil bli bra for "kosehunden" med en livlig valp, men han er forsåvidt vant til å dele hus med en annen hund i perioder ( også cavalier).

Jenta er bare 7 år, men hundeinteressen har vart ved siden hun kom til verden:-) Selvfølgelig vil hunden være først og fremst mitt ansvar. Hun så jo først for seg sin helt egen hund;-), men hun er nå inneforstått med at dette vil bli vår hund. At det er de voksne som har hovedansvaret. At hun ikke kan gå tur alene med hunden på noen år enda, men at hun kan få litt ekstra ansvar sammen med meg for trening osv. Jeg ser jo at Cavalieren mestrer hun nå godt. Hun kan holde ham i alle situasjoner, plukker opp hundebæsj - og har blitt god på å bruke klikkeren. Dessverre har det jo blitt lite nytte i den siden cavalieren ble døv. Hun (og jeg) ønsker seg litt mer utfordring når det gjelder hundetrening :-)

Dersom vi velger Sheltie eller Collie, hva må vi være oppmerksomme på for å finne enn god oppdretter? Jeg syns det er vanskelig å finne fram i denne jungelen...

Jeg har ikke møtt så mange koikere, men de jeg har møtt har vært serdeles sosiale både ovenfor andre hunder og mennesker. Når det er et barn som skal jobbe med hunden så ser jeg med fordel at det kanskje ikke er en hund som absolutt må hilse på andre folk/hunder (altså oversosial) mens hun trener, men som holder fokusetpå henne, dette for at hvis de plages med dårlig fokus så gir de fort opp, og da kan interessen fort bli ødelagt. Det er barna som er fremtiden og da er det viktig at de får føle mestring for at man skal klare å rekruttere flere hundetrenere og instruktører i fremtiden. Det andre som er viktig er ansvarlige foreldre som lar ungene få lov til å prøve seg, det siste virker det som dere er. 

Har du forresten vurdert papillon eller phalene? det er jo også kvikke alsidige hunder som er utrulig lettlærte og letthåndterlige.

Ja, jeg tenker også at det må være lurt med en hund som er mindre oversosial enn de vi hittil har hatt, og  jeg tenker også at vi  velger tispe denne gangen.  Papillon ville sikkert fungert godt for henne, men jeg syns de er litt små da... Må tenke litt på den.

Det er litt  gøy da.. I kveld lurte hun på om jeg kunne være såå snill å lese i boka om 100% positiv trening før hun la seg ;-).  (Jeg er selvfølgelig klar over at interessene kan endre seg, og da må jeg eventuelt pleie interessen min på egen hånd).

Tascha:

Ja, jeg tenker også at det må være lurt med en hund som er mindre oversosial enn de vi hittil har hatt, og  jeg tenker også at vi  velger tispe denne gangen.  Papillon ville sikkert fungert godt for henne, men jeg syns de er litt små da... Må tenke litt på den.

Det er litt  gøy da.. I kveld lurte hun på om jeg kunne være såå snill å lese i boka om 100% positiv trening før hun la seg ;-).  (Jeg er selvfølgelig klar over at interessene kan endre seg, og da må jeg eventuelt pleie interessen min på egen hånd).

Papillon virker som en super hund synes jeg;)

Så morsomt da, interessen er jo der nå hvertfall! :))

Papillon er kjempefine hunder! Bortsett fra at du gjerne vil ha en hund som er litt større enn cavalier denne gangen synes jeg at når du beskriver det du vil ha, er det nettopp en Papillon du beskriver;) 

Jeg har en selv, han er veldig lettlært og glad i barn. Rask i vendingene og glad i litt hopp og sprett. Har testet han litt på enkelthindere men det har aldri blitt noe trening, dessverre. Det tar jeg på min kappe, for hunden elsket det og jeg tror han kunne blitt ganske flink!

Papillon er en rase med stort spenn i størrelse. Rasestandarden tillater størrelser fra 1,5 - 5 kg! Min hund veier 2 kg, og er blant de minste jeg har sett. En venninne av meg har en som veier over 6 kg, og jeg har ikke inntrykk av at dette er uvanlig, da jeg har sett flere i ca. samme størrelse. Så her kan du jo lete etter oppdrettere med hunder i den øvre delen av skalaen.

Og når det gjelder dette med at du ikke vil ha en hund som er oversosial kan jeg jo fortelle hvilke erfaringer jeg har med min egen og andres papilloner..

For det første, andres Papilloner er sjelden interessert i å hilse på meg:)

Min egen hund blir overbegeistret når vi får besøk hjemme, hopper rett opp i fanget på vilt fremmede mennesker, og slikker de også gjerne i øret hvis han får muligheten;) Kommer trekkende med leker osv. Etter de første minuttene er han imidlertid lett å roe. Er ikke gjestene interessert er det bare å be han gå bort så er man ferdig med den saken.

Folk vi møter ute på tur er han imidlertid totalt uinteressert i, uansett hvor mye de lokker og prøver. Jeg pleier å la folk som vil klappe han, men selv da ignorerer han de fullstendig. Dette gjelder ikke folk han kjenner godt, da er han sosial og ivrig, men roer seg raskere enn inne, nesten med en gang.

Jeg har lest litt rundt omkring at Papillon er "enmannshund" som knytter seg veldig til ett menneske/sin familie og kan være reservert mot fremmede. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om dette, utfra mine erfaringer... Men jeg synes min hund i hvertfall er sosial i akkurat de rette situasjoner, og asosial når det passer seg:)

sivva:

Jeg har ikke møtt så mange koikere, men de jeg har møtt har vært serdeles sosiale både ovenfor andre hunder og mennesker. Når det er et barn som skal jobbe med hunden så ser jeg med fordel at det kanskje ikke er en hund som absolutt må hilse på andre folk/hunder (altså oversosial) mens hun trener, men som holder fokusetpå henne, dette for at hvis de plages med dårlig fokus så gir de fort opp, og da kan interessen fort bli ødelagt.

Det at en kooiker ikke er så sosial betyr absolutt IKKE at den nødvendigvis har lett for å holde fokus. Det er ikke helt uvanlig at kooikerens litt begrensede sosiale antenner får utslag i litt økt konfliktnivå i forhold til andre hunder, og da er det like vanskelig å trene, som med en hund som vil hilse på alle andre (har hatt både flat (oversosial) og kooiker (mindre sosial) og det er ikke tvil om at det var flat"en som var lettest å trene og ha i hverdagen, selv om kooikeren er desidert mer lettlært). Man har bare litt andre utfordringer. Med god trening og riktig motivasjon kan du få en hund som er veldig førerorientert, lettlært og perfekt for lydighet og agility, mens hverdagslydigheten og forholdet til andre mennesker og hunder KAN være en større utfordring. Det er ikke for å trekke min egen rase ned, men det er veldig viktig å vite at det er en rase som har en del utfordringer. Men det betyr ikke at det ikke finnes unntak. Det er bare det at det finnes mange andre raser som kanskje er bedre for en 7 åring (eller litt eldre som hun sikkert er når valpen kommer). Sånn jeg kjenner shetland sheepdog kan den kanskje være mer aktuell? Les forøverig på min hjemmeside (ligger på profilen) hvis man er mer interessert i hvordan det er å ha rasen (eller en av de andre kooikersidene det er linket til der).

En Sheltie må jo være perfekt :)